Durbis Retard

sanofi-aventis

Antiarytmikum.

ATC-nr.: C01B A03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C01B A03
Disopyramid
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av disopyramid kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Disopyramid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at disopyramid er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 26.04.2017) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTTABLETTER 250 mg: Hver depottablett inneh.: Disopyramidfosfat tilsv. disopyramid 250 mg, sukrose, glukose, hjelpestoffer. Filmdrasjert.


Indikasjoner

Profylakse og behandling av symptomgivende ventrikulære takykardier. Profylakse mot residiv av atrieflimmer.

Dosering

Behandlingen bør påbegynnes og følges opp av lege med erfaring i diagnostikk og behandling av hjerterytmeforstyrrelser.
Voksne: 1-11/2 depottablett (250-375 mg) 2 ganger daglig til pasienter som er innstilt eller som behandles med preparatet for første gang.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses, men kan deles 1 gang uten at depotvirkningen forandres (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig sinusknutedysfunksjon. 2. og 3. grad av atrioventrikulært blokk hvis ikke en pacemaker er implantert. Grenblokk i forbindelse med første grad av atrioventrikulært blokk. Dobbelblokk (venstre posterior eller anterior hemiblokk og høyre grenblokk). Allerede eksisterende lang QT. Alvorlig hjertesvikt med mindre det er sekundært til hjertearytmier. Samtidig bruk av andre antiarytmika eller andre legemidler som kan utløse ventrikulære arytmier, spesielt torsades de pointes. Kontraindisert hos barn og hos pasienter med nyre- eller leversvikt.

Forsiktighetsregler

Bør ikke forskrives til pasienter med asymptomatiske (hemodynamisk ikke-signifikant) ventrikulære premature slag. Spesiell forsiktighet bør utvises ved forskrivning til pasienter med organisk hjertesykdom. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med supraventrikulær takykardi og nedsatt venstrekammerfunksjon eller annen kompliserende sykdom. Behandling bør da innledes på sykehus under EKG-overvåkning. Pga. de negative inotrope virkninger av disopyramid, bør behandlingen av pasienter med strukturell hjertesykdom gis under streng overvåkning og hjertefunksjonen kontrolleres. Ved forverring av tidligere eksisterende arytmier eller utvikling av en ny type arytmi, bør behandlingen snarest overveies på nytt. Hvis et atrioventrikulært blokk eller et dobbelblokk inntreffer, bør behandlingen revurderes. QT-intervall og QRS-varighet må kontrolleres og behandlingen må avbrytes hvis QT og/eller QRS forlenges med mer enn 25%. Bør ikke brukes ved glaukom. Hos pasienter med tidligere glaukom eller glaukom i familien, bør intraokulært trykk måles før oppstart av behandling. Pga. disopyramids antikolinerge egenskaper er det risiko for okulær hypertoni hos pasienter med trangvinklet glaukom, akutt urinretensjon hos pasienter med forstørret prostata, paralytisk ileus, forverring av myasthenia gravis og kognitive forstyrrelser hos eldre. Hos eldre eller underernærte pasienter, pasienter som blir behandlet for diabetes eller pasienter med nyresvikt, bør blodsukker kontrolleres pga. risiko for hypoglykemi. Serumkalium må kontrolleres før og under behandlingen og justeres hvis nødvendig, spesielt ved samtidig behandling med kaliumsenkende diuretika eller stimulerende laksantia. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel bør ikke ta dette legemidlet. Behandlingen kan gi svimmelhet, akkommodasjonsproblemer, dobbeltsyn og utvidelse av pupillen. Dette kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01B A03
Kombinasjoner av antiarytmika bør unngås. Risiko for torsades de pointes ved kombinasjon med trisykliske og tetrasykliske antidepressiver, og i.v. erytromycin. Disopyramid anbefales ikke i kombinasjon med stimulerende laksantia eller med hemmere av fosfodiesterase type 5 (PDE5) f.eks. sildenafil, vardenafil og tadalafil pga. risiko for forsterket QT-forlengelse. Forsiktighet utvises ved kombinasjon med diuretika, amfotericin B, gluko- og mineralkortikoider, enzyminduserende legemidler (f.eks. rifampicin, antikonvulsiva). Atropin og andre antikolinerge legemidler inkl. fenotiaziner, kan øke den atropinlignende effekten av disopyramid.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Disopyramid er vist å indusere kontraksjon av uterus. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig.
Amming: Går over i morsmelk, og barn som ammes kan påvirkes. Bør derfor ikke brukes under amming.
Disopyramid

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger, obstipasjon, epigastralgi, diaré, munntørrhet. Hjerte/kar: Arytmier. Nyre/urinveier: Miksjonsbesvær, akutt urinretensjon. Øye: Akkommodasjonsforstyrrelser, diplopi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nevrologiske: Svimmelhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Nøytropeni. Gastrointestinale: Anoreksi. Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Utslett, urticaria. Kjønnsorganer/bryst: Impotens. Lever/galle: Kolestatisk gulsott. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Psykiatriske forstyrrelser. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Agranulocytose. Psykiske: Kognitive lidelser.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: EKG: Markert forlenget QT-intervall, breddeøkning av QRS-kompleks, forskjellige grader av AV-blokk. Kliniske tegn: Paralytisk ileus, bilateral mydriasis, synkope, hypotensjon eller sjokk, hjertestans pga. intraventrikulært blokk eller asystoli, respirasjonssymptomer og koma ved kraftig forgiftning.
Behandling: På intensivavdeling under kontinuerlig kontroll av hjertefunksjonen. Symptomatisk behandling kan inkludere ventrikkeltømming, administrering av laksantia sammen med aktivt kull, vasopressorer og/eller positive inotrope midler, infusjon av laktat og/eller magnesium, elektrosystolisk assistanse, kardioversjon, innføring av intra-aortisk ballong for motpulsasjon samt mekanisk ventilasjon, hemodialyse, hemofiltrasjon eller hemoperfusjon med aktivt kull for å senke serumkonsentrasjonen.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C01B A03

Egenskaper

Klassifisering: Klasse I antiarytmikum.
Virkningsmekanisme: Natriumkanalblokker med membranstabiliserende effekt.
Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet er 80-90%.
Proteinbinding: 50-70%.
Halveringstid: Eliminasjonshalveringstiden er 9,6 timer og «dwell time» 17,7 timer.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Cmax ved steady state er 4,7 μg/ml hos friske 7,9 timer etter administrering. Cmin i løpet av 24 timer er 3,3 μg/ml.
Utskillelse: Hovedsakelig ved urinsekresjon.

Sist endret: 02.09.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05.08.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Durbis Retard, DEPOTTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 mg100 stk. (blister)
053055
Blå resept
-
404,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

atrioventrikulært blokk (av-blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mineralkortikoider: En gruppe kortikosteroider som regulerer vann- og saltbalansen. De påvirker nyrene slik at natrium holdes tilbake i kroppen og kalium utskilles via urinen.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.