Dexamfetamine EssPharm

Essential Pharmaceuticals


Sentraltvirkende sympatomimetikum.

N06B A02 (Deksamfetamin)



MIKSTUR, oppløsning 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Deksamfetaminsulfat 1 mg, flytende maltitol, benzosyre (E 210), sitronsyremonohydrat (E 330), dinatriumfosfatdihydrat, hypromellose, appelsin-/mandarinsmak, renset vann. Miksturen er klar og fargeløs.


Indikasjoner

Narkolepsi: Behandling av narkolepsi hos voksne. ADHD: Indisert som del av et omfattende behandlingsprogram for ADHD (Attention deficit hyperactivity disorder) hos barn og ungdom i alderen 6-17 år, når respons på tidligere behandling med metylfenidat anses som klinisk uegnet. Deksamfetamin er ikke indisert for alle barn med ADHD, og avgjørelsen om å bruke legemidlet må baseres på en svært grundig vurdering av hvor alvorlig og kronisk barnets symptomer er i forhold til barnets alder og muligheten for misbruk, feilaktig bruk eller diversjon. Behandling skal være under oppsyn av spesialist innen atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom.

Dosering

Narkolepsi: Voksne: Vanlig startdose: 10 mg daglig, gitt som oppdelte doser. Doseringen kan økes ved behov med 10 mg daglig, med ukentlige intervaller, til anbefalt maks. dose på 60 mg daglig. Eldre: Start med 5 mg daglig, og øk med 5 mg daglig med ukentlige intervaller.
ADHD: Forsiktig dosetitrering med lavest mulig dose ved behandlingsstart. Anbefalt startdose: 5 mg 1-2 ganger daglig, økes ved behov med 5 mg daglig, med ukentlige intervaller iht. observert toleranse og virkningsgrad. Administreringstidspunktene skal velges slik at de gir best virkning når det trengs mest. Vanligvis gis 1. økningsdose om morgenen. For å forhindre søvnforstyrrelser skal deksamfetamin ikke tas for sent etter lunsj. Behandlingsplan som gir tilfredsstillende symptomkontroll med lavest mulig daglig dose skal benyttes. Maks. daglig dose for barn og ungdom er vanligvis 20 mg, men doser på 40 mg kan være nødvendig i sjeldne tilfeller. Ved bruk i lengre perioder (>12 måneder) anbefales behandlingsavbrudd minst 1 gang årlig for vurdering av barnets tilstand, fortrinnsvis i skoleferier. Dosereduksjon og behandlingsavbrudd: Behandlingen skal avbrytes hvis symptomene ikke forbedres etter dosejustering over en periode på én måned. Dosen skal reduseres eller behandlingen avbrytes ved paradoksal forverring av symptomene eller andre alvorlige bivirkninger.
Spesielle pasientgrupper: Nyre- eller leversvikt: Ingen erfaring. Spesiell forsiktighet utvises mht. titrering og dosering. Barn <6 år: Skal ikke brukes da sikkerhet og effekt ikke er fastslått.
Administrering: Bør tas til samme tid i forhold til mat. Barn bør ta miksturen med et glass vann, fortrinnsvis med eller umiddelbart etter mat. Ev. gastrointestinale bivirkninger kan lindres ved samtidig matinntak.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent overfølsomhet for sympatomimetiske aminer. Glaukom. Feokromocytom. Symptomatisk kardiovaskulær sykdom, strukturell hjertefeil og/eller moderat til alvorlig hypertensjon, hjertesvikt, arteriell okklusiv sykdom, angina, hemodynamisk signifikant medfødt hjertesykdom, kardiomyopatier, myokardinfarkt, potensielt livstruende arytmier og kanalopatier. Fremskreden arteriosklerose. Samtidig bruk av MAO-hemmere eller innen 14 dager før eller etter behandling med MAO-hemmere. Hypertyreose eller tyreotoksikose. Alvorlig depresjon, anorexia nervosa/anorektiske lidelser, selvmordstanker, hypereksitabilitet, psykotiske symptomer, alvorlig og periodisk (type I) bipolar (affektiv) lidelse (som ikke er under kontroll), schizofreni, psykopatisk/borderline personlighetsforstyrrelse. Gilles de la Tourette-syndrom eller lignende dystoni. Cerebrovaskulære lidelser (hjerneaneurisme, vaskulære abnormiteter inkl. vaskulitt eller slag). Porfyri. Forhistorie med misbruk av rusmidler eller alkohol.

Forsiktighetsregler

Før forskrivning skal en baseline-vurdering av kardiovaskulær status inkl. blodtrykk og hjertefrekvens, samt omfattende anamnese gjennomføres. Vekst, psykiatrisk og kardiovaskulær status skal overvåkes kontinuerlig, samt fare for diversjon, feilaktig bruk og misbruk. For mer informasjon se SPC. Langvarig bruk (>12 måneder) hos barn og ungdom: Sikkerhet og effekt er ikke vurdert systematisk. Behandling bør ikke være og trenger ikke å være varig. Ved langvarig behandling skal pasienten overvåkes grundig. Behandling avbrytes vanligvis i løpet av eller etter puberteten. Ved langvarig bruk skal pasienten overvåkes kontinuerlig for kardiovaskulær status, vekst, appetitt og utvikling av de novo eller forverring av preeksisterende psykiatriske lidelser. Ved langvarig bruk skal fordelene av behandling på lang sikt revurderes, med prøveperioder uten behandling, for å vurdere funksjonsnivå uten farmakoterapi. Kardiovaskulær status: Ved vurdering av behandling skal det gjennomføres en grundig undersøkelse av historie (inkl. familiehistorie med plutselig hjerte-, uforklarlig død eller ondartet arytmi) og fysiske undersøkelser, for vurdering av hjertesykdom. Skal vurderes av hjertespesialist dersom initiale funn tilsier en slik historie eller sykdom. Utvikling av palpitasjoner, utpregede smerter i brystet, uforklarlig synkope, dyspné eller andre symptomer som tilsier hjertesykdom ved behandling, skal umiddelbart utredes av hjertespesialist. Kardiovaskulær status skal overvåkes grundig. Blodtrykk og puls skal registreres på en centilkurve ved hver dosejustering, og deretter minst hver 6. måned. Behandling med stimulerende midler kan gi en mindre blodtrykksøkning (ca. 2-4 mm Hg) i tillegg til økt hjertefrekvens (ca. 3-6 slag/minutt). Hos noen kan verdiene være høyere. Mulighet for kliniske komplikasjoner av kardiovaskulære virkninger kan ikke utelukkes. Utvis forsiktighet ved underliggende medisinske tilstander som kan forverres ved økt blodtrykk eller hjertefrekvens. Deksamfetamin er kontraindisert ved enkelte preeksisterende kardiovaskulære sykdommer, med mindre dette tilrådes av pediatrisk hjertespesialist. Plutselig død og preeksisterende strukturelle hjerteabnormiteter eller andre alvorlige hjertesykdommer: Plutselig død er rapportert ved bruk av CNS-stimulerende midler ved vanlige doser hos barn. Enkelte hadde strukturell hjerteabnormitet eller alvorlig hjertesykdom. Selv om enkelte alvorlige hjertesykdommer alene kan gi økt risiko for plutselig død, anbefales det ikke å bruke stimulerende midler til barn og ungdom med kjent strukturell hjerteabnormitet, kardiomyopati, alvorlige abnormiteter i hjertefrekvens, eller andre alvorlige hjerteproblemer. Kardiovaskulære hendelser: Feilbruk av CNS-stimulerende midler kan gi plutselig død og andre alvorlige kardiovaskulære bivirkninger. Kardiomyopati er observert ved kronisk bruk av amfetamin. Cerebrovaskulære sykdommer: Ved økte risikofaktorer (historie med karidovaskulær sykdom eller samtidig medisinering som øker blodtrykket) skal nevrologiske tegn og symptomer etter igangsatt behandling vurderes ved hvert besøk. Cerebral vaskulitt er en svært sjelden idiosynkratisk reaksjon på deksamfetamin. Lite tilsier at risikopasienter kan identifiseres, og når symptomer forekommer for første gang kan det være første indikasjon på et underliggende klinisk problem. Tidlig diagnose, basert på utpreget mistanke, muliggjør umiddelbar seponering og tidlig behandling. Diagnosen skal derfor vurderes ved utvikling av nye nevrologiske symptomer som svarer til cerebral iskemi. Behandling er ikke kontraindisert ved hemiplegisk cerebral parese. Psykiatriske lidelser: Komorbiditet av psykiatriske lidelser ved ADHD er vanlig, og skal tas i betraktning ved forskrivning av stimulerende midler. Ved nye psykiatriske symptomer eller forverring av allerede eksisterende psykiatriske lidelser, skal deksamfetamin ikke gis med mindre fordelene oppveier risikoene. Utvikling eller forverring av psykiatriske lidelser skal overvåkes ved hver dosejustering, og deretter minst hver 6. måned og ved hvert besøk. Behandlingsavbrudd kan være nødvendig. Hos psykotiske pasienter kan symptomer på atferdsforstyrrelse og tankeforstyrrelse forverres. Nye psykotiske eller maniske symptomer: Psykotiske symptomer (visuelle/taktile/hørselshallusinasjoner og vrangforestillinger) eller mani hos barn og ungdom uten tidligere historie for psykotisk sykdom eller mani, kan forekomme ved normale doser. Oppstår slike symptomer skal muligheten for at deksamfetamin kan være årsaken vurderes, og seponering kan være aktuelt. Aggressiv og uvennlig atferd: Stimulerende midler kan gi ny eller forverret aggresjon eller uvennlighet. Overvåk nøye for ny eller forverret aggressiv atferd eller uvennlighet ved behandlingsstart, ved hver dosejustering, og deretter minst hver 6. måned og ved hvert besøk. Ved atferdsendringer bør legen vurdere behovet for justering av behandlingsplanen. Selvmordstanker: Nye selvmordstanker eller selvmordsatferd ved behandling for ADHD skal øyeblikkelig vurderes av lege. Det skal tas hensyn til forverring av underliggende psykiatrisk tilstand og muligheten for at deksamfetamin kan være årsaken. Behandling av underliggende psykiatrisk tilstand kan være nødvendig, og seponering av deksamfetamin skal vurderes. Tics: Ny forekomst av eller forverring av motoriske eller verbale tics samt forverring av Tourettes syndrom er sett. Familiehistorie skal vurderes, og klinisk vurdering av tics eller Tourettes syndrom skal gjennomføres før bruk. Overvåk regelmessig for ny forekomst av eller forverring av tics under behandling, ved hver dosejustering, og deretter hver 6. måned eller ved hvert legebesøk. Angst, urolighet eller tensjon: Forverring av preeksisterende angst, urolighet eller tensjon er sett. Klinisk vurdering for angst, urolighet eller tensjon skal gjennomføres før bruk. Overvåk regelmessig for ny forekomst eller forverring av disse symptomene under behandling, ved hver dosejustering, og deretter minst hver 6. måned eller ved hvert besøk. Former av bipolar lidelse: Utvis spesiell forsiktighet ved komorbid bipolar lidelse (inkl. ubehandlet type I bipolar lidelse eller andre former for bipolar lidelse), pga. faren for mulig plutselig forekomst av en blandet/manisk episode. Egnet screening ved komorbide depressive symptomer skal gjennomføres før behandling ved risiko for utvikling av bipolar lidelse. Screening skal omfatte detaljert psykiatrisk historie, inkl. familiehistorie for selvmord, bipolar lidelse og depresjon. Grundig, kontinuerlig overvåkning er avgjørende. Overvåk for symptomer ved hver dosejustering, og deretter minst hver 6. måned og ved hvert besøk. Vekst: Moderat reduksjon i vektøkning og vekstretardasjon er sett ved langvarig bruk. Virkningen på endelig vekt og høyde er ukjent. Veksten skal overvåkes. Høyde, vekt og appetitt skal registreres minst hver 6. måned med vedlikehold av vekstkurven. Behandlingsavbrudd kan være nødvendig for pasienter som ikke vokser eller legger på seg som forventet. Redusert appetitt kan forekomme, og deksamfetamin skal administreres med særlig forsiktighet ved anorexia nervosa. Anfall: Skal brukes med forsiktighet ved epilepsi. Deksamfetamin kan senke krampeterskelen hos pasienter med anfall i anamnesen, tidligere EEG-abnormiteter uten anfall, og i sjeldne tilfeller hos pasienter uten konvulsjoner eller EEG-abnormiteter i anamnesen. Behandling skal avbrytes ved økt anfallsfrekvens eller nye anfall. Misbruk, feilaktig bruk og diversjon: Overvåk ved risiko for diversjon, feilaktig bruk og misbruk. Risikoen er generelt større for korttidsvirkende stimulerende midler enn for langtidsvirkende. Deksamfetamin skal ikke brukes ved kjent rusmiddel- eller alkoholavhengighet pga. risiko for misbruk, feilaktig bruk eller diversjon. Kronisk misbruk kan føre til utpreget toleranse og psykotisk avhengighet med varierende grader av unormal atferd. Kraftige psykotiske episoder kan forekomme, spesielt som respons på parenteralt misbruk. Tegn på kronisk amfetaminforgiftning omfatter alvorlig dermatose, utpreget søvnighet, forvirring, hyperaktivitet, personlighetsendringer samt psykose, som kan være svært vanskelig å skille klinisk fra schizofreni. Psykose forekommer sjelden etter oralt amfetamininntak. Intracerebrale blødninger er rapportert. Alvorlige kardiovaskulære hendelser observert ved amfetaminmisbruk er plutselig død, kardiomyopati og myokardinfarkt. Alder, forekomst av risikofaktorer for stoffmisbruksforstyrrelse (f.eks. komorbid opposisjonell/trass- eller atferdslidelse og bipolar lidelse), tidligere eller nåværende stoffmisbruk, skal alle tas i betraktning ved beslutning om behandling. Utvis forsiktighet ved emosjonell instabilitet, slik som ved historie som omfatter alkohol eller rusmisbruk, da disse pasientene kan øke dosen på eget initiativ. For enkelte med stor misbruksrisiko vil deksamfetamin eller andre stimulerende midler muligens ikke være egnet. Ikke-stimulerende midler skal vurderes. Seponering: Grundig overvåkning er nødvendig ved seponering, da dette kan avdekke depresjon samt kronisk overaktivitet. Enkelte kan trenge langvarig oppfølgning. Grundig overvåkning er også nødvendig ved seponering etter misbruk, da alvorlig depresjon kan forekomme. Plutselig seponering etter langvarig bruk av høye doser kan føre til ekstrem fatigue samt endringer i EEG under søvn. Fatigue: Skal ikke brukes for å forebygge eller behandle normale fatigue-tilstander. Screening for rusmidler: Deksamfetamin kan gi positiv laboratorietest for amfetaminer, spesielt ved immunoassay screening-test, og kan gi positivt resultat på dopingtester. Nyre- eller leversvikt: Ingen erfaring. Plasmanivåene kan være høyere og eliminasjonen langsommere. Utvis spesiell forsiktighet ved titrering og dosering. Hematologiske virkninger: Sikkerheten ved langvarig behandling er ikke fullstendig kjent. Vurder seponering ved leukopeni, trombocytopeni, anemi, eller andre endringer, inkl. tegn på alvorlig nyre- eller leversykdom. Inneholder benzosyre 0,6 mg/ml. Benzosyre kan gi økt hyppighet av gulsott hos nyfødte (opptil 4 ukers alder). Hjelpestoff: Inneholder flytende maltitol, og skal ikke brukes av pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Kontraindisert ved samtidig behandling eller behandling innen de siste 2 ukene med MAO-hemmere. Ukjent i hvilken grad deksamfetaminmetabolismen hemmer eller induserer CYP-enzymer, og forsiktighet skal utvises ved samtidig bruk av CYP-substrater med lav terapeutisk indeks. Forsiktighet utvises ved samtidig administrering av sterke hemmere eller induktorer. Midler som senker amfetaminnivået: Gastrointestinale syredannende stoffer (reduserer amfetaminabsorpsjonen. Syredannende stoffer i urinen øker konsentrasjonen av ioniserte amfetaminmolekyler og gir økt urinutskillelse, redusert amfetaminnivå og redusert effekt. Midler som øker amfetaminnivået: Gastrointestinale basedannende stoffer øker amfetaminopptak. Basedannende stoffer i urinen øker konsentrasjonen av ikke-ioniserte amfetaminmolekyler og gir redusert urinutskillelse, økt amfetaminnivå og økt effekt. Samtidig bruk av klonidin og deksamfetamin kan gi økt virkningsvarighet for deksamfetamin. Midler som får redusert effekt ved samtidig bruk av amfetamin: Deksamfetamin kan motvirke den sederende effekten av antihistaminer. Deksamfetamin kan hemme den antihypertensive virkningen av guanetidin eller klonidin. Samtidig bruk av betablokkere kan gi alvorlig hypertoni, da terapeutisk effekt kan hemmes av deksamfetamin. Dempende opiateffekter, f.eks respiratorisk depresjon, kan reduseres av deksamfetamin. Midler som får økt effekt ved samtidig bruk av amfetamin: Risiko for plutselig økning i blodtrykk under kirurgisk inngrep ved samtidig bruk av halogenerte narkotiske midler. Ved planlagt kirurgi skal deksamfetamin ikke brukes på operasjonsdagen. Samtidig bruk av trisykliske antidepressiver kan øke risikoen for kardiovaskulære bivirkninger. Utvis spesiell forsiktighet ved samtidig bruk av deksamfetamin og vasopressorer, pga. mulig økt blodtrykk. Deksamfetamin kan forsterke adrenerg effekt av noradrenalin og analgetisk effekt av meperidin og morfin. Det foreligger rapporter som indikerer at deksamfetamin kan hemme metabolismen av kumarine antikoagulantia, antikonvulsiva og enkelte antidepressiver (TCA og SSRI). Ved igangsetting eller seponering av deksamfetaminbehandling kan dosejustering være nødvendig for de legemidlene som allerede tas. Absorpsjonen av antikonvulsiva kan forsinkes av deksamfetamin. Midler som kan forsterke effekten av amfetamin: Disulfiram kan hemme metabolismen og utskillelsen av deksamfetamin. Midler som kan redusere effekten av amfetamin: Adrenerge blokkere, litium, og α-metyltyrosin kan redusere virkningen av deksamfetamin. Samtidig bruk av haloperidol kan hemme den sentralstimulerende effekten av deksamfetamin. Akutt dystoni er observert ved samtidig bruk av haloperidol. Fentiaziner blokkerer dopaminreseptorer noe som hemmer amfetaminenes sentralstimulerende effekt, og kan brukes til å behandle amfetaminforgiftning. Alkohol: Alkohol kan forsterke bivirkninger i CNS. Pasienten bør unngå inntak av alkohol under behandlingen.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Barn av mødre som er amfetaminavhengige har vist økt risiko for prematur fødsel og redusert fødselsvekt. Disse barna kan utvikle tilbaketrekkingssymptomer slik som dysfori, inkl. hypereksitabilitet og utpreget utmattelse. Dyrestudier tilsier at store deksamfetamindoser kan gi reproduksjonstoksisitet. Bruk under svangerskap anbefales ikke. Kvinner i fruktbar alder skal avbryte bruken ved planlagt graviditet.
Amming: Utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte spedbarn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Psykiske: Insomni, nervøsitet. Stoffskifte/ ernæring: Redusert appetitt, redusert vektøkning, vekttap ved langvarig bruk hos barn. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter og -kramper, kvalme, oppkast, tørr munn. Forekommer vanligvis i begynnelsen av behandlingen. Hjerte/kar: Arytmi, palpitasjoner, takykardi. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Vertigo, dyskinesi, hodepine, hyperaktivitet. Psykiske: Unormal atferd, aggressivitet, opphisselse, anoreksi, angst, depresjon, irritabilitet. Undersøkelser: Endringer i blodtrykk og hjertefrekvens (øker vanligvis). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Angina pectoris. Hud: Utslett, urticaria. Muskel-skjelettsytemetet: Vekstretardasjon ved langvarig bruk hos barn. Nevrologiske: Fatigue. Øye: Vanskeligheter med tilpasning av synet, uklart syn, mydriasis. Svært sjeldne (< 1/10 000): Blod/lymfe: Anemi, leukopeni, trombocytopeni, trombocytopenisk purpura. Hjerte/kar: Hjertestans, cerebral vaskulitt og/eller okklusjon. Hud: Erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt, medikamentbetinget utslett. Lever/galle: Unormal leverfunksjon som varierer fra økte nivåer av hepatiske enzymer til hepatisk koma. Medfødte og genetiske sykdommer: Tourettes syndrom. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nevrologiske: Konvulsjoner, koreoatetoide bevegelser, intrakranial blødning. Psykiske: Hallusinasjoner, psykose/psykotiske reaksjoner, selvmordsatferd (inkl. gjennomført selvmord), tics, forverring av preeksisterende tics. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Iskemisk kolitt, diaré. Hjerte/kar: Kardiomyopati, myokardinfarkt, kardiovaskulær kollaps, Raynauds fenomen. Hud: Svette, alopesi. Immunsystemet: Overfølsomhet inkl. angioødem og anafylakse. Kjønnsorganer/bryst: Impotens. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Ataksi, svimmelhet, dysgeusi, konsentrasjonsvansker, hyperrefleksi, slag, tremor. Nyre/urinveier: Nyreskade. Psykiske: Forvirring, avhengighet, dysfori, emosjonell labilitet, eufori, svekket ytelse ved kognitiv testing, endret libido, nattlige skrekkanfall, obsessiv-kompulsiv atferd, panikktilstander, paranoia, rastløshet. Stoffskifte/ernæring: Acidose. Øvrige: Brystsmerter, hyperpyreksi, fatigue, plutselig død.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Akutt overdose kan føre til oppkast, agitasjon, aggressivitet, tremor, hyperrefleksi, muskelkramper, konvulsjoner (kan etterfølges av koma), eufori, forvirring, hallusinasjoner, delirium, svetting, mydriasis, tørre slimhinner, rødming, hodepine, hyperpyreksi, brystsmerter, takykardi, palpitasjoner, hjertearytmi, hypertensjon, respiratorisk depresjon, koma, sirkulatorisk kollaps og død. Individuell pasientrespons kan variere mye, og tegn på forgiftning kan oppstå ved relativt små overdoser.
Behandling: Egnede støttende tiltak. Pasienten skal beskyttes mot selvskade og ekstern stimuli som kan forverre eksisterende overstimulering. Hvis tegn og symptomer ikke er for alvorlige, pasienten er bevist og preparatet inntatt i løpet av den siste timen, kan magen tømmes ved å fremkalle brekninger. Andre tiltak inkluderer administrering av aktivt kull og avføringsmiddel. Kraftig stimulering eller konvulsjoner kan behandles med benzodiazepiner. Intensiv pleie for opprettholdelse av tilfredsstillende sirkulasjon og respirasjon. Eksterne nedkjølingsprosedyrer kan være påkrevd ved hyperpyreksi.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Sympatomimetisk amin med en sentralstimulerende og anorektisk effekt. Perifere virkninger omfatter forhøyet systolisk og diastolisk blodtrykk, og svak stimulerende virkning på bronkodilatasjon og respirasjon.
Absorpsjon: Raskt fra mage-tarmkanalen.
Metabolisme: Ingen metabolisme via monoaminoksidase.
Utskillelse: Hovedsakelig uendret i urinen, sammen med hydroksylerte metabolitter. Eliminasjonen økes i sur urin. Etter høye doser kan eliminasjonen i urin ta flere dager.

Oppbevaring og holdbarhet

Åpnet flaske må brukes innen 30 dager.

Utleveringsbestemmelser

Se Helsedirektoratets beslutning om rett til rekvirering av sentralstimulerende legemidler, gjeldende fra 2. januar 2014.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Dexamfetamine EssPharm, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
1 mg/ml150 ml
584203
Blå resept
-
608,30A

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 05.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.01.2020