Elaprase

Shire

Enzym.

ATC-nr.: A16A B09

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 2 mg/ml: Hvert hetteglass inneh.: Idursulfase 6 mg, polysorbat 20, natriumklorid, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, dinatriumhydrogenfosfatheptahydrat, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Langsiktig behandling av pasienter med Hunters syndrom (mukopolysakkaridose II, MPS II). Heterozygote kvinner ble ikke studert ved de kliniske utprøvningene.

Dosering

Behandlingen bør overvåkes av lege eller annet helsepersonell med erfaring i håndtering av pasienter med MPS II eller annen arvelig metabolsk lidelse.
Voksne, ungdom og barn: En dose på 0,5 mg/kg kroppsvekt gis pr. uke.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen klinisk erfaring. Eldre >65 år: Ingen klinisk erfaring.
Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Skal fortynnes før bruk vha. aseptisk teknikk. Bestem antall hetteglass basert på pasientens vekt og anbefalt dose. Skal ikke brukes ved misfarging eller partikkelutfelling. Skal ikke ristes. Trekk opp beregnet volum idursulfase fra beregnet antall hetteglass. Fortynn det samlede nødvendige volumet i 100 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) infusjonsvæske. Når væsken er fortynnet, må den blandes forsiktig, men ikke ristes. Se for øvrig pakningsvedlegg. Blandbarhet: Pga. manglende data bør ikke preparatet blandes med andre legemidler enn natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) infusjonsvæske.
Administrering: Fortynnet væske gis som i.v. infusjon over en periode på 3 timer. Perioden kan gradvis reduseres til 1 time dersom det ikke observeres infusjonsrelaterte reaksjoner. Det anbefales å administrere hele infusjonsvolumet vha. et 0,2 µm in-line filter. Samtidig infusjon av andre preparater i infusjonssettet skal ikke skje. Administrering hjemme under overvåkning av helsepersonell kan vurderes for pasienter som har fått flere måneders behandling ved klinikken og som tolererer infusjonen godt.

Kontraindikasjoner

Alvorlig eller livstruende overfølsomhet for innholdsstoffene, dersom overfølsomheten ikke kan behandles.

Forsiktighetsregler

Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): IRR kan utvikles. Disse kan lindres/behandles ved redusert infusjonshastighet, avbryte infusjonen eller behandle med antihistaminer, antipyretika, kortikosteroider i lav dose eller betaagonistnebulisering. Spesiell forsiktighet bør utvises ved administrering til pasienter med alvorlig, underliggende luftveissykdom. Disse pasientene bør overvåkes nøye og infusjonen gjøres i egnet klinisk miljø. Forsiktighet må utvises ved administrering og behandling av slike pasienter, ved begrensning eller nøye overvåking av bruk av antihistaminer og andre sedative legemidler. Behandling med kontinuerlig positivt luftveistrykk kan være nødvendig. Vurder å utsette infusjonen ved akutt febril eller respiratorisk sykdom. Pasienter som bruker oksygentilskudd, må ha slik behandling lett tilgjengelig under infusjonen, i tilfelle IRR. Anafylaktoide/anafylaktiske reaksjoner: Potensielt livstruende anafylaktoide/anafylaktiske reaksjoner er observert i opptil flere år etter igangsetting av behandling, og sene symptomer/tegn er observert så sent som 24 timer etter første reaksjon. Ved anafylaktoide/anafylaktiske reaksjoner, må infusjonen stanses umiddelbart, og nødvendig behandling og overvåkning igangsettes. Det må tas hensyn til gjeldende medisinske standarder for akuttbehandling. Pasienter som får alvorlige eller refraktære anafylaktoide/anafylaktiske reaksjoner, kan kreve langvarig klinisk overvåking. Pasienter som har opplevd anafylaktoide/anafylaktiske reaksjoner, bør behandles med forsiktighet ved ny administrering. Ved infusjoner skal personale med relevant opplæring samt gjenopplivingsutstyr (inkl. adrenalin) være til stede. Pediatriske pasienter med genotypen full delesjon/stort rearrangement: Behandling av disse må vurderes individuelt da de mest sannsynlig utvikler antistoffer, inkl. nøytraliserende antistoffer, mot preparatet. Disse har større sannsynlighet for å få infusjonsrelaterte bivirkninger og har ofte dempet respons sammenlignet med pasienter med missens-mutasjon. Hjelpestoffer: Inneholder 0,482 mmol (11,1 mg) natrium pr. hetteglass, og dette skal tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A16A B09
Ingen formelle interaksjonsstudier er utført. Idursulfase er ikke kandidat for CYP450-medierte interaksjoner.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen eller begrenset mengde data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter. Som et forsiktighetstiltak anbefales ikke preparatet til gravide.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Dyrestudier viser utskillelse i melk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Ingen effekt på fertilitet hos hannrotter ved reproduksjonsstudier.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, kvalme, diaré, oppkast. Hjerte/kar: Rødme. Hud: Urticaria, utslett, pruritus, erytem. Luftveier: Trangpustethet, dyspné. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Infusjonsrelatert reaksjon, pyreksi, brystsmerter. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Hoven tunge, dyspepsi. Hjerte/kar: Takykardi, cyanose, arytmi, hypertensjon, hypotensjon. Luftveier: Hypoksi, bronkospasme, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet, tremor. Øvrige: Hovenhet på infusjonsstedet, ødem i ansiktet, perifert ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Luftveier: Takypné. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Immunsystemet: Anafylaktoid/anafylaktisk reaksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen erfaring med overdosering.

Egenskaper

Klassifisering: Idursulfase er en renset form av lysosomalenzymet iduronat-2-sulfatase, produsert ved rekombinant DNA-teknologi i en kontinuerlig, human cellelinje.
Virkningsmekanisme: Gjenoppretter iduronat-2-sulfatase aktivitet. Pga. fravær av eller mangel på iduronat-2-sulfataseenzym ved Hunters syndrom vil GAG akkumuleres progressivt i cellene og føre til overfylling av cellene, organomegali, vevsdestruksjon og dysfunksjon i organsystemet.
Absorpsjon: Tas opp av selektive reseptormedierte mekanismer, som omfatter binding til mannose-6-fosfatreseptorer.
Fordeling: Ved internalisering i cellene lokaliseres idursulfase i cellulære lysosomer og begrenser dermed distribusjonen.
Metabolisme: Nedbrytning foregår gjennom generelle velkjente proteinhydrolysemekanismer og gir små peptider og aminosyrer. Nedsatt nyre- og leverfunksjon forventes ikke å påvirke farmakokinetikken.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Etter fortynning: Fra et mikrobiologisk synspunkt bør fortynnet preparat brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstid og -forhold før bruk brukerens ansvar (vanligvis ikke lengre enn 24 timer ved 2-8°C).

Sist endret: 28.08.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

21.06.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Elaprase, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg/ml3 ml (hettegl.)
085287
H-resept
-
33932,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipyretika (antipyretikum, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lysosom: Vesikkel (blære) inne i en celle, inneholder enzymer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mukopolysakkaridose: Medfødt forstyrrelse i stoffskiftet på grunn av mangel på lysosomer.

sedativ: Avslappende, beroligende.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.