Efexor Depot

Pfizer


Antidepressiv, serotonin- og noradrenalinreopptakshemmer.

N06A X16 (Venlafaksin)



DEPOTKAPSLER, harde 75 mg og 150 mg: Hver depotkapsel inneh.: Venlafaksinhydroklorid 84,85 mg, resp. 169,7 mg tilsv. venlafaksin 75 mg, resp. 150 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Depressive episoder. Profylaktisk mot tilbakefall av depressive episoder. Generalisert angstlidelse (GAD). Sosial angstlidelse (SAD). Panikklidelse, med eller uten agorafobi.

Dosering

Laveste effektive dose bør opprettholdes. Doseøkning gjøres etter klinisk vurdering pga. risiko for doserelaterte bivirkninger. Pasienten bør behandles i tilstrekkelig lang periode, vanligvis i flere måneder eller lengre. Revurder behandlingen med jevne mellomrom.
Depressive episoder: Voksne: Anbefalt startdose 75 mg 1 gang daglig. Ved responsmangel på innledende behandling med 75 mg/dag, kan dosen økes opptil maks. dose 375 mg/dag. Doseøkninger kan foretas med intervaller på ≥2 uker. Hvis klinisk berettiget pga. symptomenes alvorlighetsgrad, kan hyppigere doseøkninger foretas, men ikke <4 dager. Langtidsbehandling kan være profylaktisk mot tilbakefall av nye depressive episoder («major depressive episodes» - MDE). Ofte er anbefalt dose for å forebygge tilbakefall av nye MDE-episoder tilsv. dosen brukt under nåværende episode. Behandling med antidepressiver bør fortsette i minst 6 måneder etter remisjon.
Generalisert angstlidelse: Voksne: Anbefalt startdose 75 mg 1 gang daglig. Ved responsmangel på innledende behandling med 75 mg/dag, kan dosen økes opptil maks. dose 225 mg/dag. Doseøkninger kan foretas med intervaller på ≥2 uker.
Sosial angstlidelse: Voksne: Anbefalt dose 75 mg 1 gang daglig. Høyere doser har ikke vist ekstra fordeler. Ved responsmangel på innledende behandling med 75 mg/dag, kan imidlertid doseøkning opptil maks. dose 225 mg/dag vurderes. Doseøkninger kan foretas med intervaller på ≥2 uker.
Panikklidelse: Voksne: Anbefalt dose 37,5 mg/dag i 7 dager. Dosen bør så økes til 75 mg/dag. Ved responsmangel ved 75 mg/dag, kan dosen økes opptil maks. dose 225 mg/dag. Doseøkninger kan foretas med intervaller på ≥2 uker.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Unngå brå seponering. Dosen reduseres gradvis over minst 1-2 uker for å redusere risiko for seponeringsreaksjoner. Tiden som kreves for nedtrapping og dosereduksjon avhenger av dose, behandlingsvarighet og pasienten. Noen kan ha behov for gradvis seponering over flere måneder eller lengre. Hvis utålelige symptomer oppstår etter dosereduksjon eller ved behandlingsslutt, kan ev. siste forskrevne dose gjenopptas. Dosereduksjon kan deretter fortsette, men med en mer gradvis hastighet. Individuell dosejustering kan være nødvendig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved lett og moderat nedsatt leverfunksjon bør vanligvis en 50% dosereduksjon vurderes. Pga. interindividuell variasjon i clearance kan individualisering av dosen være ønskelig. Begrensede data fra bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet anbefales og dosereduksjon på >50% bør vurderes. Potensielle fordeler skal veies opp mot risikoen ved behandling. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet tilrådes selv om doseendring ikke er nødvendig ved GFR 30-70 ml/minutt. Hos hemodialysepasienter og ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt), bør dosen reduseres med 50%. Pga. interindividuell variasjon i clearance kan individualisering av dosen være ønskelig. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt. Studier har ikke vist effekt ved depresjon. Effekt og sikkerhet for andre indikasjoner er ikke fastslått. Eldre: Ingen dosejustering er nødvendig basert på alder alene. Forsiktighet utvises. Laveste effektive dose brukes, og pasienten overvåkes nøye ved doseøkning.
Administrering: Tas til ca. samme tid hver dag. Bør tas med mat. Skal svelges hele sammen med væske. Skal ikke deles, knuses, tygges eller oppløses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig behandling med MAO-hemmer, pga. risiko for serotonergt syndrom.

Forsiktighetsregler

Barn og ungdom <18 år: Ikke påvist terapeutisk effekt. Oftere sett fiendtlighet og selvmordsrelaterte bivirkninger som selvmordstanker og selvmordsforsøk. Hvis behandling likevel velges, bør pasienten overvåkes nøye mht. selvmordssymptomer. Selvmord/selvmordstanker eller klinisk forverring: Depresjon øker risikoen for selvmordstanker, selvskading og selvmord, og risiko vedvarer inntil signifikant bedring oppnås. Siden bedring ikke alltid oppstår i løpet av de første ukene, bør pasienten følges opp nøye inntil bedring inntrer. Andre psykiatriske lidelser preparatet forskrives for, kan også være assosiert med økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Slike lidelser kan opptre i forbindelse med depresjon. Pasienter som får venlafaksin, særlig de med høy risiko, skal observeres nøye for klinisk forverring og selvmordsrelatert atferd, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendring. Serotonergt syndrom: Serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand, kan oppstå, spesielt ved samtidig bruk av andre midler som kan påvirke det serotonerge nevrotransmittersystemet, se Interaksjoner. Symptomer kan inkludere endret mental status (f.eks. agitasjon, hallusinasjoner og koma), autonom ustabilitet (f.eks. takykardi, ustabilt blodtrykk, hypertermi), nevromuskulære avvik (f.eks. hyperrefleksi, inkoordinasjon) og/eller gastrointestinale symptomer (f.eks. kvalme, oppkast, diaré). Den alvorligste formen for serotonergt syndrom kan ligne på malignt nevroleptikasyndrom (NMS), som inkluderer hypertermi, muskelrigiditet, autonomisk ustabilitet med mulige raske fluktuasjoner av vitale tegn, samt endret mental status. Hvis samtidig bruk med andre legemidler som kan påvirke de serotonerge og/eller dopaminerge nevrotransmittersystemene er klinisk indisert, anbefales nøye overvåkning, spesielt ved behandlingsstart og doseøkninger. Samtidig bruk av serotoninforløpere (f.eks. tryptofantilskudd) anbefales ikke. Trangvinkelglaukom: Mydriasis kan forekomme. Nøye overvåkning anbefales ved økt intraokulært trykk med risiko for akutt trangvinkelglaukom. Blodtrykk og hjertet: Kan gi blodtrykksstigning. Hypertensjon bør være under kontroll før behandlingsstart. Kontroller blodtrykket jevnlig ved behandlingsstart og etter doseøkning. Økt hjertefrekvens kan forekomme, spesielt ved høyere doser. Brukes med forsiktighet ved underliggende lidelser som kan påvirkes av økt hjertefrekvens og økt blodtrykk. Nytte-/risikoforholdet bør vurderes ved høy risiko for alvorlig hjertearytmi eller QTC-forlengelse, da tilfeller av QTC-forlengelse, torsades de pointes, ventrikulær takykardi og fatal hjertearytmi er sett, spesielt ved overdosering eller ved andre risikofaktorer for QTC-forlengelse/torsades de pointes. Kramper: Kan oppstå. Ved tidligere kramper introduseres venlafaksin forsiktig, og pasienten overvåkes nøye. Hyponatremi: Hyponatremi og/eller SIADH kan oppstå, spesielt hos eldre og ved samtidig bruk med diuretika. Blødning: Risiko kan øke. Blødninger relatert til bruk av SSRI og SNRI rangerer fra ekkymose, hematom, neseblødning og petekkier til gastrointestinale og livstruende blødninger. Forsiktighet utvises ved predisposisjon for blødninger, herunder samtidig bruk av antikoagulantia og blodplatehemmere. Serumkolesterol: Klinisk relevante økninger er sett. Vurder målinger ved langtidsbehandling. Mani/hypomani: Kan oppstå hos en liten andel pasienter med humørlidelser som har fått antidepressiver. Brukes med forsiktighet ved kjent eller disposisjon for bipolar lidelse. Vekttap: Sikkerhet og effekt ved kombinasjon med preparater som bidrar til vekttap, inkl. fentermin, er ukjent, og samtidig bruk anbefales ikke. Venlafaksin er ikke indisert for vekttap. Aggresjon: Er sett ved oppstart, doseendring og seponering. Forsiktighet utvises ved tidligere aggresjon. Seksuell dysfunksjon: SSRI/SNRI kan gi symptomer på seksuell dysfunksjon. Langvarig seksuell dysfunksjon med vedvarende symptomer etter seponering av SSRI/SNRI er sett. Akatisi/psykomotorisk rastløshet: Venlafaksin er forbundet med akatisi, kjennetegnet av subjektiv, ubehagelig eller plagsom rastløshet og behov for bevegelse ofte etterfulgt av manglende evne til å sitte eller stå rolig. Størst sannsynlighet i de første behandlingsukene. Doseøkning kan være skadelig ved utvikling av slike symptomer. Munntørrhet: Sett hos 10%, og kan øke risiko for karies. Pasienten bør informeres om viktigheten av dentalhygiene. Diabetes: SSRI kan endre glykemisk kontroll, og dosejustering av insulin og/eller oralt antidiabetikum kan være nødvendig. Interaksjon med laboratorietester: Kan gi falske positive resultater ved test av fencyklidin (PCP) og amfetamin i urin pga. at screeningtestene ikke er spesifikke nok. Falske testresultater kan sees i flere dager etter behandlingsslutt. Gasskromatografi/massespektrometri kan skille venlafaksin fra PCP og amfetamin. Seponering: Seponeringssymptomer er vanlig, særlig ved brå seponering, og kan være langvarige og alvorlige. Selvmordstanker og aggresjon er sett ved doseringsendring. Pasienter skal overvåkes nøye ved dosereduksjon eller under seponering. Symptomene er lette til moderate, men kan være intense (se Bivirkninger). Gradvis dosereduksjon anbefales. Bilkjøring og bruk av maskiner: Psykoaktive legemidler kan svekke vurderingsevne, tankeevne og motoriske ferdigheter. Pasienten bør derfor advares mhp. evnen til å kjøre bil eller bruke farlige maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Unngå bruk med ikke-selektiv irreversibel MAO-hemmer. Venlafaksinbehandling skal ikke startes før minst 14 dager etter seponering av ikke-selektiv irreversibel MAO-hemmer. Venlafaksin skal være seponert i minst 7 dager før behandling med ikke-selektiv irreversibel MAO-hemmer startes. Kombinasjon med reversibel selektiv MAO-hemmer som moklobemid, anbefales ikke pga. risiko for serotonergt syndrom. Linezolid, et antibiotikum, er en svak reversibel ikke-selektiv MAO-hemmer, og bør ikke gis samtidig. Serotonergt syndrom kan oppstå ved samtidig bruk med legemidler som kan påvirke det serotonerge nevrotransmittersystemet (inkl. triptaner, SSRI, SNRI, amfetamin, litium, sibutramin, johannesurt (prikkperikum), fentanyl og -analoger, tramadol, dekstrometorfan, tapentadol, petidin, metadon og pentazocin) med legemidler som påvirker serotoninmetabolismen (som MAO-hemmere f.eks. metylenblått), med serotoninforløpere (som tryptofantilskudd) eller med antipsykotika eller andre dopamin-antagonister. Pasienten bør overvåkes nøye ved samtidig bruk, særlig ved behandlingsstart og doseøkning. Samtidig bruk av serotoninforløpere (som tryptofantilskudd) anbefales ikke. Risikoen ved bruk av venlafaksin sammen med andre CNS-aktive substanser er ikke systematisk vurdert, og forsiktighet anbefales. Pasienten frarådes inntak av alkohol. Samtidig bruk av andre legemidler som forlenger QTC-intervallet bør unngås (f.eks. kinidin, amiodaron, sotalol, dofetilid, tioridazin, erytromycin, enkelte antihistaminer, moksifloksacin), pga. økt risiko for QTC-forlengelse og/eller ventrikulær arytmi (f.eks. torsades de pointes). Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmer. Venlafaksin og diazepam påvirker ikke hverandres farmakokinetikk og -dynamikk. Interaksjon med andre benzodiazepiner er ukjent. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av imipramin. Ved samtidig bruk påvirkes farmakokinetikken til haloperidol, risperidon, metoprolol og indinavir, og forsiktighet bør utvises. Klinisk signifikans er ukjent. Venlafaksin er en relativt svak hemmer av CYP2D6, men hemmer ikke CYP3A4, CYP1A2, CYP2C9 eller CYP2C19. Interaksjon med hormonelle antikonseptiva er ukjent.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data mangler. Dyrestudier viser reproduksjonstoksiske effekter. Brukes kun ved graviditet hvis fordel oppveier mulig risiko. Seponeringssymptomer kan oppstå hos nyfødte ved bruk før fødsel. Nyfødte eksponert sent i 3. trimester har utviklet komplikasjoner som krever sondemating, respirasjonshjelp eller forlenget sykehusopphold. Slike komplikasjoner kan oppstå umiddelbart etter fødsel. Epidemiologiske data kan tyde på at bruk av SSRI under graviditet, spesielt sent, kan øke risikoen for vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN). Sammenhengen mellom PPHN og venlafaksin er ikke undersøkt, og mulig økt risiko kan ikke utelukkes.
Amming: Venlafaksin og O-desmetylvenlafaksin går over i morsmelk. Diende spedbarn som gråter, er irriterte og har uvanlig søvnrytme er sett. Symptomer i overensstemmelse med venlafaksinseponering er også sett etter at amming opphørte. Bør ikke brukes under amming annet enn etter nøye overveielse.
Fertilitet: Redusert fertilitet er sett hos rotter eksponert for O-desmetylvenlafaksin. Human relevans er ukjent.

 

Bivirkninger

Bivirkninger sett hos voksne

Organklasse Bivirkning
Blod/lymfe
Sjeldne Agranulocytose, aplastisk anemi, nøytropeni, pancytopeni
Svært sjeldne Trombocytopeni
Endokrine
Sjeldne SIADH
Svært sjeldne Økt prolaktin i blod
Gastrointestinale
Svært vanlige Forstoppelse, kvalme, munntørrhet
Vanlige Diaré, oppkast
Mindre vanlige Gastrointestinal blødning
Sjeldne Pankreatitt
Generelle
Vanlige Asteni, fatigue, frysninger
Svært sjeldne Slimhinneblødning
Hjerte
Vanlige Palpitasjoner, takykardi
Sjeldne QT-forlengelse vist ved EKG, torsades de pointes, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi
Ukjent frekvens Takotsubo-kardiomyopati
Hud
Svært vanlige Hyperhidrose (inkl. nattesvette)
Vanlige Kløe, utslett
Mindre vanlige Alopesi, angioødem, ekkymose, fotosensitivitetsreaksjon, urticaria
Sjeldne Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Sjeldne Anafylaktisk reaksjon
Kar
Vanlige Hetetokter, hypertensjon
Mindre vanlige Hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Kjønnsorganer/bryst
Vanlige Ejakulasjonsforstyrrelse, erektil dysfunksjon, menoragi, metroragi
Lever/galle
Mindre vanlige Unormal leverfunksjonstest
Sjeldne Hepatitt
Luftveier
Vanlige Dyspné, gjesping
Sjeldne Interstitiell lungesykdom, pulmonal eosinofili
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige Hypertoni
Sjeldne Rabdomyolyse
Nevrologiske
Svært vanlige Hodepine, sedasjon, svimmelhet
Vanlige Akatisi, dysgeusi, parestesi, tremor
Mindre vanlige Balanseforstyrrelse, dyskinesi, myoklonus, synkope, unormal koordinasjon
Sjeldne Dystoni, krampeanfall, malignt nevroleptikasyndrom, serotonergt syndrom
Svært sjeldne Tardiv dyskinesi
Nyre/urinveier
Vanlige Pollakisuri, urinhesitasjon, urinretensjon
Mindre vanlige Urininkontinens
Psykiske
Svært vanlige Insomni
Vanlige Agitasjon, anorgasmi, depersonalisering, forvirringstilstand, nervøsitet, redusert libido, unormale drømmer
Mindre vanlige Apati, bruksisme, derealisasjon, hallusinasjon, hypomani, mani, unormal orgasme
Sjeldne Delirium
Ukjent frekvens Aggresjon, selvmordstanker og selvmordsatferd1
Stoffskifte/ernæring
Vanlige Redusert appetitt
Sjeldne Hyponatremi
Undersøkelser
Vanlige Redusert vekt, økt kolesterolnivå i blod, økt vekt
Svært sjeldne Forlenget blødningstid
Øre
Vanlige Tinnitus
Ukjent frekvens Vertigo
Øye
Vanlige Akkommodasjonsforstyrrelse, mydriasis, synssvekkelse (inkl. tåkesyn)
Sjeldne Trangvinkelglaukom

Bivirkninger sett hos voksne

Frekvens Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale Forstoppelse, kvalme, munntørrhet
Hud Hyperhidrose (inkl. nattesvette)
Nevrologiske Hodepine, sedasjon, svimmelhet
Psykiske Insomni
Vanlige
Gastrointestinale Diaré, oppkast
Generelle Asteni, fatigue, frysninger
Hjerte Palpitasjoner, takykardi
Hud Kløe, utslett
Kar Hetetokter, hypertensjon
Kjønnsorganer/bryst Ejakulasjonsforstyrrelse, erektil dysfunksjon, menoragi, metroragi
Luftveier Dyspné, gjesping
Muskel-skjelettsystemet Hypertoni
Nevrologiske Akatisi, dysgeusi, parestesi, tremor
Nyre/urinveier Pollakisuri, urinhesitasjon, urinretensjon
Psykiske Agitasjon, anorgasmi, depersonalisering, forvirringstilstand, nervøsitet, redusert libido, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæring Redusert appetitt
Undersøkelser Redusert vekt, økt kolesterolnivå i blod, økt vekt
Øre Tinnitus
Øye Akkommodasjonsforstyrrelse, mydriasis, synssvekkelse (inkl. tåkesyn)
Mindre vanlige
Gastrointestinale Gastrointestinal blødning
Hud Alopesi, angioødem, ekkymose, fotosensitivitetsreaksjon, urticaria
Kar Hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Lever/galle Unormal leverfunksjonstest
Nevrologiske Balanseforstyrrelse, dyskinesi, myoklonus, synkope, unormal koordinasjon
Nyre/urinveier Urininkontinens
Psykiske Apati, bruksisme, derealisasjon, hallusinasjon, hypomani, mani, unormal orgasme
Sjeldne
Blod/lymfe Agranulocytose, aplastisk anemi, nøytropeni, pancytopeni
Endokrine SIADH
Gastrointestinale Pankreatitt
Hjerte QT-forlengelse vist ved EKG, torsades de pointes, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi
Hud Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet Anafylaktisk reaksjon
Lever/galle Hepatitt
Luftveier Interstitiell lungesykdom, pulmonal eosinofili
Muskel-skjelettsystemet Rabdomyolyse
Nevrologiske Dystoni, krampeanfall, malignt nevroleptikasyndrom, serotonergt syndrom
Psykiske Delirium
Stoffskifte/ernæring Hyponatremi
Øye Trangvinkelglaukom
Svært sjeldne
Blod/lymfe Trombocytopeni
Endokrine Økt prolaktin i blod
Generelle Slimhinneblødning
Nevrologiske Tardiv dyskinesi
Undersøkelser Forlenget blødningstid
Ukjent frekvens
Hjerte Takotsubo-kardiomyopati
Psykiske Aggresjon, selvmordstanker og selvmordsatferd1
Øre Vertigo

1Rapportert ved venlafaksinbehandling eller tidlig etter seponering.

Bivirkninger sett hos barn og ungdom 6-17 år

Bivirkningsprofilen ligner den sett hos voksne. Nedsatt appetitt, vekttap, økt blodtrykk, økt serumkolesterol, selvmordstanker, fiendtlighet, selvskading (særlig ved depresjon), abdominalsmerter, agitasjondyspepsiekkymose, epistaksis og myalgi er sett.

Bivirkninger sett hos barn og ungdom 6-17 år

Bivirkningsprofilen ligner den sett hos voksne. Nedsatt appetitt, vekttap, økt blodtrykk, økt serumkolesterol, selvmordstanker, fiendtlighet, selvskading (særlig ved depresjon), abdominalsmerter, agitasjondyspepsiekkymose, epistaksis og myalgi er sett.

Bivirkninger sett ved seponering

Seponering (spesielt brå seponering) fører vanligvis til seponeringssymptomer. Svimmelhet, sanseforstyrrelser (inkl. parestesi), søvnforstyrrelser (inkl. insomni og intense drømmer), agitasjon eller angstkvalme og/eller oppkast, tremor, vertigo, hodepine, influensasyndrom, nedsatt syn og hypertensjon er vanligst. Hendelsene er som regel milde til moderate og selvbegrensende, men kan også være alvorlige og/eller vedvarende hos noen. Gradvis dosereduksjon anbefales (se Dosering). Hos en del pasienter forekom imidlertid alvorlig aggresjon og selvmordstanker ved dosereduksjon eller under seponering.

Bivirkninger sett ved seponering

Seponering (spesielt brå seponering) fører vanligvis til seponeringssymptomer. Svimmelhet, sanseforstyrrelser (inkl. parestesi), søvnforstyrrelser (inkl. insomni og intense drømmer), agitasjon eller angstkvalme og/eller oppkast, tremor, vertigo, hodepine, influensasyndrom, nedsatt syn og hypertensjon er vanligst. Hendelsene er som regel milde til moderate og selvbegrensende, men kan også være alvorlige og/eller vedvarende hos noen. Gradvis dosereduksjon anbefales (se Dosering). Hos en del pasienter forekom imidlertid alvorlig aggresjon og selvmordstanker ved dosereduksjon eller under seponering.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Primært sett sammen med alkohol og/eller andre legemidler.
Symptomer: Takykardi, koma, mydriasis, kramper og oppkast er sett oftest. EKG-endringer (forlenget QT-intervall, grenblokk, QRS-forlengelse), ventrikulær takykardi, bradykardi, hypotensjon, vertigo og dødsfall er også sett.
Behandling: Generelle støttende og symptomatiske tiltak anbefales.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Effekten av venlafaksin og dets aktive hovedmetabolitt O-desmetylvenlafaksin oppnås i hovedsak gjennom hemming av reopptak av serotonin og noradrenalin i CNS, men også en svak hemming av dopaminreopptak kan sees. Venlafaksin og O-desmetylvenlafaksin reduserer følsomheten hos beta-adrenerge reseptorer både ved korttids- og langtidsbehandling. Venlafaksin og O-desmetylvenlafaksin er ekvipotente mht. reopptakhemming av nevrotransmittorer og reseptorbinding. Venlafaksin har ingen affinitet til kolinerge- (muskarin), histamin- eller α1-adrenerge reseptorer. Venlafaksin har ingen MAO-hemmende aktivitet.
Absorpsjon: Cmax av venlafaksin nås etter ca. 6 timer og av O-desmetylvenlafaksin etter 9 timer.
Proteinbinding: Venlafaksin: 27%. O-desmetylvenlafaksin: 30%.
Halveringstid: Venlafaksin: 5 ± 2 timer. O-desmetylvenlafaksin: 11 ± 2 timer.
Metabolisme: I lever.
Utskillelse: Primært via nyrene. 87% av dosen gjenfinnes i urinen innen 48 timer. Den farmakologiske profilen hos eldre skiller seg ikke fra den hos yngre, forutsatt at det ikke foreligger nedsatt lever-/nyrefunksjon. Depotkapslene inneholder sfærer som gradvis frisetter legemiddel til fordøyelsessystemet. Den uløselige delen av disse sfærene blir utskilt og kan sees i avføringen.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Efexor Depot, DEPOTKAPSLER, harde:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
75 mg 98 stk. (kalenderpakn.)
438432
Blå resept
Byttegruppe
299,60 (trinnpris 142,60) C
150 mg 98 stk. (kalenderpakn.)
438457
Blå resept
Byttegruppe
563,00 (trinnpris 237,60) C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 17.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.08.2020