Detrusitol SR

Pfizer

Muskarinreseptorantagonist.

ATC-nr.: G04B D07

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



DEPOTKAPSLER, harde 2 mg og 4 mg: Hver depotkapsel inneh.: Tolterodintartrat 2 mg, resp. 4 mg tilsv. tolterodin 1,37 mg, resp. 2,74 mg, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: 2 mg: Gult jernoksid (E 172), indigotin (E 132), titandioksid (E 171). 4 mg: Indigotin (E 132), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Symptomatisk behandling av urgeinkontinens og/eller hyppig vannlating og økt vannlatingstrang som kan forekomme hos pasienter med overaktiv blære.

Dosering

Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 4 mg 1 gang daglig. Ved plagsomme bivirkninger kan dosen reduseres fra 4 mg til 2 mg 1 gang daglig. Effekten av behandlingen bør vurderes etter 2-3 måneder.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Anbefalt dose er 2 mg 1 gang daglig. Nedsatt nyrefunksjon: Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GRF ≤30 ml/minutt er anbefalt dose 2 mg 1 gang daglig. Barn: Anbefales ikke, da sikkerhet og effekt ved behandling av barn ikke er tilstrekkelig dokumentert.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Urinretensjon. Alvorlig ulcerøs kolitt. Toksisk megacolon. Ubehandlet trangvinkelglaukom. Myasthenia gravis.

Forsiktighetsregler

Skal brukes med forsiktighet hos pasienter med betydelig hindret blæretømming med risiko for urinretensjon. Forsiktighet skal også utvises ved obstruktiv sykdom i mage-tarmkanalen (f.eks. pylorusstenose), hiatushernie, autonom nevropati, risiko for nedsatt gastrointestinal motilitet, nedsatt nyrefunksjon. Leversykdom, dosen bør da ikke overstige 2 mg 1 gang daglig. Forsiktighet skal utvises ved risikofaktorer for QT-forlengelse inkl. kongenital eller dokumentert ervervet QT-forlengelse, elektrolyttforstyrrelser slik som hypokalemi, hypomagnesemi og hypokalsemi, bradykardi, relevante pre-eksisterende hjertesykdommer (f.eks. kardiomyopati, myokardiskemi, arytmi, kongestiv hjertesvikt) og samtidig administrering av legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet, inkl. antiarytmika klasse IA (f.eks. kinidin, prokainamid) og klasse III (f.eks. amiodaron, sotalol). Dette er spesielt viktig ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmere. Samtidig behandling med potente CYP3A4-hemmere bør unngås. Organiske årsaker til vannlatingstrang og hyppig vannlating skal utredes før behandling. Det kan hos enkelte pasienter oppstå akkommodasjonsforstyrrelser, og reaksjonsevnen kan påvirkes. Skjerpet oppmerksomhet kreves, f.eks. ved bilkjøring og betjening av maskiner. Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige sykdommer som fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G04B D07
Samtidig behandling med legemidler med antimuskarine egenskaper kan resultere i mer uttalt terapeutisk effekt og bivirkninger. Omvendt kan den terapeutiske effekten reduseres ved samtidig administrering av muskarinreseptoragonister. Effekten av motilitetsstimulerende middel som metoklopramid og cisaprid kan reduseres av tolterodin. Samtidig systemisk behandling med potente CYP3A4-hemmere som makrolidantibiotika (f.eks. erytromycin, klaritromycin), antimykotika (f.eks. ketokonazol, itrakonazol) og proteasehemmere, anbefales ikke pga. økt serumkonsentrasjon av tolterodin hos personer med langsom CYP2D6-metabolisme, med påfølgende risiko for overdosering. Samtidig behandling med fluoksetin (en potent CYP2D6-hemmer) resulterer ikke i en klinisk signifikant interaksjon, da tolterodin og den CYP2D6-avhengige metabolitten, 5-hydroksymetyltolterodin, er ekvipotente. Interaksjonsstudier har ikke vist interaksjoner med warfarin eller orale antikonseptiva i faste kombinasjoner (etinyløstradiol/levonorgestrel). En klinisk studie indikerer at tolterodin ikke hemmer CYP2D6, CYP2C19, CYP2C9, CYP3A4 eller CYP1A2. En økning i plasmanivåer av legemidler som metaboliseres av disse isoenzymer er derfor ikke forventet når de gis i kombinasjon med tolterodin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Human risiko er ukjent. Bruk er derfor ikke anbefalt under graviditet.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Bruk under amming skal unngås.
Tolterodin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi, obstipasjon, magesmerter, flatulens, diaré. Infeksiøse: Sinusitt. Nevrologiske: Svimmelhet, somnolens, hodepine. Nyre/urinveier: Dysuri. Øye: Tørre øyne, unormalt syn inkl. akkommodasjonsforstyrrelser. Øvrige: Tretthet, perifert ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Palpitasjoner, hjertesvikt, arytmier. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner, ikke ytterligere spesifisert. Nevrologiske: Parestesier, svekket hukommelse. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Nervøsitet. Øre: Vertigo. Øvrige: Brystsmerter. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Gastroøsofageal refluks, brekninger/oppkast. Hjerte/kar: Takykardi. Rødming. Hud: Angioødem, tørr hud. Immunsystemet: Anafylaktoide reaksjoner. Psykiske: Forvirring, hallusinasjoner, desorientering. Forverring av demenssymptomer (f.eks. forvirring, desorientering, vrangforestilling) er rapportert hos pasienter behandlet med kolineresterasehemmer mot demens da tolterodinbehandlingen ble initiert.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Akkommodasjonsforstyrrelser og vannlatingsproblemer er sett ved tablettdoser på 12,8 mg tolterodintartrat.
Behandling: Ev. ventrikkelskylling og medisinsk kull. Symptomatisk behandling. Ved overdosering skal standard forholdsregler og prosedyrer for understøttende behandling følges for å håndtere QT-forlengelse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: G04B D07

Egenskaper

Klassifisering: Kompetitiv, spesifikk muskarinreseptorantagonist, med høyere selektivitet for urinblæren enn spyttkjertlene.
Virkningsmekanisme: En av metabolittene, 5-hydroksymetylderivatet, har tilsv. farmakologiske effekt som modersubstansen. Hos personer med rask metabolisme bidrar denne metabolitten i høy grad til den terapeutiske effekten. Effekt av behandlingen kan forventes innen 4 uker, men endelig evaluering bør vurderes etter 2-3 måneder.
Absorpsjon: Cmax nås etter 4 (2-6) timer. Uavhengig av samtidig matinntak.
Proteinbinding: Tolterodin: 96%. 5-hydroksymetylderivatet: 64%.
Fordeling: Vd: 113 liter.
Halveringstid: Ca. 6 timer hos personer med rask metabolisme og ca. 10 timer hos personer med langsom metabolisme (mangler CYP2D6). Steady state nås innen 4 dager. Ca. 2 ganger høyere eksponering av ubundet tolterodin og 5-hydroksymetylmetabolitten er målt hos pasienter med levercirrhose. Gjennomsnittlig eksponering for ubundet tolterodin og 5-hydroksymetylmetabolitten er doblet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (inulinclearance (GRF ≤30 ml/minutt)).
Metabolisme: I lever, hovedsakelig via CYP2D6 til den farmakologisk aktive 5-hydroksymetylmetabolitten. Hos personer som mangler CYP2D6 dealkyleres tolterodin av CYP3A4 til en ikke-aktiv metabolitt og konsentrasjonen av tolterodin øker ca. 7 ganger pga. redusert clearance. Mengde aktivt stoff forblir uendret, og dosejustering er unødvendig.
Utskillelse: Ca. 77% i urin og 17% i feces. <1% av dosen utskilles uomdannet og ca. 4% som 5-hydroksymetylmetabolitten.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C, i ytteremballasjen.

Sist endret: 16.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

10.07.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Detrusitol SR, DEPOTKAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg28 stk. (blister)
007707
Blå resept
-
242,50CSPC_ICON
4 mg84 stk (blister)
002563
Blå resept
-
655,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antimykotika (antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bradykardi (refleksbradykardi, langsom puls): Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelg inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.