TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg/300 mg/245 mg: Hver tablett inneh.: Doravirin 100 mg, lamivudin 300 mg, tenofovirdisoproksilfumarat tilsv. tenofovirdisoproksil 245 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av voksne med hiv-1-infeksjon uten tidligere påvist eller nåværende resistens mot klassen ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere (NNRTI).

Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring innen behandling av hiv-infeksjon.
Voksne: 1 tablett 1 gang daglig. Dosejustering: Ved samtidig bruk av rifabutin og andre moderate CYP3A-induktorer tas 1 tablett doravirin 100 mg (som monopreparat) ca. 12 timer etter dosen med Delstrigo.
Glemt dose: Dersom det er gått <12 timer fra tidspunktet dosen vanligvis tas, bør dosen tas så snart som mulig, og normal dosering fortsettes. Dersom det er gått >12 timer bør neste dose tas til normal tid. 2 doser skal ikke tas samtidig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett/moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A/B). Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C), og forsiktighet bør derfor utvises. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved ClCR ≥50 ml/minutt. Behandling skal ikke startes ved ClCR <50 ml/minutt. Bør seponeres hvis ClCR faller <50 ml/minutt. Ved moderat/alvorlig nedsatt nyrefunksjon er det behov for justering av doseringsintervallet av lamivudin og tenofovirdisoproksil som ikke kan oppnås med kombinasjonspreparatet. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data. Eldre: Ingen dosejustering. Forsiktighet anbefales grunnet aldersrelaterte endringer, som redusert nyrefunksjon.
Administrering: Tas med eller uten mat. Svelges hele.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer, da det kan betydelig redusere plasmakonsentrasjonen av doravirin og dermed redusere effekten.

Forsiktighetsregler

Viral suppresjon med antiretroviral behandling reduserer risikoen for seksuell hiv-1-overføring betraktelig, men kan ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. NNRTI-substitusjoner: Ikke undersøkt ved tidligere virologisk svikt ved andre antiretrovirale behandlinger. Et brytningspunkt for redusert følsomhet pga. ulike NNRTI-substitusjoner forbundet med reduksjon av klinisk effekt er ikke fastslått. Utilstrekkelig klinisk evidens for å støtte bruk av doravirin hos hiv-infiserte med resistenstegn mot NNRTI. Koinfeksjon med hiv-1 og hepatitt B-virus (HBV): Alle bør testes for HBV før oppstart av antiretroviral behandling. Alvorlig akutt forverring av hepatitt B er sett hos pasienter med hiv-1- og HBV-koinfeksjon som har seponert lamivudin eller tenofovirdisoproksil. Pasienter med både hiv-1- og HBV-infeksjon bør overvåkes nøye og følges opp klinisk og laboratoriemessig i minst flere måneder etter avbrutt behandling. Dersom hensiktsmessig, kan det være nødvendig med oppstart av anti-hepatitt B-behandling, særlig ved fremskreden leversykdom eller cirrhose, da hepatittforverring etter behandling kan medføre leverdekompensasjon og -svikt. Nyoppstått/forverret nedsatt nyrefunksjon: Nedsatt nyrefunksjon, inkl. akutt nyresvikt og Fanconis syndrom, er sett ved bruk av tenofovirdisoproksil. Delstrigo bør unngås ved samtidig eller nylig bruk av nefrotoksiske legemidler (f.eks. høydose eller flere NSAID). Tilfeller av akutt nyresvikt etter oppstart av høydose eller flere NSAID er sett hos hiv-infiserte med risiko for nyresvikt som virket stabile på tenofovirdisoproksil. Enkelte hadde behov for sykehusinnleggelse og nyreerstatningsbehandling. Alternativer til NSAID bør vurderes ved risiko for nyresvikt. Vedvarende/forverrede skjelettsmerter, smerter i ekstremiteter, frakturer og/eller muskelsmerter eller -svakhet kan være manifestasjoner av proksimal renal tubulopati, og bør etterfølges av en evaluering av nyrefunksjon hos risikopasienter. ClCR bør vurderes hos alle før behandlingsoppstart, og som klinisk nødvendig under behandling. Ved risiko for nyresvikt, inkl. pasienter som har hatt renale hendelser mens de fikk adefovirdipivoksil, anbefales det å vurdere ClCR, serumfosfat, uringlukose og protein i urinen før behandlingsstart. Hyppigere overvåkning av nyrefunksjonen bør vurderes ved behov. Bentetthet: Tenofovirdisoproksil er forbundet med noe større tap av bentetthet (BMD) og økning i biokjemiske markører på benmetabolisme, noe som indikerer økt benomsetning. PTH-nivå i serum og 1,25-vitamin D var også høyere hos pasienter som fikk tenofovirdisoproksil. Størst tap av BMD er sett ved tenofovirdisoproksilbehandling som del av et behandlingsregime med en boostret proteasehemmer. Benabnormaliteter (som i sjeldne tilfeller gir brudd) kan være forbundet med proksimal renal tubulopati. Effekt av endringer i BMD og biokjemiske markører forbundet med tenofovirdisoproksil på benhelse på lang sikt, og fremtidig risiko for frakturer, er ukjent. Måling av BMD bør vurderes hos hiv-1-infiserte voksne med tidligere patologisk benfraktur eller andre risikofaktorer for osteoporose/bentap. Selv om effekten av kalsium- og vitamin D-tilskudd ikke er undersøkt, kan slikt tilskudd være nyttig hos alle. Dersom benabnormaliteter mistenkes, bør hensiktsmessig konsultering utføres. Mineraliseringsdefekter: Tilfeller av osteomalasi forbundet med proksimal renal tubulopati, manifestert som skjelettsmerter eller smerter i ekstremitetene, og som kan bidra til frakturer, er sett ved bruk av tenofovirdisoproksil. Artralgi og muskelsmerter eller -svakhet er også sett ved proksimal renal tubulopati. Hypofosfatemi og osteomalasi sekundært til proksimal renal tubulopati bør mistenkes hos pasienter med risiko for nyresvikt som har vedvarende eller forverrede ben- eller muskelsymptomer. Samtidig bruk av andre antivirale legemidler: Skal ikke gis med andre legemidler som inneholder lamivudin, tenofovirdisoproksil, tenofoviralafenamid eller adefovirdipivoksil. Skal ikke gis samtidig med doravirin med mindre det er nødvendig for dosejustering. CYP3A-induktorer: Forsiktighet utvises ved samtidig bruk, da doravirineksponering kan reduseres. Immunt reaktiveringssyndrom: Er sett ved antiretroviral kombinasjonsbehandling. I innledende behandlingsfase kan pasienter med responderende immunsystem utvikle en inflammatorisk respons mot indolente/gjenværende opportunistiske infeksjoner (som Mycobacterium avium, cytomegalovirus, Pneumocystis jirovecii-pneumoni eller tuberkulose), noe som kan nødvendiggjøre ytterligere evaluering og behandling. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom, autoimmun hepatitt, poliomyositt, Guillain-Barrés syndrom) er også sett i forbindelse med immunreaktivering. Tidspunkt for utbrudd varierer, og kan være flere måneder etter behandlingsstart. Laktacidose: Er sett ved tenofovirdisoproksil-behandling alene eller i kombinasjon med andre antiretrovirale midler. Økt risiko for alvorlig laktacidose (inkl. fatale tilfeller) hos pasienter med dekompensert leversykdom eller ved samtidig behandling med laktacidose-induserende legemidler. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten påvirkning. Pasienten bør informeres om at fatigue, svimmelhet og somnolens kan oppstå. Dette bør vurderes ved bedømming av evnen til å kjøre bil/bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Se SPC for interaksjonstabell. Delstrigo er et fullstendig regime for behandling av hiv-1-infeksjon, og skal ikke gis sammen med andre antiretrovirale legemidler, og informasjon vedrørende potensielle legemiddelinteraksjoner med andre antiretrovirale legemidler er ikke oppgitt. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Doravirin metaboliseres primært av CYP3A, og CYP3A-induktorer/-hemmere kan påvirke clearance. Se Dosering og Kontraindikasjoner. Ved anbefalt dose er det usannsynlig at doravirin har klinisk relevant effekt på plasmakonsentrasjonen av legemidler som er avhengig av transportproteiner for absorpsjon og/eller eliminasjon, eller som metaboliseres av CYP-enzymer. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av sensitive CYP3A-substrater med smalt terapeutisk vindu (f.eks. takrolimus og sirolimus). Samtidig bruk med legemidler som reduserer nyrefunksjonen eller konkurrerer om aktiv tubulær sekresjon (for tenofovir: via OAT1, OAT3 eller MRP4) kan øke serumkonsentrasjonen av lamivudin og tenofovir, da disse hovedsakelig elimineres via nyrene ved glomerulær filtrasjon og aktiv tubulær sekresjon. Pga. tenofovirdisoproksil bør preparatet unngås ved samtidig eller nylig bruk av nefrotoksiske legemidler (f.eks. aciklovir, cidofovir, ganciklovir, valaciklovir, valganciklovir, aminoglykosider (som gentamicin) og høydose eller flere NSAID).

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data for doravirin. Stor mengde data på lamivudin i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler indikerer ingen toksisitet som gir misdannelser. Moderat mengde data på tenofovirdisoproksil indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto-/neonatal toksisitet. Legen oppfordres til å registrere pasienten i det etablerte antiretrovirale graviditetsregisteret for å overvåke utfall for mor og foster. Dyrestudier med doravirin og tenofovirdisoproksil indikerer ingen direkte/indirekte skadelige effekter mht. reproduksjonstoksisitet. Dyrestudier med lamivudin viste økning i tidlig fosterdød hos kaniner, men ikke rotter. Overføring av lamivudin via morkaken er vist hos mennesker. Lamivudin kan hemme cellulær DNA-replikasjon, men klinisk relevans er ukjent. Som et forsiktighetstiltak anbefales det å unngå bruk under graviditet.
Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Dyrestudier har vist utskillelse i melk. Lamivudin ble påvist hos diende nyfødte/spedbarn til behandlede kvinner. Serumkonsentrasjonene av lamivudin hos diende spedbarn til mødre behandlet for hiv var veldig lave (<4% av serumkonsentrasjonen til mor) og synker progressivt til ikke-detekterbare nivåer når diende spedbarn når 24 uker. Ingen tilgjengelige sikkerhetsdata på lamivudin når det gis til spedbarn <3 måneder. Tenofovir utskilles i morsmelk. Utilstrekkelig informasjon om effekt av tenofovir hos nyfødte/spedbarn. Pga. mulig overføring av hiv-1 og muligheten for alvorlige bivirkninger hos diende spedbarn skal mødre instrueres i å ikke amme.
Fertilitet: Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter ved eksponeringsnivå høyere enn eksponering ved anbefalt klinisk dose. Ingen humane data.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeAnemi1, nøytropeni1, trombocytopeni1
Svært sjeldneErytroaplasi1
Gastrointestinale
VanligeAbdominalsmerte (inkl. øvre abdominalsmerte), diaré, flatulens, kvalme, oppkast
Mindre vanligeAbdominal distensjon, abdominalt ubehag (inkl. epigastrisk ubehag), dyspepsi, forstoppelse, gastrointestinal motilitetsforstyrrelse (inkl. hyppig avføring), myk avføring (inkl. unormal avføring), pankreatitt1
SjeldneRektale tenesmer
Generelle
VanligeFatigue, feber1
Mindre vanligeAsteni, malaise
SjeldneBrystsmerte, frysninger, smerte, tørste
Hud
VanligeAlopesi1, utslett (inkl. makuløst utslett, erytematøst utslett, generalisert utslett, makulopapuløst utslett, papuløst utslett og urticaria)
Mindre vanligeKløe
SjeldneAllergisk dermatitt, angioødem1, rosacea
Infeksiøse
SjeldnePustuløst utslett
Kar
Mindre vanligeHypertensjon
Lever/galle
SjeldneHepatitt1, leversteatose1
Luftveier
VanligeHoste1, nesesymptomer1
SjeldneDyspné, forstørrede mandler
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMuskellidelser1
Mindre vanligeArtralgi, muskelsvakhet1,2, myalgi, rabdomyolyse1,2
SjeldneMuskel-skjelettsmerter, myopati1, osteomalasi (manifestert som skjelettsmerter og som iblant bidrar til brudd)1
Nevrologiske
VanligeHodepine, somnolens, svimmelhet
Mindre vanligeDårlig søvnkvalitet, hypertoni, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, svekket hukommelse
Svært sjeldnePerifer nevropati (eller parestesi)
Nyre/urinveier
Mindre vanligeProksimal renal tubulopati (inkl. Fanconis syndrom)1, økt kreatinin1
SjeldneAkutt nyreskade, akutt nyresvikt1, akutt tubulær nekrose1, nefritt (inkl. akutt interstitiell)1, nefrogen diabetes insipidus1, nyrestein, nyresvikt1, nyresykdom, urinveisstein
Psykiske
VanligeInsomni (inkl. innsovningsvansker og søvnforstyrrelser), unormale drømmer
Mindre vanligeAngst (inkl. generalisert angstlidelse), depresjon (inkl. dysfori, alvorlig depresjon og persistent depresjonstilstand), forvirringstilstand, irritabilitet, mareritt, selvmordstanker
SjeldneAggresjon, hallusinasjon, humørforandringer, somnambulisme, tilpasningsvansker
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanligeHypofosfatemi, hypokalemi1
SjeldneHypomagnesemi, laktacidose1
Undersøkelser
VanligeØkt ALAT (inkl. hepatocellulær skade)
Mindre vanligeRedusert hemoglobin, økt ASAT, økt amylase, økt lipase
SjeldneØkt CK i blodet
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte (inkl. øvre abdominalsmerte), diaré, flatulens, kvalme, oppkast
GenerelleFatigue, feber1
HudAlopesi1, utslett (inkl. makuløst utslett, erytematøst utslett, generalisert utslett, makulopapuløst utslett, papuløst utslett og urticaria)
LuftveierHoste1, nesesymptomer1
Muskel-skjelettsystemetMuskellidelser1
NevrologiskeHodepine, somnolens, svimmelhet
PsykiskeInsomni (inkl. innsovningsvansker og søvnforstyrrelser), unormale drømmer
UndersøkelserØkt ALAT (inkl. hepatocellulær skade)
Mindre vanlige
Blod/lymfeAnemi1, nøytropeni1, trombocytopeni1
GastrointestinaleAbdominal distensjon, abdominalt ubehag (inkl. epigastrisk ubehag), dyspepsi, forstoppelse, gastrointestinal motilitetsforstyrrelse (inkl. hyppig avføring), myk avføring (inkl. unormal avføring), pankreatitt1
GenerelleAsteni, malaise
HudKløe
KarHypertensjon
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskelsvakhet1,2, myalgi, rabdomyolyse1,2
NevrologiskeDårlig søvnkvalitet, hypertoni, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, svekket hukommelse
Nyre/urinveierProksimal renal tubulopati (inkl. Fanconis syndrom)1, økt kreatinin1
PsykiskeAngst (inkl. generalisert angstlidelse), depresjon (inkl. dysfori, alvorlig depresjon og persistent depresjonstilstand), forvirringstilstand, irritabilitet, mareritt, selvmordstanker
Stoffskifte/ernæringHypofosfatemi, hypokalemi1
UndersøkelserRedusert hemoglobin, økt ASAT, økt amylase, økt lipase
Sjeldne
GastrointestinaleRektale tenesmer
GenerelleBrystsmerte, frysninger, smerte, tørste
HudAllergisk dermatitt, angioødem1, rosacea
InfeksiøsePustuløst utslett
Lever/galleHepatitt1, leversteatose1
LuftveierDyspné, forstørrede mandler
Muskel-skjelettsystemetMuskel-skjelettsmerter, myopati1, osteomalasi (manifestert som skjelettsmerter og som iblant bidrar til brudd)1
Nyre/urinveierAkutt nyreskade, akutt nyresvikt1, akutt tubulær nekrose1, nefritt (inkl. akutt interstitiell)1, nefrogen diabetes insipidus1, nyrestein, nyresvikt1, nyresykdom, urinveisstein
PsykiskeAggresjon, hallusinasjon, humørforandringer, somnambulisme, tilpasningsvansker
Stoffskifte/ernæringHypomagnesemi, laktacidose1
UndersøkelserØkt CK i blodet
Svært sjeldne
Blod/lymfeErytroaplasi1
NevrologiskePerifer nevropati (eller parestesi)

1Ikke identifisert fra kliniske studier med doravirin, men fra SPC til lamivudin og/eller tenofovirdisoproksil, hvor høyeste frekvenskategori er brukt.

2Kan forekomme som følge av proksimal renal tubulopati. Vurderes ikke å ha en årsakssammenheng med tenofovirdisoproksil i fravær av denne tilstanden.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen informasjon om doravirin. Tenofovirdisoproksil fjernes effektivt med hemodialyse med en ekstraksjonskoeffisient på ca. 54%.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Doravirin: Pyridinon ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer av hiv-1 som hemmer hiv-1-replikering ved ikke-kompetetiv hemming av hiv-1-revers transkriptase (RT). Hemmer ikke de humane cellulære DNA-polymerasene α, ß, og mitokondriell DNA-polymerase γ. Lamivudin: Nukleosid revers transkriptasehemmer. Nukleosidanalog som fosforyleres intracellulært til aktiv lamivudintrifosfat. Virker hovedsakelig ved hemming av RT via DNA-kjedeterminering etter inkorporering av nukleotidanalogen. Tenofovirdisoproksil: Nukleosid revers transkriptasehemmer. Asyklisk nukleosid fosfonatdiesteranalog av adenosinmonofosfat. Hemmer aktiviteten til hiv-1 RT ved å konkurrere med det naturlige substratet deoksyadenosin-5’-trifosfat og, etter inkorporering i DNA, ved DNA-kjedeterminering. Tenofovirdifosfat er en svak hemmer av mammalske DNA-polymeraser α, ß og mitokondriell DNA-polymerase γ.
Absorpsjon: Doravirin: Cmax nås etter 2 timer. Estimert biotilgjengelighet ca. 64%. Lamivudin: Rask absorpsjon. Tenofovirdisoproksil: Cmax innen 1 time. Biotilgjengelighet ca. 25% hos fastende.
Proteinbinding: Doravirin: Ca. 76%. Lamivudin: Lav. Tenofovir: <0,7%.
Fordeling: Vd 60,5 liter for doravirin.
Halveringstid: Doravirin: Ca. 15 timer. Steady state nås vanligvis etter 2 dager. Lamivudin: 5-7 timer. Gjennomsnittlig total clearance 398,5 ml/minutt. Tenofovirdisoproksil: 12-18 timer. Gjennomsnittlig renal clearance 243,5 ml/minutt.
Metabolisme: Doravirin: Primært via CYP3A.
Utskillelse: Doravirin: Noe biliær ekskresjon av uforandret legemiddel, lite via urinen. Lamivudin: 71% gjenfunnet uforandret i urin etter i.v. dose. Tenofovirdisoproksil: Elimineres ved kombinasjon av glomerulær filtrasjon og aktiv tubulær sekresjon. Ca. 70-80% gjenfinnes uforandret i urin innen 72 timer etter i.v. dose.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i tett lukket originalboks for å beskytte mot fuktighet. Tørkemidlet skal ikke fjernes.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Delstrigo, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
100 mg/300 mg/245 mg30 stk. (boks)
073928
H-resept
-
7054,00C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 19.08.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.06.2020