Efedrin

Unimedic

Adrenergikum.

ATC-nr.: C01C A26

 

  Efedrin forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C01C A26
Efedrin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av efedrin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Efedrin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at efedrin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 29.05.2017) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Efedrinhydroklorid 5 mg, natriumsitrat, sitronsyre, natriumklorid, saltsyre og natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Hypotensjon assosiert med spinalanestesi, epiduralanestesi eller generell anestesi.

Dosering

Brukes kun av eller under oppsyn av anestesilege.
Voksne: 5‑10 mg, gjentas ved behov hvert 3.‑4. minutt. Ved fravær av effekt etter 30 mg, bør valg av legemiddel revurderes.
Ungdom 12-17 år: 3‑7,5 mg (maks. 9 mg/dose), gjentas ved behov hvert 3.‑4. minutt iht. respons, til maks. 30 mg.
Barn 1-11 år: 0,5‑0,75 mg/kg eller 17‑25 mg/m2 hvert 3.‑4. minutt iht. respons, til maks. 30 mg.
Barn <1 år: Sikker og effektiv dose er ikke fastslått.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør det tas hensyn til at efedrin primært utskilles uendret i urin. Eldre ≥85 år: Kan ha økt behov for efedrin for å justere hypotensjon etter anestesi pga. redusert systemisk vaskulær motstand.
Tilberedning/Håndtering: Uforlikeligheter er ikke undersøkt, skal ikke blandes med andre legemidler. Kun til engangsbruk. Ampullene åpnes ved å knekke ampullen på den smale delen under den hvite prikken.
Administrering: Gis som langsom i.v. injeksjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Brukes med forsiktighet ved hypertensjon, diabetes mellitus, hypertyreose, trangvinkelglaukom, prostatahypertrofi, alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Stor forsiktighet utvises ved hjerte- og karsykdom, f.eks. iskemisk hjertesykdom, arytmi eller takykardi, okklusiv karsykdom, inkl. arteriosklerose, hypertensjon eller aneurisme. Smerter i brystet kan forventes hos pasienter med angina pectoris. Hypokalemi assosiert med høye efedrindoser kan gi økt følsomhet for digitalisindusert hjertearytmi. Hypokalemi kan forverres av samtidig bruk av aminofyllin, andre xantiner, kortikosteroider eller diuretika. Hjelpestoffer: Inneholder 32 mg natrium/10 ml injeksjonsvæske, tilsv. 1,6% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen person.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01C A26
Økt risiko for vasokonstriksjon og/eller akutte episoder med hypertensjon ved samtidig bruk av indirekte sympatomimetika. Brukes med forsiktighet ved bruk av syklopropan, halotan eller andre halogenerte anestesimidler, pga. økt risiko for alvorlig ventrikkelarytmi. Økt risiko for arytmier ved samtidig bruk av hjerteglykosider, kinidin eller TCA. Samtidig bruk av guanetidin og relaterte preparater gir risiko for betydelig blodtrykksøkning. Interagerer med MAO-hemmere, og skal ikke gis under eller innen 14 dager etter avsluttet MAO-hemmerbehandling. Kan gis tidligere etter seponering av moklobemid pga. moklobemids korte halveringstid. Samtidig bruk av levodopa og bromokriptin gir risiko for kardiovaskulær tilleggstoksisitet. Samtidig bruk av selegilin eller COMT-hemmere bør unngås pga. risiko for alvorlig hypertensjon. Samtidig bruk av teofyllin kan gi insomni, nervøsitet og gastrointestinale problemer. Efedrin gir økt blodtrykksrespons hos pasienter som allerede behandles med klonidin. Negative metabolske effekter kan forverres av høye efedrindoser og samtidig bruk av høye kortikosteroiddoser. Pasienten skal overvåkes nøye, men dette er ikke like aktuelt for inhalasjonskortikosteroider. Efedrin øker deksametasonclearance. Mulig påvirkning på deksametasoneffekten bør overvåkes, dosen justeres ved behov. Kan motvirke effekten av alfa- og betablokkere. Efedrin øker blodtrykket, og spesiell forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av antihypertensiver. Oksytocin kan gi hypertensjon ved samtidig bruk.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Skal ikke brukes med mindre kvinnens kliniske tilstand krever det. Går over i placenta og assosieres med økt hjertefrekvens og slagvariabilitet hos foster. Kan brukes under keisersnitt for å hindre hypotensjon forårsaket av spinalanestesi. Føtal acidose er sett, men ga ikke skadelige neonatale effekter reflektert i Apgar-score. Skal ikke brukes når morens blodtrykk er >130/80 mm Hg, da parenteral bruk kan gi økt hjertefrekvens hos foster.
Amming: Utskilles i morsmelk. Amming skal opphøre i 2 dager etter administrering. Kan gi irritabilitet og forstyrret søvnmønster hos spedbarn som ammes.
Fertilitet: Dyrestudier er utilstrekkelige.
Efedrin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Palpitasjoner, hypertensjon, takykardi. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Nervøsitet, irritabilitet, rastløshet, svakhet, insomni, hodepine, svetting. Psykiske: Forvirring, angst, depresjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hjertearytmi. Nyre/urinveier: Akutt urinretensjon. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Redusert matlyst. Hjerte/kar: Anginasmerter, refleksbradykardi, hjertestans, hypotensjon, hjerneblødning. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Luftveier: Lungeødem. Nevrologiske: Tremor, hypersalivasjon. Psykiske: Psykotiske tilstander, frykt. Undersøkelser: Hypokalemi, endring i blodglukosenivå. Øye: Episoder med trangvinkelglaukom.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kan omfatte kvalme, oppkast, feber, paranoid psykose, hjertearytmi som ventrikulær og supraventrikulær takykardi, hypertensjon, respirasjonsdepresjon, kramper og koma. Dødelig dose er ca. 2 g, tilsv. blodkonsentrasjon ca. 3,5‑20 mg/liter.
Behandling: Kan kreve intensivbehandling. Langsom i.v. injeksjon av 50‑200 mg labetalol kan gis under EKG-overvåkning for behandling av supraventrikulær takykardi. Alvorlig hypokalemi (<2,8 mmol/liter) pga. forflytning av kalium, predisponerer for hjertearytmi og kan korrigeres ved kaliumkloridinfusjon i tillegg til propranolol. Kaliumklorid kan også korrigere respiratorisk alkalose.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For efedrin R03C A02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Sympatomimetisk amin som virker direkte på alfa- og betareseptorer, og indirekte ved økt frisetting av noradrenalin fra sympatiske nerveender. Stimulerer CNS, hjerte- og karsystemet, respirasjonssystemet og lukkemusklene i fordøyelses- og urinveissystemet.
Halveringstid: 3-6 timer, avhengig av pH i urin (opptil 9 timer er sett). Økt eliminering når pH-verdi i urin reduseres.
Utskillelse: Primært uendret i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Brukes umiddelbart etter åpning.

Sist endret: 14.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

02.07.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Efedrin, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/ml10 × 10 ml (amp.)
040317
-
-
1007,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

epiduralanestesi (epiduralbedøvelse): Ved epiduralanestesi injiseres det legemiddel inn i et område rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen som gir lokal bedøvelse/smertelindring.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypersalivasjon (økt spyttsekresjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

refleksbradykardi (bradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.