Analgetikum. Antipyretikum.

ATC-nr.: N02B E51

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 M01A E01
Ibuprofen
 
PNEC: 1 μg/liter
Salgsvekt: 30 325,3109 kg
Miljørisiko: Bruk av ibuprofen gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ibuprofen har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ibuprofen brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 28.01.2019) er utarbeidet av McNeil.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 N02B E01
Paracetamol
 
PNEC: 46 μg/liter
Salgsvekt: 226 912,714435 kg
Miljørisiko: Bruk av paracetamol gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Paracetamol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Paracetamol brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 07.02.2019) er utarbeidet av GlaxoSmithKline Consumer Healthcare.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 500 mg/150 mg: Hver tablett inneh.: Paracetamol 500 mg, ibuprofen 150 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Midlertidig lindring av akutte smerter forbundet med hodepine (ikke migrene), ryggsmerter, tannsmerter, muskelsmerter og vond hals. Feber.

Dosering

Bivirkninger kan reduseres ved å bruke lavest effektiv dose som gir symptomlindring, i kortest mulig tid. Til kortvarig bruk. Lege må kontaktes hvis symptomene vedvarer i >3 dager eller forverres, eller ved bruk >3 dager.
Voksne >18 år: 1-2 tabletter hver 6. time, etter behov, opptil maks. 8 tabletter i løpet av 24 timer.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet utvises. Individuell dosering. Dosen skal holdes lavest mulig. Ved nedsatt leverfunksjon eller Gilberts syndrom bør dosen reduseres eller doseintervallet forlenges. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet utvises. Individuell dosering. Dosen skal holdes lavest mulig og nyrefunksjonen overvåkes. Ved nedsatt nyrefunksjon skal dosen reduseres. GFR 10-50 ml/minutt: 1 tablett hver 6. time. GFR <10 ml/minutt: 1 tablett hver 8. time. Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes. Eldre: Ingen spesiell dosejustering kreves. Hvis preparatet anses nødvendig, skal lavest effektiv dose brukes i kortest mulig tid. Pasienten skal overvåkes regelmessig for gastrointestinal blødning under behandlingen.
Administrering: Tas med eller uten mat, med et fullt glass vann. For å minimere bivirkninger anbefales det at preparatet tas med mat. Tablettene kan deles (delestrek) for å lette svelging, ikke for å dele i like doser.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for paracetamol, ibuprofen eller andre NSAID, eller noen av hjelpestoffene. Alkoholproblemer. Pasienter som har opplevd astma, urticaria eller allergiske reaksjoner etter inntak av acetylsalisylsyre (ASA) eller andre NSAID. Gastrointestinal blødning eller magesår. 3. trimester av graviditet. Alvorlig lever- eller nyresvikt. Cerebrovaskulær eller annen blødning. Koagulasjonsforstyrrelser og tilstander som involverer økt blødningstendens. Alvorlig hjertesvikt (NYHA IV).

Forsiktighetsregler

Samtidig bruk med andre preparater som inneholder NSAID, inkl. COX-2-hemmere og doser med ASA >75 mg daglig, bør unngås pga. økt risiko for alvorlige gastrointestinale bivirkninger. Samtidig bruk med andre paracetamolholdige preparater bør unngås pga. økt risiko for alvorlig leverskade. Pasienter som behandles med NSAID over tid, bør få regelmessig legetilsyn for å overvåke bivirkninger. Brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon da paracetamol i høyere doser kan føre til hepatotoksisitet, leversvikt og død. Ved nedsatt leverfunksjon bør leverfunksjonen overvåkes regelmessig. Alvorlig leverreaksjon, inkl. gulsott og fatalt utfall, er rapportert ved bruk av ibuprofen. Pasienten bør rådes til å ikke bruke andre paracetamol- eller ibuprofenholdige legemidler samtidig. Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Bruk av NSAID kan føre til dårligere nyrefunksjon. Dosen bør holdes så lav som mulig, og nyrefunksjonen skal vurderes før behandlingsstart og deretter regelmessig. Samtidig bruk med ACE-hemmere eller angiotensin-reseptorblokkere, antiinflammatoriske legemidler og tiaziddiuretika, øker risikoen for nedsatt nyrefunksjon. Brukes med forsiktighet hos eldre, pga økt risiko for bivirkninger, som hjertesvikt, gastrointestinal ulcerasjon og nedsatt nyrefunksjon. Dolerin skal ikke tas av eldre >65 år uten at komorbiditeter og samtidig medisinering vurderes av legen. Bloddyskrasier er rapportert sjelden. Regelmessig hematologisk overvåkning bør gjennomgås ved langtidsbehandling med ibuprofen. Brukes med forsiktighet hos personer med koagulasjonsdefekter og hos pasienter med antikoagulasjonsbehandling. Ibuprofen kan hemme blodplateaggregering, samt forlenge blødningstid. Brukes med forsiktighet hos pasienter med ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, porfyri og vannkopper, da øvre gastrointestinale ulcerasjoner, kraftige blødninger eller perforering er kjent ved bruk av NSAID. Bør seponeres ved påvist gastrointestinal blødning. Bruk av ibuprofen ved høye doser (2400 mg/dag) kan være assosiert med en liten økt risiko for arterielle trombotiske hendelser (som myokardinfarkt eller slag). Pasienter med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt med stuvning (NYHA II-III), etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom eller cerebrovaskulær sykdom, skal bare behandles med ibuprofen etter grundig vurdering. NSAID kan gi utbrudd av ny hypertensjon eller forverring. Pasienter som bruker antihypertensiver samtidig med NSAID, kan få nedsatt antihypertensiv respons. Brukes med forsiktighet hos pasienter med hjertesvikt, da væskeretensjon og ødem er sett. NSAID kan i sjeldne tilfeller forårsake alvorlige kutane bivirkninger som eksfoliativ dermatitt, toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og Stevens-Johnsons syndrom (SJS). Brukes med forsiktighet hos pasienter med astma. Øyebivirkninger er sett ved bruk av NSAID. Hos pasienter som lider av eller tidligere har hatt bronkospasme eller allergisk sykdom, kan NSAID utløse bronkospasme. Hos pasienter med SLE og blandede bindevevssykdommer, kan det være økt risiko for aspetisk meningitt. Aseptisk meningitt er også sett i sjeldne tilfeller hos pasienter som behandles med ibuprofen. Preparatet kan gi nedsatt fertilitet hos kvinner. Kan maskere tegn på infeksjon. Hodepine kan oppstå ved langvarig bruk (>3 måneder). Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02B E51
NSAID kan øke effekten av perorale antikoagulantia (warfarin, dikumaroler). NSAID skal ikke kombineres med blodplatehemmere (tiklopidin) pga. additiv hemming av blodplatefunksjonen og økt risiko for gastrointestinale blødninger. Samtidig behandling med ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorblokkere gir økt risiko for akutt nyresvikt, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Preparatet skal unngås ved høydosebehandling med metotreksat, da ibuprofen hemmer utskillelsen av metotreksat. Interaksjoner kan forekomme ved samtidig behandling med ASA, hjerteglykosider, betablokkere, SSRI, ciklosporin, kaptopril, kolestyramin, mifepriston, sulfonylureapreparater, zidovudin, kinolonantibiotika, litium, takrolimus, kortikosteroider og probenecid. NSAID kan motvirke effekten av diuretika og andre antihypertensiver, samt redusere utskillelsen av aminoglykosider. Langvarig behandling med paracetamol hos pasienter som får behandling med antikoagulantia (warfarin) bør kontrolleres.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ibuprofen skal unngås under 1. og 2. trimester av graviditeten, da det er økt risiko for spontanabort og hjertemisdannelser. Kontraindisert i 3. trimester. Paracetamol kan brukes under graviditet ved klinisk behov. Dersom det er helt nødvendig å bruke preparatet under graviditet, bør dosen holdes lavest mulig med kort behandlingsvarighet.
Amming: Både ibuprofen og paracetamol utskilles i morsmelk. Ingen skadelige effekter på det diende barnet er kjent.
Fertilitet: Anbefales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide, da preparatet kan nedsette fertilitet.
Paracetamol|Ibuprofen

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeAgranulocytose, aplastisk anemi, eosinofili, epistakse, hematokritsenkning, hemoglobinreduksjon, hemolytisk anemi (noen ganger Coombs-positiv), leukopeni, menoragi, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni med eller uten purpura
Gastrointestinale
VanligeAbdominal distensjon (oppblåsthet og flatulens), abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, mageubehag, oppkast, unormale kramper eller smerter
Mindre vanligeBlod i avføringen, gastritt, gastrointestinal perforasjon eller blødning, hematemese (noen ganger dødelig) særlig hos eldre, pankreatitt, peptisk sår, ulcerøs stomatitt og forverring av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom
Generelle
Svært sjeldneMalaise
Hjerte
VanligeVæskeretensjon (vanligvis reversibelt ved seponering), ødem
Mindre vanligeArytmi (sinustakykardi, sinusbradykardi)
Svært sjeldneHjertesvikt, hypertensjon, palpitasjoner, takykardi
Hud
VanligeAngioødem og ansiktshevelse, pruritus, utslett (inkl. makulopapuløst utslett)
Mindre vanligeAlopesi, erythema multiforme, fotosensitivitetsreaksjon, urticaria, vesikulobulløst utslett
Svært sjeldneAlvorlig hudreaksjon, bulløse reaksjoner (inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse), eksfoliativ dermatitt, hyperhidrose, nekrotiserende fasciitt
Ukjent frekvensDRESS
Immunsystemet
Mindre vanligeAllergiske reaksjoner: Syndrom med abdominalsmerter, feber, frysninger, kvalme og oppkast, anafylakse og bronkospasme, serumsyke, lupus erythematosus-syndrom, Henoch-Schönlein purpura, angioødem
Svært sjeldneHudutslett og kryssallergi med sympatomimetika, overfølsomhetsreaksjon
Kar
Svært sjeldneHypotensjon
Lever/galle
Svært sjeldneHepatisk nekrose og leverskade, hepatitt og gulsott, leversvikt, unormal leverfunksjon
Luftveier
Mindre vanligeFortykket sekret fra luftrøret
Svært sjeldneAstma, astmaeksaserbasjon, bronkospasme, dyspné
Nevrologiske
VanligeAgitasjon, fatigue, hodepine, irritabilitet, nervøsitet, svimmelhet, vertigo
Mindre vanligeAffektlabilitet, depresjon, forvirring, insomni, somnolens
SjeldneHallusinasjon, parestesi, unormale drømmer
Svært sjeldneEkstrapyramidale forstyrrelser, kramper, optikusnevritt, paradoksal stimulering, svekkede psykomotoriske evner, tremor
Ukjent frekvensAseptisk meningitt
Nyre/urinveier
Mindre vanligeInterstitiell nefritt, nefrotisk syndrom, urinretensjon
Svært sjeldneAkutt tubulær nekrose, nefrotoksisitet og nyresvikt (akutt og kronisk)
Psykiske
Svært sjeldneAngst, eksitasjon, rastløshet, søvnproblemer
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanligeGynekomasti, hypoglykemi
Svært sjeldneHypokalemi, metabolsk acidose
Undersøkelser
VanligeUnormal leverfunksjonstest, økt ALAT, økt karbamid i blodet, økt kreatinin i blod, økt γ-GT
Mindre vanligeØkt ASAT, økt CK, økt alkalisk fosfatase, økt hemoglobin, økt trombocyttall
Øre
VanligeTinnitus
Øye
Mindre vanligeAmblyopi (tåket og/eller redusert syn, skotom og/eller endringer i fargesyn) vanligvis reversibelt ved opphør av behandling
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleAbdominal distensjon (oppblåsthet og flatulens), abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, mageubehag, oppkast, unormale kramper eller smerter
HjerteVæskeretensjon (vanligvis reversibelt ved seponering), ødem
HudAngioødem og ansiktshevelse, pruritus, utslett (inkl. makulopapuløst utslett)
NevrologiskeAgitasjon, fatigue, hodepine, irritabilitet, nervøsitet, svimmelhet, vertigo
UndersøkelserUnormal leverfunksjonstest, økt ALAT, økt karbamid i blodet, økt kreatinin i blod, økt γ-GT
ØreTinnitus
Mindre vanlige
Blod/lymfeAgranulocytose, aplastisk anemi, eosinofili, epistakse, hematokritsenkning, hemoglobinreduksjon, hemolytisk anemi (noen ganger Coombs-positiv), leukopeni, menoragi, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni med eller uten purpura
GastrointestinaleBlod i avføringen, gastritt, gastrointestinal perforasjon eller blødning, hematemese (noen ganger dødelig) særlig hos eldre, pankreatitt, peptisk sår, ulcerøs stomatitt og forverring av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom
HjerteArytmi (sinustakykardi, sinusbradykardi)
HudAlopesi, erythema multiforme, fotosensitivitetsreaksjon, urticaria, vesikulobulløst utslett
ImmunsystemetAllergiske reaksjoner: Syndrom med abdominalsmerter, feber, frysninger, kvalme og oppkast, anafylakse og bronkospasme, serumsyke, lupus erythematosus-syndrom, Henoch-Schönlein purpura, angioødem
LuftveierFortykket sekret fra luftrøret
NevrologiskeAffektlabilitet, depresjon, forvirring, insomni, somnolens
Nyre/urinveierInterstitiell nefritt, nefrotisk syndrom, urinretensjon
Stoffskifte/ernæringGynekomasti, hypoglykemi
UndersøkelserØkt ASAT, økt CK, økt alkalisk fosfatase, økt hemoglobin, økt trombocyttall
ØyeAmblyopi (tåket og/eller redusert syn, skotom og/eller endringer i fargesyn) vanligvis reversibelt ved opphør av behandling
Sjeldne
NevrologiskeHallusinasjon, parestesi, unormale drømmer
Svært sjeldne
GenerelleMalaise
HjerteHjertesvikt, hypertensjon, palpitasjoner, takykardi
HudAlvorlig hudreaksjon, bulløse reaksjoner (inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse), eksfoliativ dermatitt, hyperhidrose, nekrotiserende fasciitt
ImmunsystemetHudutslett og kryssallergi med sympatomimetika, overfølsomhetsreaksjon
KarHypotensjon
Lever/galleHepatisk nekrose og leverskade, hepatitt og gulsott, leversvikt, unormal leverfunksjon
LuftveierAstma, astmaeksaserbasjon, bronkospasme, dyspné
NevrologiskeEkstrapyramidale forstyrrelser, kramper, optikusnevritt, paradoksal stimulering, svekkede psykomotoriske evner, tremor
Nyre/urinveierAkutt tubulær nekrose, nefrotoksisitet og nyresvikt (akutt og kronisk)
PsykiskeAngst, eksitasjon, rastløshet, søvnproblemer
Stoffskifte/ernæringHypokalemi, metabolsk acidose
Ukjent frekvens
HudDRESS
NevrologiskeAseptisk meningitt

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For ibuprofen M01A E01 og paracetamol N02B E01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Paracetamol: Virkningsmekanisme for analgetisk effekt er ikke helt klarlagt. Ibuprofen: Analgetisk, antiinflammatorisk og antipyretisk effekt. Hemmer prostaglandinsyntesen med effekt på COX-enzymer.
Absorpsjon: Cmax 10-60 minutter.
Proteinbinding: Ibuprofen: 90-99%.
Halveringstid: Paracetamol: T1/2 1-3 timer. Ibuprofen: T1/2 1,9-2,2 timer.
Metabolisme: Paracetamol metaboliseres i leveren til inaktive glukoronid- og sulfatkonjugater. Ibuprofen metaboliseres i leveren hovedsakelig via glukoronidering.
Utskillelse: Via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

Sist endret: 03.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

15.01.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Dolerin, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg/150 mg30 stk. (blister)
080364
-
-
80,90CSPC_ICON
50 stk. (blister)
071166
-
-
108,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

analgetikum (analgetika, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipyretikum (antipyretika, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

ck (kreatinkinase, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).