Adrenergikum.

ATC-nr.: C01C A24

Opplæringsmateriell og veiledning ved bruk




Miljørisiko i Norge
 C01C A24
Adrenalin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av adrenalin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Adrenalin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at adrenalin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 19.12.2018) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn (autoinjektor) 150 µg, 300 µg og 500 µg: Hver ferdigfylte penn inneh.: Adrenalin (som tartrat) 150 µg, resp. 300 µg og 500 µg, natriummetabisulfitt (E 223) 0,075 mg, resp. 0,15 mg og 0,25 mg, natriumklorid, dinatriumedetat, saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Til akuttbehandling av alvorlige, akutte, allergiske reaksjoner (anafylaksi) utløst av allergener i mat, legemidler, insektstikk eller -bitt og andre allergener, samt anstrengelsesutløst eller idiopatisk anafylaksi.

Dosering

Effektiv dose er vanligvis 5-10 µg/kg kroppsvekt, men høyere doser kan være nødvendig i noen tilfeller. Det anbefales at pasientene får forskrevet 2 penner som de skal ha med seg til enhver tid.
Voksne: Anbefalt dose er 300 µg ved kroppsvekt <60 kg og 300-500 µg ved kroppsvekt >60 kg, etter klinisk vurdering. Startdose bør administreres straks anafylaksisymptomer gjenkjennes. Ved mangel på klinisk bedring, eller ved forverring, kan en ekstra dose være nødvendig 5-15 minutter etter 1. injeksjon.
Ungdom >30 kg: Doseringsanbefalinger for voksne skal følges.
Barn: 500 µg anbefales ikke til barn. >30 kg: Vanlig dose er 300 µg. 15-30 kg: Vanlig dose er 150 µg. <15 kg: Doser <150 µg kan ikke gis med tilstrekkelig nøyaktighet, og bruk anbefales ikke, unntatt ved livstruende situasjon og under medisinsk tilsyn.
Administrering: Kun til i.m. injeksjon. Til engangsbruk. Gis anterolateralt på yttersiden av låret straks symptomer på anafylaktisk sjokk oppstår. Massasje rundt injeksjonsstedet gir raskere absorpsjon. Kan settes gjennom klær. For detaljert informasjon om administrering, se pakningsvedlegg.

Forsiktighetsregler

Nålebeskyttelsen skal ikke fjernes før pennen er klar til bruk. Injeksjonen gis umiddelbart når utløsersylinderen presses mot huden. Pasienten skal rådes til å ikke injisere i gluteus maximus pga. risiko for utilsiktet injeksjon i vene. Pasienten skal instrueres grundig slik at indikasjoner for bruk og korrekt administreringsteknikk er forstått. Det anbefales på det sterkeste å instruere pasientens nærmeste (f.eks. foreldre, omsorgspersoner, lærere) i korrekt bruk av pennen i tilfelle de må bistå i en akuttsituasjon. Pasient/omsorgsperson skal informeres om muligheten for bifasisk anafylaksi, kjennetegnet ved innledende restituering etterfulgt av tilbakefall av symptomer etter noen timer. Pasient/omsorgsperson skal informeres om å ringe etter umiddelbar medisinsk assistanse når en dose er gitt, be om ambulanse og oppgi tilstand anafylaksi, (selv om det virker som om symptomene er i bedring), om at bevisste pasienter helst skal ligge flatt med bena hevet, men sitte ved pustevansker, om at bevisstløse pasienter skal legges på siden i stabilt sideleie, og om at pasienten (om mulig) skal være sammen med en annen person til medisinsk assistanse ankommer. Astmatikere kan ha økt risiko for alvorlig anafylaktisk reaksjon. Brukes med forsiktighet ved hjertesykdom, inkl. angina pectoris, hjertearytmi, cor pulmonale, obstruktiv kardiomyopati og aterosklerose. Risiko for bivirkninger etter bruk til pasienter med hypertyreose, hypertensjon, feokromocytom, glaukom, sterkt nedsatt nyrefunksjon, prostataadenom, hyperkalsemi, hypokalemi, diabetes, og hos eldre og gravide. Inneholder natriummetabisulfitt som kan gi allergiske reaksjoner, inkl. anafylaksi og bronkospasme, hos følsomme individer, spesielt ved astma i anamnesen. Disse pasientene bør instrueres nøye om situasjoner hvor preparatet skal brukes. Utilsiktet injeksjon i hender og føtter kan gi perifer iskemi som kan kreve behandling. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. praktisk talt natriumfritt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01C A24
TCA, MAO-hemmere og COMT-hemmere kan øke adrenalins effekt. Må brukes med forsiktighet hos pasienter som får halogenerte hydrokarboner og beslektede legemidler, samt legemidler som kan øke hjertets følsomhet for arytmier. Administrering av hurtigvirkende vasodilatatorer eller alfablokkere kan motvirke adrenalins effekt på blodtrykk. Betablokkere kan hemme adrenalins stimulerende effekt. Adrenalins hyperglykemiske effekt kan kreve økt behandling med insulin eller orale hypoglykemika hos diabetikere.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal kun brukes under graviditet når mulig fordel for moren oppveier mulig risiko for fosteret.
Amming: Det er lite sannsynlig at ev. adrenalin i morsmelk vil påvirke barn som ammes.
Adrenalin

Bivirkninger

Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Takykardi, arytmi, palpitasjoner, angina pectoris, stressrelatert kardiomyopati, hypertensjon, vasokonstriksjon, perifer iskemi. Luftveier: Bronkospasme. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, tremor, synkope. Psykiske: Angst, hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hypokalemi, acidose. Øvrige: Hyperhidrose, asteni.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Plutselig blodtrykksøkning som kan gi hjerneblødning. Alvorlig lungeødem kan gi dødsfall.
Behandling: Alvorlig lungeødem med pustevansker kan behandles med hurtigvirkende alfablokkere. Livstruende hjertearytmier kan behandles med betablokkere.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C01C A24

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Adrenalin har en potent karkontraherende effekt via alfa-adrenerg stimulering. Denne effekten motvirker vasodilatasjon og økt vaskulær perfusjon, som gir lav intravaskulær blodstrøm og hypotensjon. Stimulerer beta-reseptorer i lungene og gir en potent bronkodilatatoreffekt med lindring av pipende utpust og dyspné.
Halveringstid: Ca. 2-3 minutter i plasma. Ved bruk s.c. eller i.m. forsinkes opptaket av lokal vasokonstriksjon, og effekten kan vare lenger enn anslått ut fra t1/2.
Metabolisme: I lever og annet vev av COMT og MAO.
Utskillelse: Inaktive metabolitter utskilles i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i original ytterkartong. Kan oppbevares i spesialutformet beholder mens den bæres av pasient/omsorgsperson. Pennen skal alltid oppbevares i denne beholderen for å sikre at den er beskyttet. Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses.

Andre opplysninger

Nål-lengde: Emerade 150 μg: 16 mm. Emerade 300 μg og 500 μg: 23 mm.

Sist endret: 07.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

30.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Emerade, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn (autoinjektor):

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
150 µg1 stk. (ferdigfylt penn)
535938
Blå resept
-
493,20CSPC_ICON
2 stk. (ferdigfylt penn)
528027
Blå resept
-
950,10CSPC_ICON
300 µg1 stk. (ferdigfylt penn)
090156
Blå resept
-
493,20CSPC_ICON
2 stk. (ferdigfylt penn)
185060
Blå resept
-
950,10CSPC_ICON
500 µg1 stk. (ferdigfylt penn)
041216
Blå resept
-
582,60CSPC_ICON
2 stk. (ferdigfylt penn)
134539
Blå resept
-
1128,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

aterosklerose (åreforkalkning): Avleiring på innsiden av blodårene, slik at åreveggene blir tykkere og blodpassasjen trangere. Avleiringen består av fett (spesielt kolesterol), betennelsesceller og produkter av disse.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.