Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkTABLETTER, filmdrasjerte 500 mg/150 mg: Hver tablett inneh.: Paracetamol 500 mg, ibuprofen 150 mg, laktose, hjelpestoffer.
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Mindre vanlige | Agranulocytose, aplastisk anemi, eosinofili, epistakse, hemoglobinreduksjon, hemolytisk anemi (noen ganger Coombs-positiv), leukopeni, menoragi, nøytropeni, pancytopeni, redusert hematokrit, trombocytopeni med eller uten purpura |
| Gastrointestinale | |
| Vanlige | Abdominal distensjon (oppblåsthet og flatulens), abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, mageubehag, oppkast, unormale kramper eller smerter |
| Mindre vanlige | Blod i avføringen, gastritt, gastrointestinal perforasjon eller blødning, hematemese (noen ganger dødelig) særlig hos eldre, pankreatitt, peptisk sår, ulcerøs stomatitt og forverring av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom |
| Generelle | |
| Svært sjeldne | Malaise |
| Hjerte | |
| Vanlige | Væskeretensjon (vanligvis reversibelt ved seponering), ødem |
| Mindre vanlige | Arytmi (sinustakykardi, sinusbradykardi) |
| Svært sjeldne | Hjertesvikt, hypertensjon, palpitasjoner, takykardi |
| Hud | |
| Vanlige | Angioødem og ansiktshevelse, pruritus, utslett (inkl. makulopapuløst utslett) |
| Mindre vanlige | Alopesi, erythema multiforme, fotosensitivitetsreaksjon, urticaria, vesikulobulløst utslett |
| Svært sjeldne | Alvorlig hudreaksjon, bulløse reaksjoner (inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse), eksfoliativ dermatitt, hyperhidrose, nekrotiserende fasciitt |
| Ukjent frekvens | DRESS |
| Immunsystemet | |
| Mindre vanlige | Allergiske reaksjoner: Syndrom med abdominalsmerter, feber, frysninger, kvalme og oppkast, anafylakse og bronkospasme, serumsyke, lupus erythematosus-syndrom, Henoch-Schönlein purpura, angioødem |
| Svært sjeldne | Hudutslett og kryssallergi med sympatomimetika, overfølsomhetsreaksjon |
| Kar | |
| Svært sjeldne | Hypotensjon |
| Lever/galle | |
| Svært sjeldne | Hepatisk nekrose og leverskade, hepatitt og gulsott, leversvikt, unormal leverfunksjon |
| Luftveier | |
| Mindre vanlige | Fortykket sekret fra luftrøret |
| Svært sjeldne | Astma, astmaeksaserbasjon, bronkospasme, dyspné |
| Nevrologiske | |
| Vanlige | Agitasjon, fatigue, hodepine, irritabilitet, nervøsitet, svimmelhet, vertigo |
| Mindre vanlige | Affektlabilitet, depresjon, forvirring, insomni, somnolens |
| Sjeldne | Hallusinasjon, parestesi, unormale drømmer |
| Svært sjeldne | Ekstrapyramidale forstyrrelser, kramper, optikusnevritt, paradoksal stimulering, svekkede psykomotoriske evner, tremor |
| Ukjent frekvens | Aseptisk meningitt |
| Nyre/urinveier | |
| Mindre vanlige | Interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom, urinretensjon |
| Svært sjeldne | Akutt tubulær nekrose, nefrotoksisitet og nyresvikt (akutt og kronisk) |
| Psykiske | |
| Svært sjeldne | Angst, eksitasjon, rastløshet, søvnproblemer |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Mindre vanlige | Gynekomasti, hypoglykemi |
| Svært sjeldne | Hypokalemi, metabolsk acidose |
| Undersøkelser | |
| Vanlige | Unormal leverfunksjonstest, økt ALAT, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod, økt γ-GT |
| Mindre vanlige | Økt ASAT, økt CK, økt alkalisk fosfatase, økt hemoglobin, økt platetall |
| Øre | |
| Vanlige | Tinnitus |
| Øye | |
| Mindre vanlige | Amblyopi (tåket og/eller redusert syn, skotom og/eller endringer i fargesyn) vanligvis reversibelt ved opphør av behandling |
| Frekvens | Bivirkning |
| Vanlige | |
| Gastrointestinale | Abdominal distensjon (oppblåsthet og flatulens), abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, mageubehag, oppkast, unormale kramper eller smerter |
| Hjerte | Væskeretensjon (vanligvis reversibelt ved seponering), ødem |
| Hud | Angioødem og ansiktshevelse, pruritus, utslett (inkl. makulopapuløst utslett) |
| Nevrologiske | Agitasjon, fatigue, hodepine, irritabilitet, nervøsitet, svimmelhet, vertigo |
| Undersøkelser | Unormal leverfunksjonstest, økt ALAT, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod, økt γ-GT |
| Øre | Tinnitus |
| Mindre vanlige | |
| Blod/lymfe | Agranulocytose, aplastisk anemi, eosinofili, epistakse, hemoglobinreduksjon, hemolytisk anemi (noen ganger Coombs-positiv), leukopeni, menoragi, nøytropeni, pancytopeni, redusert hematokrit, trombocytopeni med eller uten purpura |
| Gastrointestinale | Blod i avføringen, gastritt, gastrointestinal perforasjon eller blødning, hematemese (noen ganger dødelig) særlig hos eldre, pankreatitt, peptisk sår, ulcerøs stomatitt og forverring av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom |
| Hjerte | Arytmi (sinustakykardi, sinusbradykardi) |
| Hud | Alopesi, erythema multiforme, fotosensitivitetsreaksjon, urticaria, vesikulobulløst utslett |
| Immunsystemet | Allergiske reaksjoner: Syndrom med abdominalsmerter, feber, frysninger, kvalme og oppkast, anafylakse og bronkospasme, serumsyke, lupus erythematosus-syndrom, Henoch-Schönlein purpura, angioødem |
| Luftveier | Fortykket sekret fra luftrøret |
| Nevrologiske | Affektlabilitet, depresjon, forvirring, insomni, somnolens |
| Nyre/urinveier | Interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom, urinretensjon |
| Stoffskifte/ernæring | Gynekomasti, hypoglykemi |
| Undersøkelser | Økt ASAT, økt CK, økt alkalisk fosfatase, økt hemoglobin, økt platetall |
| Øye | Amblyopi (tåket og/eller redusert syn, skotom og/eller endringer i fargesyn) vanligvis reversibelt ved opphør av behandling |
| Sjeldne | |
| Nevrologiske | Hallusinasjon, parestesi, unormale drømmer |
| Svært sjeldne | |
| Generelle | Malaise |
| Hjerte | Hjertesvikt, hypertensjon, palpitasjoner, takykardi |
| Hud | Alvorlig hudreaksjon, bulløse reaksjoner (inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse), eksfoliativ dermatitt, hyperhidrose, nekrotiserende fasciitt |
| Immunsystemet | Hudutslett og kryssallergi med sympatomimetika, overfølsomhetsreaksjon |
| Kar | Hypotensjon |
| Lever/galle | Hepatisk nekrose og leverskade, hepatitt og gulsott, leversvikt, unormal leverfunksjon |
| Luftveier | Astma, astmaeksaserbasjon, bronkospasme, dyspné |
| Nevrologiske | Ekstrapyramidale forstyrrelser, kramper, optikusnevritt, paradoksal stimulering, svekkede psykomotoriske evner, tremor |
| Nyre/urinveier | Akutt tubulær nekrose, nefrotoksisitet og nyresvikt (akutt og kronisk) |
| Psykiske | Angst, eksitasjon, rastløshet, søvnproblemer |
| Stoffskifte/ernæring | Hypokalemi, metabolsk acidose |
| Ukjent frekvens | |
| Hud | DRESS |
| Nevrologiske | Aseptisk meningitt |
Sist endret: 03.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
15.01.2019
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Dolerin, TABLETTER, filmdrasjerte:
abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.
acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).
acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.
agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.
agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.
alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
analgetikum (analgetika, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.
angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).
antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.
antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.
antipyretikum (antipyretika, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.
arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.
astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.
bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.
ck (kreatinkinase, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.
cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.
crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.
dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.
dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.
dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.
eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.
epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.
erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.
gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.
glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.
hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.
hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.
koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.
kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.
malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.
meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.
menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.
myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.
nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.
nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.
somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.
ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.
stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.
tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.
urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.
væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).
Finn oss på Facebook