Efexor Depot

Pfizer

Antidepressiv, serotonin- og noradrenalinreopptakshemmer.

ATC-nr.: N06A X16

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N06A X16
Venlafaksin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av venlafaksin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Venlafaksin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at venlafaksin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 24.10.2018) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTKAPSLER, harde 75 mg og 150 mg: Hver depotkapsel inneh.: Venlafaksinhydroklorid 84,85 mg, resp. 169,7 mg tilsv. venlafaksin 75 mg, resp. 150 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Depressive episoder. Profylaktisk mot tilbakefall av depressive episoder. Generalisert angstlidelse (GAD). Sosial angstlidelse (SAD). Panikklidelse, med eller uten agorafobi.

Dosering

Laveste effektive dose bør opprettholdes. Doseøkning gjøres etter klinisk vurdering pga. risiko for doserelaterte bivirkninger. Pasienten bør behandles i tilstrekkelig lang periode, vanligvis i flere måneder eller lengre. Revurder behandlingen med jevne mellomrom.
Depressive episoder: Voksne: Anbefalt startdose 75 mg 1 gang daglig. Ved responsmangel på innledende behandling med 75 mg/dag, kan dosen økes opptil maks. dose 375 mg/dag. Doseøkninger kan foretas med intervaller på ≥2 uker. Hvis klinisk berettiget pga. symptomenes alvorlighetsgrad, kan hyppigere doseøkninger foretas, men ikke <4 dager. Langtidsbehandling kan være profylaktisk mot tilbakefall av nye depressive episoder («major depressive episodes» - MDE). Ofte er anbefalt dose for å forebygge tilbakefall av nye MDE-episoder tilsv. dosen brukt under nåværende episode. Behandling med antidepressiver bør fortsette i minst 6 måneder etter remisjon.
Generalisert angstlidelse: Voksne: Anbefalt startdose 75 mg 1 gang daglig. Ved responsmangel på innledende behandling med 75 mg/dag, kan dosen økes opptil maks. dose 225 mg/dag. Doseøkninger kan foretas med intervaller på ≥2 uker.
Sosial angstlidelse: Voksne: Anbefalt dose 75 mg 1 gang daglig. Høyere doser har ikke vist ekstra fordeler. Ved responsmangel på innledende behandling med 75 mg/dag, kan imidlertid doseøkning opptil maks. dose 225 mg/dag vurderes. Doseøkninger kan foretas med intervaller på ≥2 uker.
Panikklidelse: Voksne: Anbefalt dose 37,5 mg/dag i 7 dager. Dosen bør så økes til 75 mg/dag. Ved responsmangel ved 75 mg/dag, kan dosen økes opptil maks. dose 225 mg/dag. Doseøkninger kan foretas med intervaller på ≥2 uker.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Unngå brå seponering. Dosen reduseres gradvis over minst 1-2 uker for å redusere risiko for seponeringsreaksjoner. Hvis utålelige symptomer oppstår etter dosereduksjon eller ved behandlingsslutt, kan ev. siste forskrevne dose gjenopptas. Dosereduksjon kan deretter fortsette, men med en mer gradvis hastighet. Individuell dosejustering kan være nødvendig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved lett og moderat nedsatt leverfunksjon bør vanligvis en 50% dosereduksjon vurderes. Pga. interindividuell variasjon i clearance kan individualisering av dosen være ønskelig. Begrensede data fra bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet anbefales og dosereduksjon på >50% bør vurderes. Potensielle fordeler skal veies opp mot risikoen ved behandling. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet tilrådes selv om doseendring ikke er nødvendig ved GFR 30-70 ml/minutt. Hos hemodialysepasienter og ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt), bør dosen reduseres med 50%. Pga. interindividuell variasjon i clearance kan individualisering av dosen være ønskelig. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt. Studier har ikke vist effekt ved depresjon. Effekt og sikkerhet for andre indikasjoner er ikke fastslått. Eldre: Ingen dosejustering er nødvendig basert på alder alene. Forsiktighet utvises. Laveste effektive dose brukes, og pasienten overvåkes nøye ved doseøkning.
Administrering: Tas til ca. samme tid hver dag. Bør tas med mat. Skal svelges hele sammen med væske. Skal ikke deles, knuses, tygges eller oppløses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig behandling med MAO-hemmer, pga. risiko for serotonergt syndrom.

Forsiktighetsregler

Barn og ungdom <18 år: Ikke påvist terapeutisk effekt. Oftere sett fiendtlighet og selvmordsrelaterte bivirkninger som selvmordstanker og selvmordsforsøk. Hvis behandling likevel velges, bør pasienten overvåkes nøye mht. selvmordssymptomer. Selvmord/selvmordstanker eller klinisk forverring: Depresjon øker risikoen for selvmordstanker, selvskading og selvmord, og risiko vedvarer inntil signifikant bedring oppnås. Siden bedring ikke alltid oppstår i løpet av de første ukene, bør pasienten følges opp nøye inntil bedring inntrer. Andre psykiatriske lidelser preparatet forskrives for, kan også være assosiert med økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Slike lidelser kan opptre i forbindelse med depresjon. Pasienter som får venlafaksin, særlig de med høy risiko, skal observeres nøye for klinisk forverring og selvmordsrelatert atferd, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendring. Serotonergt syndrom: Serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand, kan oppstå, spesielt ved samtidig bruk av andre midler som kan påvirke det serotonerge nevrotransmittersystemet, se Interaksjoner. Symptomer kan inkludere endret mental status (f.eks. agitasjon, hallusinasjoner og koma), autonom ustabilitet (f.eks. takykardi, ustabilt blodtrykk, hypertermi), nevromuskulære avvik (f.eks. hyperrefleksi, inkoordinasjon) og/eller gastrointestinale symptomer (f.eks. kvalme, oppkast, diaré). Den alvorligste formen for serotonergt syndrom kan ligne på malignt nevroleptikasyndrom (NMS), som inkluderer hypertermi, muskelrigiditet, autonomisk ustabilitet med mulige raske fluktuasjoner av vitale tegn, samt endret mental status. Hvis samtidig bruk med andre legemidler som kan påvirke de serotonerge og/eller dopaminerge nevrotransmittersystemene er klinisk indisert, anbefales nøye overvåkning, spesielt ved behandlingsstart og doseøkninger. Samtidig bruk av serotoninforløpere (f.eks. tryptofantilskudd) anbefales ikke. Trangvinkelglaukom: Mydriasis kan forekomme. Nøye overvåkning anbefales ved økt intraokulært trykk med risiko for akutt trangvinkelglaukom. Blodtrykk og hjertet: Kan gi blodtrykksstigning. Hypertensjon bør være under kontroll før behandlingsstart. Kontroller blodtrykket jevnlig ved behandlingsstart og etter doseøkning. Økt hjertefrekvens kan forekomme, spesielt ved høyere doser. Brukes med forsiktighet ved underliggende lidelser som kan påvirkes av økt hjertefrekvens og økt blodtrykk. Nytte-/risikoforholdet bør vurderes ved høy risiko for alvorlig hjertearytmi eller QTC-forlengelse, da tilfeller av QTC-forlengelse, torsades de pointes, ventrikulær takykardi og fatal hjertearytmi er sett, spesielt ved overdosering eller ved andre risikofaktorer for QTC-forlengelse/torsades de pointes. Kramper: Kan oppstå. Ved tidligere kramper introduseres venlafaksin forsiktig, og pasienten overvåkes nøye. Hyponatremi: Hyponatremi og/eller SIADH kan oppstå, spesielt hos eldre og ved samtidig bruk med diuretika. Blødning: Risiko kan øke. Blødninger relatert til bruk av SSRI og SNRI rangerer fra ekkymose, hematom, neseblødning og petekkier til gastrointestinale og livstruende blødninger. Forsiktighet utvises ved predisposisjon for blødninger, herunder samtidig bruk av antikoagulantia og blodplatehemmere. Serumkolesterol: Klinisk relevante økninger er sett. Vurder målinger ved langtidsbehandling. Mani/hypomani: Kan oppstå hos en liten andel pasienter med humørlidelser som har fått antidepressiver. Brukes med forsiktighet ved kjent eller disposisjon for bipolar lidelse. Vekttap: Sikkerhet og effekt ved kombinasjon med preparater som bidrar til vekttap, inkl. fentermin, er ukjent, og samtidig bruk anbefales ikke. Venlafaksin er ikke indisert for vekttap. Aggresjon: Er sett ved oppstart, doseendring og seponering. Forsiktighet utvises ved tidligere aggresjon. Akatisi/psykomotorisk rastløshet: Venlafaksin er forbundet med akatisi, kjennetegnet av subjektiv, ubehagelig eller plagsom rastløshet og behov for bevegelse ofte etterfulgt av manglende evne til å sitte eller stå rolig. Størst sannsynlighet i de første behandlingsukene. Doseøkning kan være skadelig ved utvikling av slike symptomer. Munntørrhet: Sett hos 10%, og kan øke risiko for karies. Pasienten bør informeres om viktigheten av dentalhygiene. Diabetes: SSRI kan endre glykemisk kontroll, og dosejustering av insulin og/eller oralt antidiabetikum kan være nødvendig. Interaksjon med laboratorietester: Kan gi falske positive resultater ved test av fencyklidin (PCP) og amfetamin i urin pga. at screeningtestene ikke er spesifikke nok. Falske testresultater kan sees i flere dager etter behandlingsslutt. Gasskromatografi/massespektrometri kan skille venlafaksin fra PCP og amfetamin. Seponering: Seponeringssymptomer er vanlig, særlig ved brå seponering. Symptomene er lette til moderate, men kan være intense (se Bivirkninger). Gradvis dosereduksjon anbefales. Bilkjøring og bruk av maskiner: Psykoaktive legemidler kan svekke vurderingsevne, tankeevne og motoriske ferdigheter. Pasienten bør derfor advares mhp. evnen til å kjøre bil eller bruke farlige maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06A X16
Unngå bruk med ikke-selektiv irreversibel MAO-hemmer. Venlafaksinbehandling skal ikke startes før minst 14 dager etter seponering av ikke-selektiv irreversibel MAO-hemmer. Venlafaksin skal være seponert i minst 7 dager før behandling med ikke-selektiv irreversibel MAO-hemmer startes. Kombinasjon med reversibel selektiv MAO-hemmer som moklobemid, anbefales ikke pga. risiko for serotonergt syndrom. Linezolid, et antibiotikum, er en svak reversibel ikke-selektiv MAO-hemmer, og bør ikke gis samtidig. Serotonergt syndrom kan oppstå ved samtidig bruk med legemidler som kan påvirke det serotonerge nevrotransmittersystemet (inkl. triptaner, SSRI, SNRI, amfetamin, litium, sibutramin, johannesurt (prikkperikum), fentanyl og -analoger, tramadol, dekstrometorfan, tapentadol, petidin, metadon og pentazocin) med legemidler som påvirker serotoninmetabolismen (som MAO-hemmere f.eks. metylenblått), med serotoninforløpere (som tryptofantilskudd) eller med antipsykotika eller andre dopamin-antagonister. Pasienten bør overvåkes nøye ved samtidig bruk, særlig ved behandlingsstart og doseøkning. Samtidig bruk av serotoninforløpere (som tryptofantilskudd) anbefales ikke. Risikoen ved bruk av venlafaksin sammen med andre CNS-aktive substanser er ikke systematisk vurdert, og forsiktighet anbefales. Pasienten frarådes inntak av alkohol. Samtidig bruk av andre legemidler som forlenger QTC-intervallet bør unngås (f.eks. kinidin, amiodaron, sotalol, dofetilid, tioridazin, erytromycin, enkelte antihistaminer, moksifloksacin), pga. økt risiko for QTC-forlengelse og/eller ventrikulær arytmi (f.eks. torsades de pointes). Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmer. Venlafaksin og diazepam påvirker ikke hverandres farmakokinetikk og -dynamikk. Interaksjon med andre benzodiazepiner er ukjent. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av imipramin. Ved samtidig bruk påvirkes farmakokinetikken til haloperidol, risperidon, metoprolol og indinavir, og forsiktighet bør utvises. Klinisk signifikans er ukjent. Venlafaksin er en relativt svak hemmer av CYP2D6, men hemmer ikke CYP3A4, CYP1A2, CYP2C9 eller CYP2C19. Interaksjon med hormonelle antikonseptiva er ukjent.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data mangler. Dyrestudier viser reproduksjonstoksiske effekter. Brukes kun ved graviditet hvis fordel oppveier mulig risiko. Seponeringssymptomer kan oppstå hos nyfødte ved bruk før fødsel. Nyfødte eksponert sent i 3. trimester har utviklet komplikasjoner som krever sondemating, respirasjonshjelp eller forlenget sykehusopphold. Slike komplikasjoner kan oppstå umiddelbart etter fødsel. Epidemiologiske data kan tyde på at bruk av SSRI under graviditet, spesielt sent, kan øke risikoen for vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN). Sammenhengen mellom PPHN og venlafaksin er ikke undersøkt, og mulig økt risiko kan ikke utelukkes.
Amming: Venlafaksin og O-desmetylvenlafaksin går over i morsmelk. Diende spedbarn som gråter, er irriterte og har uvanlig søvnrytme er sett. Symptomer i overensstemmelse med venlafaksinseponering er også sett etter at amming opphørte. Bør ikke brukes under amming annet enn etter nøye overveielse.
Fertilitet: Redusert fertilitet er sett hos rotter eksponert for O-desmetylvenlafaksin. Human relevans er ukjent.
Venlafaksin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, munntørrhet, forstoppelse. Hud: Hyperhidrose (inkl. nattesvette). Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, sedasjon. Psykiske: Insomnia. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, diaré. Hjerte/kar: Hypertensjon, hetetokter, takykardi, palpitasjoner. Hud: Utslett, kløe. Kjønnsorganer/bryst: Menoragi, metroragi, ejakulasjonsforstyrrelser, erektil dysfunksjon. Luftveier: Dyspné, gjesping. Muskel-skjelettsystemet: Hypertoni. Nevrologiske: Akatisi, tremor, parestesi, dysgeusi. Nyre/urinveier: Urinhesitasjon, urinretensjon, pollakisuri. Psykiske: Forvirringstilstand, depersonalisering, anorgasmi, nedsatt libido, nervøsitet, agitasjon, unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Undersøkelser: Vektøkning, vektreduksjon, økt kolesterolnivå i blod. Øre: Tinnitus. Øye: Redusert syn inkl. uklart syn, mydriasis, akkommodasjonsforstyrrelser. Øvrige: Asteni, tretthet, frysninger. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning. Hjerte/kar: Hypotensjon, inkl. ortostatisk hypotensjon. Hud: Urticaria, angioødem, fotosensitivitetsreaksjoner, ekkymose, alopesi. Lever/galle: Unormal leverfunksjonstest. Nevrologiske: Synkope, myoklonus, unormal koordinasjon, balanseforstyrrelser, dyskinesi. Nyre/urinveier: Urininkontinens. Psykiske: Mani, hallusinasjoner, derealisasjon, unormal orgasme, apati, hypomani, bruksisme. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose, aplastisk anemi, pancytopeni, nøytropeni. Endokrine: Unormal sekresjon av ADH. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: Torsades de pointes, ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, QT-forlengelse vist ved EKG. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, erythema multiforme. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Lever/galle: Hepatitt. Luftveier: Interstitiell lungesykdom, pulmonal eosinofili. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndron (NMS), serotonergt syndrom, kramper, dystoni. Psykiske: Delirium. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Øye: Trangvinkelglaukom. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Endokrine: Økt prolaktin i blodet. Nevrologiske: Tardive dyskinesier. Undersøkelser: Forlenget blødningstid. Øvrige: Blødninger i slimhinner. Ukjent frekvens: Psykiske: Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd (sett under behandling eller tidlig etter seponering av behandling), aggresjon. Øre: Vertigo. Barn og ungdom (6-17 år): Bivirkningsprofilen ligner den sett hos voksne. Redusert appetitt, vekttap, økt blodtrykk, økt serumkolesterol, suicidal ideasjon, fiendtlighet, selvskading (særlig ved depresjon), abdominalsmerter, agitasjon, dyspepsi, ekkymose, epistaksis og myalgi er sett. Seponering: Se Dosering. Svimmelhet, sensoriske forstyrrelser (inkl. parestesi), søvnforstyrrelser (inkl. insomni og intense drømmer), agitasjon eller angst, kvalme og/eller oppkast, tremor, vertigo, hodepine og influensasyndrom er vanligst. Symptomene er lette til moderate og selvbegrensende, men kan også være alvorlige og/eller vedvarende. Gradvis dosereduksjon anbefales.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Primært sett sammen med alkohol og/eller andre legemidler.
Symptomer: Takykardi, koma, mydriasis, kramper og oppkast er sett oftest. EKG-endringer (forlenget QT-intervall, grenblokk, QRS-forlengelse), ventrikulær takykardi, bradykardi, hypotensjon, vertigo og dødsfall er også sett.
Behandling: Generelle støttende og symptomatiske tiltak anbefales.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06A X16

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Effekten av venlafaksin og dets aktive hovedmetabolitt O-desmetylvenlafaksin oppnås i hovedsak gjennom hemming av reopptak av serotonin og noradrenalin i CNS, men også en svak hemming av dopaminreopptak kan sees. Venlafaksin og O-desmetylvenlafaksin reduserer følsomheten hos beta-adrenerge reseptorer både ved korttids- og langtidsbehandling. Venlafaksin og O-desmetylvenlafaksin er ekvipotente mht. reopptakhemming av nevrotransmittorer og reseptorbinding. Venlafaksin har ingen affinitet til kolinerge- (muskarin), histamin- eller α1-adrenerge reseptorer. Venlafaksin har ingen MAO-hemmende aktivitet.
Absorpsjon: Cmax av venlafaksin nås etter ca. 6 timer og av O-desmetylvenlafaksin etter 9 timer.
Proteinbinding: Venlafaksin: 27%. O-desmetylvenlafaksin: 30%.
Halveringstid: Venlafaksin: 5 ± 2 timer. O-desmetylvenlafaksin: 11 ± 2 timer.
Metabolisme: I lever.
Utskillelse: Primært via nyrene. 87% av dosen gjenfinnes i urinen innen 48 timer. Den farmakologiske profilen hos eldre skiller seg ikke fra den hos yngre, forutsatt at det ikke foreligger nedsatt lever-/nyrefunksjon. Depotkapslene inneholder sfærer som gradvis frisetter legemiddel til fordøyelsessystemet. Den uløselige delen av disse sfærene blir utskilt og kan sees i avføringen.

Sist endret: 20.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

17.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Efexor Depot, DEPOTKAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
75 mg98 stk. (kalenderpakn.)
438432
Blå resept
Byttegruppe
291,80 (trinnpris 142,60)CSPC_ICON
150 mg98 stk. (kalenderpakn.)
438457
Blå resept
Byttegruppe
518,90 (trinnpris 237,60)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adh (vasopressin, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agorafobi (plassangst): Fobi for offentlige steder. Personer som lider av agorafobi føler et stort ubehag for å være på steder med mange mennesker, f.eks. varehus, T-bane eller buss. Symptomer er svette, hjertebank og kvalme.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bipolar lidelse (bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse, bipolar sykdom): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

karies (hull i tennene, tannråte): Karies er den vanligste sykdommen i munnhulen, og kan oppstå når det er ubalanse mellom bakteriene og miljøet i munnhulen. Bakteriene fordøyer sukker fra maten vår, og omdanner det til organiske syrer. Syren gir lavere pH-verdi (kalt et syreangrep), og tannens mineraler oppløses gradvis.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

økt intraokulært trykk (forhøyet iop, forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.