Dobutamin

Hameln

Adrenergikum.

ATC-nr.: C01C A07

 

  Dobutamin forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 12,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Dobutamin 12,5 mg, natriummetabisulfitt (E 223), saltsyre, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Indisert for pasienter med behov for positiv inotropisk støtte ved behandling av hjertedekompensering pga. redusert kontraktilitet. Ved kardiogent sjokk karakterisert ved hjertesvikt og alvorlig hypotensjon og ved tilfeller av septisk sjokk, kan dobutamin anvendes som tilleggsbehandling til dopamin ved ventrikulær dysfunksjon, økt ventrikulært fyllingstrykk og økt systemisk motstand. Indisert ved påvisning av myokardiskemi og myokardial viabilitetsvurdering ved ekkokardiografisk undersøkelse (Dobutamin-stressekkokardiografi), dersom pasienten ikke kan utsettes for arbeidsbelastning eller hvis arbeidstesten ikke er av informativ verdi. Indisert for pediatriske pasienter (fra nyfødte til 18 år) som inotropisk støtte ved tilstander med hypoperfusjon pga. lavt hjerteminuttvolum som følge av dekompensert hjertesvikt, etter hjertekirurgi, kardiomyopatier samt ved kardiogent eller septisk sjokk.

Dosering

Må tilpasses individuelt. Dosering bør reduseres gradvis ved behandlingens avslutning. Behandlingsvarigheten avhenger av kliniske krav og skal avgjøres av lege, og bør være så kort som mulig. Toleransefenomener som gjør at dosen må økes, kan oppstå dersom dobutamin administreres sammenhengende i >72 timer. Hjertefrekvens, hjerterytme, blodtrykk, diurese og infusjonshastighet skal overvåkes nøye under administrering. Minuttvolum, sentralt venøst trykk (CVP) og pulmonalt kapillærtrykk (PCP) bør, om mulig, monitoreres under administreringen.
Voksne: De fleste responderer på 2,5-10 µg dobutamin/kg/minutt. I enkelttilfeller er det administrert doser opptil 40 µg dobutamin/kg/minutt.
Barn og ungdom 0-18 år: Anbefalt startdose er 5 µg dobutamin/kg/minutt justert til 2-20 µg dobutamin/kg/minutt iht. klinisk respons. I noen tilfeller vil en dose på bare 0,5-1 µg dobutamin/kg/minutt gi en respons. Det er grunn til å tro at laveste effektive dose for barn er høyere enn for voksne. Forsiktighet bør utvises ved høye doser, da det er grunn til å tro at maks. tolererte dose for barn er lavere enn for voksne. De fleste bivirkningene (spesielt takykardi) observeres når dosering er ≥7,5 µg dobutamin/kg/minutt. Reduksjon av infusjonshastigheten eller avslutning av infusjonen av dobutamin er det eneste som er nødvendig for hurtig reversering av bivirkningene. Dosen for barn bør titreres med forsiktighet for å ta hensyn til det sannsynligvis smalere terapeutiske vindu hos barn.
Dobutamin-stressekkokardiografi: Innenfor iskemi- og vabilitetsdiagnostikk, kan preparatet kun administreres av lege med tilstrekkelig erfaring i gjennomføring av kardiologiske stresstester. Det kreves kontinuerlig overvåkning av alle veggområder ved ekkokardiografi, og EKG samt kontroll av blodtrykk er nødvendig. Nødvendig overvåkningsutstyr, i likhet med akuttmedisinsk beredskap, må være tilgjengelig, og personale med erfaring i prosedyrer for gjenopplivning må være tilstede. Det vanligste doseringsregime starter med dobutamin 5 µg/kg/minutt. Dosen økes hver 3. minutt til 10, 20, 30, 40 µg/kg/minutt, inntil diagnostisk sluttresultat er oppnådd. Hvis tilfredsstillende stressresultat ikke oppnås, kan atropinsulfat administreres 0,5-2 mg i delte doser på 0,25-0,5 mg med 1-minutts intervaller for å øke hjertefrekvensen. Alternativt kan infusjonshastigheten av dobutamin økes til 50 µg/kg/minutt. Erfaring med barn og ungdom er begrenset til behandling av pasienter med behov for positiv inotropisk støtte.
Neonatal intensivbehandling: Det skal fortynnes 30 mg/kg kroppsvekt til et endelig volum på 50 ml infusjonsvæske. En i.v. infusjonshastighet på 0,5 ml/time gir en dose på 5 μg/kg/minutt.
Tabeller som viser infusjonshastighet ved forskjellige innledende konsentrasjoner for ulike doseregimer: Dosering ved infusjon: 1 ampulle fortynnet til 500 ml infusjonsoppløsning (endelig konsentrasjon 0,5 mg/ml):

Doseringsområde

Spesifikasjoner i ml/time* (dråper/minutt)

Pasientens vekt

50 kg

70 kg

90 kg

Lav
2,5 μg/kg/minutt

ml/time
(dråper/minutt)

15
(5)

21
(7)

27
(9)

Medium
5 μg/kg/minutt

ml/time
(dråper/minutt)

30
(10)

42
(14)

54
(18)

Høy
10 μg/kg/minutt

ml/time
(dråper/minutt)

60
(20)

84
(28)

108
(36)

* For dobbel konsentrasjon (dvs. 500 mg dobutamin tilsatt 500 ml, eller 250 mg tilsatt 250 ml infusjonsoppløsning) må infusjonshastigheten halveres. Dosering for infusjonspumper: 1 ampulle fortynnet til 50 ml infusjonsoppløsning (endelig konsentrasjon 5 mg/ml).

Doseringsområde

Spesifikasjoner i ml/time (ml/minutt)

Pasientens vekt

50 kg

70 kg

90 kg

Lav
2,5 μg/kg/minutt

ml/time
(ml/minutt)

1,5
(0,025)

2,1
(0,035)

2,7
(0,045)

Medium
5 μg/kg/minutt

ml/time
(ml/minutt)

3
(0,05)

4,2
(0,07)

5,4
(0,09)

Høy
10 μg/kg/minutt

ml/time
(ml/minutt)

6
(0,1)

8,4
(0,14)

10,8
(0,18)

Anvendt infusjonspumpe må være tilpasset infusjonsvolumet og administreringshastigheten.
Tilberedning/Håndtering: Kompatible oppløsninger er glukose 50 mg/ml, natriumklorid 9 mg/ml og natriumklorid 4,5 mg/ml i glukoseoppløsning 50 mg/ml. I.v. infusjon av dobutamin er ikke kompatibelt med bikarbonat og andre alkaliske oppløsninger, se Andre opplysninger. Voksne: Før administrering må infusjonskonsentratet fortynnes til et volum på 50 ml eller mer. Barn og ungdom: Skal fortynnes til en konsentrasjon til 0,5 til 1 mg/ml (maks. 5 mg/ml ved væskerestriksjon). Oppløsninger med høyere konsentrasjoner skal bare infuseres gjennom et sentralt venekateter. Neonatal intensivbehandling: Det skal fortynnes 30 mg/kg kroppsvekt til et endelig volum på 50 ml infusjonsvæske.
Administrering: Må fortynnes umiddelbart før bruk, se Tilberedning. Må kun gis som kontinuerlig i.v. infusjon pga. kort halveringstid. Infusjonshastigheten avhenger av pasientens respons og bivirkninger, se tabeller for ulike doseregimer over.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Mekanisk obstruksjon av ventrikulær fylling og/eller slagvolum f.eks. perikardtamponade, konstriktiv perikarditt, hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, alvorlig aortastenose. Hypovolemiske forhold. Dobutamin-stressekkokardiografi: Nylig gjennomgått myokardinfarkt (innen 30 dager), ustabil angina pectoris, stenose av hovedgrenen av venstre koronararterie, hemodynamisk signifikant obstruksjon av slagvolumet for venstre ventrikkel, inkl. hypertrofisk, obstruktiv kardiomyopati, hemodynamisk signifikant hjerteklaffdefekt, alvorlig hjertesvikt (NYHA III eller IV), predisponering for eller tidligere dokumentert medisinsk historie med klinisk signifikant eller kronisk arytmi (særlig tilbakevendende), persisterende ventrikulær takykardi, signifikant ledningsforstyrrelse, akutt perikarditt/myokarditt/endokarditt, aortadisseksjon, aortaaneurisme, insuffisient mulighet for sonografi, insuffisient regulert arteriell hypertensjon, blokkering av ventrikulær fylling (konstriktiv perikarditt, perikardtamponade), hypovolemi. Ved atropinadministrering, må muligheten for at de respektive kontraindikasjoner inntreffer, være under observasjon.

Forsiktighetsregler

Må ikke brukes til pasienter med bronkial astma som er hypersensitive for sulfitt. Ved alvorlig hjertesykdom kan det kliniske bilde forverres, spesielt hvis dobutaminbehandlingen ledsages av betydelig økning i hjertefrekvens og/eller blodtrykk. Dobutamin bør brukes med forsiktighet ved behandling av akutt hjertesvikt pga. faren for arytmi samt usikkerhet mht. langtidseffekt ved myokard dysfunksjon. Serumkaliumnivået bør monitoreres. Toleransefenomener (takyfylaksi) som medfører doseøkning kan oppstå dersom dobutamin administreres sammenhengende >72 timer. Akutt blodtrykksfall er en sjelden gang sett i forbindelse med dobutaminbehandling. Dosereduksjon resulterer vanligvis i hurtig normalisering til utgangsverdier. Barn og ungdom: Endringer i pulsfrekvens og blodtrykk synes å forekomme oftere og med større intensitet hos barn. Kiletrykket i lungene blir ikke redusert hos barn på samme måte som voksne, det kan derimot øke, særlig hos spedbarn <1 år. Bruk hos barn skal derfor overvåkes nøye. Dobutamin-stressekkokardiografi: Pga. mulige livstruende komplikasjoner, tillates bruk innenfor iskemi- og viabilitetsdiagnostikk, kun av lege med tilstrekkelig erfaring med stressekkokardiografi, og må avbrytes dersom en av følgende definerte diagnostiske tilstander inntreffer: Aldersbetinget maks. hjertefrekvens [(220-alder) × 0,85]. Systolisk blodtrykkfall >20 mm Hg. Blodtrykksøkning >220/120 mm Hg. Progredierende symptomer (angina pectoris, dyspné, svimmelhet, ataksi). Progredierende arytmi (f.eks. kobling, kortvarig ventrikulær takykardi). Progredierende ledningsforstyrrelser. Nylig utviklede veggmotilitetsforstyrrelser i >1 veggsegment (16-segmentsmodell). Økning i endesystolisk volum. Utvikling av repolariseringsanomaliteter (dvs. iskemi horisontalt eller fallende depresjon av ST-segmentet >0,2 mV ved et intervall på 80 (60) millisekunder etter J-punktet, sammenlignet med utgangspunktverdiene. Progredierende eller monofasisk ST-segmentelevasjon >0,1 mV hos pasienter uten tidligere myokardinfarkt, ved maks. doseinntak. Etter avsluttet infusjon, må pasientene overvåkes til de er stabilisert.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01C A07
Den sympatomimetiske effekten av dobutamin kan reduseres av betareseptorblokkere. Alfa-effektene, som dominerer på dette tidspunktet, kan føre til en perifer vasokonstriksjon med påfølgende blodtrykksøkning. Med samtidig alfareseptorblokkade, kan de dominerende betalignenede effektene i tillegg føre til takykardi og perifer vasodilatasjon. Samtidig administrering av dobutamin og vasodilatorer med primær effekt på venøs side (f.eks. nitrater, natriumnitroprussid), kan gi økning i minuttvolumet, mer uttalt reduksjon av perifer motstand og ventrikulært fyllingstrykk. Diabetikere kan få økt insulinbehov. Samtidig administrering av ACE-hemmere (f.eks. kaptopril) kan gi økning i minuttvolumet, ledsaget av økt myokard oksygenforbruk. Brystsmerter og rytmeforstyrrelser er rapportert i denne sammenheng. Dobutamin kombinert med dopamin fører til (avhengig av dopamindose og i motsetning til når dopamin administreres alene) en mer uttalt økning i blodtrykket, i tillegg til reduksjon eller ingen endring av ventrikulært fyllingstrykk. Natriummetabisulfitt er en meget reaktiv kombinasjon. Det antas derfor at tiamin (vitamin B1) nedbrytes når administrert samtidig med denne kombinasjonen. Forsiktighet bør utvises ved tilførsel av dobutamin sammen med inhalasjonsanestetika, da samtidig administrering kan øke irritabiliteten av myokard og risikoen for ventrikulære ekstrasystoler. Dobutamin-stressekkokardiografi: Preparater til behandling av angina pectoris bør tilbakeholdes i 12 timer før utføring av Dobutamin-stressekkokardiografi. Ved tilføring av atropin på høyeste titreringsnivå er det større risiko for bivirkninger.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ukjent. Sikkerhetsdata mangler. Bør ikke brukes under graviditet med mindre mulige fordeler oppveier mulig risiko for fosteret, og det ikke foreligger tryggere terapeutiske alternativer.
Amming: Ukjent. Hvis behandling er nødvendig, bør amming opphøre.
Dobutamin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Hjerte/kar: Økt hjertefrekvens ≥30 slag/minutt. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Eosinofili, hemming av blodplateaggregasjon (kun ved kontinuerlig infusjon over flere dager). Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Økt blodtrykk ≥50 mm Hg, redusert blodtrykk, ventrikulær dysrytmi, doseavhengige ventrikulære ekstrasystoler, økt ventrikulær frekvens hos pasienter med arterieflimmer (disse pasientene bør digitaliseres før infusjon med dobutamin). Vasokonstriksjon, særlig hos pasienter tidligere behandlet med betareseptorblokkere. Angina pectoris, palpitasjoner. Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Ventrikulær takykardi, ventrikulær flimmer. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Bradykardi, myokardiskemi, myokardinfarkt, hjertestans. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Ukjent: Nedsatt pulmonalt kapillært trykk. Barn: Økt systolisk blodtrykk, systemisk hypertensjon eller hypotensjon, takykardi, hodepine, økning av kiletrykket i lungene som fører til lungestuvning og ødem, symptomatisk ubehag. Dobutamin stressekkokardiografi: Svært vanlige (≥1/10): Hjerte/kar: Angina pectoris-lignende ubehag, ventrikulære ekstrasystoler med frekvens >6/minutt. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Supraventrikulær ekstrasystoler, ventrikulær takykardi. Hud: Eksantem. Luftveier: Bronkospasme, kortpustethet. Muskel-skjelettsystemet: Brystsmerter. Nyre/urinveier: Økt urinering ved høye doser. Øvrige: Feber, flebitt på injeksjonsstedet. Ved utilsiktet paravenøs infiltrering kan lokal inflammasjon med varierende alvorlighetsgrad utvikles. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Ventrikulær flimmer, myokardinfarkt. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Forekomst av AV-blokk type II, koronare vasospasmer. Hypertensiv/hypotensiv blodtrykk-dekompensasjon, forekomst av intrakavitære trykkgradienter, palpitasjoner. Hud: Petekkiale blødninger. Øvrige: Kutan nekrose, rastløshet, kvalme, hodepine, parestesier, skjelving, uresiaesthesia, fornemmelse av varme og uro, myoklone spasmer.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Akutt overdosering: Kvalme, oppkast, dårlig matlyst, skjelving, uro, palpitasjoner, hodepine, anginarelaterte smerter og uspesifikke brystsmerter. Hypertensjon, supraventrikulære/ventrikulære arytmier og ventrikulært flimmer, i tillegg til myokardiskemi.
Behandling: Infusjonen av dobutamin må avbrytes. Om nødvendig, må gjenopplivningsprosedyrer gjennomføres umiddelbart. Under intensivovervåkning må vitale parametre monitoreres og om nødvendig korrigeres, da balansert nivå av blodgasser og serumelektrolytter må sikres. Alvorlig ventrikulær arytmi kan behandles med administrering av lidokain eller en betareseptorblokker. Angina pectoris bør behandles med sublingvalt administrert nitrat eller om mulig en korttidsvirkende i.v. betablokker. Ved ev. utilsiktet oral administrering, kan resorpsjon reduseres ved å gi aktivt kull.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C01C A07

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk katekolamin med positiv inotropisk effekt.
Virkningsmekanisme: Positiv inotropisk effekt er basert på agonistisk effekt på β1-reseptorer i hjerte, men også på α1-reseptorer i hjerte. Dobutamin har også agonistisk effekt på perifere β2-reseptorer, og i mindre grad på α2-reseptorer. I samsvar med farmakologisk profil oppstår positive kronotropiske virkninger så vel som virkninger på det perifere vaskulære system. Reduksjon i venstre ventrikulære fyllingstrykk og systemisk vaskulær motstand. Med høyere doser er det også redusert pulmonal motstand. Volumøkning som følge av økt minuttvolum antas å være årsak til økt blodtrykk. Redusert restitusjonstid for sinusknuten og AV-ledningstid. Effekt inntreffer 1-2 minutter etter oppstart av infusjon. Ved kontinuerlig infusjon oppnås steady state-plasmanivå først etter 10-12 minutter.
Absorpsjon: Effekt inntreffer 1-2 minutter etter oppstart av infusjon. Plasmakonsentrasjonen av dobutamin kan variere opp til det dobbelte hos pediatriske pasienter ved samme infusjonshastighet.
Fordeling: Vd: 0,2 liter/kg.
Halveringstid: 2-3 minutter, plasmaclearance 2,4 liter/minutt/m2. Ved kontinuerlig infusjon oppnås steady state-plasmanivå først etter 10-12 minutter. Steady state-plasmanivå økes doseavhengig og lineært i forhold til infusjonshastighet.
Metabolisme: Hovedsakelig i vev og lever.
Utskillelse: Hovedsakelig i urin (>2/3 av dosen), og i mindre grad i galle.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Holdbarhet etter åpning eller fortynning er vanligvis 24 timer ved 25°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør fortynnet oppløsning brukes umiddelbart. Hvis ikke brukt umiddelbart, er oppbevaringstiden og -forholdene behandlerens ansvar.

Andre opplysninger

Dobutaminoppløsninger er inkompatible med: Alkaliske oppløsninger (f.eks. natriumhydrogenkarbonat), oppløsninger som inneholder både natriuamdisulfitt og etanol, aciklovir, alteplase, aminofyllin, bretylium, kalsiumklorid, kalsiumglukonat, cefamandolformiat, cefalotinnatrium, cefalozinnatrium, diazepam, digoksin, etacrynsyre (natriumsalt), furosemid, heparinnatrium, hydrogenkortisonnatriumsuksinat, insulin, kaliumklorid, magnesiumsulfat, penicillin, fenytoin, streptokinase, verapamil. Kjent inkompatibilitet for natriumbisulfitt er: Kloramfenikol og cisplatin.

Sist endret: 20.12.2013
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

15.06.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Dobutamin, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
12,5 mg/ml5 × 20 ml (glassamp.)
036250
-
-
573,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

diurese: Urinutskillelse.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

endokarditt (betennelse i endokardiet): Betennelse i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

slag (hjerneslag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.