Duphalac, med fruktsmak

Mylan IRE Healthcare Ltd.

Avføringsmiddel, osmotisk virkende.

ATC-nr.: A06A D11

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A06A D11
Laktulose
 
Miljørisiko: Bruk av karbohydrater gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 30.04.2018) er utarbeidet av BGP Products.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

MIKSTUR, oppløsning 667 mg/ml: 1 ml inneh.: Laktulose 667 mg. Inneholder sukkerarter (f.eks. laktose, galaktose, fruktose). Plommesmak.


Indikasjoner

Symptomatisk behandling av obstipasjon. Tilstander som krever bløt avføring (f.eks. hemoroider og etter tykktarms-/endetarmskirurgi).

Dosering

Bør tilpasses pasientens individuelle behov. Etter noen dager kan oppstartsdose justeres til vedlikeholdsdose basert på respons. Det kan ta 2-3 dager før behandlingseffekt oppnås. Ved 1 daglig enkeltdose bør denne tas til et fast tidspunkt, f.eks. til frokost.
Voksne og ungdom (>14 år): Startdose 15-45 ml, vedlikeholdsdose 15-30 ml.
Barn (7-14 år): Startdose 15 ml, vedlikeholdsdose 10-15 ml.
Barn (1-6 år): Start- og vedlikeholdsdose 5-10 ml.
Spedbarn (<1 år): Start- og vedlikeholdsdose inntil 5 ml.
Administrering: Det anbefales å drikke rikelig med væske (1,5-2 liter/dag, tilsv. 6-8 glass vann, saft eller juice). Duphalac kan gis fortynnet eller ufortynnet, som en daglig enkeltdose eller fordelt på 2 doser. Bruk målebeger. Hele dosen bør svelges på en gang og ikke holdes i munnen i lengre tid. Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Galaktosemi. Gastrointestinal obstruksjon, perforasjon i fordøyelsessystemet eller risiko for perforasjon i fordøyelsessystemet (f.eks. akutt inflammatorisk tarmsykdom som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom).

Forsiktighetsregler

Det anbefales å konsultere lege ved smertefulle abdominale symptomer av ubestemt årsak før behandlingen er igangsatt, samt ved mangelfull terapeutisk effekt etter flere dager. Brukes med forsiktighet ved laktoseintoleranse. Dosen som vanligvis brukes ved obstipasjon kan brukes av diabetikere. Bør ikke brukes ved galaktose- eller fruktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Det bør tas hensyn til at tømmingsrefleksen kan forstyrres under behandlingen. Bør kun tas etter konsultasjon med lege ved gastrokardialt syndrom (Roemheld syndrom). Ved symptomer som meteorisme (luftplager, stinnhetsfølelse eller oppblåsthet) etter inntak, bør dosen reduseres eller behandlingen stoppes. Vedvarende bruk med dårlig tilpasset dose eller misbruk kan føre til diaré og forstyrrelse av elektrolyttbalansen. Bruk av laksantia hos barn bør være unntaksvis og under legetilsyn.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A06A D11
Kan øke kaliumtap som er indusert av andre legemidler (f.eks. tiazider, kortikosteroider og amfotericin B). Ved kaliummangel kan samtidig bruk av hjerteglykosider øke effekten av glykosidene.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Systemisk eksponering er ubetydelig.
Graviditet: Kan brukes under graviditet.
Amming: Kan brukes under amming.
Fertilitet: Det forventes ingen effekt på fertilitet.
Laktulose

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Flatulens, buksmerter, kvalme, oppkast. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Undersøkelser: Elektrolyttforstyrrelser som følge av diaré. Sikkerhetsprofilen hos barn forventes å være tilsvarende som hos voksne.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Diaré, tap av elektrolytter og buksmerter.
Behandling: Seponering eller dosereduksjon. Stort væsketap ved diaré eller oppkast kan kreve korrigering av elektrolyttforstyrrelser.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A06A D11

Egenskaper

Virkningsmekanisme: I tykktarmen nedbrytes laktulose av tarmbakterier til lavmolekylære organiske syrer som senker pH i tykktarmen, og ved osmotisk effekt øker volumet av tarminnholdet. Dette stimulerer tykktarmens peristaltikk og gjenoppretter avføringens konsistens. Obstipasjonen opphører. Laktulose, som en prebiotisk substans, styrker veksten av bifidobakterier og laktobasiller, mens Clostridium og E. coli kan bli dempet. Dette vil kunne lette forstoppelsen.
Absorpsjon: I liten grad.
Metabolisme: Passerer uforandret til tykktarmen hvor det metaboliseres av bakteriefloraen, fullstendig ved doser inntil 25-50 g eller 40-75 ml.
Utskillelse: Ved høyere doser kan en viss andel utskilles uforandret.

Oppbevaring og holdbarhet

Holdbarhet etter åpning: 21 uker.

Sist endret: 01.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

17.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Duphalac, med fruktsmak, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
667 mg/ml500 ml
094712
Blå resept
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hemoroider: Utposninger på blodkarene (venene) i endetarmen.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.