Karboanhydrasehemmer.

ATC-nr.: S01E C01

  

  Acetazolamid forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 250 mg: Hver tablett inneh.: Acetazolamid 250 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Glaukom. Adjuvans ved epilepsi (petit mal).

Dosering

Glaukom: Dosen avpasses individuelt. 1/2-1 tablett 3-4 ganger daglig. I akutte tilfeller bør det ofte gis en initialdose på 2 tabletter.
Som adjuvans ved epilepsi: Ved petit mal: 8-30 mg pr. kg pr. dag fordelt på 3 enkeltdoser.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler.
Administrering: Kan deles i 2 eller 4 deler (delekors).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, sulfonamider eller sulfonamidderivater. I tilfeller med uttalt nyresykdom eller nedsatt nyrefunksjon. Ved binyresvikt (f.eks. Addisons sykdom). Hypokloremisk acidose. Ved leversykdom eller nedsatt leverfunksjon (inkl. cirrhose) pga. økt risiko for leverencefalopati. Hypokalemi eller hyponatremi. Langtidsbehandling av kronisk ikke-kongestivt trangvinkelglaukom (acetazolamid kan maskere forverring av trangvinkelglaukom).

Forsiktighetsregler

Økning av dosen gir ikke økt diurese og kan øke forekomsten av døsighet og/eller parestesi. Suicidale tanker og atferd: Er rapportert hos pasienter behandlet med antiepileptika ved flere indikasjoner. Pasienter bør derfor monitoreres for tegn på suicidale tanker og atferd og passende behandling bør vurderes. Pasienter og pårørende bør tilrådes å søke medisinsk hjelp ved tegn på suicidale tanker og atferd. Ved langtidsbehandling: Ekstra forsiktighet tilrådes. Pasienten bør oppfordres til å rapportere uvanlig utslett. Før og regelmessig under behandling anbefales kontroll av blodceller og elektrolyttnivå. Overfølsomhetsreaksjoner: Kan gjenoppstå dersom et sulfonamid eller sulfonamidderivat gis på nytt, uavhengig av administreringsvei. Preparatet skal seponeres ved tegn på overfølsomhetsreaksjoner eller andre alvorlige reaksjoner. Elektrolyttforstyrrelser: Acetazolbehandling kan gi elektrolyttforstyrrelser, inkl. hyponatremi og forbigående hypokalemi, samt metabolsk acidose. Derfor anbefales regelmessig kontroll av serumelektrolytter. Særlig forsiktighet anbefales hos pasienter med tilstander som er forbundet med, eller disponerer for, elektrolytt- og syre/baseforstyrrelser, som pasienter med nedsatt nyrefunksjon (inkl. eldre), pulmonal obstruksjon, emfysem, pasienter med diabetes mellitus og pasienter med nedsatt alveolær ventilasjon. Alvorlig metabolsk acidose er rapportert hos pasienter med normal nyrefunksjon under behandling med acetazolamid og salisylater. Blodsukkernivå: Både økt og redusert blodsukkernivå er beskrevet hos pasienter som behandles med acetazolamid. Dette bør tas hensyn til ved nedsatt glukosetoleranse eller diabetes mellitus. Nyresten: Hos pasienter med nyresten i anamnesen bør fordelen veies mot risikoen for ytterligere stendannelse. Akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP): Dersom det ved behandlingsstart oppstår feber og et generalisert erytem med pustler, kan det være et symptom på AGEP, se Bivirkninger. Dersom AGEP diagnostiseres, skal acetazolamid seponeres og ev. videre behandling kontraindiseres. Påvirkning av laboratorieprøver og andre diagnostiske tester: Acetazolamid kan gi økt nivå av krystaller i urin. Acetazolamid påvirker HPLC-metoden for teofyllinanalyse. Acetazolamids påvirkning av teofyllinanalysen avhenger av oppløsningsmidlet som brukes ved ekstraksjonen. Acetazolamid påvirker ikke nødvendigvis andre teofyllinanalysemetoder. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Enkelte bivirkninger, som døsighet, trøtthet og myopi, kan redusere evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se S01E C01
Sulfonamider kan forsterke effekten av folinsyreantagonister. Mulig fortsterkning av effekten av folinsyreantagonister, hypoglykemiske midler og orale antikoagulantia kan forekomme. Samtidig administrering av acetazolamid og acetylsalisylsyre (og derivater) kan gi alvorlig acidose og økt CNS-toksisitet. Alvorlig metabolsk acidose er rapportert hos pasienter med normal nyrefunksjon under behandling med acetazolamid og salisylater. Dosejustering kan være nødvendig når acetazolamid gis sammen med hjerteglykosider eller hypertensiver. Samtidig administrering av acetazolamid og fenytoin fører til økte serumnivåer av fenytoin. Alvorlig osteomalasi er sett hos noen få pasienter som brukte acetazolamid i kombinasjon med andre antikonvulsiva. Isolerte tilfeller av redusert primidon- og økt karbamazepinnivå i serum ved samtidig bruk av acetazolamid. Samtidig bruk av andre karboanhydrasehemmere er ikke tilrådelig pga. mulige additive effekter. Både økt og redusert blodsukkernivå er sett ved acetazolamidbehandling og det bør tas hensyn til dette ved samtidig behandling med antidiabetika. Acetazolamid øker pH i urin i nyretubuli og reduserer dermed urinutskillelsen av amfetamin og kinidin og kan dermed øke effekt/virketid av amfetamin og effekt av kinidin. Acetazolamid kan hindre urinutskillelsen av metenaminforbindelser ved å øke pH i urin. Acetazolamid øker litiumutskillelsen som følge av nedsatt reabsorpsjon av litium i proksimale tubuli. Effekten av litiumkarbonat kan reduseres. Samtidig bruk av natriumbikarbonat kan øke risikoen for nyrestensdannelse. Acetazolamid kan øke blodnivået av ciklosporin ved samtidig bruk. Forsiktighet anbefales når acetazolamid gis til pasienter som får ciklosporin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Teratogene (defekter i ekstremitetene) og embryotoksiske effekter hos rotter, mus, hamstere og kaniner ved orale og parentale doser >10 ganger human anbefaling, er rapportert. Selv om det ikke er holdepunkter for slike humane effekter, foreligger det ikke tilstrekkelige og velkontrollerte studier med gravide kvinner, og preparatet skal derfor ikke brukes under graviditet, spesielt i 1. trimester.
Amming: Små mengder i melk er påvist hos ammende som har brukt acetazolamid. Selv om det er lite sannsynlig at dette vil medføre skadelige effekter hos barnet, bør det utvises ekstrem forsiktighet når acetazolamid gis til ammende.
Acetazolamid

Bivirkninger

Bivirkninger ved korttidsbehandling er vanligvis ikke alvorlige. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Tap av appetitt. Nevrologiske: Svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Metabolsk acidose, forstyrrelser i elektrolyttbalansen2. Øvrige: Tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, melena. Hud: Pruritus, urticaria. Lever/galle: Leverfunksjonsforstyrrelser. Nevrologiske: Parestesi (spesielt en prikkende følelse i ekstremitetene). Nyre/urinveier: Nyresten, hematuri. Psykiatriske: Depresjon. Stoffskifte/ernæring: Retensjon av urinsyre, spesielt i kombinasjon med tiazider, glykosuri. Øre: Nedsatt hørsel, tinnitus. Øvrige: Feber. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Aplastisk anemi, trombocytopeni, agranulocytose. Hud: Eksantem, epidermal nekrolyse, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, hirsutisme, fotosensitivitet. Lever/galle: Hepatitt, gulsott med kolestase, fulminant levernekrose. Nevrologiske: Flaccid-paralyse, kramper. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Øye: Myopi1. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Trombocytisk purpura, leukopeni, benmargshemming, pancytopeni. Immunsystemet: Anafylaksi. Nevrologiske: Hodepine, irritabilitet, oppstemthet, ataksi, forvirring. Hud: Akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP). Gastrointestinale: Smaksforstyrrelser, tørste. Nyre/urinveier: Polyuri, nyre- og urinrørskolikk, nyreskader. Hjerte/kar: Rødming. Kjønnsorganer/bryst: Redusert libido. 1Opphører alltid ved reduksjon eller seponering av dosen. 2Kan korrigeres ved tilførsel av bikarbonat.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Symptomer kan være: Døsighet, parestesier, ataksi, dobbeltsyn, tåkesyn, kvalme, oppkast, polyuri, tørste, metabolsk acidose, hypokalemi, feber og eksantem. Ved alvorlig overdose: Leukopeni, hemolytisk anemi, nyresten, hematuri og nyresvikt.
Behandling: Symptomatisk og støttende. Elektrolyttforstyrrelser, utvikling av acidotisk tilstand og sentralnervøse effekter kan ventes å oppstå. Serumelektrolyttnivåer (spesielt kalium) og blodets pH bør overvåkes. Støttende tiltak er nødvendig for å gjenopprette elektrolytt- og pH-balanse. Acidotisk tilstand kan vanligvis korrigeres ved tilførsel av bikarbonat. Dialyserbart (kan være spesielt viktig ved behandling av overdosering som kompliseres ved samtidig nyresvikt).
Se Giftinformasjonens anbefalinger: S01E C01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Senker det intraokulære trykk ved sin hemmende effekt på enzymet karboanhydrase. Pga. acidoseeffekten kan preparatet anvendes som adjuvans ved epilepsi.
Absorpsjon: Maks. plasmakonsentrasjon nås etter 1-2 timer.
Proteinbinding: Ca. 95%.
Halveringstid: I plasma 4-10 timer.
Metabolisme: Metaboliseres ikke.
Utskillelse: 80% utskilles uforandret med urinen.

Oppbevaring og holdbarhet

Ved romtemperatur (15-25°C).

Sist endret: 13.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

17.01.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Diamox, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 mg100 stk. (boks)
598021
Blå resept
-
198,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

addisons sykdom (primær binyrebarksvikt): Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

emfysem: Sykdomstilstand der alveolene i lungene blir ødelagt. Lungene mister sin elastisitet og det blir vanskeligere å puste. Dette fører til at utvekslingen av oksygen fra luften og karbondioksid (et avfallsstoff fra kroppen) forverres og oksygenmangel kan oppstå. Emfysem er ofte forårsaket av røyking, men kan også være arvelig. Lungemfysem og kronisk bronkitt gir sammen opphav til sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glykosuri (glukosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

leverencefalopati (hepatisk encefalopati): Forstyrrelse i hjernen som skyldes nedsatt leverfunksjon.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myopi (nærsynthet): Ved myopi ser en klart på nært hold, mens objekter langt unna er uklare.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.