Glaukommiddel.

ATC-nr.: S01E D51

  Timolol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 S01E D01
Timolol
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av timolol kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Timolol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at timolol er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Alcon Nordic.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ØYEDRÅPER, oppløsning: 1 ml inneh.: Dorzolamidhydroklorid tilsv. dorzolamid 20 mg, timololmaleat tilsv. timolol 5 mg, hydroksyetylcellulose, mannitol, natriumsitrat, natriumhydroksid til pH-justering, vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Behandling av forhøyet intraokulært trykk (IOP) hos pasienter med åpenvinklet glaukom eller pseudoeksfoliativt glaukom, når monoterapi med topikal betablokker ikke er tilstrekkelig.

Dosering

Voksne: 1 dråpe i (konjunktivalsekken til) det angrepne øyet (øynene) 2 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ikke undersøkt, og bør derfor brukes med forsiktighet. Barn: Effekt hos barn <18 år og sikkerhet hos barn <2 år er ikke fastslått.
Administrering: Hvis andre øyedråper brukes samtidig, bør preparatene gis med ≥10 minutters mellomrom. Unngå at flasketuppen berører øyet eller området rundt øyet, dette for å hindre kontaminasjon med alminnelige bakterier som kan forårsake øyeinfeksjoner, alvorlige øyeskader og påfølgende synstap. Pasienten instrueres i korrekt bruk av flaskene, inkl. håndvask og administreringsmåte, inkl. nasolakrimal okklusjon eller lukking av øyet i 2 minutter, noe som reduserer systemisk absorpsjon og kan gi mindre systemiske bivirkninger og økt lokal effekt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Reaktiv luftveissykdom, inkl. bronkialastma eller bronkialastma i anamnesen, alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Sinusbradykardi, syk sinus-syndrom, SA-blokk, AV-blokk grad II eller III som ikke er kontrollert med pacemaker, ukontrollert hjertesvikt, kardiogent sjokk. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt), hyperkloremisk acidose.

Forsiktighetsregler

Kardiovaskulære/respiratoriske reaksjoner: Systemiske kardiovaskulære, pulmonale og andre bivirkninger av timolol kan oppstå. Ved kardiovaskulær sykdom (f.eks. koronarsykdom, Prinzmetals angina, hjertesvikt) og hypotensjon bør bruk av betablokkere vurderes kritisk, andre virkestoffer overveies, og tegn på forverring av slik sykdom samt bivirkninger observeres. Pga. negativ effekt på ledningstiden bør betablokkere gis med forsiktighet ved 1. grads hjerteblokk. Forsiktighet bør utvises ved alvorlige perifere sirkulasjonsforstyrrelser (dvs. alvorlige former av Raynauds sykdom/syndrom). Respiratoriske reaksjoner, inkl. dødsfall pga. bronkospasme ved astma, kan forekomme etter bruk av okulære betablokkere. Bør brukes med forsiktighet ved lett/moderat kols, og kun hvis potensiell nytte oppveier potensiell risiko. Immunologi og overfølsomhet: Dorzolamid inneholder en sulfonamidgruppe, og sulfonamidrelaterte systemiske bivirkninger kan oppstå, inkl. alvorlige reaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Seponeres ved tegn på alvorlige reaksjoner eller overfølsomhet. Øyebivirkninger forårsaket av dorzolamid kan forekomme. Seponering bør vurderes ved slike reaksjoner. Anafylaktiske reaksjoner: Ved bruk av betablokkere kan pasienter med atopi eller alvorlige anafylaktiske reaksjoner mot en rekke allergener i anamnesen, lettere reagere på gjentatt eksponering, og muligens ikke respondere på vanlige adrenalindoser som brukes til behandling av anafylaktiske reaksjoner. Pga. legemidlets innhold av en topikal karboanhydrasehemmer som absorberes systemisk, kan pasienter med nyresten i anamnesen ha økt risiko for urolithiasis. Seponering: Bør seponeres gradvis, dersom nødvendig, ved koronarsykdom. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter som kan få spontan hypoglykemi eller med labil diabetes, da betablokkere kan maskere symptomer på akutt hypoglykemi. Kan også maskere tegn på hypertyreose. Brå seponering kan gi forverring av symptomene. Betablokkere kan forverre symptomer på myasthenia gravis. Ikke undersøkt hos pasienter med akutt trangvinklet glaukom som trenger annen behandling i tillegg til hypotensive øyemidler. Hornhinneødem og irreversibel hornhinnedekompensasjon er rapportert ved bruk av dorzolamid ved underliggende kroniske hornhinneskader og/eller tidligere intraokulær kirurgi. Lavt endotelcelletall kan gi økt forekomst av hornhinneødem. Forsiktighet bør utvises hos disse. Koroidalløsning er rapportert ved behandling som hemmer kammervannsproduksjonen (f.eks. timolol) etter grå stær-operasjon. Okulære betablokkere kan gi tørre øyne. Pasienter med hornhinnesykdom bør behandles med forsiktighet. Redusert respons på timolol øyedråper kan oppstå ved langtidsbehandling. Kan gi positive resultater i dopingkontroller. Kan gi tåkesyn, og pasienten bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner før dette har opphørt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se S01E D51
Det kan oppstå additive effekter med påfølgende hypotensjon og/eller uttalt bradykardi når okulære betablokkere gis sammen med orale kalsiumkanalblokkere, katekolaminsenkende legemidler eller betablokkere, antiarytmika (inkl. amiodaron), digitalisglykosider, parasympatomimetika, guanetidin, narkotiske stoffer og MAO-hemmere. Effekten på IOP kan også forsterkes ved samtidig bruk av systemisk betablokker. Responsen bør observeres nøye. Bruk av 2 topikale betablokkere anbefales ikke. Okulære betablokkere kan blokkere effekten av systemiske betaagonister, f.eks. adrenalin. Ved kirurgi bør anestesilegen informeres om at pasienten bruker timolol. Forsterket systemisk betablokade (f.eks. nedsatt hjertefrekvens, depresjon) er rapportert ved samtidig bruk av CYP2D6-hemmere og timolol. Selv om dorzolamid/timolol øyedråper har liten eller ingen effekt på pupillstørrelsen, har bruk av øyedråper med betablokkere sammen med adrenalin medført mydriasis. Betablokkere kan øke den hypoglykemiske effekten av antidiabetika. Orale betablokkere kan forverre tilbakefall av hypertensjon ved seponering av klonidin. Bør ikke brukes samtidig med orale karboanhydrasehemmere, pga. risiko for urolithiasis.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Oral bruk av betablokkere gir risiko for intrauterin veksthemming, og symptomer på betablokade (f.eks. bradykardi, hypotensjon, respirasjonshemming og hypoglykemi) er observert hos nyfødte ved bruk frem til fødsel. Dersom dette legemidlet brukes frem til fødselen, bør den nyfødte følges nøye opp de første dagene.
Amming: Ukjent om dorzolamid utskilles i morsmelk. Timolol utskilles i morsmelk, men de terapeutiske dosene i øyedråper vil sannsynligvis ikke gi kliniske symptomer på betablokade hos barnet. Amming frarådes ved behandling.
Fertilitet: Preparatet forventes ikke å påvirke fertilitet.
Timolol|Dorzolamid

Bivirkninger

Følgende bivirkninger er sett med kombinasjonsformuleringen eller én av komponentene. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Smaksforstyrrelser. Øye: Svie og stikking. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Luftveier: Sinusitt. Nevrologiske: Hodepine. Øye: Konjunktival injeksjon, tåkesyn, hornhinneerosjon, øyekløe, rennende øyne, øyelokksbetennelse, øyelokksirritasjon, tegn og symptomer på øyeirritasjon inkl. blefaritt, keratitt, nedsatt hornhinnefølsomhet, tørre øyne. Øvrige: Asteni/utmattelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Dyspepsi. Hjerte/kar: Bradykardi. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Svimmelhet, synkope. Nyre/urinveier: Urolithiasis. Psykiske: Depresjon. Øye: Iridosyklitt, synsforstyrrelser inkl. refraksjonsendringer (i noen tilfeller pga. seponering av miotika). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Halsirritasjon, munntørrhet, diaré. Hjerte/kar: Brystsmerter, hjertebank, ødem, arytmi, stuvningssvikt, hjertestans, hjerteblokk, hypotensjon, klaudikasjon, Raynauds fenomen, kalde hender og føtter. Hud: Kontaktdermatitt, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, utslett, håravfall, psoriasislignende utslett eller forverring av psoriasis. Immunsystemet: Symptomer på allergiske reaksjoner inkl. angioødem, urticaria, kløe, utslett, anafylaksi. Kjønnsorganer/bryst: Peyronies sykdom, nedsatt libido. Luftveier: Kortpustethet, respirasjonsstans, rhinitt, epistakse, bronkospasme (hovedsakelig ved tidligere bronkospastisk sykdom), hoste. Muskel- skjelettsystemet: Systemisk lupus erythematosus. Nevrologiske: Parestesi, økte symptomer på myasthenia gravis, cerebrovaskulær hendelse, cerebral iskemi. Psykiske: Søvnløshet, mareritt, hukommelsestap. Øre: Tinnitus. Øye: Irritasjon med rødhet, smerter, skorpedannelse på øyelokkene, forbigående nærsynthet (opphører ved seponering), hornhinneødem, øyehypotoni, koroidalløsning (etter grå stær-operasjon), ptose, dobbeltsyn. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Magesmerter, oppkast. Hjerte/kar: AV-blokk, hjertesvikt. Kjønnsorganer/bryst: Seksuell dysfunksjon. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Øye: Rødhet, følelse av fremmedlegeme i øyet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Timolol: Som for systemiske betablokkere; svimmelhet, hodepine, kortpustethet, bradykardi, bronkospasme og hjertestans. Dorzolamid: Elektrolyttforstyrrelser, acidose og ev. sentralnervøse effekter. Søvnighet er rapportert ved oralt inntak, og kvalme, svimmelhet, hodepine, utmattelse, unormale drømmer og dysfagi ved lokalbehandling.
Behandling: Symptomatisk og støttende. Serumelektrolyttnivå (særlig kalium) og pH-nivå i blodet bør overvåkes. Timolol er ikke dialyserbart.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For timolol C07A A06 og karboanhydrasehemmere S01E C

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av dorzolamid, en potent hemmer av human karboanhydrase II, og timolol, en ikke-selektiv betablokker.
Virkningsmekanisme: Dorzolamid: Senker forhøyet IOP ved hemming av karboanhydrase i øyets ciliære prosesser, noe som reduserer kammervannsekresjonen. Akkumuleres i røde blodlegemer ved langtidsbruk. Timolol: Senker forhøyet IOP ved å redusere kammervannproduksjon og ev. også øke avløp.
Proteinbinding: Dorzolamid: Ca. 33%.
Halveringstid: Dorzolamid: Utskilles ikke-lineært av røde blodlegemer etter avsluttet behandling, med et innledende raskt konsentrasjonsfall, fulgt av en mer langsom eliminasjonsfase med t1/2 på ca. 4 måneder.
Utskillelse: Dorzolamid: Hovedsakelig uforandret i urin sammen med N-desmetylmetabolitten.

Oppbevaring og holdbarhet

Åpnet flaske brukes innen 2 måneder.

Sist endret: 24.10.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04.08.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Duokopt, ØYEDRÅPER, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 ml (flaske)
110184
Blå resept
-
138,10CSPC_ICON
3 × 5 ml (flaske)
188827
Blå resept
-
341,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

blefaritt (øyelokksbetennelse, øyelokksinflammasjon): Infeksjon i øyelokkene, ofte i hårsekker på øyelokkskanten.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forhøyet intraokulært trykk (forhøyet iop): Forhøyet væsketrykk i øyet.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

klaudikasjon (claudicatio intermittens, åreforkalkning i benene, røykeben): Smerter i leggen pga. utilstrekkelig oksygentilførsel. Forekommer som regel ved anstrengelse av muskelen f.eks. ved gåing. Årsaken til claudicatio intermittens er åreforkalkning, som reduserer blodgjennomstrømningen i muskelen.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nærsynthet (myopi): Ved myopi ser en klart på nært hold, mens objekter langt unna er uklare.

raynauds sykdom: Kramper i perifere blodkar, spesielt i fingrene. Fører til at fingrene blir hvite og kalde. Årsaken er ukjent og det er hovedsakelig kvinner som rammes

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sa-blokk (sinoatrialt blokk, sinoaurikulært blokk): Impulser fra sinusknuten til forkamrene (atriene) i hjertet er blokkert.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.