KAPSLER, harde 100 mg: Hver kapsel inneh.: Amantadinhydroklorid 100 mg (tilsv. 80,6 mg amantadin), laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Parkinsons sykdom.

Dosering

Innledningsvis 100 mg daglig den 1. uken, som økes til 100 mg 2 ganger daglig. Dosen bør økes gradvis, med minst 1 ukes mellomrom. Dosen kan titreres mhp. symptomer. Doser >200 mg daglig kan gi noe mer lindring, men kan også gi økt toksisitet. Doser >400 mg​/​døgn bør ikke brukes. Amantadin virker innen få dager, men kan miste effekten etter noen måneders kontinuerlig behandling. Effekten kan gjenopprettes ved seponering i 3-4 uker. I denne perioden skal annen samtidig parkinsonbehandling fortsettes, eller behandling med lavdose L-dopa innledes ved behov.
Kombinasjonsbehandling
Behandling med ethvert antiparkinsonmiddel som allerede er i bruk skal fortsettes under innledende amantadinbehandling. Det kan da være mulig å redusere det andre legemidlet gradvis; ved økte bivirkninger bør doseringen reduseres raskere. Hos pasienter som får store doser av antikolinergika eller L-dopa, bør innledende fase av amantadinbehandling forlenges til 15 dager.
SeponeringSkal gjøres gradvis, f.eks. halvering av amantadindosen hver uke. Brå seponering kan forverre parkinsonisme, uavhengig av pasientens respons på behandlingen (se Forsiktighetsregler).
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt nyrefunksjon: Amantadindosen bør reduseres. Dette kan oppnås ved å enten redusere total døgndose eller ved å øke doseringsintervallet basert på kreatininclearance (ClCR), f.eks.:

    ClCR (ml​/​minutt)

    Dose

    <15

    Kontraindisert

    15-35

    100 mg hver 2.-3. dag

    >35

    100 mg hver dag

    Anbefalingen ovenfor er kun veiledende, og legen skal fortsette å overvåke pasienten for tegn på uønskede effekter.
  • Eldre >65 år: Laveste effektive dose skal brukes pga. mulig lavere nyreclearance.
Administrering Skal svelges hele, med vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Individer utsatt for konvulsjoner. Anamnese med ulcussykdom. Alvorlig nyresykdom. Graviditet.

Forsiktighetsregler

Skal brukes med forsiktighet ved forvirrings- eller hallusinasjonstilstander eller underliggende psykiske lidelser, ved lever- eller nyresykdom og hos de som har eller har hatt kardiovaskulær sykdom. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning sammen med andre legemidler som påvirker CNS. Seponering: Brå seponering kan forverre parkinsonisme eller gi symptomer tilsvarende MNS, samt kognitive manifestasjoner (f.eks. katatoni, forvirring, desorientering, forverring av mental status, delirium). Amantadin skal ikke seponeres brått hos pasienter som samtidig behandles med antipsykotika. Isolerte tilfeller av oppstått eller forverret MNS eller antipsykotikaaindusert katatoni etter seponering av amantadin hos pasienter som bruker antipsykotika er sett. Et tilsvarende syndrom er også sett i sjeldne tilfeller etter seponering av amantadin og andre antiparkinsonmidler hos pasienter som ikke brukte psykoaktive legemidler samtidig. Da enkelte har forsøkt å begå selvmord med amantadin, skal minste mengde forenlig med god pasientbehandling forskrives. Perifert ødem: Perifert ødem (antas å skyldes en endret respons i perifere kar) kan oppstå hos enkelte ved kronisk amantadinbehandling (vanligvis ikke før etter 4 uker). Dette skal tas hensyn til hos pasienter med stuvningssvikt. Antikolinerge effekter: Amantadin har antikolinerge effekter, og skal ikke gis til pasienter med ubehandlet trangvinkelglaukom. Ved tåkesyn eller andre synsforstyrrelser, skal øyelege kontaktes for å utelukke kornealt ødem. Ved diagnostisering av kornealt ødem skal behandlingen seponeres. Impulskontrollforstyrrelser: Pasienten skal overvåkes regelmessig for utvikling av impulskontrollforstyrrelser. Pasienten og omsorgsperson(er) skal gjøres oppmerksom på at atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser, inkl. spilleavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, overdreven shopping, overspising og tvangsmessig spising, kan forekomme. Dosereduksjon eller gradvis seponering bør overveies ved slike symptomer. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke tas ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten skal advares om mulig risiko ved bilkjøring eller bruk av maskiner ved svimmelhet eller tåkesyn.

Interaksjoner

Samtidig bruk av antikolinergika eller levodopa kan øke forvirring, hallusinasjoner, mareritt, gastrointestinale forstyrrelser eller andre atropinlignende bivirkninger. Psykotiske reaksjoner er sett ved samtidig bruk av levodopa. I isolerte tilfeller er forverring av psykotiske symptomer sett ved samtidig bruk av antipsykotika. Samtidig bruk av legemidler eller substanser (f.eks. alkohol) som påvirker CNS kan gi additiv CNS-toksisitet. Samtidig inntak av alkohol kan forverre symptomer på akutt amantadinforgiftning; tett observasjon anbefales. Isolerte tilfeller av mistenkt interaksjon med kombinasjonsdiuretika (hydroklortiazid + kaliumsparende diuretika) er sett. Én eller begge komponenter reduserer amantadinclearance, noe som gir høyere plasmakonsentrasjon og toksiske effekter (forvirring, hallusinasjoner, ataksi, myokloni).

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetAmantadinrelaterte komplikasjoner under graviditet er sett. Bruk er kontraindisert under graviditet og hos kvinner som forsøker å bli gravide.
AmmingGår over i morsmelk. Uønskede effekter er sett hos diende spedbarn. Ammende bør ikke ta amantadin.
FertilitetIngen data mht. human fertilitet.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Ofte lette og forbigående, oppstår vanligvis innen 2-4 dager etter behandling og forsvinner 24-48 timer etter seponering. En direkte sammenheng mellom dose og forekomst av bivirkninger er ikke påvist, men det synes å være en tendens mot hyppigere bivirkninger (spesielt CNS-relaterte) ved økende doser.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering kan gi fatalt utfall.
SymptomerNevromuskulære forstyrrelser og symptomer på akutt psykose er fremtredende. CNS: Hyperrefleksi, motorisk rastløshet, kramper, ekstrapyramidale tegn, torsjonsspasmer, dystonisk kroppsstilling, utvidede pupiller, dysfagi, forvirring, desorientering, delirium, synshallusinasjoner, myokloni. Respirasjonssystemet: Hyperventilering, lungeødem, respirasjonsbesvær, inkl. ARDS. Kardiovaskulære system: Hjertestans og plutselig hjertedød er sett. Sinustakykardi, arytmi, hypertensjon. Gastrointestinale system: Kvalme, oppkast, munntørrhet. Nyrefunksjon: Urinretensjon, nyredysfunksjon, inkl. økt BUN og redusert ClCR. Overdosering ved kombinasjonsbehandling: Effektene av antikolinergika økes av amantadin. Akutte psykotiske reaksjoner kan oppstå etter bruk av store doser antikolinergika. Ved samtidig inntak av alkohol eller sentralstimulerende midler, kan symptomer på akutt amantadinforgiftning forverres og​/​eller endres.
BehandlingInduksjon av oppkast og​/​eller ventrikkelaspirasjon (og skylling hvis pasienten er ved bevissthet), medisinsk kull eller osmotisk virkende laksantia kan brukes hvis det anses egnet. Da amantadin primært utskilles uendret i urin, er opprettholdelse av nyrefunksjon og rikelig diurese (forsert diurese ved behov) effektivt. Surgjøring av urinen øker utskillelsen. Blodtrykk, puls, EKG, respirasjon og kroppstemperatur skal overvåkes, og behandling mot mulig hypotensjon og hjertearytmi skal gis ved behov. Krampeanfall og sterk motorisk rastløshet: Gi antikonvulsiva, som diazepam i.v., paraldehyd i.m. eller rektalt eller fenobarbital i.m. Urinretensjon: Blæren bør kateteriseres, eller et inneliggende kateter kan bli liggende så lenge det er nødvendig.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeEr en antagonist med lav affinitet til N-metyl-D-aspartat (NMDA)-subtypen av glutamatreseptorer. Overaktivitet av glutamatrelatert nevrotransmisjon er involvert ved dannelse av parkinsonsymptomer. Klinisk effekt antas å være mediert av antagonisme ved NMDA-subtypen av glutamatreseptorer. I tillegg kan amantadin ha en viss antikolinerg aktivitet.
AbsorpsjonLangsomt, men nesten fullstendig. Cmax ca. 250 og 500 ng/ml oppnås <3-4 timer etter enkeltdoser på hhv. 100 og 200 mg. Etter gjentattt dosering med 200 mg daglig stabiliseres steady state plasmakonsentrasjon på 300 ng/ml innen 3 dager.
Proteinbinding67% in vitro (en betydelig mengde bundet til røde blodceller).
FordelingAkkumuleres etter flere timer i nesesekret og passerer blod-hjerne-barrieren. Tilsynelatende Vd 5-10 liter​/​kg; dette faller med økende doser.
HalveringstidGjennomsnittlig plasmaeliminasjons t1/2: 15 timer (10-31 timer) hos friske, unge voksne.
MetabolismeI liten grad, hovedsakelig ved N-acetylering.
UtskillelseTotal plasmaclearance er ca. det samme som nyreclearance (250 ml​/​minutt). Nyreclearance er mye høyere enn ClCR (indikerer nyretubulisekresjon). 90% uendret i urin etter 4-5 dager. Hastigheten påvirkes betydelig av pH i urin; en økning i pH gir et fall i utskillelse.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres til bruk på menneske.

 

Pakninger, priser og refusjon

Dinetrel, KAPSLER, harde:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
100 mg 56 stk. (blister)
115044

Blå resept

897,70 C

SPC (preparatomtale)

Dinetrel KAPSLER, harde 100 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

19.01.2021


Sist endret: 04.02.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)