Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Diovan Comp

Novartis (Novartis Norge AS)


Angiotensin II-reseptorblokker og diuretikum.

C09D A03 (Hydroklortiazid, Valsartan)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 80 mg/12,5 mg, 160 mg/12,5 mg, 160 mg/25 mg, 320 mg/12,5 mg og 320 mg/25 mg: Hver tablett inneh.: Valsartan 80 mg, resp. 160 mg, 160 mg, 320 mg og 320 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, resp. 12,5 mg, 25 mg, 12,5 mg og 25 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 80​/​12,5: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 160​/​12,5: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 160​/​25: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 320​/​12,5: Rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 320​/​25: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av essensiell hypertensjon hos voksne. Indisert hos pasienter hvor blodtrykket ikke er tilstrekkelig kontrollert med valsartan eller hydroklortiazid monoterapi.
Norsk legemiddelhåndbok: Hypertensjon

Dosering

Anbefalt dose 1 tablett daglig. Individuell dosetitrering med de enkelte komponenter anbefales. Når det anses klinisk hensiktsmessig kan skifte fra monoterapi til fast kombinasjon vurderes. Den kliniske responsen bør evalueres etter behandlingsstart. Dersom blodtrykket fremdeles er utilstrekkelig kontrollert, kan dosen av én av komponentene økes til en maks. dose på 320/25 mg. Maks. antihypertensiv effekt sees innen 4-8 uker. Dersom ikke relevant blodtrykkssenkende tilleggseffekt oppnås med 320/25 mg etter 8 uker, bør behandling med et ytterligere eller et alternativt antihypertensiv vurderes.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Valsartandosen bør ikke overstige 80 mg ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon uten kolestase.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (GFR ≥30 ml​/​minutt).
  • Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. manglende data.
  • Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering Bør tas til samme tid hver dag, vanligvis om morgenen. Tas med et glass vann. Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre sulfonamidderivater. Graviditet i 2. og 3. trimester. Alvorlig nedsatt leverfunksjon, biliær cirrhose og kolestase. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml​/​minutt), anuri. Refraktær hypokalemi, hyponatremi, hyperkalsemi og symptomatisk hyperurikemi. Samtidig bruk av aliskiren ved diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler

Elektrolytter: Regelmessig kontroll av serumkalium anbefales. Tiazidbehandling er assosiert med hyponatremi, hypokloremisk alkalose, hypomagnesemi og hyperkalsemi. Uttalt hyperkalsemi kan være tegn på skjult hyperparatyreoidisme, og tiaziddiuretika bør seponeres før testing av paratyreoidfunksjonen utføres. Regelmessig kontroll av serumelektrolytter anbefales. Ved tiazidbehandling bør kliniske symptomer på væske- eller elektrolyttforstyrrelser overvåkes. Ved alvorlig hyponatremi og​/​eller væskemangel, f.eks. ved behandling med høye doser diuretika, er symptomatisk hypotensjon etter behandlingsstart sett i sjeldne tilfeller. Elektrolytt- og​/​eller væskemangel bør korrigeres før behandlingsstart. Tilstander som stimulerer renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS): Bruk unngås hos pasienter hvor nyrefunksjonen er avhengig av RAAS-aktivitet, da behandling med ACE-hemmere er assosiert med oliguri og​/​eller progressiv azotemi, samt i sjeldne tilfeller akutt nyresvikt og​/​eller død. Ved vurdering av pasienter med hjertesvikt eller tidligere hjerteinfarkt, bør nyrefunksjon alltid undersøkes. Nyrer: Bør ikke brukes ved uni- eller bilateral nyrearteriestenose, eller ved unilateral nyrearteriestenose ved én gjenværende nyre. Ved nedsatt nyrefunksjon anbefales jevnlig kontroll av serumkalium, -kreatinin og urinsyrenivå. Erfaring mangler ved bruk hos nyretransplanterte, og bruk bør unngås. Primær hyperaldosteronisme: Bruk unngås. Hjerte​/​kar: Særskilt forsiktighet utvises ved aorta- eller mitralstenose eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Lever: Tiazider bør brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon eller progressiv leversykdom, da små forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen kan gi hepatisk koma. Angioødem: Forsiktighet utvises ved angioødem i anamnesen. Seponeres umiddelbart ved utvikling av angioødem, og behandlingen skal ikke gjenopptas. Systemisk lupus erythematosus: Kan forverres eller aktiveres av tiazider. Metabolske forstyrrelser: Tiazider kan påvirke glukosetoleranse, øke serumnivå av kolesterol, triglyserider og urinsyre. Dosejustering av antidiabetikum kan være nødvendig. Metformin bør brukes med forsiktighet. Fotosensibilisering: Er sett. Ved fotosensibiliseringsreaksjoner bør behandlingen seponeres. Hvis gjenopptak av diuretikumet er nødvendig, bør hudområder som eksponeres for sol eller kunstige UVA-stråler beskyttes. Overfølsomhet: Forsiktighet utvises ved tidligere overfølsomhetsreaksjoner overfor andre angiotensin II-antagonister. Overfølsomhetsreaksjoner overfor hydroklortiazid er mer sannsynlig ved allergi og astma. Koroidal effusjon, akutt myopi og sekundært akutt trangvinkelglaukom: Hydroklortiazid er forbundet med en idiosynkratisk reaksjon som gir koroidal effusjon med defekt i synsfeltet, akutt forbigående nærsynthet og akutt trangvinkelglaukom (akutt innsettende redusert synsskarphet eller okulær smerte). Ubehandlet akutt trangvinkelglaukom kan gi permanent synstap. Hydroklortiazid seponeres raskt, og umiddelbar medisinsk eller kirurgisk behandling må vurderes om det intraokulære trykket forblir ukontrollert. Tidligere sulfonamid- eller penicillinallergi kan øke risiko for utvikling av akutt trangvinkelglaukom. Ikke-melanom hudkreft: Økt risiko er sett med hydroklortiazid. Pasienten tilrådes jevnlig hudsjekk for nye lesjoner, og skal raskt kontakte lege ved mistenksomme hudforandringer. Eksponering for sol og UV-stråler skal begrenses, og tilstrekkelig beskyttelse benyttes for å minimere risikoen for ikke-melanom hudkreft. Ved tidligere ikke-melanom hudkreft skal bruk av hydroklortiazid revurderes. Akutt respiratorisk toksisitet: Svært sjeldne alvorlige tilfeller av akutt respiratorisk toksisitet, inkl. akutt lungesviktsyndrom (ARDS) er sett etter bruk av hydroklortiazid. Lungeødem utvikler seg vanligvis innen minutter til timer etter bruk. Ved debut inkluderer symptomene dyspné, feber, forverret lungetilstand og hypotensjon. Ved mistanke om ARDS bør preparatet seponeres og passende behandling gis. Preparatet skal ikke gis til pasienter som tidligere har fått ARDS etter bruk av hydroklortiazid. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet og tretthet kan oppstå, og forsiktighet anbefales.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Reversible økninger i serumnivå av litium og toksisitet er sett ved samtidig bruk av litium med ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorblokkere eller tiazider. Siden renal clearance av litium reduseres av tiazider, kan risiko for litiumtoksisitet antagelig økes ytterligere ved bruk av preparatet. Nøye overvåkning av litiumnivåer anbefales. Kan øke hypotensiv effekt av andre antihypertensiver. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) ved kombinasjon med ACE-hemmere, angiotensin II-antagonister eller aliskiren anbefales ikke, da dette er forbundet med høyere frekvens av bivirkninger som hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt), sammenlignet med behandling med ett enkelt legemiddel som påvirker RAAS. Samtidig bruk av kaliumtilskudd, kaliumsparende diuretika, kaliumholdige salterstatninger eller andre legemidler som kan øke kaliumnivået anbefales ikke. Dersom et legemiddel som påvirker kaliumnivået anses nødvendig, anbefales kontroll av kaliumnivået. Ved samtidig bruk av hemmere av hepatiske opptakstransportører eller efflukstransportører, bør forsiktighet utvises ved oppstart eller seponering av disse. Ved samtidig bruk av legemidler som påvirker serumkaliumnivået bør kaliumnivået kontrolleres. Regelmessig kontroll av serumkalium samt EKG anbefales ved samtidig bruk av legemidler som påvirkes av endringer i serumkalium, samt legemidler som induserer torsades de pointes, spesielt klasse IA og III antiarytmika, og noen antipsykotika. Forsiktighet bør utvises ved langtidsbruk av legemidler som påvirker serumnatriumnivå, da den hyponatremiske effekten kan forsterkes ved samtidig bruk av antidepressiver, antipsykotika, antiepileptika mfl. Tiazidindusert hypokalemi eller -magnesemi kan føre til digitalisinduserte hjertearytmier. Bruk av tiazider sammen med vitamin D eller kalsiumsalter kan potensere økning av serumkalsium. Samtidig bruk av tiaziddiuretika med kalsiumsalter kan medføre hyperkalsemi ved f.eks. hyperparatyreoidisme, maligniteter eller vitamin D-medierte tilstander ved å øke tubulær reabsorpsjon av kalsium. Samtidig bruk av betablokkere og tiazider kan øke risikoen for hyperglykemi. Tiazider kan øke den hyperglykemiske effekten av diazoksid. Tiaziddiuretika kan endre glukosetoleransen, og dosejustering av perorale antidiabetika samt insulin kan være nødvendig. Hydroklortiazid kan øke urinsyrenivået, og dosejustering av visse giktmidler som probenecid, sulfinpyrazon og allopurinol kan være nødvendig. Bruk av tiazider kan øke insidensen av overfølsomhetsreaksjoner mot allopurinol, øke risikoen for bivirkninger forårsaket av amantadin, og redusere renal utskillelse av cytotoksiske legemidler, samt potensere deres myelosuppressive effekter. Samtidig bruk av ciklosporin kan øke risikoen for hyperurikemi og urinsyregiktlignende komplikasjoner. Effekten av katekolaminer​/​pressorstoffer kan reduseres ved samtidig bruk. Hemolytisk anemi er sett ved samtidig bruk av hydroklortiazid og metyldopa. Antikolinerge legemidler og andre legemidler som påvirker gastrointestinal mobilitet, kan øke biotilgjengeligheten av tiazider. Motsatt forventes prokinetiske legemidler som cisaprid å redusere biotilgjengeligheten av tiazider. Absorpsjon av tiazider reduseres av kolestyramin og kolestipol. Samtidig bruk av NSAID kan svekke den antihypertensive effekten av angiotensin II-antagonister, samt gi økt risiko for forverring av nyrefunksjon og økt kaliumnivå. Overvåkning av nyrefunksjonen ved behandlingsstart, samt sikre tilstrekkelig hydrering, anbefales. Samtidig hypovolemi kan indusere akutt nyresvikt. Tiazider potenserer virkningen av muskelrelakserende midler, som kurarederivater. Samtidig bruk av tiazider med andre substanser med hypotensiv effekt som alkohol, barbiturater eller narkotika, kan potensere ortostatisk hypotensjon. Samtidig bruk av hydroklortiazid og karbamazepin kan føre til hyponatremi. Ved diuretikaindusert dehydrering er det økt risiko for akutt nyresvikt, spesielt ved høye doser av jod-preparater.

Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
GraviditetAnbefales ikke i 1. trimester. Kontraindisert i 2. og 3. trimester. Eksponering for angiotensin II-antagonister i 2. og 3. trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Dersom graviditet konstateres, bør preparatet seponeres umiddelbart og alternativ behandling vurderes. Fosterets kranium og nyrefunksjon bør kontrolleres med ultralyd dersom fosteret er eksponert i 2. eller 3. trimester. Spedbarn bør overvåkes nøye for hypotensjon hvis moren har brukt angiotensin II-antagonister.
AmmingOvergang av valsartan i morsmelk er ukjent. Hydroklortiazid utskilles i morsmelk. Anbefales derfor ikke under amming. Alternative behandlinger med bedre etablerte sikkerhetsprofiler foretrekkes, særlig ved amming av nyfødte eller premature spedbarn.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Overdosering med valsartan kan medføre uttalt hypotensjon som kan gi redusert bevissthet, sirkulatorisk kollaps og​/​eller sjokk. Pasienten bør da legges i horisontal stilling og elektrolytt- og væsketilførsel bør gis raskt. Overdosering med hydroklortiazidkomponenten kan medføre kvalme, søvnighet, hypovolemi og elektrolyttforstyrrelser assosiert med hjertearytmier og muskelkramper. Behandling avhenger av tidspunkt for inntak, type og alvorlighetsgrad av symptomene. Stabilisering av den sirkulatoriske tilstanden er viktig. Valsartan fjernes ikke ved hemodialyse. Eliminasjonen av tiazider kan økes ved dialyse.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeValsartan bindes selektivt til AT1-reseptorer og blokkerer alle fysiologisk relevante virkninger av angiotensin II. Hydroklortiazid øker diuresen med påfølgende reduksjon av plasmavolumet, økning i plasmareninaktivitet, økning i aldosteronsekresjon og redusert serumkalium. Samtidig bruk av valsartan vil reversere kaliumtapet assosiert med tiazider. Med valsartanbehandling nås antihypertensiv effekt innen eller i løpet av 2 timer hos de fleste pasienter og maks. blodtrykksreduksjon nås i løpet av 4-6 timer og varer i minst 24 timer. Effekten opprettholdes ved langtidsbehandling. Valsartan reduserer blodtrykk uten å påvirke hjertefrekvensen. Kombinert med hydroklortiazid nås en signifikant tilleggsreduksjon av blodtrykket. Valsartan inhiberer ikke ACE (kininase II) som omdanner angiotensin I til angiotensin II og degraderer bradykinin. Det forventes derfor ingen potensering av bradykininrelaterte bivirkninger som f.eks. tørrhoste.
AbsorpsjonValsartan: Cmax etter 2-4 timer. Gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet er 23%. Hydroklortiazid: Tmax ca. 2 timer. Absolutt biotilgjengelighet er 70%.
ProteinbindingValsartan: 94-97%, hovedsakelig til serumalbumin. Hydroklortiazid: 40-70%, hovedsakelig til serumalbumin.
FordelingValsartan: Vd ca. 17 liter. Hydroklortiazid: Vd 4-8 liter​/​kg.
HalveringstidValsartan: 6 timer. Hydroklortiazid: 6-15 timer.
UtskillelseValsartan: Hovedsakelig uforandret via feces og urin. Ved normal glomerulusfiltrasjon står renal clearance for ca. 30% av total clearance. Hydroklortiazid: >95% utskilles uforandret i urinen.

 

Pakninger, priser og refusjon

Diovan Comp, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
80 mg/12,5 mg 98 stk. (kalenderpakn.)
436030

Blå resept

 458,10 (trinnpris 228,60) C
160 mg/12,5 mg 98 stk. (kalenderpakn.)
022708

Blå resept

 588,00 (trinnpris 279,20) C
160 mg/25 mg 98 stk. (kalenderpakn.)
013767

Blå resept

 637,00 (trinnpris 300,40) C
320 mg/12,5 mg 98 stk. (kalenderpakn.)
092769

Blå resept

 1 139,80 (trinnpris 423,80) C
320 mg/25 mg 98 stk. (kalenderpakn.)
092787

Blå resept

 1 237,80 (trinnpris 435,40) C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Diovan Comp TABLETTER, filmdrasjerte 80 mg/12,5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Diovan Comp TABLETTER, filmdrasjerte 160 mg/12,5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Diovan Comp TABLETTER, filmdrasjerte 160 mg/25 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Diovan Comp TABLETTER, filmdrasjerte 320 mg/12,5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Diovan Comp TABLETTER, filmdrasjerte 320 mg/25 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

08.02.2022


Sist endret: 15.11.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)