Donacom

Meda

Antiflogistikum.

ATC-nr.: M01A X05

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 M01A X05
Glukosamin
 
Miljørisiko: Bruk av karbohydrater gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 15.05.2017) er utarbeidet av Recip AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL MIKSTUR, oppløsning 1178 mg: Hver dosepose inneh.: Glukosaminsulfat 1500 mg tilsv. glukosamin 1178 mg, aspartam, makrogol 4000, vannfri sitronsyre, sorbitol.


Indikasjoner

Lindring av symptomer ved mild til moderat artrose i kneleddet.

Dosering

Voksne inkl. eldre: 1 dosepose 1 gang daglig. Glukosamin er ikke indisert for behandling av akutte smertefulle symptomer. Symptomlindring (spesielt smertelindring) merkes ikke nødvendigvis før etter noen ukers behandling og av og til enda senere. Hvis det etter 2-3 måneder ikke merkes noen symptomlindring, bør fortsatt behandling med glukosamin revurderes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen doseanbefaling kan gis, pga. manglende studier. Administrering ved alvorlig lever- eller nyreinsuffisiens bør foregå under medisinsk tilsyn. Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes, sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Administrering: Innholdet i 1 dosepose løses opp i et glass vann (ca. 250 ml) og tas 1 gang daglig, helst til mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke gis ved skalldyrallergi, da glukosamin utvinnes fra skalldyr.

Forsiktighetsregler

Det skal utelukkes at det foreligger leddsykdom hvor annen behandling bør overveies. Forsiktighet tilrådes ved diabetes mellitus. Hyppigere kontroll av blodsukkernivåer kan være nødvendig ved oppstart av behandlingen. Bør brukes med forsiktighet hos astmatikere da disse kan være mer mottakelige for å utvikle en allergisk reaksjon for glukosamin, og symptomene kan da forverres. Hjelpestoffer: Inneholder sorbitol og skal ikke brukes ved sjelden arvelig fruktoseintoleranse. Inneholder aspartam og forsiktighet må utvises ved fenylketonuri. Inneholder 6,57 mmol natrium pr. dose, noe som skal tas i betraktning ved natriumkontrollert diett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som opplever hodepine, søvnighet, tretthet, svimmelhet eller synsforstyrrelser anbefales å utvise forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A X05
Økt INR med orale vitamin K-antagonister er rapportert. Pasienter som behandles med orale vitamin K-antagonister bør derfor overvåkes nøye ved oppstart og seponering av glukosaminbehandling. Samtidig behandling med glukosamin kan øke absorpsjon og serumkonsentrasjon av tetrasykliner, men klinisk relevans er sannsynligvis begrenset. Pga. begrensede data om potensielle interaksjoner, bør man generelt være oppmerksom på endret respons eller konsentrasjon av legemidler som brukes samtidig. Glukosaminsulfats fysiokjemiske og farmakokinetiske egenskaper viser imidlertid et lavt interaksjonspotensiale.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data på bruk hos gravide. Begrensede data fra dyrestudier. Bør ikke brukes under graviditet.
Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Bruk under amming anbefales ikke, pga. manglende data om sikkerheten for den nyfødte.
Glukosamin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, magesmerter, dyspepsi, flatulens, diaré, forstoppelse. Nevrologiske: Hodepine, somnolens, tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Utslett, pruritus, erytem, rødme. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Oppkast. Hud: Håravfall, angioødem, urticaria. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner (overfølsomhet). Lever/galle: Forhøyede leverenzymer, gulsott. Nevrologiske: Svimmelhet. Luftveier: Astma/forverring av astma. Stoffskifte/ernæring: Diabetes uten tilstrekkelig kontroll. Undersøkelser: Fluktuasjoner i INR. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Utmattelse, ødem, perifere ødemer. Tilfeller av hyperkolesterolemi er rapportert, men en årsakssammenheng er ikke vist.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A X05

Egenskaper

Klassifisering: Ikke-steroid antiinflammatorisk og antirevmatisk middel.
Virkningsmekanisme: Glukosamin er en endogen substans. Eksogen tilførsel til dyr kan øke proteoglykansyntesen i brusk og derved hemme nedbrytning av brusken. Langtidsstudier indikerer at glukosamin kan ha en positiv effekt på bruskmetabolismen. Virkningsmekanismen hos mennesker er imidlertid ukjent. Studier har vist at smertelindring er forventet å inntre etter noen ukers behandling.
Absorpsjon: Absorberes via glukosetransportører.
Fordeling: Vd ca. 5 liter.
Halveringstid: Ca. 2 timer etter i.v. tilførsel.
Metabolisme: Hovedsakelig via heksoaminsystemet.
Utskillelse: Ca. 38% av en i.v. dose utskilles uforandret i urinen.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 26.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05.03.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Donacom, PULVER TIL MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1178 mg30 stk. (dosepose)
016284
-
Byttegruppe
145,00CSPC_ICON
90 stk. (dosepose)
016310
-
Byttegruppe
694,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiflogistikum (antiflogistika): Betennelsesdempende legemiddel.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fenylketonuri (pku, føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.