Antiandrogen + østrogen.

ATC-nr.: G03H B01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket




Miljørisiko i Norge
 G03H A01
Cyproteron
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av cyproteron kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Cyproteron har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Cyproteron er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 21.06.2018) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 G03C A01
Etinyløstradiol
 
PNEC: 0,00003 μg/liter
Salgsvekt: 84,643641 kg
Miljørisiko: Bruk av etinyløstradiol gir høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Etinyløstradiol har høyt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Etinyløstradiol brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 29.05.2018) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER: Hver tablett inneh.: Cyproteronacetat 2 mg, etinyløstradiol 35 μg, laktose, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av moderat til alvorlig akne forbundet med androgen følsomhet (med eller uten seboré) og/eller hirsutisme hos kvinner i fertil alder. Skal kun brukes for behandling av akne hvis topikal behandling eller systemisk antibiotikabehandling ikke har lyktes. Skal ikke brukes i kombinasjon med andre hormonelle prevensjonsmidler.

Dosering

Det tar minst 3 måneder før symptomene begynner å avta. Behov for ytterligere behandling skal vurderes regelmessig av behandlende lege. Behandlingstid varierer med tilstanden som behandles. Aknebehandling kan seponeres når elementene er tilhelet og tilhelingen virker stabil, ofte så tidlig som etter 3 måneder. Hvis ingen effekt på akne oppnås etter behandling i opptil 12 måneder vil preparatet neppe ha effekt. Seboré må behandles inntil 1 år. Hirsutisme må behandles i flere år. Varierende grad av residiv kan sees etter seponering, spesielt ved seboré og hirsutisme. Skulle symptomene komme tilbake, uker eller måneder etter opphør av tablettinntak, kan behandlingen gjenopptas. Dersom behandling gjenopptas (etter en tablettfri periode på 4 uker eller mer) skal økt risiko for VTE vurderes. Annet hormonelt prevensjonsmiddel bør ikke brukes i tillegg, da dette vil gi en uforholdsmessig stor hormondose som ikke er nødvendig for effektiv prevensjon. Kvinner som ønsker å bli gravide bør derfor ikke bruke Diane. Korrekt bruk gir en feilfrekvens på ca. 1% pr. år.
Glemt tablett/Oppkast: Hvis tabletten tas >12 timer for sent, kan prevensjonseffekt være redusert og det kan være behov for å benytte tilleggsprevensjon. For mer informasjon om forholdsregler ved glemt tablett, se SPC/pakningsvedlegg. Preparatets prevensjonseffekt kan reduseres ved oppkast og forholdsregler anbefalt ved glemte tabletter bør følges.
Pakningsvedlegg: Diane Bayer AB
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved alvorlig leversykdom. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke undersøkt, men ingen indikasjoner på dosejustering. Barn og ungdom: Ikke relevant, kun indisert etter 1. menstruasjon. Eldre: Ikke relevant, ikke indisert etter menopause.
Administrering: Tablettene tas som angitt på pakningen, hver dag til ca. samme tid. 1 tablett tas daglig i 21 etterfølgende dager. Etter den 7-dagers tablettfrie perioden, starter man med nytt brett dagen etter. En bortfallsblødning inntrer normalt 2-3 dager etter at siste tablett er tatt, og kan fortsatt pågå ved begynnelse på neste brett. Se SPC/pakningsvedlegg for beskrivelse av behandlingsoppstart/inkl. ev. overgang fra annen prevensjon.

Kontraindikasjoner

Samtidig bruk med andre hormonelle prevensjonsmidler. Eksisterende/tidligere venøs trombose (dyp venøs trombose, lungeembolisme) inkl. familiær anamnese (når familiær historie inkluderer VTE hos søsken eller foreldre i relativt ung alder). Eksisterende/tidligere arteriell trombose (f.eks. myokardinfarkt) eller prodromale tilstander (f.eks. angina pectoris, transitorisk iskemisk anfall). Eksisterende/tidligere cerebrovaskulær skade. Tilstedeværelse av alvorlige og multiple risikofaktorer for venøs eller arteriell trombose, som diabetes mellitus med vaskulære symptomer, alvorlig hypertensjon, alvorlig dyslipoproteinemi. Migrene med fokale nevrologiske symptomer i anamnesen. Eksisterende/tidligere alvorlig hepatisk sykdom så lenge leverfunksjonsverdiene ikke er normale igjen. Eksisterende/tidligere levertumorer (benigne eller maligne). Kjente/mistenkte maligniteter som påvirkes av kjønnshormoner (f.eks. i genitale organer eller bryst). Udiagnostisert vaginalblødning. Kjent/mistenkt graviditet. Amming. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Arvelig/ervervet predisposisjon for venøs eller arteriell trombose, som aktivert protein C-resistens (APC), mangel på antitrombin III, protein C-mangel, protein S-mangel, hyperhomocysteinemi og antifosfolipid antistoffer (antikardiolipinantistoffer, lupusantikoagulant). Samtidig bruk av legemidler med ombitasvir/paritaprevir/ritonavir og dasabuvir. Skal ikke brukes av menn.

Forsiktighetsregler

Medisinsk undersøkelse/konsultasjon: Før behandling institueres, foretas grundig, generell og gynekologisk undersøkelse inkl. mammaeundersøkelse og cytologisk utstryk, samt familieanamnese. Forstyrrelser i koagulasjonssystemet må utelukkes ved tromboembolisk sykdom (f.eks. dyp venetrombose, slag, myokardinfarkt) hos familien i ung alder. Graviditet må utelukkes. Kontrollundersøkelsen må gjentas hver 6. måned under langtidsbehandling. Hvis tilstander/risikofaktorer som nevnt under foreligger skal fordelene ved bruk veies opp mot risiko, og diskuteres med kvinnen før ev. bruk. Lege skal kontaktes ved forverring, oppblussing eller første tegn på noen av disse tilstandene eller risikofaktorene. Lege avgjør ev. seponering. Sirkulasjonsforstyrrelser: Gir økt risiko for VTE sammenlignet med ingen bruk. Risikoen er høyest det 1. året eller når bruk gjenopptas eller ved legemiddelbytte etter en tablettfri periode på minst 1 måned. VTE kan være fatal i 1-2% av tilfellene. Insidensen av VTE hos kvinner uten kjente risikofaktorer for VTE som bruker kombinasjons-p-piller med lavt østrogeninnhold (<50 μg etinyløstradiol), er <40 pr. 100 000 kvinneår, sammenlignet med 5-10 tilfeller pr. 100 000 kvinneår for ikke-brukere og 60 tilfeller pr. 100 000 graviditeter. Hyppighet av VTE er 1,5-2 ganger større hos brukere av Diane enn hos brukere av perorale kombinasjons-p-piller med levonorgestrel, og kan være tilnærmet lik risikoen for perorale kombinasjons-p-piller med desogestrel/gestoden/drospirenon. Insidensen for VTE er høyere ved bruk av Diane, sammenlignet med bruk av oralt prevensjonsmiddel med lavt østrogeninnhold. Bruk av hormonelt prevensjonsmiddel forbindes også med økt risiko for arteriell tromboembolisme (myokardinfarkt, transitorisk iskemisk anfall). I ekstremt sjeldne tilfeller har trombose inntruffet i andre blodårer (f.eks. i hepatiske, mesenteriske, renale, cerebrale eller retinale vener eller arterier) hos brukere av hormonelle prevensjonsmidler. Symptomer på venøs/arteriell trombose eller cerebrovaskulær skade kan omfatte: Uvanlig unilateral smerte og/eller hevelse i bena, plutselig alvorlig smerte i brystet (uavhengig av om den stråler ut i venstre arm), plutselig kortpustethet, plutselig hosteanfall, enhver form for uvanlig, kraftig, vedvarende hodepine, plutselig delvis/fullstendig synstap, diplopi, uklar tale/afasi, svimmelhet, kollaps med/uten fokale anfall, svakhet eller svært kraftig nummenhet som plutselig rammer en side eller en del av kroppen, motoriske forstyrrelser, akutt abdomen. Risikoen for venøse tromboemboliske hendelser øker med økende alder, fedme4, vedvarende immobilisering1, større kirurgiske inngrep i bena1, alvorlig traume1, positiv familiehistorie2 (f.eks. tidlig venøs tromboembolisme hos søsken/foreldre), røyking3. Arterielle tromboemboliske hendelser kan være livstruende eller ha dødelig utfall. Økt synergistisk risiko for trombose bør vurderes hos kvinner med flere risikofaktorer, eller med en individuell risikofaktor med høyere alvorlighetsgrad. Denne økte risikoen kan være høyere enn kumulativ risiko for enkeltfaktorene. Bør ikke forskrives når nytte-risikovurderingen er negativ. Risikoen for arterielle tromboemboliske komplikasjoner eller cerebrovaskulær skade øker med økende alder, røyking3, dyslipoproteinemi, fedme4, hypertensjon, migrene, valvulær hjertesykdom, atrieflimmer, diabetes, positiv familiehistorie2 (venøs tromboembolisme i tidlig alder hos søsken/foreldre). Økt risiko for tromboembolisme i puerperium må vurderes. Andre medisinske tilstander som er forbundet med bivirkninger ved sirkulasjonsforstyrrelser omfatter diabetes mellitus, systemisk lupus erythematosus, hemolytisk-uremisk syndrom, kronisk tarmbetennelse (f.eks. Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt) og sigdcellesykdom. Økt hyppighet eller alvorlighetsgrad av migrene under bruk (som kan være prodromal som følge av cerebrovaskulær skade) kan være grunn til øyeblikkelig seponering. Biokjemiske faktorer som kan indikere arvelig eller ervervet predisposisjon for vene- eller arterietrombose inkluderer aktivert protein C-resistens (APC-resistens), hyperhomocysteinemi, antitrombin III-mangel, protein C-mangel, protein S-mangel og antifosfolipidantistoffer (antikardiolipinantistoffer, lupusantikoagulanter). Passende behandling av en tilstand kan redusere risikoen for trombose. Kvinner skal kontakte lege ved mulige symptomer på trombose. Ved mistenkt/bekreftet trombose skal bruk seponeres. Egnet prevensjonsmiddel pga. teratogenisitet av antikoagulasjonsbehandling (kumariner) bør initieres. Kreft: Liten økt risiko for brystkreft, men årsakssammenheng er ikke fastslått. Den økte risikoen forsvinner gradvis i løpet av 10 år etter avsluttet bruk. I sjeldne tilfeller er det observert at godartede, og i enda sjeldnere tilfeller ondartede levertumorer, har ført til livstruende intraabdominal blødning etter bruk av virkestoffene. Ved alvorlige magesmerter, leverforstørrelse eller tegn til intraabdominal blødning, bør levertumor tas i betraktning ved differensialdiagnostikk og behandlingen bør seponeres. Øvrige: Risikoen for pankreatitt kan være økt ved hypertriglyseridemi, tidligere hypertriglyseridemi, eller ved familiær historie for dette. I sjeldne tilfeller kan klinisk relevant økt blodtrykk forekomme, preparatet bør da seponeres og hypertensjon behandles. Bruk kan gjenopptas dersom normotensive verdier oppnås med behandling. Følgende forhold krever streng legekontroll: Diabetes mellitus, tendenser til diabetes mellitus, hypertensjon, otosklerose, epilepsi, porfyri, chorea minor. Forsiktighet anbefales ved: Gulsott og/eller pruritus relatert til kolestase, dannelse av gallesten, systemisk lupus erythematosus, hemolytisk-uremisk syndrom, herpes gestationis, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og kloasme. Ved arvelig angioødem kan eksogent tilførte østrogener indusere eller forverre symptomer på angioødem. Forsiktighet bør utvises ved ikke-stabiliserte sykluser. Ved hirsutisme eller håravfall av mannlig type bør endokrinologisk utredning gjennomføres før behandling. Pasienter som behandles for akne, seboré, og lettere tilfeller av hirsutisme og forsøksvis androgenetisk alopesi, kan ha arvelig økt kardiovaskulær risiko, som f.eks. den som er forbundet med polycystiske ovarier. Seponering kreves ved følgende forhold, da risiko for trombose kan være økt: Plutselig oppstått migrenelignende hodepine eller økt hyppighet av usedvanlig sterk hodepine, plutselig syns- eller hørselsforstyrrelser, første tegn på tromboflebitt eller tromboemboliske symptomer (f.eks. uvanlige smerter eller hevelse i leggene, stikkende pustesmerter eller hosting uten spesiell grunn), brystsmerter, tungpustethet, hvis mulig ved forestående operasjoner (6 uker før), ved langvarig immobilisering (f.eks. etter ulykker), medisinsk behandling av åreknuter. Skal også seponeres ved: Forekomst av gulsott, hepatitt, stikking over hele kroppen, økt antall epileptiske anfall, signifikant blodtrykksstigning, alvorlig depresjon, kraftig smerte i øvre abdomen eller forstørret lever, klar forverring av tilstander som man vet forverres ved bruk av hormonelle prevensjonsmidler eller under graviditet. Nedstemthet og depresjon kan forekomme (inkl. alvorlige tilfeller). Kvinner bør rådes til å kontakte lege ved humørendringer og depressive symptomer, selv kort tid etter behandlingsoppstart. Preparatet har en preventiv virkning på linje med p-piller av kombinasjonstypen. Ved glemt tablett og påfølgende uteblitt bortfallsblødning bør mulig graviditet vurderes. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder sukrose og bør ikke brukes ved sjelden arvelig fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. 1I disse situasjonene anbefales det å seponere bruk (>4 uker før ved elektiv kirurgi), og ikke gjenoppta bruk før 2 uker etter fullstendig bevegelsesdyktighet. Antitrombotisk behandling bør vurderes hvis Diane ikke er seponert tidligere. 2Ved mistanke om arvelig predisposisjon, henvises det til spesialist før beslutning om bruk. 3Mye røyking og økende alder øker risikoen ytterligere, spesielt hos kvinner >35 år. Kvinner >35 år skal sterkt frarådes å røyke hvis de ønsker å bruke Diane. 4Kroppsmasseindeks >30 kg/m2.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G03H B01
Forskrivningsinformasjon for samtidig brukte legemidler skal konsulteres. Samtidig bruk av enzyminduserende legemidler kan gi økt clearance av kjønnshormoner og gjennombruddsblødning, og/eller nedsatt prevensjonseffekt. Enzyminduksjon kan sees etter få dagers behandling, og maks. induksjon vanligvis innen få uker. Etter seponering kan induksjon vedvare i ca. 4 uker. Ved bruk av slike legemidler bør en barrieremetode brukes i tillegg eller en annen form for prevensjon velges. Barrieremetoden bør brukes fra starten av samtidig inntak til 28 dager etter avsluttet bruk. Dersom perioden med bruk av barrieremetode fortsetter utover slutten av brettet, skal neste brett påbegynnes uten tablettfritt intervall. P-piller kan påvirke metabolismen til andre legemidler og gi økte/reduserte plasma- og vevskonsentrasjoner. Samtidig bruk av visse hiv-/HCV-proteasehemmere eller ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere, kan gi økt eller redusert plasmakonsentrasjon av østrogen/progestin. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere kan gi økt plasmakonsentrasjon av østrogen/progestin. Samtidig bruk av etorikoksib og etinyløstradiol kan gi økt plasmakonsentrasjon av etinyløstradiol. Etinyløstradiol hemmer clearance av CYP1A2-substrater og gir svak/moderat økt plasmakonsentrasjon av disse. Samtidig bruk av legemidler som inneholder ombitasvir/paritaprevir/ritonavir og dasabuvir, med eller uten ribavirin, kan gi økning i ALAT, og det skal byttes til alternativ prevensjonsmetode (f.eks. kun progestogen eller ikke-hormonell metode) før oppstart. Diane kan gjenopptas 2 uker etter seponering av kombinasjonsregimet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Dersom graviditet oppstår under bruk, skal preparatet seponeres umiddelbart.
Amming: Cyproteronacetat går over i morsmelk. Ca. 0,2% av morens dose vil nå den nyfødte via morsmelk, tilsv. ca. 1 μg/kg. I løpet av ammeperioden kan 0,02% av morens daglige dose etinyløstradiol overføres til barnet via morsmelk.
Cyproteron|Etinyløstradiol

Bivirkninger

Hyppigst rapporterte bivirkninger (≥1%) er kvalme, magesmerter, vektøkning, hodepine, depresjon, humørendringer, brystsmerter, brystømhet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Ulike lidelser (f.eks. utslett, erythema nodosum, erythema multiforme). Kjønnsorganer/bryst: Brystspenninger, brystsmerter, forstørrelse av bryster, sekresjon fra brystet. Nevrologiske: Hodepine, migrene, endret libido, depresjon/humørendringer. Øvrige: Væskeretensjon, endret kroppsvekt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, andre gastrointestinale plager. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Tromboembolisme. Kjønnsorganer/bryst: Endret vaginalsekresjon. Øye: Intoleranse for kontaktlinser. Øvrige: Overfølsomhetsreaksjoner. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Økt blodtrykk. Økt risiko for arterielle og venøse trombotiske og tromboemboliske lidelser, inkl. hjerteinfarkt, slag, transitorisk iskemisk attakk, venetrombose og lungeemboli. Alvorlige bivirkninger rapportert ved bruk av kombinerte hormonelle prevensjonsmidler: Venøse og arterielle tromboemboliske lidelser, hypertensjon, leversvulster, kloasme. Forekomst/forverring (der årsakssammenheng er usikker) av Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, epilepsi, uterint myom, porfyri, systemisk lupus erythematosus, herpes gestationis, Sydenhams chorea, hemolytisk uremisk syndrom, kolestatisk gulsott. Akutte/kroniske leverforstyrrelser som fører til seponering. Ved arvelig angioødem kan eksogene østrogener indusere/forverre angioødemsymptomer.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Alvorlige skadelige effekter er ikke rapportert.
Symptomer: Kvalme, oppkast, bortfallsblødning. Ved utilsiktet inntak kan bortfallsblødning også forekomme før menarke.
Behandling: Symptomatisk.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For cyproteron G03H A01 og østrogener G03C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Cyproteronacetat har antiandrogen effekt på hud. Reduserer forhøyet talgkjertelfunksjon. Behandler sykdom som skyldes økt produksjon eller spesiell sensitivitet overfor androgener. Cyproteronacetat har også en uttalt progestogen virkning. Brukt alene gir det syklusforstyrrelser, noe som unngås i kombinasjon med etinyløstradiol som gir regelmessige sykluser. Fremstår som en p-pille med pearl index etter WHO 0,12-0,34 med virkningsmekanisme som enhver annen kombinasjons-p-pille. Preventiv virkning: Undertrykkelse av ovulasjon, endringer i cervixsekret og endometriet.
Absorpsjon: Cyproteronacetat og etinyløstradiol: Raskt og fullstendig. Tmax: 1,6 timer. Biotilgjengelighet: Cyproteronacetat: Ca. 88%. Etinyløstradiol: Ca. 45% med 20-65% interindividuell variasjon.
Proteinbinding: Cyproteronacetat: Hovedsakelig til plasmaalbumin, ca. 3,5-4% er ubundet. Etinyløstradiol: Høy, men ikke-spesifikk binding til serumalbumin som gir økt serumkonsentrasjon av SHBG.
Fordeling: Cyproteronacetat: Vd: Ca. 986 ± 437 liter. Etinyløstradiol: Vd: Ca. 2,8-8,6 liter/kg.
Halveringstid: Cyproteronacetat: 2 faser, 0,8 timer og 2,3-3,3 dager. Plasmaclearance: 3,6 ml/minutt/kg. Etinyløstradiol: 2 faser, ca. 1 time og 10-20 timer. Plasmaclearance: Ca. 2,3-7 ml/minutt/kg.
Metabolisme: Cyproteronacetat: Tilnærmet fullstendig i lever. Etinyløstradiol: Metaboliseres primært via aromatisk hydroksylering. Gjennomgår presystemisk konjugering i tynntarmens mucosa og i lever.
Utskillelse: Cyproteronacetat: Via urin og galle i forholdet ca. 1:2. Etinyløstradiol: Via urin og galle i forholdet 4:6.

Andre opplysninger

Kan påvirke resultatet av visse laboratorietester, men endringer er vanligvis innenfor normalområdet.

Sist endret: 15.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

27.12.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Diane, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
3 × 21 stk. (kalenderpakn.)
170003
-
Byttegruppe
136,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

afasi: Tap av tale (motorisk afasi) eller manglende evne til å forstå tale og skrift (sensorisk afasi).

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

androgen: Substanser som har maskuliniserende effekter, som økt muskelmasse, kroppsbehåring, skjeggvekst og dypere stemme.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

intraabdominal blødning: Blødning i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

menopause (klimakterie, overgangsalder): Menopause inntrer når eggstokkene produserer så lite østrogen og progestogen at menstruasjonen stopper opp. Dette skjer normalt i 44-50-årsalderen.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

seboré: Økt utskillelse av talg fra hudens talgkjertler. Hvis det dannes tørre flak blir det flass.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

venetrombose (veneblodpropp): Blodpropp i en vene.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.