Avføringsmiddel.

ATC-nr.: A06A B02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A06A B02
Bisakodyl
 
PNEC: 1,43 μg/liter
Salgsvekt: 56,643013 kg
Miljørisiko: Bruk av bisakodyl gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Bisakodyl har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Bisakodyl er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 30.01.2018) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ENTEROTABLETTER 5 mg: Hver enterotablett inneh.: Bisakodyl 5 mg, laktose, sukrose 23,4 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


STIKKPILLER 10 mg: Hver stikkpille inneh.: Bisakodyl 10 mg, hardfett.


Indikasjoner

Obstipasjon. Forberedelse før røntgenundersøkelse eller tømming av kolon før operative inngrep.
Reseptfri bruk: Voksne og barn >10 år.

Dosering

Barn ≤10 år med kronisk forstoppelse, må kun behandles etter råd fra lege. Preparatet må ikke brukes av barn ≤2 år.
Korttidsbehandling ved midlertidig forstoppelse: Enterotabletter: Laveste startdose anbefales. Kan justeres til høyeste anbefalte dose for å gi regelmessig avføring. Maks. daglig dose bør ikke overskrides. Voksne: 1-2 tabletter om kvelden. Barn 2-10 år: 1 tablett om kvelden. Barn >10 år: 1-2 tabletter om kvelden. Stikkpiller (for umiddelbar effekt): Maks. daglig dose bør ikke overskrides. Voksne: 1 stikkpille daglig. Barn 2-10 år: 1/2 stikkpille daglig. Barn >10 år: 1 stikkpille daglig.
Ved forberedelse før røntgenundersøkelse eller operative inngrep: Skal kun brukes etter legens anvisning. Enterotabletter/stikkpiller: Voksne: Anbefalt dosering: 2 tabletter om morgenen, 2 tabletter om kvelden og 1 stikkpille den påfølgende morgen. Barn 4-10 år: Anbefalt dosering: 1 tablett om kvelden og 1/2 stikkpille den påfølgende morgen. Barn >10 år: Anbefalt dosering: 2 tabletter om morgenen, 2 tabletter om kvelden og 1 stikkpille den påfølgende morgen.
Administrering: Enterotabletter: Det anbefales å ta tablettene om kvelden for å oppnå virkning neste morgen. Skal ikke tas samtidig med melk, antacida eller protonpumpehemmere. Skal svelges hele. Stikkpiller: Innføres i endetarmen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ileus, intestinal obstruksjon, akutt abdominal kirurgi inkl. appendisitt, akutte inflammatoriske tarmsykdommer, sterke magesmerter assosiert med kvalme og oppkast som kan indikere mer alvorlige tilstander, alvorlig dehydrering.

Forsiktighetsregler

Bør kun brukes i korte perioder. Langvarig og overdreven bruk kan føre til forstyrrelse i væske- og elektrolyttbalansen og hypokalemi. Tap av væske fra tarmen kan føre til dehydrering. Symptomer kan være tørste og oliguri. Hos pasienter hvor dehydrering kan være skadelig (f.eks. nyresvikt, eldre) bør preparatet seponeres og kun startes opp igjen etter legens anbefaling. Pasienter kan oppleve hematochezi. Dette er som regel en mild bivirkning og går over av seg selv. Bruk av stikkpiller kan føre til smerter og lokal irritasjon, særlig hos pasienter med analfissurer og ulcererende proktitt. Svimmelhet og/eller synkope er rapportert. Tilfellene er forenlig med defekasjonssynkope eller vasovagal reaksjon på abdominale smerter forårsaket av selve obstipasjonen og er ikke nødvendigvis relatert til inntaket av bisakodyl. Hvis pasienten opplever abdominale kramper bør kjøring av bil eller bruk av maskiner unngås. Enterotabletter inneholder laktose og sukrose, og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel, glukose-galaktosemalabsorpsjon, fruktoseintoleranse eller sukrase-isomaltasemangel. Barn bør ikke innta bisakodyl uten etter legens råd. Bisakodyl har ingen effekt på vektreduksjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A06A B02
Mulighet for nedsatt absorpsjon av en rekke legemidler. Samtidig bruk av diuretika eller kortikosteroider kan øke risikoen for elektrolyttforstyrrelser ved høye bisakodyldoser. Elektrolyttforstyrrelser kan føre til økt følsomhet for hjerteglykosider. Samtidig bruk av andre laksantia kan forsterke gastrointestinale bivirkninger.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Lang klinisk erfaring indikerer ikke risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet.
Amming: Går ikke over i morsmelk og kan derfor brukes under amming.
Fertilitet: Data mangler.
Bisakodyl

Bivirkninger

Vanligst er abdominale smerter og diaré. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominale kramper, uvelhet, abdominale smerter, diaré, kvalme. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast, lokal irritasjon i endetarmen, hematochezi. Nevrologiske: Svimmelhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nevrologiske: Synkope. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Kolitt, inkl. iskemisk kolitt. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, angioødem, hypersensitivitetsreaksjoner. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ved høye doser kan diaré, abdominalkramper og klinisk signifikant tap av kalium og andre elektrolytter forekomme. Kronisk overdosering kan føre til kronisk diaré, magesmerter, hypokalemi, sekundær hyperaldosteronisme og nyresten. Skader i renale tubuli, metabolsk alkalose og muskelsvakhet sekundært til hypokalemi er beskrevet i forbindelse med kronisk misbruk av laksantia.
Behandling: Kort tid etter peroral overdose kan absorpsjonen minimeres eller hindres ved å frembringe brekninger eller ved ventrikkelskylling. Rehydrering og justering av elektrolytter kan være nødvendig, særlig hos eldre og ungdom. Bruk av spasmolytika kan ha en viss betydning.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A06A B02

Egenskaper

Klassifisering: Kontaktlaksantium. Viser lav akutt toksisitet.
Virkningsmekanisme: Bisakodyl gjennomgår enzymatisk hydrolyse i tarmen til den aktive metabolitten bis-(p-hydroksyfenyl)-pyridyl-2-metan (BHPM). Lakserende effekt oppnås gjennom stimulering av tarmens peristaltikk og ved akkumulering av vann og elektrolytter i tarmen. Enterotablettene er magesaftresistente og den aktive substans frigjøres først i tykktarmen. Ingen effekt på fordøyelsen eller absorpsjon av kalorier og næringsstoffer i tynntarmen. Virkningen kommer 6-12 timer etter inntak av tablettene og ca. 20 minutter (i noen tilfeller opptil 45 minutter) etter inntak av stikkpillene.
Absorpsjon: Metabolitten BHPM absorberes i liten grad.
Metabolisme: Absorbert mengde konjugeres med glukuronsyre og sirkulerer i blodbanen som inaktivt glukuronid.
Utskillelse: Mesteparten av den aktive metabolitten BHPM utskilles direkte i feces. Kun en meget liten mengde inntatt legemiddel utskilles i urinen.

Pakninger uten resept

30 enterotabletter og 10 stikkpiller er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 19.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05.01.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Dulcolax, ENTEROTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg30 stk. (blister)
420992
Blå resept
Byttegruppe
*FSPC_ICON

Dulcolax, STIKKPILLER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg10 stk.
031566
-
-
*FSPC_ICON
50 stk.
582389
Blå resept
-
199,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analfissur: Rift i slimhinnen i endetarmsåpningen. Mange med analfissur opplever smerte ved avføring.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

endetarm: Nederste del av fordøyelseskanalen (15-20 cm).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.