Antiemetikum.

ATC-nr.: N05A D08

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Droperidol 2,5 mg, mannitol, vinsyre, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Forebygging og behandling av postoperativ kvalme og oppkast (PONV) hos voksne og, som andrevalg, hos barn 2-11 år og ungdom 12-18 år. Forebygging av kvalme og oppkast indusert av morfin og derivater ved postoperativ pasientkontrollert smertebehandling («patient controlled analgesia» - PCA) hos voksne.

Dosering

Forebygging og behandling av postoperativ kvalme og oppkast («postoperative nausea and vomiting» - PONV): Administrering anbefales 30 minutter før kirurgisk inngrep forventes avsluttet. Kan gis hver 6. time. Dosering tilpasses individuelt. Alder, kroppsvekt, bruk av andre legemidler, anestesitype og kirurgisk prosedyre skal tas i betraktning. Voksne: 0,625-1,25 mg (0,25-0,5 ml). Nedsatt nyre/leverfunksjon inkl. eldre >65 år: 0,625 mg (0,25 ml). Barn 2-11 år og ungdom 12-18 år: 10-50 µg/kg (maks. 1,25 mg). Barn <2 år: Anbefales ikke.
Forebygging av kvalme og oppkast indusert av morfin og derivater ved postoperativ pasientkontrollert smertebehandling (PCA): Voksne: 15-50 µg pr. mg morfin, maks. 5 mg/døgn. Nedsatt nyre-/leverfunksjon inkl. eldre >65 år: Data er ikke tilgjengelig. Barn og ungdom 2-18 år: Ikke indisert ved PCA.
Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk, se pakningsvedlegg. Brukes umiddelbart etter åpning og fortynning. Kompatibilitet med morfinsulfat i 9 mg/ml natriumkloridoppløsning (14 dager ved romtemperatur) er påvist i plastsprøyter. Ved PCA: Trekk droperidol og morfin opp i en sprøyte og tilsett egnet mengde 9 mg/ml natriumkloridoppløsning. Uforlikelighet: Skal ikke blandes med andre legemidler. Uforlikelig med barbiturater.
Administrering: Til i.v. bruk. Kontinuerlig pulsoksymetri skal utføres på pasienter med påvist eller mistenkt risiko for ventrikulær arytmi, også i 30 minutter etter en enkel i.v. administrering.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre butyrofenoner. Kjent eller mistenkt QT-forlengelse (QTC >450 millisekunder hos kvinner, >440 millisekunder hos menn), inkl. medfødt QT-forlengelse, QT-forlengelse i familien, bruk av legemidler som gir QT-forlengelse. Hypokalemi, hypomagnesemi, bradykardi (<55 slag/minutt), samtidig behandling som gir bradykardi. Feokromocytom, komatøse tilstander, Parkinsons sykdom, alvorlig depresjon.

Forsiktighetsregler

Sentralnervesystemet: Kan øke CNS-hemming forårsaket av andre legemidler. Pasienter som får sterke CNS-hemmende legemidler eller viser symptomer på CNS-hemming ved anestesi skal observeres nøye. Brukes med forsiktighet ved epilepsi, epilepsi i anamnesen eller disposisjon for epilepsi/krampeanfall. Hjerte-kar: Lett til moderat hypotensjon og sporadisk (refleks)takykardi kan forekomme, men går normalt spontant over. Ved vedvarende hypotensjon bør hypovolemi overveies, og relevant væskeerstatning gis. Følgende risikofaktorer for hjertearytmi krever grundig utredning før behandling: Anamnese med betydelig hjertesykdom, inkl. alvorlig ventrikulær arytmi, AV-blokk grad II/III, SA-svikt, stuvningssvikt, iskemisk hjertesykdom og venstre ventrikkelhypertrofi, familiehistorie med plutselig død, nyresvikt (spesielt ved kronisk dialyse), betydelig kronisk obstruktiv lungesykdom og respirasjonssvikt, risikofaktorer for elektrolyttforstyrrelser, som bruk av laksantia, glukokortikoider, loop- og tiaziddiuretika, akutt bruk av insulin samt langvarig oppkast og/eller diaré. Ved risiko for hjertearytmi skal serumelektrolytter og kreatinin måles og QT-forlengelse utelukkes før behandling. Alkohol: Anamnese med alkoholmisbruk eller høyt inntak i senere tid, krever grundig utredning før behandling. Annet: Ved uforklart hypertermi skal behandlingen umiddelbart seponeres, da dette kan indikere malignt antipsykotikasyndrom. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert med antipsykotika. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervet risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE utredes før og under behandlingen med droperidol, og hensiktsmessige forholdsregler bør tas. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. 1 ml. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten skal ikke kjøre eller bruke maskiner de første 24 timene etter bruk, pga. stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A D08
Samtidig bruk av legemidler som kan utløse torsades de pointes gjennom QT-forlengelse er kontraindisert, som visse antiarytmika i klasse IA og klasse III, makrolidantibiotika, fluorokinolonantibiotika, antihistaminer, visse antipsykotika, malariamidler, cisaprid, domperidon, metadon, pentamidin. Samtidig bruk av legemidler som induserer ekstrapyramidale symptomer, f.eks. metoklopramid og andre antipsykotika, kan føre til økt forekomst av disse symptomene og bør unngås. Inntak av alkoholholdige drikkevarer og legemidler bør unngås. For å redusere risikoen for QT-forlengelse må det utvises forsiktighet ved bruk av legemidler som kan indusere elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi og/eller hypomagnesemi), som loop- og tiaziddiuretika, laksantia og glukokortikoider. Effekten av sedativer (barbiturater, benzodiazepiner, morfinderivater) og antihypertensiver kan forsterkes, sistnevnte ev. med påfølgende ortostatisk hypotensjon. Respirasjonshemming forårsaket av opioider kan forsterkes. Effekten av dopaminagonister, f.eks. bromokriptin, lisurid og L-dopa, kan hemmes pga. dopaminreseptorblokade. Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av CYP1A2-hemmere og/eller CYP3A4-hemmere, da de kan redusere droperidols metabolismehastighet og forlenge farmakologisk effekt.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Overgang i placenta er ukjent. Begrensede kliniske data viser ingen økt risiko for misdannelser. Hos nyfødte av mødre under langtidsbehandling og høye doser med antipsykotika, er det observert midlertidige nevrologiske forstyrrelser av ekstrapyramidal art. Som et forebyggende tiltak er bruk under graviditet ikke anbefalt. Hvis bruk er nødvendig i svangerskapets senere stadier, anbefales observasjon av den nyfødtes nevrologiske funksjoner.
Amming: Antipsykotika av typen butyrofenoner går over i morsmelk. Behandling skal derfor begrenses til én enkelt administrering.
Fertilitet: Ingen effekt på fertilitet ble observert hos hann- og hunnrotter. Klinisk effekt av droperidol på fertilitet er ikke påvist.
Droperidol

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hypotensjon. Nevrologiske: Døsighet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Takykardi, svimmelhet. Nevrologiske: Dystoni, øyebevegelser. Psykiske: Angst, rastløshet/akatisi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hjertearytmi, inkl. ventrikulær arytmi. Hud: Utslett. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, angionevrotisk ødem, overfølsomhet. Psykiske: Forvirringstilstander, uro. Øvrige: Malignt antipsykotikasyndrom. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Bloddyskrasi. Hjerte/kar: Hjertestans, torsades de pointes, QT-forlengelse. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré, galaktoré, gynekomasti, hyperprolaktinemi, oligomenoré (ved langtidseksponering ved psykiatriske indikasjoner). Nevrologiske: Ekstrapyramidal forstyrrelse, kramper, skjelving. Psykiske: Dysfori. Øvrige: Plutselig død. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Synkope. Tilfeller av VTE, inkl. tilfeller med lungeemboli og tilfeller med dyp venetrombose er rapportert ved bruk av antipsykotika. Luftveier: Bronkospasme, laryngospasme. Nevrologiske: Epileptiske anfall, Parkinsons sykdom, psykomotorisk hyperaktivitet, koma. Psykiske: Hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Uhensiktsmessig ADH-sekresjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Forsterking av farmakologiske effekter, psykisk likegyldighet og søvn, ev. nedsatt blodtrykk. Ekstrapyramidale forstyrrelser (spyttsekresjon, unormale bevegelser, ev. stive muskler) ved høyere doser eller høy følsomhet. Kramper kan forekomme ved toksiske doser. Sjeldne tilfeller av QT-forlengelse, ventrikulær arytmi og plutselig død er rapportert.
Behandling: Antikolinergikum bør gis ved ekstrapyramidale forstyrrelser. Pasienten observeres nøye for tegn på QT-forlengelse. Faktorer som disponerer for torsades de pointes, f.eks. elektrolyttforstyrrelser (særlig hypokalemi eller hypomagnesemi) og bradykardi tas i betraktning. Alvorlig hypotensjon behandles ved økning av plasmavolumet. Tilstrekkelig oksygentilførsel opprettholdes, ev. ved orofaryngeal eller endotrakeal intubasjon. Ved behov skal pasienten observeres nøye i ≥24 timer.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A D08

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antipsykotikum som blokkerer dopamin og har en svak alfa1-adrenolytisk effekt. Hemming av dopaminerge reseptorer i kjemoreseptortriggersonen i area postrema gir en potent antiemetisk effekt, som er spesielt nyttig ved forebygging og behandling av postoperativ kvalme og oppkast og/eller kvalme og oppkast indusert av opioidanalgetika.
Proteinbinding: 85-90%.
Fordeling: Etter i.v. administrering faller plasmakonsentrasjonen raskt i løpet av de første 15 minuttene. Voksne: Vd ca. 1,5 liter/kg. Barn (3,5-12 år): 0,58 ± 0,29 liter/kg. Verdiene reduserte parallelt.
Halveringstid: Voksne: 134 ± 13 minutter (t1/2ß). Barn (3,5-12 år): 101,5 ± 26,4 minutter (t1/2ß). Effekt av en i.v. enkeltdose starter etter 2-3 minutter. Beroligende og sedativ effekt varer normalt 2-4 timer, oppmerksomheten kan påvirkes i opptil 12 timer. Voksne: Plasmaclearance 800 (400-1800) ml/minutt. Barn (3,5-12 år): 4,66 ± 2,28 ml/kg × minutt. Verdiene reduserte parallelt.
Metabolisme: I stor grad i lever via CYP1A2 og CYP3A4, og i mindre grad CYP2C19.
Utskillelse: 75% i urin, hvorav 1% uforandret, 11% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen. Etter åpning: Skal brukes umiddelbart etter åpning og fortynning. Dersom det ikke brukes umiddelbart er oppbevaringstid og -forhold brukerens ansvar, og vil normalt ikke være lenger enn 24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Sist endret: 19.08.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.05.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Dridol, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,5 mg/ml10 × 1 ml (glassamp.)
115464
-
-
396,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

adh (vasopressin, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antiemetikum (antiemetika): Legemiddel som demper kvalme.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

bloddyskrasi (blodsykdom, blodlidelser): En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp1a2-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP1A2: Cimetidin, ciprofloksacin, fluvoksamin, koffein, P-piller, vemurafenib.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

sedativ: Avslappende, beroligende.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.