Diural

Diuretikum.

Furosemid forbudt iht. WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

C03C A01

Furosemid

PNEC: 142 μg/liter

Salgsvekt: 851,66229 kg

Miljørisiko: Bruk av furosemid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Furosemid har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Furosemid er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 13.09.2017) er utarbeidet av Takeda Pharma.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DRÅPER 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Furosemid 10 mg, sakkarinnatrium, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Alle former for ødemer, også ved nedsatt nyrefunksjon. Forsert diurese ved intoksikasjoner. Hypertensjon hvor tiazider ikke er egnet, som ved sterkt nedsatt nyrefunksjon eller diabetes. Forsøksvis hvor andre diuretika ikke har gitt effekt. Barn: Hovedindikasjon er hjertesvikt. For øvrig er indikasjonsområdet som ovenfor angitt. Ved sterkt nedsatt nyrefunksjon se Diural 250 mg «Actavis».

Dosering

Dosen individualiseres og avpasses etter klinisk tilstand. Dråper er beregnet for bruk i pediatri eller når flytende preparat foretrekkes.
Voksne: 20-160 mg daglig fordelt på 1-3 doser. Ødemer: 20-40 mg, fortrinnsvis om morgenen, er ofte tilstrekkelig. Iblant kreves høyere doser, 80-160 mg daglig, fortrinnsvis fordelt på 2-3 enkeltdoser. Etter at ødemene er eliminert, er det ofte tilstrekkelig med 20 mg dose. Premenstruell tensjon: 20-40 mg 5-7 dager premenstruelt, samt 1. menstruasjonsdag. Hypertensjon: 40-80 mg initialt. Vedlikeholdsbehandling 20-80 mg daglig.
Barn: Veiledende: 1-3 mg/kg pr. døgn.

Administrering: Bør tas på omtrent samme tid hver dag. For å unngå forstyrret nattesøvn pga. vannlatingsbehov tas dosen helst ikke ettermiddag/kveld. Inntak sammen med mat kan forsinke absorpsjonen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hypertensjon under graviditet. Truende eller manifest leversvikt og leverkoma. Anuri som ikke har respondert på furosemid, bumetanid eller torasemid. Dehydrering eller hypovolemi. Allergi mot sulfonamider.

Forsiktighetsregler

Symptomatisk hypotensjon som gir svimmelhet, besvimelse eller tap av bevissthet kan forekomme, særlig hos eldre, ved bruk av andre legemidler som kan gi hypotensjon og ved andre medisinske tilstander med risiko for hypotensjon. Forsiktighet utvises ved behandling av pasienter med høy risiko for utvikling av elektrolyttforstyrrelser eller ved hypovolemi. Serumkalium bør bestemmes før behandlingen startes og bør kontrolleres regelmessig, særlig ved høy dosering. Hypokalemi sees særlig hos eldre pasienter med hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon og ensidig ernæring. En må være spesielt oppmerksom på hypokalemi hos digitaliserte pasienter. Forsiktighet utvises ved behandling av pasienter med diabetes mellitus og urinsyregikt. Hos pasienter disponert for urinsyregikt må urinsyrekonsentrasjonen i serum kontrolleres. Pasienter på adekvat diuretikabehandling skal ikke stå på streng saltfattig kost. Urinmengden skal kontrolleres. Pasienter med partiell obstruksjon av urinstrømmen krever nøye overvåking, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Bør gis med forsiktighet til premature barn og spedbarn pga. risiko for utvikling av nefrokalsinose. Nyrefunksjonen bør monitoreres og renal ultralyd vurderes. Pasienten bør informeres om at preparatet kan gi svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, og at reaksjonsevnen kan nedsettes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C03C A01
Furosemid kan forsterke ototoksisiteten av aminoglykosider og andre ototoksiske legemidler. Pga. risiko for irreversibel skade, må disse legemidlene bare gis samtidig dersom sterke medisinske grunner foreligger. Høye doser av visse cefalosporiner og furosemid kan gi økt nefrotoksisk effekt og nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk av kloralhydrat anbefales ikke. Samtidig bruk av litium kan øke litiumkonsentrasjonen i plasma og indusere litiumtoksisitet. Serumlitium må kontrolleres regelmessig. Samtidig bruk av naproksen kan redusere den diuretiske effekten. Ved dehydrering eller hypovolemi kan NSAID forårsake akutt nyresvikt. Samtidig bruk av fenytoin kan redusere effekten av furosemid. Hyponatremi er sett ved samtidig bruk av karbamazepin. Alvorlig hypotensjon og nedsatt nyrefunksjon kan oppstå ved oppstart/doseøkning med ACE-hemmere. Furosemid bør da midlertidig seponeres, ev. furosemiddosen reduseres 3 dager før behandling med ACE-hemmer påbegynnes/dosen økes. Legemidler som gjennomgår tubulær sekresjon, kan redusere effekten av furosemid.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Se Kontraindikasjoner. Skal ikke brukes ved preeklampsi. Farmakodynamiske effekter som elektrolyttforstyrrelser, redusert plasmavolum og neonatal trombocytopeni kan være skadelig for fosteret. Furosemid krysser placenta, og behandling av gravide må bare skje på streng indikasjon.

Amming: Går over i morsmelk og kan hemme laktasjonen. Det er sannsynlig at barn som ammes påvirkes ved terapeutiske doser. Preparatet skal derfor ikke brukes ved amming.

Furosemid

Bivirkninger

Ca. 95% av bivirkningene er doseavhengige og de fleste inntreffer ved behandling med høye doser. Vanligst er elektrolyttforstyrrelser (ca. 5%), hovedsakelig hos pasienter med nedsatt leverfunksjon samt ved bruk av høye doser til pasienter med nyreinsuffisiens. Svært vanlige (≥1/10): Hjerte/kar: Hypotensjon. Nyre/urinveier: Nefrokalsinose hos premature og spedbarn. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hypovolemi ved intensiv terapi. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hyponatremi, hypomagnesemi, hypokalsemi, hypokloremi, urinsyreretensjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger. Øre: Døvhet (i enkelte tilfeller irreversibel). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni, agranulocytose, aplastisk anemi. Hud: Allergiske reaksjoner, vaskulitter, urticaria, erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt, purpura, utslett, pruritus. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Øre: Tinnitus og reversibel nedsatt hørsel ved høye plasmakonsentrasjoner. Ukjent frekvens: Hud: Akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Nevrologiske: Svimmelhet, besvimelse, tap av bevissthet (forårsaket av symptomatisk hypotensjon). Enkelttilfeller av intrahepatisk kolestase, økning av leverenzymer, akutt pankreatitt og fotosensibilisering er sett.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Se Diural 250 mg «Actavis».

Se Giftinformasjonens anbefalinger: C03C A01

Egenskaper

Klassifisering: Loop-diuretikum med kortvarig, raskt innsettende doseavhengig effekt. Større effekt på natrium- og vannutskillelsen enn tiazider og tiazidlignende diuretika. Antihypertensiv effekt. Nedsetter ikke nyregjennomblødningen. Har diuretisk virkning også ved sterkt nedsatt glomerulusfiltrasjon. Effekten avtar ikke ved leverskade. Gir en hypoton urin.

Virkningsmekanisme: Hemmer reabsorpsjon av klorid og dermed natrium i hele nefronet, men hovedsakelig i den oppadstigende del av Henles slynge. Også utskillelsen av kalium, kalsium og magnesium øker. Virketid: Diuresen setter inn etter ca. ¹/₂-1 time og varer 4-6 timer. Antihypertensiv effekt varer lenger enn den diuretiske.

Absorpsjon: Absorberes raskt. Kan forsinkes og reduseres noe ved samtidig matinntak. T_max ¹/₂-3 timer. Biotilgjengelighet ca. 65%. Nedsatt biotilgjengelighet ved uttalte ødemer, pga. redusert absorpsjon i mage-tarmkanalen.

Proteinbinding: Ca. 96%.

Fordeling: Vd ca. 0,1 liter/kg.

Halveringstid: 1-2 timer. Forlenges ved nedsatt nyrefunksjon. Plasmaclearance ca. 20 ml/minutt/kg.

Utskillelse: ²/₃ utskilles via nyrene, resten via feces. Bare en mindre del metaboliseres. Eliminasjonen avsluttes innen 24 timer.

Sist endret: 07.09.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV:

29.06.2017

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Diural, DRÅPER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
10 mg/ml	30 ml (flaske m/gradert pipette) 535229	Blå resept -	123,10	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergi (hypersensitivitet): Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

	Furosemid C03C A01 - Furosemid C03C B01 - Furosemid og kalium C03E B01 - Furosemid og kaliumsparende midler Amfotericin B J02A A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hypokalemi (i en studie fikk 36 % hypokalemi ved behandling med kombinasjonen). Interaksjonsmekanisme Amfotericin B kan føre til hypokalemi på tilsvarende måte som furosemid kan. Monitorering Pasienten bør følges opp med målinger av kaliumkonsentrasjonen i serum. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Depont F, Vargas F, Dutronc H et al. Drug-drug interactions with systemic antifungals in clinical practice. Pharmacoepidemiol Drug Safety 2007; 16: 1227–33. Drutz DJ, Fan JH, Tai TY et al. Hypokalemic rhabdomyolysis and myoglobinuria following amphotericin B therapy. JAMA 1970; 211: 824–6.
	Diuretika C03 Aminoglutetimid L02B G01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponatremi. Interaksjonsmekanisme Aminoglutetimid hemmer også porduksjonen av aldosteron, noe som på samme måte som diuretika vil øke den renalt utsillelsen av natrium i urinen. Monitorering Pasienten bør monitoreres ekstra med målinger av elektrolyttnivåene i serum. Eldre individer er trolig spesielt utsatt. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Bork E, Hansen M. Severe hyponatremia following simultaneous administration of aminoglutethimide and diuretics. Cancer Treat Rep 1986; 70: 689–90.
	Furosemid C03C A01 - Furosemid C03C B01 - Furosemid og kalium C03E B01 - Furosemid og kaliumsparende midler Aminoglykosider J01G Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for oto- og nefrotoksisitet er påvist i noen studier, men ikke i andre. En eventuelt økt oto- og nefrotoksisk effekt kan skyldes at furosemid kan øke konsentrasjonen av aminoglykosider (noe som også er påvist i noen studier, men ikke i andre). Interaksjonsmekanisme Kan eventuelt skyldes at furosemid hemmer den renale utskillelsen av aminoglykosider. Eventuelt kan også farmakodynamiske mekanismer spille inn, ikke minst når det gjelder ototoksisiteten. Monitorering Selv om interaksjonen er usikker, kan det være fornuftig å følge opp med ekstra serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet og av kreatinin, ikke minst hvis det skal gis høye doser furosemid intravenøst. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bates DE, Beaumont SJ, Baylis BW. Ototoxicity induced by gentamicin and furosemide. Ann Pharmacother 2002; 36: 446–51. Bertino JS jr., Booker LA, Franck PA et al. Incidence of and significant risk factors for aminoglycoside-associated nephrotoxicity in patients dosed by using individualized pharmacokinetic monitoring. J Infect Dis 1993; 167: 173–9. Kaka JS, Lyman C, Kilarski DJ. Tobramycin-furosemide interaction. Drug Intell Clin Pharm 1984; 18: 235–8. Lawson DH, Tilstone WJ, Gray JMB et al. Effect of furosemide on the pharmacokinetics of gentamicin in patients. J Clin Pharmacol 1982; 22: 254–8. Prince RA, Ling MH, Hepler CD et al. Factors associated with creatinine clearance changes following gentamicin therapy. Am J Hosp Pharm 1980; 37: 1489–95. Smith CR, Lietman PS. Effect of furosemide on aminoglycoside-induced nephrotoxicity and auditory toxicity in humans. Antimicrob Agents Chemother 1983; 23: 133–7. Smith CR, Maxwell RR, Edwards CQ et al. Nephrotoxicity induced by gentamicin and amikacin. Johns Hopkins Med J 1978; 142: 85–90.
	Diuretika C03 Dapagliflozin A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D21 - Saksagliptin og dapagliflozin A10B K01 - Dapagliflozin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for dehydrering og hypotensjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Dapagliflozin virker ved å gi osmotisk diurese. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Forxiga
	High-ceiling diuretika C03C Digitalisglykosider C01A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt effekt/toksisitet av digitalisglykosider. Interaksjonsmekanisme Hypokalemi, som er en vanlig bivirkning av loop-diuretika, fører til økt effekt/toksisitet av digitalis med uforandrede serumkonsentrasjoner av digitaliglykosidet. Monitorering Pasienten bør følges opp målinger av s-kalium og eventuelt også av digoksin/digitoksin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Binnion PF. Hypokalaemia and digoxin-induced arrhythmias. Lancet 1975; i: 343–4. Poole-Wilson PA, Hall R, Cameron IR. Hypokalaemia, digitalis, and arrhythmias. Lancet 1975; i: 575–6. Shapiro W, Taubert K. Hypokalaemia and digoxin-induced arrhythmias. Lancet 1975; ii: 604–5. Steiness E, Olesen KH. Cardiac arrhythmias induced by hypokalaemia and potassium loss during maintenance digoxin therapy. Br Heart J 1976; 38: 167–72.
	Diuretika C03 Empagliflozin A10B D19 - Linagliptin og empagliflozin A10B D20 - Metformin og empagliflozin A10B K03 - Empagliflozin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for dehydrering og hypotensjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Empagliflozin virker ved å gi osmotisk diurese. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Jardiance
	Diuretika C03 Ertugliflozin A10B D23 - Metformin og ertugliflozin A10B D24 - Sitagliptin og ertugliflozin A10B K04 - Ertugliflozin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for dehydrering og hypotensjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Ertugliflozin virker ved å gi osmotisk diurese. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Steglatro
	Diuretika C03 Kanagliflozin A10B D16 - Metformin og kanagliflozin A10B K02 - Kanagliflozin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for dehydrering og hypotensjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kanagliflozin virker ved å gi osmotisk diurese. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Invokana
	Diuretika C03 Koksiber M01A H Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon. Klinisk konsekvens Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt. Interaksjonsmekanisme NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer. Legemiddelalternativer Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder ADRAC. ACE inhibitor, diuretic and NSAID: a dangerous combination. Aust Adverse Drug React Bull (2003) 22, 14–15. Claria J, Kent JD, López-Parra M et al. Effects of celecoxib and naproxen on renal function in nonazotemic patients with cirrhosis and ascites. Hepatology 2005; 41: 579–87. Johnson AG, Nguyen TV, Day RO. Do nonsteroidal anti-inflammatory drugs affect blood pressure? A meta-analysis. Ann Intern Med 1994; 121: 289–300. Knauf H, Bailey MA, Hasenfuss G et al. The influence of cardiovascular and antiinflammatory drugs on thiazide-induced hemodynamic and saluretic effects. Eur J Clin Pharmacol 2006; 62: 885–92. Koopmans PP, Thien Th, Gribnau FWJ. The influence of ibuprofen, diclofenac and sulindac on the blood pressure lowering effect of hydrochlorothiazide. Eur J Clin Pharmacol 1987; 31: 553–7. Passmore AP, Copeland S, Johnston GD. A comparison of the effects of ibuprofen and indomethacin upon renal haemodynamics and electrolyte excretion in the presence and absence of frusemide. Br J Clin Pharmacol 1989; 27: 483–90. Pope JE, Anderson JJ, Felson DT. A meta-analysis of the effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs on blood pressure. Arch Intern Med 1993; 153: 477–84. Radack KL, Deck CC, Bloomfield SS. Ibuprofen interferes with the efficacy of antihypertensive drugs. A Randomized, double-blind, placebo-controlled trial of ibuprofen compared with acetaminophen. Ann Intern Med 1987; 107: 628–35. Sowers JR, White WB, Pitt B et al. The effects of cyclooxygenase-2 inhibitors and nonsteroidal anti-inflammatory therapy on 24-hour blood pressure in patients with hypertension, osteoarthritis, and type 2 diabetes mellitus. Arch Intern Med 2005; 165: 161– Whelton A, Fort JG, Puma JA et al. Cyclooxygenase-2-specific inhibitors and cardiorenal function: a randomized, controlled trial of celecoxib and rofecoxib in older hypertensive osteoarthritis patients. Am J Ther 2001; 8: 85–95.
	High-ceiling diuretika C03C Litium N05A N Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av litium (10-30 % i interaksjonsstudier; mer i enkelte kasuistikker), økt risiko for bivirkninger (blant annet tørste, tremor, kvalme og diarè) Interaksjonsmekanisme Loop-diuretika reduserer renal eliminasjon av litium Dosetilpasning Dosebehovet av litium vil anslagsvis være 10-50 % lavere i kombinasjon med loop-diuretika. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjon av litium bør monitoreres. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Atherton JC, et al. Lithium clearance in healthy humans: effects of sodium intake and diuretics. Kidney Int Suppl 1990;28:S36-8 Atherton JC, et al. Lithium clearance in man: effects of dietary salt intake, acute changes in extracellular fluid volume, amiloride and frusemide. Clin Sci 1987;73:645-51 Beutler JJ, et al. Comparative study of the effects of furosemide, ethacrynic acid and bumetanide on the lithium clearance and diluting segment reabsorption in humans. J Pharmacol Exp Ther 1992;260:768-72 Constandis DD, et al. Severe lithium-induced diabetes insipidus in a surgical patient treated with hydrochlorothiazide. Am J Surg 1981;141:741-3 Crabtree BL, et al. Comparison of the effects of hydrochlorothiazide and furosemide on lithium disposition. Am J Psychiatry 1991;148:1060-3 Kerry RJ, et al. Diuretics are dangerous with lithium. BMJ 1980;281:371 Laville M. Loop diuretics and angiotensin-converting enzyme inhibitors increased risk for hospitalization for lithium toxicity. ACP J Club 2005;142:25 Mehta BR, et al. Lithium toxicity induced by triamterene-hydrochlorothiazide. Postgrad Med J 1980;56:783-4 Oh TE. Frusemide and lithium toxicity. Anaesth Intensive Care 1977;5:60-2
	Diuretika C03 NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon. Klinisk konsekvens Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt. Interaksjonsmekanisme NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer. Legemiddelalternativer Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder ADRAC. ACE inhibitor, diuretic and NSAID: a dangerous combination. Aust Adverse Drug React Bull (2003) 22, 14–15. Claria J, Kent JD, López-Parra M et al. Effects of celecoxib and naproxen on renal function in nonazotemic patients with cirrhosis and ascites. Hepatology 2005; 41: 579–87. Johnson AG, Nguyen TV, Day RO. Do nonsteroidal anti-inflammatory drugs affect blood pressure? A meta-analysis. Ann Intern Med 1994; 121: 289–300. Knauf H, Bailey MA, Hasenfuss G et al. The influence of cardiovascular and antiinflammatory drugs on thiazide-induced hemodynamic and saluretic effects. Eur J Clin Pharmacol 2006; 62: 885–92. Koopmans PP, Thien Th, Gribnau FWJ. The influence of ibuprofen, diclofenac and sulindac on the blood pressure lowering effect of hydrochlorothiazide. Eur J Clin Pharmacol 1987; 31: 553–7. Passmore AP, Copeland S, Johnston GD. A comparison of the effects of ibuprofen and indomethacin upon renal haemodynamics and electrolyte excretion in the presence and absence of frusemide. Br J Clin Pharmacol 1989; 27: 483–90. Pope JE, Anderson JJ, Felson DT. A meta-analysis of the effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs on blood pressure. Arch Intern Med 1993; 153: 477–84. Radack KL, Deck CC, Bloomfield SS. Ibuprofen interferes with the efficacy of antihypertensive drugs. A Randomized, double-blind, placebo-controlled trial of ibuprofen compared with acetaminophen. Ann Intern Med 1987; 107: 628–35.
	Furosemid C03C A01 - Furosemid C03C B01 - Furosemid og kalium C03E B01 - Furosemid og kaliumsparende midler Sevelamer V03A E02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder peroralt inntak av furosemid, ikke parenteral bruk. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av furosemid (opphevet diuretisk effekt i en kasuistikk). Interaksjonsmekanisme Sevelamer kan binde furosemid i tarmen slik at absorpsjonen reduseres. Justering av doseringstidspunkt Produsenten anbefaler at furosemid tas minst 1 time før eller 3 timer etter sevelamer. Pasienten bør også følges med tanke på diuretisk effekt av furosemid. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Fleuren HW, Kho Y, Schuurmans MM et al. Drug interaction between sevelamer and furosemide. Nephrol Dial Transplant 2005; 20: 2288–9. SPC Renagel
	Furosemid C03C A01 - Furosemid C03C B01 - Furosemid og kalium C03E B01 - Furosemid og kaliumsparende midler Aliskiren C09X A02 - Aliskiren C09X A52 - Aliskiren og hydroklortiazid C09X A53 - Aliskiren og amlodipin C09X A54 - Aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av furosemid (gjennomsnittlig 30% i interaksjonsstudie). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Vaidyanathan S, et al. Pharmacokinetic interaction of the direct renin inhibitor aliskiren with furosemide and extended-release isosorbide-5-mononitrate in healthy subjects. Cardiovasc Ther 2008;26(4):238-46.
	Diuretika C03 Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for blodtrykksfall ved samtidig inntak av alkohol. Jevnlig bruk av alkohol over tid kan føre til økt blodtrykk og motvirke den antihypertensive effekten av diuretika. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ireland MA, Vandongen R, Davidson L et al. Acute effects of moderate alcohol consumption on blood pressure and plasma catecholamines. Clin Sci (Lond). 1984; 66: 643-8. Potter JF, Watson RD, Skan W et al.The pressor and metabolic effects of alcohol in normotensive subjects. Hypertension. 1986; 8: 625-31. Puddey IB, Vandongen R, Beilin LJ et al. Alcohol stimulation of renin release in man: its relation to the hemodynamic, electrolyte, and sympatho-adrenal responses to drinking. J Clin Endocrinol Metab 1985; 61: 37-42.
	Furosemid C03C A01 - Furosemid C03C B01 - Furosemid og kalium C03E B01 - Furosemid og kaliumsparende midler Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av furosemid (kun 10 % økning av AUC, men 40-50 % økning av Cmax). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Dosetilpasning Siden det kun er Cmax som påvirkes og ikke AUC, vil påvirkningen neppe ha klinisk betydning. Det kan imidlertid ikke helt utelukkes at en kraftigere effekt av furosemid kort tid etter inntak medfører at dosen må reduseres noe. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Viekirax