Dolcontin

Pfizer

Opioidanalgetikum ved sterke smerter.

ATC-nr.: N02A A01

   



Miljørisiko i Norge
 N02A A01
Morfin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av morfin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Morfin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at morfin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 11.10.2016) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTGRANULAT TIL MIKSTUR, suspensjon 20 mg: Hver dosepose inneh.: Morfinsulfatpentahydrat 20 mg tilsv. morfin 15 mg, dowex kationebytter 50 XWS, xylitol, xantangummi. Bringebærsmak. Fargestoff: Nykockin (E 124).


DEPOTTABLETTER 5 mg, 10 mg, 30 mg, 60 mg, 100 mg og 200 mg: Hver depottablett inneh.: Morfinsulfatpentahydrat 5 mg, resp. 10 mg, 30 mg, 60 mg, 100 mg og 200 mg, tilsv. morfin 3,75 mg, resp. 7,5 mg, 22,5 mg, 45 mg, 75 mg og 150 mg. 5 mg, 10 mg, 30 mg, og 60 mg: Laktose, hjelpestoffer. 10 mg, 30 mg, 60 mg, 100 mg og 200 mg: Hypromellose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171) (alle styrker). 5 mg, 30 mg, 60 mg, 100 mg: Jernoksid (E 172). 200 mg: Kinolingult (E 104), briljantblått (E 133).


Indikasjoner

Sterke smerter, f.eks. cancersmerter.

Dosering

Individuell dosering som avpasses slik at smertegjennombrudd unngås. Dosering avhenger av graden av smerte, pasientens alder og tidligere bruk av smertestillende midler. Obstipasjon og kvalme bør forebygges gjennom tilførsel av hhv. laksantia og antiemetika. Anbefalt doseintervall er hver 12. time.
Voksne: Pasienter med sterke smerter og utilstrekkelig effekt av mindre potente opioider, bør starte med 30 mg hver 12. time eller den dosen som er påkrevet for å hindre smertegjennombrudd. Behandlingen innledes med en korttidsvirkende legemiddelform (tabletter, mikstur) til smertelindring er oppnådd. Deretter stilles pasienten over på samme døgndose (mg) av depottabletter eller depotgranulat til mikstur. Ved skifte fra parenteral morfinbehandling er det nødvendig å øke døgndosen for å kompensere for redusert biotilgjengelighet ved peroral administrering av morfin. Vanligvis må dosen økes med ca. 100%, men individuell dosejustering er nødvendig. Dosereduksjon bør foretas ved gradvis nedtrapping.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper: Alvorlig nedsatt lever-/nyrefunksjon: Dosereduksjon anbefales. Eldre: Dosereduksjon anbefales. Ved hypotyreose: Dosereduksjon anbefales.
Administrering: Depotgranulat til mikstur: Innholdet av 1 dosepose 20 mg blandes med minst 10 ml vann. Kan ev. drysses over en skje passende myk føde, f.eks. grøt eller yoghurt og inntas straks. Skal svelges helt. Skal ikke tygges eller knuses. Depottabletter: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke deles, knuses eller tygges.

Kontraindikasjoner

Alvorlige respirasjonsvansker. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Paralytisk ileus.

Forsiktighetsregler

Skal brukes med forsiktighet ved tidligere rusmisbruk, økt intrakranielt trykk, hypotensjon med hypovolemi, galleveisforstyrrelser, pankreatitt, alvorlig nedsatt nyre-/leverfunksjon, alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom, alvorlig cor pulmonale, alvorlig astma, respirasjonsdepresjon, hodeskader, forsinket ventrikkeltømming, samtidig bruk av CNS-dempende legemidler. Den største risikoen ved for høy morfindose er respirasjonsdepresjon. Abstinenssyndrom kan utløses ved brå seponering, og dosen bør reduseres gradvis før seponering. Samtidig bruk med sedativer, som benzodiazepiner, kan medføre sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død. Forskrivning av sedativer bør forbeholdes der andre alternativer ikke er mulig. Laveste effektive dose og kortest mulig behandlingstid bør benyttes. Morfin kan gi fysisk/fysiologisk avhengighet eller toleranse. Risikoen øker med behandlingstid og høyere doser. Symptomer kan reduseres med dosejustering eller bytte av administreringsform, og gradvis seponering. Har misbrukspotensial, og bør brukes med forsiktighet ved tidligere misbruk av alkohol/narkotika. Kan misbrukes av pasienter med latent eller manifest avhengighet. Risiko for utvikling av psykologisk avhengighet. Samtidig bruk av alkohol bør unngås, da det kan gi økte bivirkninger. Misbruk av orale legemiddelformer til parenteral administrering kan gi alvorlige bivirkninger, som kan være livstruende. Hos pasienter med sigdcellesykdom behandlet med morfin under en vasookklusiv krise, er det en mulig forbindelse mellom morfinbruk og akutt «chest syndrom». Tett overvåkning av mulige symptomer er nødvendig. Kan senke anfallsterskelen hos pasienter med epilepsi. Hyperalgesi som ikke responderer på ytterligere doseøkning kan forekomme, spesielt ved høye doser. En dosereduksjon eller endring til et annet opioid kan være nødvendig. Kan forårsake reversibel binyreinsuffisiens som krever overvåkning og glukokortikoiderstatningsterapi. Langvarig bruk kan være forbundet med reduserte kjønnshormonnivåer og økt prolaktin. Deling, tygging eller knusing kan gi for rask frisetting og absorpsjon, og være potensielt livstruende. Anbefales ikke preoperativt eller i løpet av de første 24 timer postoperativt. Ved paralytisk ileus, eller mistanke om dette, skal preparatet umiddelbart seponeres. Bør ikke gis de siste 24 timer før operasjon ved kordotomi eller annen smertelindrende kirurgisk behandling. Hvis videre behandling med preparatet er indisert bør dosen justeres etter det nye postoperative behovet. Pasienter som er titrert til en effektiv dose bør ikke bytte mellom Dolcontin depotgranulat til mikstur og Dolcontin depottabletter, eller til andre morfinformuleringer eller andre kraftige smertestillende legemidler uten at det foretas retitrering og klinisk vurdering. Hjelpestoffer: Depottabletter inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke evnen til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Kan endre pasientens reaksjonsevne i varierende grad, avhengig av dosering og individuell følsomhet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02A A01
Sedativer som benzodiazepiner: Samtidig bruk øker risiko for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død. Dose og varighet bør begrenses ved samtidig bruk. MAO-hemmere: Det er rapportert at MAO-hemmere interagerer med analgetika, ved å gi CNS-stimulering eller -depresjon med hypertensive eller hypotensive kriser. Bør ikke brukes samtidig med eller innen 2 uker etter seponering av MAO-hemmere, pga. forsterket opiateffekt. Alkohol: Kan øke de farmakodynamiske effektene av morfin og samtidig bruk bør unngås. Rifampicin: Induserer metabolismen av oralt administrert morfin og en doseøkning kan være nødvendig for å oppnå analgetisk effekt. Klomipramin og amitriptylin: Forsterker morfins analgetiske effekt, trolig pga. økt biotilgjengelighet. Dosejustering kan være nødvendig. Cimetidin: Hemmer morfinmetabolismen. Nalokson: Kan oppheve morfinintoksikasjon med respirasjonsdepresjon. Kan fremkalle kraftige abstinensreaksjoner og skal brukes med forsiktighet ved analgetikaavhengighet. Antacida: Depotgranulat til mikstur: Samtidig bruk med antacida kan gi raskere frigjøring av morfin enn ellers forventet og bør derfor gis med minst 2 timers mellomrom.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes. Langvarig bruk under svangerskapet kan gi fysisk avhengighet og neonatalt abstinenssyndrom. Skal ikke brukes i andre fødselsfase eller ved for tidlig nedkomst, da det kan gi neonatal respirasjonsdepresjon.
Amming: Utskilles i morsmelk. Bør ikke brukes under amming da barnet kan påvirkes. Beregnet dose som overføres til barnet ved amming er maks. 6% av morens vektjusterte dose. Hos nyfødte er t1/2 vesentlig lengre enn hos voksne.
Fertilitet: Dyrestudier har vist redusert fertilitet.
Morfin

Bivirkninger

Avhengighet og toleranse er sjelden et problem ved behandling av sterke smerter. Forstoppelse forekommer hos alle pasienter, kvalme hos ca. 30% av de oppegående pasientene. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, forstoppelse. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Brekninger, munntørrhet. Hud: Kløe, utslett. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, døsighet, hyperhidrose. Psykiske: Forvirring. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Øvrige: Asteni, utmattelse, utilpasshet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominal smerte, dyspepsi, endret smakssans, ileus. Hjerte/kar: Ansiktsrødme, hypotensjon. Hud: Urticaria. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Lever/galle: Økte leverenzymer. Luftveier: Bronkospasme, lungeødem, respirasjonsdepresjon. Nevrologiske: Ufrivillige muskelsammentrekninger, kramper, parestesier, hypertoni, synkope. Nyre/urinveier: Urinretensjon, forstyrrelser i urinsystemet. Psykiske: Hallusinasjoner, agitasjon, eufori, søvnløshet, humørforandringer. Undersøkelser: Økte ADH-verdier i blod. Øre: Vertigo. Øye: Synsforstyrrelse. Øvrige: Perifert ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré, erektil dysfunksjon. Lever/galle: Galleveissmerter. Luftveier: Nedsatt hosterefleks. Nevrologiske: Allodyni, hyperalgesi. Psykiske: Legemiddelavhengighet, dysfori, nedsatt libido, endret tankemønster. Øye: Miose. Øvrige: Toleranseutvikling, seponerings-/abstinenssyndrom (kan gi dysfori og angst), neonatalt abstinenssyndrom. Døsighet avtar som regel etter noen dagers behandling. Spasmer i galle- og urinveier kan opptre hos disponerte personer. Den respirasjonsdepressive effekten er doseavhengig og utgjør sjelden noe klinisk problem.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Dødelig dose hos voksne (uten utviklet toleranse) er 200-300 mg peroralt, hos små barn ca. 20 mg peroralt. Toksisk dose hos voksne er 60-100 mg peroralt, hos små barn 5-10 mg peroralt.
Symptomer: Respirasjonssvikt som kan medføre død, lungeaspirasjon, døsighet som kan utvikles til sløvhet eller koma, aspirasjonspneumoni, knappenålspupiller, rabdomyolyse som kan utvikles til nyresvikt, muskelslapphet, bradykardi, hypotensjon.
Behandling: Støttende, opprettholdelse av frie luftveier. Morfinintoksikasjon oppheves med nalokson: Gis i.v. 0,4 mg til voksne (barn vanligvis 0,01 mg/kg), kan gjentas hver 3.-4. minutt inntil normal respirasjon gjenopprettes. Deretter gis 1-2 ganger initialdosen i.m. (dvs. 0,4-0,8 mg til voksne). Hvis respirasjon er under kontroll kan det først gis nalokson i.m. og senere i.v. for å vekke pasienten. Etter i.v. injeksjon inntreffer virkning etter 30-60 sekunder og varer vanligvis i 45-60 minutter. Dosen gjentas. Etter i.m. injeksjon inntreffer virkning etter 10 minutter og varer vanligvis i 2-3 timer. Pasienten bør observeres i 24 timer pga. risiko for gjentatte respirasjonsvansker. Dersom det ikke sees effekt etter 2-3 naloksondoser, tyder det på at forgiftningen skyldes ikke-narkotiske stoffer.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02A A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Sentral smertestillende effekt.
Absorpsjon: Nesten fullstendig. Biotilgjengelighet ca. 30%, men varierer vanligvis mellom 10% og 50%. Virkestoffet utløses gradvis ved passasjen gjennom mage-tarmkanalen. Maks. analgetisk effekt inntrer etter 2-6 timer og varer i 8-12 timer.
Proteinbinding: Ca. 35%.
Fordeling: Vd ca. 3 liter/kg.
Halveringstid: 2-3 timer. ClCR ca. 24 ml/minutt/kg.
Metabolisme: Morfin metaboliseres hovedsakelig via konjugering med glukuronsyre til morfin-3-glukuronid (inaktivt) og morfin-6-glukuronid (aktivt). Morfin og dets metabolitter gjennomgår enterohepatisk sirkulasjon.
Utskillelse: Via nyrene.

Sist endret: 29.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Dolcontin, DEPOTGRANULAT TIL MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg30 stk. (dosepose)
027904
Blå resept
-
408,70ASPC_ICON

Dolcontin, DEPOTTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg100 stk. (blister)
563767
Blå resept
-
157,90ASPC_ICON
10 mg25 stk. (blister)
478685
Blå resept
Byttegruppe
108,00 (trinnpris 78,00)ASPC_ICON
49 stk. (endose)
424036
Blå resept
Byttegruppe
108,00ASPC_ICON
100 stk. (blister)
461400
Blå resept
Byttegruppe
157,90 (trinnpris 124,70)ASPC_ICON
30 mg25 stk. (blister)
478743
Blå resept
Byttegruppe
169,90 (trinnpris 99,50)ASPC_ICON
49 stk. (endose)
424549
-
Byttegruppe
203,90ASPC_ICON
100 stk. (blister)
461434
Blå resept
Byttegruppe
353,80 (trinnpris 215,70)ASPC_ICON
60 mg25 stk. (blister)
478834
Blå resept
Byttegruppe
264,60 (trinnpris 133,40)ASPC_ICON
49 stk. (endose)
424614
-
Byttegruppe
347,90ASPC_ICON
100 stk. (blister)
488734
Blå resept
Byttegruppe
647,50 (trinnpris 345,40)ASPC_ICON
100 mg25 stk. (blister)
478875
Blå resept
Byttegruppe
365,70 (trinnpris 180,80)ASPC_ICON
49 stk. (endose)
424804
-
Byttegruppe
433,20ASPC_ICON
100 stk. (blister)
139881
Blå resept
Byttegruppe
821,60 (trinnpris 532,30)ASPC_ICON
200 mg90 stk. (blister)
581983
-
-
2141,60ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

abstinensreaksjoner (abstinenser): Ulike fysiske og psykiske plager/symptomer (svetting, angst, etc.), som kan oppstå ved brå avslutning i bruk av narkotika/legemidler.

adh (vasopressin, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

aspirasjonspneumoni: Lungebetennelse som skyldes innpusting (aspirasjon) av mat, væske eller mageinnhold.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utilpasshet (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.