Diural

Actavis




DRÅPER, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Furosemid 10 mg, sakkarinnatrium, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Alle former for ødemer, også ved nedsatt nyrefunksjon. Forsert diurese ved intoksikasjoner. Hypertensjon hvor tiazider ikke er egnet, som ved sterkt nedsatt nyrefunksjon eller diabetes. Forsøksvis hvor andre diuretika ikke har gitt effekt. Barn: Hovedindikasjon er hjertesvikt. For øvrig er indikasjonsområdet som angitt ovenfor.

Dosering

Dosen individualiseres og avpasses etter klinisk tilstand. Dråper er beregnet for bruk i pediatri eller når flytende preparat foretrekkes.
Voksne: 20-160 mg daglig fordelt på 1-3 doser. Ødemer: 20-40 mg, fortrinnsvis om morgenen, er ofte tilstrekkelig. Iblant kreves høyere doser, 80-160 mg daglig, fortrinnsvis fordelt på 2-3 enkeltdoser. Etter at ødemene er eliminert, er det ofte tilstrekkelig med 20 mg dose. Premenstruell tensjon: 20-40 mg 5-7 dager premenstruelt, samt 1. menstruasjonsdag. Hypertensjon: 40-80 mg initialt. Vedlikeholdsbehandling 20-80 mg daglig.
Barn: Veiledende: 1-3 mg/kg pr. døgn.
Administrering: Bør tas på omtrent samme tid hver dag. For å unngå forstyrret nattesøvn pga. vannlatingsbehov tas dosen helst ikke ettermiddag/kveld. Inntak sammen med mat kan forsinke absorpsjonen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hypertensjon under graviditet. Truende eller manifest leversvikt og leverkoma. Anuri som ikke har respondert på furosemid, bumetanid eller torasemid. Dehydrering eller hypovolemi. Allergi mot sulfonamider.

Forsiktighetsregler

Hypotensjon: Symptomatisk hypotensjon som gir svimmelhet, besvimelse eller tap av bevissthet kan forekomme, særlig hos eldre, ved bruk av andre legemidler som kan gi hypotensjon og ved andre medisinske tilstander med risiko for hypotensjon. Pasienter med høy risiko for utvikling av elektrolyttforstyrrelser eller ved hypovolemi: Forsiktighet utvises. Serumkalium: Bør bestemmes før behandlingen startes og bør kontrolleres regelmessig, særlig ved høy dosering. Hypokalemi sees særlig hos eldre pasienter med hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon og ensidig ernæring. En må være spesielt oppmerksom på hypokalemi hos digitaliserte pasienter. Ved diabetes mellitus og urinsyregikt: Forsiktighet utvises. Hos pasienter disponert for urinsyregikt må urinsyrekonsentrasjonen i serum kontrolleres. Kostråd: Pasienter på adekvat diuretikabehandling skal ikke stå på streng saltfattig kost. Urinmengde: Skal kontrolleres. Pasienter med partiell obstruksjon av urinstrømmen krever nøye overvåking, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Barn: Bør gis med forsiktighet til premature og spedbarn pga. risiko for utvikling av nefrokalsinose. Nyrefunksjonen bør monitoreres og renal ultralyd vurderes. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør informeres om at preparatet kan gi svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, og at reaksjonsevnen kan nedsettes.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Furosemid kan forsterke ototoksisiteten av aminoglykosider og andre ototoksiske legemidler. Pga. risiko for irreversibel skade, skal disse legemidlene bare gis samtidig dersom sterke medisinske grunner foreligger. Høye doser av visse cefalosporiner og furosemid kan gi økt nefrotoksisk effekt og nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk av kloralhydrat anbefales ikke. Samtidig bruk av litium kan øke litiumkonsentrasjonen i plasma og indusere litiumtoksisitet. Serumlitium må kontrolleres regelmessig. Samtidig bruk av naproksen kan redusere den diuretiske effekten. Ved dehydrering eller hypovolemi kan NSAID forårsake akutt nyresvikt. Samtidig bruk av fenytoin kan redusere effekten av furosemid. Hyponatremi er sett ved samtidig bruk av karbamazepin. Alvorlig hypotensjon og nedsatt nyrefunksjon kan oppstå ved oppstart/doseøkning med ACE-hemmere. Furosemid bør da midlertidig seponeres, ev. furosemiddosen reduseres 3 dager før behandling med ACE-hemmer påbegynnes/dosen økes. Legemidler som gjennomgår tubulær sekresjon, kan redusere effekten av furosemid. Motsatt kan furosemid redusere renal eliminasjon av disse legemidlene. Høydosebehandling kan gi økte serumnivåer og økt bivirkningsrisiko, f.eks. for probenecid, metotreksat og zidovudin.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Se Kontraindikasjoner. Skal ikke brukes ved preeklampsi. Farmakodynamiske effekter som elektrolyttforstyrrelser, redusert plasmavolum og neonatal trombocytopeni kan være skadelig for fosteret. Furosemid krysser placenta, og behandling av gravide skal bare skje på streng indikasjon.
Amming: Går over i morsmelk og kan hemme laktasjonen. Det er sannsynlig at barn som ammes påvirkes ved terapeutiske doser. Preparatet skal derfor ikke brukes ved amming.

 

Bivirkninger

Ca. 95% av bivirkningene er doseavhengige og de fleste inntreffer ved behandling med høye doser. Vanligst er elektrolyttubalanse (ca. 5%), hovedsakelig hos pasienter med nedsatt leverfunksjon samt ved bruk av høye doser til pasienter med nyreinsuffisiens.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
SjeldneAgranulocytose og aplastisk anemi, leukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
Mindre vanligeKvalme og brekninger
Hud
SjeldneAllergisk reaksjon, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, kløe, purpura, urticaria, utslett, vaskulitt
Ukjent frekvensAkutt generalisert eksantematøs pustulose, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Kar
Svært vanligeHypotensjon
VanligeHypovolemi ved intens terapi
Nevrologiske
Ukjent frekvensSvimmelhet, synkope og bevissthetstap (forårsaket av symptomatisk hypotensjon)
Nyre/urinveier
Svært vanligeNefrokalsinose hos premature og spedbarn
SjeldneInterstitiell nefritt
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeDehydrering
VanligeHypokalemi, hypokalsemi, hypokloremi, hypomagnesemi, hyponatremi, retensjon av urinsyre
SjeldneHyperglykemi
Øre
Mindre vanligeDøvhet (i enkelte tilfeller irreversibel)
SjeldneTinnitus og reversibel hypakusi ved høye plasmakonsentrasjoner
Enkelttilfeller av intrahepatisk kolestase, forhøyede leverenzymverdier, akutt pankreatitt og fotosensitivitet er sett.
Ca. 95% av bivirkningene er doseavhengige og de fleste inntreffer ved behandling med høye doser. Vanligst er elektrolyttubalanse (ca. 5%), hovedsakelig hos pasienter med nedsatt leverfunksjon samt ved bruk av høye doser til pasienter med nyreinsuffisiens.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
KarHypotensjon
Nyre/urinveierNefrokalsinose hos premature og spedbarn
Stoffskifte/ernæringDehydrering
Vanlige
KarHypovolemi ved intens terapi
Stoffskifte/ernæringHypokalemi, hypokalsemi, hypokloremi, hypomagnesemi, hyponatremi, retensjon av urinsyre
Mindre vanlige
GastrointestinaleKvalme og brekninger
ØreDøvhet (i enkelte tilfeller irreversibel)
Sjeldne
Blod/lymfeAgranulocytose og aplastisk anemi, leukopeni, trombocytopeni
HudAllergisk reaksjon, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, kløe, purpura, urticaria, utslett, vaskulitt
Nyre/urinveierInterstitiell nefritt
Stoffskifte/ernæringHyperglykemi
ØreTinnitus og reversibel hypakusi ved høye plasmakonsentrasjoner
Ukjent frekvens
HudAkutt generalisert eksantematøs pustulose, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
NevrologiskeSvimmelhet, synkope og bevissthetstap (forårsaket av symptomatisk hypotensjon)
Enkelttilfeller av intrahepatisk kolestase, forhøyede leverenzymverdier, akutt pankreatitt og fotosensitivitet er sett.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Opptil 2 g er sannsynligvis ufarlig for friske voksne.
Symptomer: Dehydrering, elektrolyttforstyrrelser og hypotensjon pga. høy diurese. Ved tilførsel av store doser ved nedsatt nyrefunksjon er ototoksiske reaksjoner sett. Kramper pga. natrium- og kloridmangel ved forgiftning.
Behandling: Parenteral tilførsel av natriumklorid og vann.

Egenskaper

Klassifisering: Loop-diuretikum med kortvarig, raskt innsettende doseavhengig effekt. Antihypertensiv effekt.
Virkningsmekanisme: Hemmer reabsorpsjon av klorid i den oppadstigende del av Henles slynge. Virker også i proksimale og distale tubuli. Øker også utskillelsen av natrium, kalsium, magnesium og kalium. Bikarbonat påvirkes ikke. Diuresen er kraftig med en etterfølgende, vanligvis svak, blodtrykkssenkende effekt. Kombinert med en vaskulær effekt reduseres venøs tilbakestrømning til hjertet, preload og derved hjertets arbeid. Ved lungeødem: Rask økning av venekapasiteten og videre senkning av fyllingstrykket i venstre kammer før diuresen setter inn. Virketid: Diuresen setter inn etter ca. 1/2-1 time og varer 4-6 timer. Antihypertensiv effekt varer lenger enn den diuretiske.
Absorpsjon: Absorberes raskt. Kan forsinkes og reduseres noe ved samtidig matinntak. Tmax 1/2-3 timer. Biotilgjengelighet ca. 65%. Nedsatt biotilgjengelighet ved uttalte ødemer, pga. redusert absorpsjon i mage-tarmkanalen.
Proteinbinding: Ca. 96%.
Fordeling: Vd ca. 0,1 liter/kg.
Halveringstid: 1-2 timer. Forlenges ved nedsatt nyrefunksjon. Plasmaclearance ca. 20 ml/minutt/kg.
Utskillelse: 2/3 utskilles via nyrene, resten via feces. Bare en mindre del metaboliseres. Eliminasjonen avsluttes innen 24 timer.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Diural, DRÅPER, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
10 mg/ml30 ml (flaske m/gradert pipette)
183276
Blå resept
-
316,10C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 04.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

25.06.2018