PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg: Hvert hetteglass inneh.: Parekoksibnatrium tilsv. parekoksib 40 mg, dinatriumhydrogenfosfat, fosforsyre og/eller natriumhydroksid (for pH-justering). Uten konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Til korttidsbehandling av postoperativ smerte hos voksne. Beslutningen om å forskrive en selektiv COX-2-hemmer skal bygge på en vurdering av den enkelte pasients samlede risiko.

Dosering

Voksne: Anbefalt dose er 40 mg gitt i.v. eller i.m. etterfulgt av 20 mg eller 40 mg hver 6.-12. time etter behov, men maks. 80 mg/dag. Kardiovaskulær risiko ved selektive COX-2-hemmere kan øke med dose og varighet av eksponering, og behandlingen skal derfor ha så kort varighet som mulig og laveste effektive daglige dose brukes. Kun begrenset erfaring med behandlingsvarighet >3 dager. Samtidig bruk av opioidanalgetika: Kan kombineres med opioider med dosering som beskrevet over. I alle kliniske undersøkelser ble parekoksib gitt ved faste tidsintervaller, mens opioider ble gitt ved behov.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen klinisk erfaring ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh ≥10) og bruk er kontraindisert. Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 5-6). Ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 7-9) bør behandling startes med forsiktighet med halvparten av anbefalt dose. Maks. daglig dose bør reduseres til 40 mg. Nedsatt nyrefunksjon: Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) eller ved disponering for væskeretensjon skal parekoksib initieres ved laveste anbefalte dose (20 mg) og nyrefunksjonen skal følges nøye. Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-80 ml/minutt). Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Data mangler. Anbefales derfor ikke. Eldre: Dosejustering vanligvis ikke nødvendig. Hos eldre ≥65 år som veier <50 kg skal behandlingen initieres med halvparten av anbefalt dose, og maks. daglig dose reduseres til 40 mg.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Må oppløses i 2 ml oppløsningsvæske før bruk. Akseptable oppløsningsvæsker er natriumklorid 9 mg/ml injeksjons-/infusjonsvæske, glukose 50 mg/ml infusjonsvæske, og natriumklorid 4,5 mg/ml og glukose 50 mg/ml injeksjons-/infusjonsvæske. Ferdig oppløsning er isoton. Bruk aseptisk arbeidsteknikk. Trekk opp alt innholdet i hetteglasset ved en enkeltinjeksjon. Etter rekonstituering skal oppløsningen være klar og uten misfarging eller partikler. Skal kontrolleres visuelt før bruk. Kun til engangsbruk. Uforlikelighet: Bruk av Ringer-laktat injeksjonsvæske eller glukose 50 mg/ml i Ringer-laktat injeksjonsvæske ved rekonstituering vil føre til utfelling av parekoksib og anbefales ikke. Bruk ikke vann til injeksjonsvæske, da den endelige oppløsningen ikke blir isoton. Utfelling kan forekomme dersom parekoksib blandes med løsninger som inneholder andre legemidler. Skal derfor ikke blandes med andre legemidler, hverken under oppløsning eller injeksjon. Dersom et i.v. infusjonssett brukes til å injisere et annet legemiddel, skal infusjonssettet skylles grundig med en kompatibel løsning før og etter injeksjon av parekoksib. Injeksjon i en eksisterende i.v. tilgang med glukose 50 mg/ml i Ringer-laktat injeksjonsvæske eller andre i.v. væsker som ikke er nevnt, skal ikke benyttes pga. mulig utfelling. Preparatet skal ikke injiseres med opioider i samme sprøyte.
Administrering: Etter oppløsning med akseptabel oppløsningsvæske, skal preparatet injiseres i.v., i.m. eller i i.v. infusjonssett med en akseptabel oppløsningsvæske eller Ringer-laktat injeksjonsvæske.. I.v. bolusinjeksjon kan gis raskt og direkte i en vene eller en eksisterende i.v. tilgang. I.m. injeksjon bør gis langsomt og dypt i muskelen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere alvorlig allergisk reaksjon mot et legemiddel, spesielt hudreaksjoner som f.eks. Stevens-Johnsons syndrom, legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), toksisk epidermal nekrolyse, erythema multiforme eller ved kjent overfølsomhet mot sulfonamider. Aktivt magesår eller gastrointestinal (GI)-blødning. Tidligere utviklet bronkospasme, akutt rhinitt, nesepolypper, angionevrotisk ødem, urticaria eller andre allergilignende reaksjoner etter bruk av acetylsalisylsyre (ASA) eller NSAID inkl. COX-2-hemmere. Graviditet i 3. trimester og amming. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (serumalbumin <25 g/liter eller Child-Pugh ≥10). Inflammatorisk tarmsykdom. Hjertesvikt (NYHA II-IV). Behandling av postoperativ smerte etter koronar bypass-kirurgi. Etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom.

Forsiktighetsregler

Parekoksib er undersøkt i dental-, ortopedisk-, gynekologisk- (hysterektomi) og koronar bypasskirurgi. Det er lite erfaring fra annen type kirurgi. Annen administrasjonsvei enn i.v. eller i.m. er ikke undersøkt og skal ikke brukes. Pasienten bør følges opp etter doseøkning pga. bivirkningsrisiko, og ved manglende effekt bør annen behandling vurderes. Ved funksjonsforverring i noen av de nevnte organsystemer, skal nødvendige tiltak iverksettes og seponering vurderes. Hjerte/kar: Brukes kun etter nøye vurdering ved vesentlige risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Nødvendige tiltak må gjennomføres og seponering bør vurderes hvis det oppstår kliniske tegn på forverring av spesifikke symptomer hos disse pasientene. ASA og andre NSAID: Preparatet erstatter ikke ASA som profylakse mot kardiovaskulær tromboembolisk sykdom, pga. manglende platehemmende effekt. Platehemmende behandling skal derfor ikke avsluttes. Kan maskere feber og andre inflammasjonstegn. I enkelte tilfeller er forverring av bløtvevsinfeksjoner sett. Forsiktighet utvises hos kirurgiske pasienter, og operasjonssåret kontrolleres for infeksjonstegn. Gastrointestinale: Øvre GI-komplikasjoner (perforasjoner, sår eller blødninger (PUBs)), noen med dødelig utfall, er sett. Forsiktighet anbefales hos pasienter med størst risiko for å utvikle GI-komplikasjoner med NSAID: Eldre, ved tidligere GI-sykdom (f.eks. sår og GI-blødning), eller ved samtidig bruk av ASA. NSAID er forbundet med økte GI-komplikasjoner ved samtidig bruk av glukokortikoider, SSRI, andre blodplatehemmere, andre NSAID eller ved inntak av alkohol. Ved samtidig bruk av ASA, også ved lave doser, er risiko for GI-bivirkninger ytterligere økt. Hud og overfølsomhet: Alvorlige hudreaksjoner inkl. erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom (noen fatale) er sett. I tillegg er fatale tilfeller av toksisk epidermal nekrolyse sett ved bruk av valdekoksib (aktiv metabolitt av parekoksib) og kan ikke utelukkes for parekoksib. DRESS kan forekomme ved eksponering for parekoksib basert på andre alvorlige hudreaksjoner rapportert ved eksponering for celekoksib og valdekoksib. Risikoen for disse reaksjonene synes å være høyest i løpet av den 1. behandlingsmåneden. Hensiktsmessige forholdsregler må tas for å monitorere alvorlige hudreaksjoner. Pasienten tilrådes å umiddelbart informere lege om enhver plutselig hudforandring. Overfølsomhetsreaksjoner (anafylaksi og angioødem) er sett. Skal seponeres ved 1. tegn til hudutslett, mukosale lesjoner eller andre tegn til overfølsomhet. Alvorlige hudreaksjoner synes å forekomme hyppigere ved bruk av valdekoksib sammenlignet med andre selektive COX-2-hemmere. Ved sulfonamidallergi kan risiko for hudreaksjoner være økt, men pasienter uten kjent sulfonamidallergi kan også risikere alvorlige hudreaksjoner. Alvorlig hypotensjon kort tid etter bruk er sett, noen tilfeller har oppstått uten andre tegn på anafylaksi. Væskeretensjon, ødem, nyrer: Væskeretensjon og ødem er sett. Skal brukes med forsiktighet ved nedsatt hjertefunksjon, tidligere ødem, eller andre forhold som disponerer for eller forverres ved væskeretensjon, inkl. pasienter som behandles med diuretika eller andre med risiko for hypervolemi. Hvis klinisk forverring av tilstanden hos disse pasientene oppstår skal forhåndsregler tas, inkl. seponering av parekoksib. Akutt nyresvikt er sett. Forsiktighet ved hypertensjon, nedsatt hjerte-, nyre- eller leverfunksjon eller andre tilstander som disponerer for væskeretensjon. Ved dehydrering skal forsiktighet utvises ved behandlingsstart, og rehydrering anbefales på forhånd. Hypertensjon: Parekoksib kan føre til hypertensjon eller forverring av allerede eksisterende hypertensjon og bidra til økt forekomst av kardiovaskulære hendelser. Skal brukes med forsiktighet ved hypertensjon. Blodtrykket skal måles hyppig ved oppstart og under hele behandlingen. Ved signifikant blodtrykksøkning skal alternativ behandling vurderes. Lever: Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 7-9). Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ved svimmelhet eller tretthet ved bruk av preparatet, bør bilkjøring eller bruk av maskiner unngås.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Forsiktighet må utvises ved kombinasjon med warfarin og andre perorale antikoagulantia, pga. økt blødningsrisiko. Antikoagulerende aktivitet bør overvåkes, særlig de første dagene etter behandlingsstart. Hos pasienter på perorale antikoagulantia skal protrombintid-INR overvåkes nøye, spesielt de første dagene etter initiering eller endring av parekoksibdosen. NSAID kan redusere effekten av ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorblokkere, betablokkere og diuretika. Hos eldre med væskemangel (inkl. ved diuretikabehandling) eller ved redusert nyrefunksjon, kan samtidig bruk av NSAID (inkl. selektive COX-2-hemmere) og ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorblokkere resultere i videre skade på nyrefunksjonen, inkl. mulig akutt nyresvikt. Påvirkningene er vanligvis reversible. Samtidig bruk gjøres med forsiktighet. Pasienten skal være tilstrekkelig hydrert, og behovet for å monitorere nyrefunksjon skal vurderes ved oppstart av samtidig behandling, og deretter periodisk. Nyrefunksjon bør monitoreres ved samtidig bruk av ciklosporin eller takrolimus pga. mulig økt nefrotoksisk effekt pga. NSAID-effekter på prostaglandiner i nyrene. Kan kombineres med opioidanalgetika. Daglig behov for opioider reduseres signifikant ved kombinasjon med parekoksib. Parekoksib hydrolyseres raskt til den aktive metabolitten valdekoksib, primært via CYP3A4 og CYP2C9. Parekoksibdosen bør reduseres ved samtidig bruk av flukonazol. Dosejustering er normalt ikke nødvendig ved samtidig bruk av ketokonazol. Effekt av enzyminduksjon er ukjent. Metabolismen av valdekoksib kan øke ved samtidig bruk av enzyminduserende midler som rifampicin, fenytoin, karbamazepin eller deksametason. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av legemidler som primært metaboliseres via CYP2D6 og som har smalt terapeutisk vindu, f.eks. flekainid, propafenon, metoprolol. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av CYP2C19-substrater. Hos pasienter som får litium bør serumkonsentrasjonen overvåkes nøye dersom parekoksibbehandling initieres eller endres. Kan kombineres med lavdose ASA, men gir økt risiko for gastrointestinale sår eller andre GI-komplikasjoner. Samtidig bruk av andre NSAID bør unngås. Kan kombineres med metotreksat, men forsiktighet anbefales pga. mulig økt plasmanivå av metotreksat. Behov for adekvat overvåkning av metotreksatrelatert toksisitet skal vurderes ved samtidig bruk.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert i 3. trimester pga. fare for prematur lukning av ductus arteriosus eller nedsatt rieaktivitet. Skal ikke brukes under 1. og 2. trimester med mindre det er helt nødvendig. Bruk i 2. eller 3. trimester kan forårsake nyredysfunksjon hos fosteret, som kan gi redusert fostervann eller, i alvorlige tilfeller, oligohydramnion. Dette kan inntreffe kort tid etter behandlingsstart og er vanligvis reversibelt. Fostervannmengden bør overvåkes nøye ved bruk av NSAID.
Amming: Skal ikke brukes.
Fertilitet: Anbefales ikke til kvinner som prøver å bli gravide. Kan forsinke eller forhindre ruptur av eggstokkfollikler, som har blitt knyttet til reversibel infertilitet hos noen kvinner. Seponering bør vurderes hos kvinner som har vanskeligheter med å bli gravide eller ved undersøkning for infertilitet.

 

Bivirkninger

Bivirkningsoppslag

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligePostoperativ anemi
Mindre vanligeTrombocytopeni
Gastrointestinale
Svært vanligeKvalme
VanligeAbdominalsmerte, brekning, dyspepsi, flatulens, forstoppelse
Mindre vanligeGastroduodenalsår, gastroøsofageal reflukssykdom, munntørrhet, unormale gastrointestinale lyder
SjeldneMunnødem (perioral hevelse), pankreatitt, øsofagitt
Generelle
VanligePerifert ødem
Mindre vanligeAsteni, reaksjon på injeksjonsstedet, smerte på injeksjonsstedet
Ukjent frekvensOverfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi og angioødem.
Hjerte
Mindre vanligeBradykardi, hjerteinfarkt
Ukjent frekvensKongestiv hjertesvikt, takykardi
Hud
VanligeHyperhidrose, kløe
Mindre vanligeEkkymose, urticaria, utslett
Ukjent frekvensEksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom
Immunsystemet
SjeldneAnafylaktisk reaksjon
Infeksiøse
VanligeAlveolær osteitt, faryngitt
Mindre vanligeSårinfeksjon, unormal sternal serøs sårdrenasje
Kar
VanligeHypertensjon, hypotensjon
Mindre vanligeForverret hypertensjon, ortostatisk hypotensjon
Ukjent frekvensSirkulatorisk kollaps
Luftveier
VanligeRespirasjonssvikt
Mindre vanligeLungeembolisme
Ukjent frekvensDyspné
Muskel-skjelettsystemet
VanligeRyggsmerter
Mindre vanligeArtralgi
Nevrologiske
VanligeHypoestesi, svimmelhet
Mindre vanligeCerebrovaskulær lidelse
Nyre/urinveier
VanligeOliguri
SjeldneAkutt nyresvikt
Ukjent frekvensNyresvikt
Psykiske
VanligeAgitasjon, insomni
Skader/komplikasjoner
Mindre vanligePostoperative komplikasjoner (hudrelaterte)
Stoffskifte/ernæring
VanligeHypokalemi
Mindre vanligeAnoreksi, hyperglykemi
Undersøkelser
VanligeØkning i kreatinin
Mindre vanligeForhøyet CK, laktatdehydrogenase, ASAT, ALAT og karbamid.
Øre
Mindre vanligeØresmerte
Etter koronar bypasskirurgi har pasienter som får preparatet en høyere risiko for bl.a. kardiovaskulære/tromboemboliske hendelser (inkl. myokardinfarkt, slag/TIA, lungeembolisme og dyp venetrombose), postoperative sårinfeksjoner eller komplikasjoner ved leging av sternale operasjonssår.

Bivirkningsoppslag

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleKvalme
Vanlige
Blod/lymfePostoperativ anemi
GastrointestinaleAbdominalsmerte, brekning, dyspepsi, flatulens, forstoppelse
GenerellePerifert ødem
HudHyperhidrose, kløe
InfeksiøseAlveolær osteitt, faryngitt
KarHypertensjon, hypotensjon
LuftveierRespirasjonssvikt
Muskel-skjelettsystemetRyggsmerter
NevrologiskeHypoestesi, svimmelhet
Nyre/urinveierOliguri
PsykiskeAgitasjon, insomni
Stoffskifte/ernæringHypokalemi
UndersøkelserØkning i kreatinin
Mindre vanlige
Blod/lymfeTrombocytopeni
GastrointestinaleGastroduodenalsår, gastroøsofageal reflukssykdom, munntørrhet, unormale gastrointestinale lyder
GenerelleAsteni, reaksjon på injeksjonsstedet, smerte på injeksjonsstedet
HjerteBradykardi, hjerteinfarkt
HudEkkymose, urticaria, utslett
InfeksiøseSårinfeksjon, unormal sternal serøs sårdrenasje
KarForverret hypertensjon, ortostatisk hypotensjon
LuftveierLungeembolisme
Muskel-skjelettsystemetArtralgi
NevrologiskeCerebrovaskulær lidelse
Skader/komplikasjonerPostoperative komplikasjoner (hudrelaterte)
Stoffskifte/ernæringAnoreksi, hyperglykemi
UndersøkelserForhøyet CK, laktatdehydrogenase, ASAT, ALAT og karbamid.
ØreØresmerte
Sjeldne
GastrointestinaleMunnødem (perioral hevelse), pankreatitt, øsofagitt
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
Nyre/urinveierAkutt nyresvikt
Ukjent frekvens
GenerelleOverfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi og angioødem.
HjerteKongestiv hjertesvikt, takykardi
HudEksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom
KarSirkulatorisk kollaps
LuftveierDyspné
Nyre/urinveierNyresvikt
Etter koronar bypasskirurgi har pasienter som får preparatet en høyere risiko for bl.a. kardiovaskulære/tromboemboliske hendelser (inkl. myokardinfarkt, slag/TIA, lungeembolisme og dyp venetrombose), postoperative sårinfeksjoner eller komplikasjoner ved leging av sternale operasjonssår.

Klasseeffekter

Følgende bivirkning er rapportert for valdekoksib: Toksisk epidermal nekrolyse. Denne bivirkningen kan ikke utelukkes for parekoksib. Følgende alvorlige bivirkninger er rapportert ved bruk av NSAID og kan ikke utelukkes for parekoksib: Bronkospasme og hepatitt.

Klasseeffekter

Følgende bivirkning er rapportert for valdekoksib: Toksisk epidermal nekrolyse. Denne bivirkningen kan ikke utelukkes for parekoksib. Følgende alvorlige bivirkninger er rapportert ved bruk av NSAID og kan ikke utelukkes for parekoksib: Bronkospasme og hepatitt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdose er assosiert med bivirkninger som også sees ved anbefalte doser. Symptomatisk og støttende behandling. Valdekoksib elimineres ikke ved hemodialyse. Forsert diurese eller alkalisering av urinen har liten effekt grunnet høy proteinbinding.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Parekoksib er en prodrug for valdekoksib. Etter i.v. og i.m. injeksjon omdannes parekoksib raskt til valdekoksib. Valdekoksib er en selektiv COX-2-hemmer.
Absorpsjon: Steady state nås innen 4 dager med dosering 2 ganger daglig. Cmax for valdekoksib etter 20 mg parekoksib i.v. eller i.m. nås etter hhv. ca. 30 minutter og ca. 1 time.
Proteinbinding: Ca. 98%.
Fordeling: Vd ca. 55 liter etter i.v. bruk. Valdekoksib, men ikke parekoksib, fordeles i stor grad inn i erytrocytter.
Halveringstid: Ca. 8 timer for valdekoksib.
Metabolisme: Parekoksib omdannes raskt og tilnærmet fullstendig til valdekoksib og propionsyre ved enzymatisk hydrolyse i leveren. Valdekoksib metaboliseres i lever, primært via CYP3A4, CYP2C9 og glukuronidering.
Utskillelse: Ca. 70% av dosen utskilles i urin som inaktive metabolitter. <5% uendret valdekoksib og ikke noe uomdannet parekoksib utskilles i urinen. Plasmaclearance for valdekoksib er ca. 6 liter/time.

Oppbevaring og holdbarhet

Kjemisk og fysisk stabilitet av ferdig tilberedt oppløsning (skal ikke i kjøleskap eller fryses) er vist i 24 timer ved 25°C. Rekonstituert legemiddel bør vurderes som maks. holdbart i 24 timer, men bør likevel brukes umiddelbart, pga. mikrobiologisk infeksjonsfare for injiserbare legemidler, med mindre rekonstituering har skjedd under kontrollerte og validerte aseptiske forhold. Dersom slike krav er møtt er oppbevaringstider og betingelser før bruk brukerens ansvar og vil normalt ikke overstige 12 timer ved 25°C.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Dynastat, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
40 mg10 stk. (hettegl.)
009214
-
-
849,60C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 27.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.05.2020