Dexavit

Glukokortikoid.

INJEKSJONS-/INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 4 mg/ml: 1 ml inneh.: Deksametasonnatriumfosfat tilsv. deksametasonfosfat 4 mg, dinatrumedetat, natriumsitrat, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Behandling av cerebralt ødem sekundært til hjernesvulster, nevrokirurgi, hjerneabscess eller bakteriell meningitt. Innledende parenteral behandling av omfattende, alvorlige, akutte hudlidelser, slik som erytrodermi, pemphigus vulgaris og akutt eksem. Innledende parenteral behandling av aktive faser av kollagenose, slik som systemisk lupus erythematosus, spesielt viscerale former. Behandling av alvorlige infeksjonssykdommer (f.eks. brucellose og tuberkuløs meningitt), kun som tilleggsbehandling til egnet infeksjonsbehandling. Profylakse og behandling av cytostatikaindusert kvalme og oppkast og etter kirurgi, som antiemetikum. Korttids tilleggsbehandling ved akutte episoder eller forverring av revmatiske sykdommer. Intra- og periartikulær bruk ved inflammatoriske sykdommer, slik som f.eks. revmatoid artritt, osteoartritt, periartritt og epikondylitt. Behandling av infiltrater, slik som ikke-bakteriell tenosynovitt og bursitt, periartritt, tendinopati.

Dosering

Akuttbehandling startes vanligvis med høye doser og gis vanligvis i.v. eller i.m. Avhengig av indikasjon og alvorlighetsgrad, gis startdose i noen dager før nedtitrering/reduksjon til nødvendig vedlikeholdsdose, som også kan gis oralt. Vedlikeholdsdose fastslås ved gradvis reduksjon til laveste dose som opprettholder ønsket terapeutisk respons. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn som kan kreve dosejustering. Dosen skal reduseres gradvis. Dosebehovet varierer og skal tilpasses individuelt. Behandlingsvarighet avhenger av indikasjonen. I.v. og i.m. administrering:

Indikasjon	Dosering deksametasonfosfat
Subakutte former av cerebralt ødem	Gi 8 mg i.v. etterfulgt av 4 mg i.v. hver 6. time.
Hjerneabscess	Startdose 4-8 mg 4-6 × daglig. Reduser dosen gradvis ved langtidsbehandling.
Bakteriell meningitt	Før 1. dose med antibiotika, gi 0,15 mg/kg deksametasonfosfat og fortsett med denne dosen 4 × daglig de første behandlingsdagene.
Akutte hudlidelser og kollagenose	Avhengig av sykdommens karakter og alvorlighetsgrad, gi daglige doser på 0,8-9 mg (0,2-2,25 ml). Gi deretter oral kortikosteroidbehandling i fallende doser.
Alvorlige infeksjonssykdommer	Gi 4-20 mg i.v. daglig, eller oral deksametason i noen dager, kun etter administrering av egnet infeksjonsbehandling.
Profylakse og behandling av kvalme og oppkast etter kirurgi	Gi en enkeltdose på 8-20 mg i.v. før kirurgi. Hos barn ≥2 år, gi 0,15-0,5 mg/kg kroppsvekt (maks. 16 mg).
Profylakse og behandling av kjemoterapiindusert kvalme og oppkast	Gi 10-20 mg i.v. eller oral deksametason før oppstart av kjemoterapi. Ved behov gis 4-8 mg 2-3 × daglig, oralt eller parenteralt i 1-3 dager (moderat emetogen kjemoterapi) eller opptil 6 dager (høyemetogen kjemoterapi).
Korttids tilleggsbehandling ved akutte episoder eller forverring av revmatiske sykdommer	Startdosen varierer fra 0,8-9 mg daglig (0,2-2,25 ml), avhengig av sykdom som behandles. Ved mindre alvorlige sykdommer kan doser <0,5 mg være tilstrekkelig, mens det ved mer alvorlige sykdommer kan være behov for doser >9 mg. Startdosen skal opprettholdes eller justeres til responsen er tilfredsstillende. Hvis tilfredsstillende klinisk respons ikke oppnås innen rimelig tid, skal Dexavit seponeres og pasienten settes over på annen behandling.

Intraartikulær administrering og injeksjon i infiltrater: Intraartikulære injeksjoner eller injeksjoner i lokale infiltrater administreres vanligvis i deksametasondoser på 0,4-6 mg (0,1-1,5 ml). En intraartikulær enkeltinjeksjon er vanligvis tilstrekkelig til å lindre symptomer. Ved behov for ekstra dose skal den gis minst 3-4 uker etter startdosen. Antall injeksjoner pr. ledd skal begrenses til maks. 3-4. Medisinsk overvåkning av leddet anbefales, spesielt ved gjentatte injeksjoner.

Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Brå seponering etter >10 dagers behandling kan gi akutt binyresvikt, og behandlingen skal derfor seponeres gradvis. Ved behov for fortsatt behandling etter innledende behandling, skal muligheten for overgang til prednison/prednisolon vurderes, da prednison/prednisolon gir mindre binyresuppresjon. Ved seponering av langtidsbehandling skal det tas hensyn til forverring eller tilbakefall av underliggende sykdom, akutt binyresvikt og steroidabstinenssyndrom.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering kan være nødvendig ved alvorlig leversykdom. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn: Negativ effekt på vekst, og skal kun gis etter nytte-/risikovurdering. Langsiktige bivirkninger på nevrologisk utvikling er sett etter tidlig behandling (<96 timer) av premature spedbarn med kronisk lungesykdom ved startdoser på 0,25 mg/kg 2 × daglig. Eldre: Høy risiko for osteoporose hos eldre >65 år, og skal kun gis etter nytte-/risikovurdering.

Tilberedning/Håndtering: Injeksjons-/infusjonsvæsken kan brukes direkte eller tilsettes i en av følgende oppløsninger, og gis som infusjon: Glukose 5%, natriumklorid 0,9% og Ringer-laktat. For uforlikeligheter med andre legemidler, se SPC.

Administrering: Gis som injeksjon eller langsom i.v. infusjon. Gis over 2-3 minutter ved i.v. administrering. Kan gis som i.m. injeksjon, intraartikulær injeksjon eller injeksjon i infiltrater, avhengig av indikasjon. Minste dose som anbefales gitt er 0,4 mg, tilsv. 0,1 ml, og at en 1 ml-sprøyte brukes til å trekke injeksjons-/infusjonsvæsken opp fra ampullen. Intraartikulære injeksjoner anses å tilsvare åpen leddkirurgi, og skal derfor gis under strenge aseptiske forhold. Ved injeksjon i infiltrater skal injeksjons-/infusjonsvæsken injiseres i området med de sterkeste smertene eller i senegjennomføringspunkter. Injeksjoner med korte mellomrom skal unngås, og strenge aseptiske forholdsregler anbefales. Spesiell forsiktighet utvises slik at injeksjon direkte i sener unngås.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Systemiske infeksjoner med mindre det gis spesifikk infeksjonsbehandling. Administrering av levende vaksiner hos pasienter som behandles med immunsuppressive deksametasondoser. Ved infeksjon på administreringsstedet når tilleggsbehandling av underliggende årsak, ikke er igangsatt. Intraartikulære injeksjoner: Ved infeksjoner i eller svært nær leddet som skal behandles, bakteriell artritt, ustabilitet i leddet som skal behandles, blødningstendens (spontan eller pga. antikoagulanter), periartikulær kalsifisering, avaskulær skjelettnekrose, seneruptur, Charcots ledd.

Forsiktighetsregler

Mulighet for systemiske bivirkninger og interaksjoner skal alltid vurderes. Glukokortikoider kan indusere binyresvikt, spesielt ved høye doser over lang tid. I situasjoner med fysiologisk stress (f.eks. febersykdom, ulykker, operasjoner, fødsel) kan midlertidig doseøkning være nødvendig. Infeksjoner og vaksinering: Immunsuppresjon kan øke risikoen for bakterie-, virus-, sopp- eller parasittinfeksjoner og andre opportunistiske infeksjoner. Symptomer på infeksjoner kan maskeres, slik at diagnostisering vanskeliggjøres. Forsiktighet utvises ved infeksjon, og behandling av underliggende årsak skal innledes. Kortikosteroider i høye doser kan interferere med aktiv immunisering. Deksametason skal fortrinnsvis unngås i 8 uker etter vaksinering med levende vaksiner. Dersom deksametason er indisert kort tid etter vaksinering (2 uker), skal pasienten overvåkes nøye. Immunrespons, og dermed vaksinasjonsresultat, kan svekkes ved bruk av høye glukokortikoiddoser. Tett pasientovervåkning er nødvendig ved: - Akutte og kroniske bakterieinfeksjoner. Bruk spesifikk antibiotikabehandling. Ved anamnese med tuberkulose (risiko for reaktivering), administrer kun Dexavit i kombinasjon med legemidler mot tuberkulose. - Lymfadenitt etter BCG-vaksinasjon. - HBsAg-positiv kronisk hepatitt. - Akutte virusinfeksjoner (f.eks. herpes zoster, herpes simplex, varicella, poliomyelitt, herpetisk keratitt, meslinger). Virusinfeksjoner kan bli spesielt alvorlige ved behandling med glukokortikoider.- Spesiell forsiktighet anbefales ved svekket immunsystem, eller hos pasienter som ikke er immunisert mot meslinger eller vannkopper og som kan komme til å bli eksponert mot dette. - Systemiske mykoser og parasittsykdommer (f.eks. nematoder, amøbeinfeksjon). Samtidig behandling med antimykotika og parasittmidler anbefales. Ved alvorlig kjent eller mistenkt strongyloidinfestasjon kan glukokortikoider gi aktivering og spredning. Anafylaktiske reaksjoner: Er sett etter injeksjon av deksametason. Reaksjonene er svært sjeldne og sees vanligvis ved tidligere legemiddelbivirkninger.Gastrointestinale sykdommer: Økt risiko for tarmperforasjon. Deksametason skal derfor kun administreres hvis strengt nødvendig og under nøye overvåkning ved: - Alvorlig ulcerøs kolitt med risiko for perforasjon og peritoneal irritasjon. - Divertikulitt. - Enteroanastomose (umiddelbart etter kirurgi). Hos pasienter som behandles med høye glukokortikoiddoser kan tegn på peritoneal irritasjon etter gastrointestinal perforasjon være minimale eller fraværende. Ved ulcus anbefales samtidig behandling med sårtilhelende legemidler. Fluorokinoloner og kortikosteroider: Samtidig administrering øker risikoen for senelidelser, tendinitt og seneruptur. Myasthenia gravis: Kan forverres innledningsvis ved behandling med deksametason. Kardiovaskulære sykdommer: Nøye overvåkning ved alvorlig hjertesvikt og ved hypertensjon som er vanskelig å kontrollere og som behandles med antihypertensiver. Høye deksametasondoser kan gi bradykardi. Sammenheng er vist mellom bruk av kortikosteroider og fri veggruptur i venstre ventrikkel etter et nylig hjerteinfarkt, og behandling med kortikosteroider skal skje med stor forsiktighet hos disse pasientene. Øyesykdommer: Behandling med glukokortikoider kan forverre trangviklet glaukom, åpenvinklet glaukom, hornhinnesår eller -lesjoner. Tett øyeovervåkning og egnet behandling anbefales. Diabetes mellitus: Ved vanskelig kontrollerbar diabetes mellitus anbefales klinisk overvåkning og justering av diabetesbehandling. Psykiatriske lidelser, inkl. selvmordsrisiko: Nevrologisk og psykiatrisk overvåkning anbefales. Pasienten skal advares om potensielt alvorlige psykiske bivirkninger. Osteoporose: Avhengig av behandlingsvarighet og dosering forventes negativ effekt på kalsiummetabolismen. Ved alvorlig osteoporose skal behandling med deksametason kun overveies ved livstruende situasjoner eller i korte perioder. Ved behov anbefales samtidig administrering av kalsium og vitamin D. Tilleggsbehandling bør vurderes spesielt ved underliggende osteoporose. Kalium: Høye deksametasondoser krever tilstrekkelig kaliumtilskudd og saltrestriksjoner i kostholdet, og plasmanivået av kalium skal derfor overvåkes. Tumorlysesyndrom (TLS): Sett hos pasienter med hematologisk malignitet etter bruk av deksametason alene eller i kombinasjon med andre kjemoterapeutika. Pasienter med høy risiko for TLS, slik som tumorer med høy proliferasjonshastighet, stor tumormengde eller høy følsomhet for cytotoksiske legemidler, skal overvåkes nøye og nødvendige forholdsregler skal tas. Annet: Ved hypotyreose eller levercirrhose kan kortikosteroider gi økt farmakologisk effekt. Immuniseringsprosedyrer kan gjennomføres hos pasienter som får kortikosteroider som substitusjonsbehandling, f.eks. ved Addisons sykdom. Intraartikulær administrering: Øker risikoen for infeksjon i leddene. Gjentatt eller langtidsbruk av glukokortikoider i vektbærende ledd kan gi leddforverring pga. bruk og økt belastning straks smertene og andre symptomer avtar. Intravenøs administrering: Hvis oppløsningen gis for raskt kan bivirkninger, slik som smerter, prikking eller parestesi, oppstå. Symptomene kan vare i opptil 3 minutter. Endring av laboratorieverdier: Deksametason kan endre følgende verdier: I blod: Økt kolesterol og glukose samt redusert kalsium, kalium og thyreoideahormoner. I urin: Økt glukose i urin. Hud: Tuberkulin- og allergi prikktest. Hjelpestoffer: Ampulle 1 ml inneh. 0,13 mmol (2,99 mg) natrium, dvs. så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig behandling med CYP3A-hemmere, inkl. kobicistatholdige legemidler, forventes å øke risikoen for systemiske bivirkninger. Kombinasjonen skal unngås med mindre fordelen er større enn økt risiko for systemiske kortikosteroidbivirkninger. Ved kombinasjon skal pasienten overvåkes for systemiske kortikosteroidbivirkninger. CYP3A4-induktorer: Samtidig bruk kan øke metabolsk kortikosteroidclearance, og gi reduserte blodnivåer og redusert farmakologisk aktivitet, som kan nødvendiggjøre økt deksametasondose. Interaksjonene kan interferere med deksametasonsuppresjonstester, som derfor skal tolkes med forsiktighet ved samtidig bruk. CYP3A4-hemmere: Samtidig bruk kan redusere kortikosteroidmetabolismen, og dermed øke plasmakonsentrasjonen av deksametason. NSAID, acetylsalisylsyre og andre salisylater: Risikoen for gastrointestinale bivirkninger, slik som gastrointestinal ulcus eller blødning, kan øke ved samtidig bruk. Deksametason øker salisylatclearance, og salisylatdosen bør reduseres ved steroidseponering. Falske negative resultater er sett ved deksametasonsuppresjonstest ved samtidig bruk av indometacin, og resultatene skal tolkes med forsiktighet. Kumarinantikoagulanter: Effekten kan endres ved samtidig kortikosteroidbehandling, og antikoagulantdosen må muligens justeres. For å unngå spontane blødninger skal protrombintiden sjekkes hyppig. Kaliumtømmende diuretika: Ved samtidig bruk skal pasienten observeres nøye for utvikling av hypokalemi. Diabeteslegemidler: Kortikosteroider kan øke blodglukosekonsentrasjonen, og dosejustering av orale glykemiske legemidler, insulin eller glukokortikoider kan være nødvendig. Hjerteglykosider: Samtidig bruk krever nøye overvåkning pga. økt risiko for arytmi som følge av hypokalemi. Østrogener: Kan øke effekten av deksametason pga. redusert levermetabolisme av deksametason. Isoniazid: Plasmakonsentrasjonen av isoniazid kan reduseres ved samtidig bruk.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Passerer placentabarrieren. Under graviditet, spesielt i 1. trimester, skal behandling kun igangsettes etter vurdering av risiko og fordeler. Det må tas hensyn til at eliminasjonshalveringstiden til deksametason kan være forlenget. I dyrestudier er det sett induksjon av ganespalte. Begrensede data fra mennesker mht. økt risiko for ganespalte. Endringer i fostervekst kan ikke utelukkes ved langtidsbehandling. Glukokortikoidbehandling på slutten av graviditeten gir økt risiko for atrofi i binyrebarken hos fosteret, med behov for substitusjonsbehandling med nedtrapping hos det nyfødte barnet.

Amming: Utskilles i morsmelk.Ukjent om deksametason er skadelig for barn som ammes. Skal kun gis ved amming hvis strengt nødvendig. Hvis behandling krever høye deksametasondoser bør barnet avvennes.

Bivirkninger

Insidensen av forutsigbare bivirkninger, inkl. hypotalamus-hypofyse-binyresuppresjon, korrelerer med relativ potens, dose, doseringstidspunkt og behandlingsvarighet.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanlige	Eosinopeni, lymfopeni
Endokrine
Vanlige	Binyresuppresjon, Cushings syndrom⁴, hyperglykemi
Mindre vanlige	Amenoré
Gastrointestinale
Vanlige	Ulcus^,⁴, ventrikkelsår^,⁴
Mindre vanlige	Akutt pankreatitt
Ukjent frekvens	Gastrointestinal irritasjon⁴, gastrointestinal perforasjon⁴, pankreatitt⁴
Generelle
Mindre vanlige	Allergiske reaksjoner og infeksjon på injeksjonsstedet³, generalisert anafylaksi³, konvulsiv krise³, oppblussing i ansikt eller kinn³, uregelmessig hjerterytme eller palpitasjoner³
Ukjent frekvens	Arrdannelse på injeksjonsstedet⁴, blåmerke på applikasjonsstedet, hematom på injeksjonsstedet, hikke
Hjerte
Mindre vanlige	Hjertesvikt
Hud
Vanlige	Forsinket sårtilheling, hirsutisme, hyperpigmentering av hud, lokal allergisk reaksjon, sklerodermi
Mindre vanlige	Svetting
Ukjent frekvens	Strekkmerker⁴
	Akne eller andre hudlidelser⁴
Immunsystemet
Vanlige	Orofaryngeal candidiasis, økt mottakelighet for infeksjon
Mindre vanlige	Generalisert allergisk reaksjon
Kar
Vanlige	Hetetokter
Mindre vanlige	Hypertensjon, tromboembolisme, ødem⁴
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Muskelatrofi², osteoporose²^,⁴
Mindre vanlige	Myopati
Ukjent frekvens	Avaskulær nekrose⁴, steroidmyopati⁴
Nevrologiske
Mindre vanlige	Intrakraniell hypertensjon, nevrologisk lidelse
Psykiske
Mindre vanlige	Psykotiske symptomer
Skader/komplikasjoner
Ukjent frekvens	Fraktur⁴, seneruptur⁴
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Hyperfagi
Mindre vanlige	Hypokalemi
Ukjent frekvens	Hypokalemisyndrom⁴
Øye
Vanlige	Katarakt
Ukjent frekvens	Korioretinopati

⁴Ved høye doser.

²Ved langtidsbehandling.

³Ved rask i.v. administrering av høye doser.

⁴Bivirkninger som hovedsakelig forekommer ved langtidsbruk og krever medisinsk behandling.

Behandling skal seponeres umiddelbart dersom pasienten får en episode med binyrehyperaktivitet med f.eks. akne, hirsutisme, hyperpigmentering av hud, hetetokter og sklerodermi..

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Endokrine	Binyresuppresjon, Cushings syndrom⁴, hyperglykemi
Gastrointestinale	Ulcus^,⁴, ventrikkelsår^,⁴
Hud	Forsinket sårtilheling, hirsutisme, hyperpigmentering av hud, lokal allergisk reaksjon, sklerodermi
Immunsystemet	Orofaryngeal candidiasis, økt mottakelighet for infeksjon
Kar	Hetetokter
Muskel-skjelettsystemet	Muskelatrofi², osteoporose²^,⁴
Stoffskifte/ernæring	Hyperfagi
Øye	Katarakt
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Eosinopeni, lymfopeni
Endokrine	Amenoré
Gastrointestinale	Akutt pankreatitt
Generelle	Allergiske reaksjoner og infeksjon på injeksjonsstedet³, generalisert anafylaksi³, konvulsiv krise³, oppblussing i ansikt eller kinn³, uregelmessig hjerterytme eller palpitasjoner³
Hjerte	Hjertesvikt
Hud	Svetting
Immunsystemet	Generalisert allergisk reaksjon
Kar	Hypertensjon, tromboembolisme, ødem⁴
Muskel-skjelettsystemet	Myopati
Nevrologiske	Intrakraniell hypertensjon, nevrologisk lidelse
Psykiske	Psykotiske symptomer
Stoffskifte/ernæring	Hypokalemi
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Gastrointestinal irritasjon⁴, gastrointestinal perforasjon⁴, pankreatitt⁴
Generelle	Arrdannelse på injeksjonsstedet⁴, blåmerke på applikasjonsstedet, hematom på injeksjonsstedet, hikke
Hud	Strekkmerker⁴
	Akne eller andre hudlidelser⁴
Muskel-skjelettsystemet	Avaskulær nekrose⁴, steroidmyopati⁴
Skader/komplikasjoner	Fraktur⁴, seneruptur⁴
Stoffskifte/ernæring	Hypokalemisyndrom⁴
Øye	Korioretinopati

⁴Ved høye doser.

²Ved langtidsbehandling.

³Ved rask i.v. administrering av høye doser.

⁴Bivirkninger som hovedsakelig forekommer ved langtidsbruk og krever medisinsk behandling.

Behandling skal seponeres umiddelbart dersom pasienten får en episode med binyrehyperaktivitet med f.eks. akne, hirsutisme, hyperpigmentering av hud, hetetokter og sklerodermi..

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ved kronisk overdosering kan bivirkningene forsterkes, spesielt de som er relatert til det endokrine systemet, stoffskifte og elektrolyttbalanse.

Behandling: Anafylaksi behandles med adrenalin og åndedrettstøtte med positiv mottrykk. Andre symptomatiske tiltak for å unngå stress hos pasienten.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Langtidsvirkende, høypotent, antiinflammatorisk og immunsuppressivt glukokortikoid med lav mineralkortikoidaktivitet. Hemmer syntese av prostaglandiner og leukotriener, substanser som medierer vaskulære og cellulære prosesser ved inflammasjon og immunologisk respons.

Absorpsjon: Etter i.v. injeksjon finner esterhydrolyse sted svært raskt. C_max av deksametason nås innen 10 minutter etter injeksjon av esteren. Totalt 90% av deksametasonfosfat omdannes til fri alkohol. Ved normal blodsirkulasjon absorberes en i.m. injeksjon av deksametasonfosfat raskt og nesten fullstendig, med C_max etter 60 minutter.

Proteinbinding: Bindes hovedsakelig og doseavhengig til plasmaalbumin. Ved svært høye doser sirkulerer mesteparten fritt i plasma, dvs. uten å være bundet til proteiner.

Fordeling: Maks. nivå i CSF oppnås 4 timer etter i.v. administrering av radiomerket deksametason og når ca. 1/6 av plasmakonsentrasjonen målt på dette tidspunktet. CSF-konsentrasjonen faller langsomt og kan fortsatt påvises med nivåer opptil 2/3 av maks. konsentrasjon 24 timer etter injeksjon.

Halveringstid: Eliminasjons t_¹/₂ i serum hos voksne er ca. 4 timer. Siden Eliminasjons t_¹/₂er >36 timer, kan langvarig daglig administrering gi akkumulering og overdosering.

Metabolisme: Til en viss grad i lever. CYP3A4 er involvert in vitro.

Utskillelse: Hovedsakelig via nyrene i form av deksametason. Etter konjugering med glukuronsyre eller svovelsyre i lever, utskilles metabolittene hovedsakelig via nyrene som glukuronater eller sulfater.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C i originalpakken for å beskytte mot lys. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 24 timer ved 25°C for fortynnet legemiddel i glukose 5%, natriumklorid 0,9% eller Ringer-laktat. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør legemidlet brukes umiddelbart, med mindre metode for åpning/rekonstituering/fortynning utelukker risiko for mikrobiell kontaminering. Dersom det ikke brukes umiddelbart er bruker ansvarlig for oppbevaringstid og -betingelser før bruk.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Dexavit, INJEKSJONS-/INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
4 mg/ml	3 × 1 ml (amp.) 517803		Blå resept -	547,00	C
4 mg/ml	5 × 5 ml (amp.) 519162		Blå resept -	4292,20	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 02.03.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

21.02.2020

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acetylsalisylsyre (ASA): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

Addisons sykdom: Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

Adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

Akne (Acne vulgaris, Kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

Allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Amenoré (Manglende menstruasjonsblødning, Fravær av menstruasjon): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

Amøbeinfeksjon (Amoebiasis): Gastrointestinal infeksjon som forårsakes av Entamoeba histolytica.

Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

Antiemetikum (Antiemetika): Legemiddel som demper kvalme.

Antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

Antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

Antimykotika (Antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.

Artritt (Leddbetennelse, Betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Bakteriell meningitt (Bakteriell hjernehinnebetennelse, Bakteriell hjernehinneinflammasjon): Bakteriell meningitt. Vanlige symptomer er brekninger og høy feber samt hodepine, nakkestivhet, bevissthetsforstyrrelser og lysømfintlighet.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

Bursitt (Slimposebetennelse): Betennelse som har oppstått i en slimpose. Slimposen skal normalt redusere friksjon mellom bein og annet vev tilknyttet et ledd. Bursitt oppstår ofte i kneleddet der det er mange slimposer.

Cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

CYP3A-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

CYP3A4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Divertikulitt (Inflammasjon i divertikler, Betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

Eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

Emetogen: Noe som fremkalle brekninger.

Epikondylitt (Tennisalbue): Betennelse i et muskelfeste rundt albuen. Også kjent som tennisalbue.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning (Intoksikasjon): Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Fraktur (Benfraktur, Brudd, Benbrudd, Beinbrudd, Beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Sykdommen kan ofte innebære høyt trykk inne i øyet. På sikt kan tilstanden medføre innskrenkninger i synsfeltet og ubehandlet kan man ende opp med tunnelsyn. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

Glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hematom (Blodansamling): Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

Herpes zoster (Helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker): Når blodglukosen er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hyperpigmentering av hud: Sterk farging av huden, vanligvis som et resultat av økt melanin i huden. Pigmentforandringen kan oppstå lokalt eller være utbredt.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypotyreose (Hypotyreoidisme, Lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Immunsuppressivt (Immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Inflammasjon (Betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

Katarakt (Grå stær): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

Keratitt (Korneainflammasjon, Hornhinnebetennelse, Inflammasjon i kornea): Inflammasjon i øyets hornhinne. Forårsakes av f.eks. skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, redusert syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

Kolesterol: Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet generelt eller for mye av det “dårlige kolesterolet” (LDL) eller begge deler kan øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Levercirrhose (Skrumplever, Hepatisk cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

Lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

Meningitt (Hjernehinnebetennelse, Hjernehinneinflammasjon): Inflammasjon i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus, som gir alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hvis sykdommen er forårsaket av bakterier er det svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hvis sykdommen er forårsaket av virus er det som regel ikke så alvorlig.

Meslinger (Morbilli): Potensielt alvorlig og smittsom virussykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Osteoartritt (Artrose, Osteoartrose, Slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

Osteoporose (Benskjørhet, Beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

Parenteral (Parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

Prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

Revmatoid artritt (RA, Leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og ev. lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

Sklerodermi: Generalisert bindevevssykdom som særlig rammer huden, som blir fortykket og stiv, men også ofte med angrep på blodkar og indre organer.

Tendinitt (Senebetennelse): Senebetennelse er en tilstand med smerte og eventuelt lett hevelse i en muskelsene. Skyldes ofte overbelastning gjennom sport eller arbeid.

TLS (Tumorlysesyndrom): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

Tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

Ulcerøs kolitt (Kronisk tykktarminflammasjon, Kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

Vannkopper (Varicella): Smittsom virussykdom forårsaket av varicella zoster-virus (VZV) som kjennetegnes av feber og utslett.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.