Detrusitol SR

Muskarinreseptorantagonist.

DEPOTKAPSLER, harde 2 mg og 4 mg: Hver depotkapsel inneh.: Tolterodintartrat 2 mg, resp. 4 mg tilsv. tolterodin 1,37 mg, resp. 2,74 mg, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: 2 mg: Gult jernoksid (E 172), indigotin (E 132), titandioksid (E 171). 4 mg: Indigotin (E 132), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Symptomatisk behandling av urgeinkontinens og/eller hyppig vannlating og økt vannlatingstrang som kan forekomme hos pasienter med overaktiv blære.

Dosering

Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 4 mg 1 gang daglig. Ved plagsomme bivirkninger kan dosen reduseres fra 4 mg til 2 mg 1 gang daglig. Effekten av behandlingen bør vurderes etter 2-3 måneder.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Anbefalt dose er 2 mg 1 gang daglig. Nedsatt nyrefunksjon: Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GRF ≤30 ml/minutt er anbefalt dose 2 mg 1 gang daglig. Barn: Anbefales ikke, da sikkerhet og effekt ved behandling av barn ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges.

Detrusitol SR «Pfizer» depotkapsler, harde 2 mg

Merking 1:	2
Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	4.5x14.0 mm
Offisiell farge:	Grønn
Farge:	Grønn
Merking (symbol):

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Detrusitol SR «Pfizer» depotkapsler, harde 4 mg

Merking 1:	4
Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	6.0x16.0 mm
Offisiell farge:	Blå
Farge:	Blå
Merking (symbol):

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Urinretensjon. Alvorlig ulcerøs kolitt. Toksisk megacolon. Ubehandlet trangvinkelglaukom. Myasthenia gravis.

Forsiktighetsregler

Skal brukes med forsiktighet hos pasienter med betydelig hindret blæretømming med risiko for urinretensjon. Forsiktighet skal også utvises ved obstruktiv sykdom i mage-tarmkanalen (f.eks. pylorusstenose), hiatushernie, autonom nevropati, risiko for nedsatt gastrointestinal motilitet, nedsatt nyrefunksjon. Leversykdom, dosen bør da ikke overstige 2 mg 1 gang daglig. Forsiktighet skal utvises ved risikofaktorer for QT-forlengelse inkl. kongenital eller dokumentert ervervet QT-forlengelse, elektrolyttforstyrrelser slik som hypokalemi, hypomagnesemi og hypokalsemi, bradykardi, relevante pre-eksisterende hjertesykdommer (f.eks. kardiomyopati, myokardiskemi, arytmi, kongestiv hjertesvikt) og samtidig administrering av legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet, inkl. antiarytmika klasse IA (f.eks. kinidin, prokainamid) og klasse III (f.eks. amiodaron, sotalol). Dette er spesielt viktig ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmere. Samtidig behandling med potente CYP3A4-hemmere bør unngås. Organiske årsaker til vannlatingstrang og hyppig vannlating skal utredes før behandling. Det kan hos enkelte pasienter oppstå akkommodasjonsforstyrrelser, og reaksjonsevnen kan påvirkes. Skjerpet oppmerksomhet kreves, f.eks. ved bilkjøring og betjening av maskiner. Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige sykdommer som fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig behandling med legemidler med antimuskarine egenskaper kan resultere i mer uttalt terapeutisk effekt og bivirkninger. Omvendt kan den terapeutiske effekten reduseres ved samtidig administrering av muskarinreseptoragonister. Effekten av motilitetsstimulerende middel som metoklopramid og cisaprid kan reduseres av tolterodin. Samtidig systemisk behandling med potente CYP3A4-hemmere som makrolidantibiotika (f.eks. erytromycin, klaritromycin), antimykotika (f.eks. ketokonazol, itrakonazol) og proteasehemmere, anbefales ikke pga. økt serumkonsentrasjon av tolterodin hos personer med langsom CYP2D6-metabolisme, med påfølgende risiko for overdosering. Samtidig behandling med fluoksetin (en potent CYP2D6-hemmer) resulterer ikke i en klinisk signifikant interaksjon, da tolterodin og den CYP2D6-avhengige metabolitten, 5-hydroksymetyltolterodin, er ekvipotente. Interaksjonsstudier har ikke vist interaksjoner med warfarin eller orale antikonseptiva i faste kombinasjoner (etinyløstradiol/levonorgestrel). En klinisk studie indikerer at tolterodin ikke hemmer CYP2D6, CYP2C19, CYP2C9, CYP3A4 eller CYP1A2. En økning i plasmanivåer av legemidler som metaboliseres av disse isoenzymer er derfor ikke forventet når de gis i kombinasjon med tolterodin.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Human risiko er ukjent. Bruk er derfor ikke anbefalt under graviditet.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Bruk under amming skal unngås.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Svært vanlige	Munntørrhet
Vanlige	Abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse
Ukjent frekvens	Gastroøsofageal refluks, oppkast
Generelle
Vanlige	Fatigue, perifert ødem
Mindre vanlige	Brystsmerte
Hjerte
Mindre vanlige	Arytmi, hjertesvikt, palpitasjoner
Ukjent frekvens	Takykardi
Hud
Ukjent frekvens	Angioødem, tørr hud
Immunsystemet
Mindre vanlige	Overfølsomhetsreaksjon
Ukjent frekvens	Anafylaktoid reaksjon
Infeksiøse
Vanlige	Sinusitt
Kar
Ukjent frekvens	Flushing
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine, somnolens, svimmelhet
Mindre vanlige	Parestesi, svekket hukommelse
Nyre/urinveier
Vanlige	Dysuri
Mindre vanlige	Urinretensjon
Psykiske
Mindre vanlige	Nervøsitet
Ukjent frekvens	Desorientering, forvirring, hallusinasjon
Øre
Mindre vanlige	Vertigo
Øye
Vanlige	Tørre øyne, unormalt syn (inkl. akkommodasjonsforstyrrelser)

Forverring av demenssymptomer (f.eks. forvirring, desorientering, vrangforestilling) er rapportert hos pasienter behandlet med kolineresterasehemmer mot demens da tolterodinbehandlingen ble initiert.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Munntørrhet
Vanlige
Gastrointestinale	Abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse
Generelle	Fatigue, perifert ødem
Infeksiøse	Sinusitt
Nevrologiske	Hodepine, somnolens, svimmelhet
Nyre/urinveier	Dysuri
Øye	Tørre øyne, unormalt syn (inkl. akkommodasjonsforstyrrelser)
Mindre vanlige
Generelle	Brystsmerte
Hjerte	Arytmi, hjertesvikt, palpitasjoner
Immunsystemet	Overfølsomhetsreaksjon
Nevrologiske	Parestesi, svekket hukommelse
Nyre/urinveier	Urinretensjon
Psykiske	Nervøsitet
Øre	Vertigo
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Gastroøsofageal refluks, oppkast
Hjerte	Takykardi
Hud	Angioødem, tørr hud
Immunsystemet	Anafylaktoid reaksjon
Kar	Flushing
Psykiske	Desorientering, forvirring, hallusinasjon

Forverring av demenssymptomer (f.eks. forvirring, desorientering, vrangforestilling) er rapportert hos pasienter behandlet med kolineresterasehemmer mot demens da tolterodinbehandlingen ble initiert.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Akkommodasjonsforstyrrelser og vannlatingsproblemer er sett ved tablettdoser på 12,8 mg tolterodintartrat.

Behandling: Ev. ventrikkelskylling og medisinsk kull. Symptomatisk behandling. Ved overdosering skal standard forholdsregler og prosedyrer for understøttende behandling følges for å håndtere QT-forlengelse.

Egenskaper

Klassifisering: Kompetitiv, spesifikk muskarinreseptorantagonist, med høyere selektivitet for urinblæren enn spyttkjertlene.

Virkningsmekanisme: En av metabolittene, 5-hydroksymetylderivatet, har tilsv. farmakologiske effekt som modersubstansen. Hos personer med rask metabolisme bidrar denne metabolitten i høy grad til den terapeutiske effekten. Effekt av behandlingen kan forventes innen 4 uker, men endelig evaluering bør vurderes etter 2-3 måneder.

Absorpsjon: C_max nås etter 4 (2-6) timer. Uavhengig av samtidig matinntak.

Proteinbinding: Tolterodin: 96%. 5-hydroksymetylderivatet: 64%.

Fordeling: Vd: 113 liter.

Halveringstid: Ca. 6 timer hos personer med rask metabolisme og ca. 10 timer hos personer med langsom metabolisme (mangler CYP2D6). Steady state nås innen 4 dager. Ca. 2 ganger høyere eksponering av ubundet tolterodin og 5-hydroksymetylmetabolitten er målt hos pasienter med levercirrhose. Gjennomsnittlig eksponering for ubundet tolterodin og 5-hydroksymetylmetabolitten er doblet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (inulinclearance (GRF ≤30 ml/minutt)).

Metabolisme: I lever, hovedsakelig via CYP2D6 til den farmakologisk aktive 5-hydroksymetylmetabolitten. Hos personer som mangler CYP2D6 dealkyleres tolterodin av CYP3A4 til en ikke-aktiv metabolitt og konsentrasjonen av tolterodin øker ca. 7 ganger pga. redusert clearance. Mengde aktivt stoff forblir uendret, og dosejustering er unødvendig.

Utskillelse: Ca. 77% i urin og 17% i feces. <1% av dosen utskilles uomdannet og ca. 4% som 5-hydroksymetylmetabolitten.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C, i ytteremballasjen.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Detrusitol SR, DEPOTKAPSLER, harde:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
2 mg	28 stk. (blister) 007707		Blå resept -	242,00	C
4 mg	84 stk (blister) 002563		Blå resept -	653,50	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 27.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

10.07.2015

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antiarytmika (Antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

Antimykotika (Antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CYP1A2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

CYP2C19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

CYP2C9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

CYP2D6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

CYP2D6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

Demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dysuri (Smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

Flushing (Rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hypokalsemi (Kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

Hypomagnesemi (Magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Levercirrhose (Skrumplever, Cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

Sinusitt (Bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Ulcerøs kolitt (Kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.