Middel mot nefropatisk cystinose.

ATC-nr.: A16A A04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KAPSLER, harde 50 mg og 150 mg: Hver kapsel inneh.: Cysteamin (som merkaptaminbitartrat) 50 mg, resp. 150 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), svart blekk (E 172).


Indikasjoner

Behandling av diagnostisert nefropatisk cystinose. Reduserer cystinakkumulering i enkelte celler (f.eks. leukocytter, muskel- og leverceller) hos pasienter med nefropatisk cystinose og forsinker utviklingen av nyresvikt når behandlingen påbegynnes på et tidlig stadium.

Dosering

Behandling bør initieres under oppsyn av lege som har erfaring med behandling av cystinose. Initial dose bør være 1/4-1/6 av forventet vedlikeholdsdose, og økes gradvis i løpet av 4-6 uker for å unngå intoleranse. Dosen bør økes så lenge den tolereres og cystinnivået i leukocytter forblir >1 nmol hemicystin/mg protein. Maks. dose benyttet i kliniske utprøvninger er 1,95 g/m2/dag og høyere doser anbefales ikke. Formålet med behandlingen er å holde leukocyttcystinnivået <1 nmol hemicystin/mg protein. Cystinnivået i hvite blodlegemer bør derfor monitoreres for å bestemme doseringen. Cystinnivået i hvite blodlegemer bør måles 5-6 timer etter dosering og bør kontrolleres ofte under behandlingsoppstart (f.eks. månedlig), og hver 3.-4. måned når doseringen gir stabilt cystinnivå.
Voksne (og ungdom >12 år med kroppsvekt >50 kg): Anbefalt dose 2 g/dag, fordelt på 4 daglige doser.
Barn (≤12 år): Doseres på grunnlag av kroppsoverflaten (g/m2/dag). Anbefalt dose er 1,3 g/m2/dag av fri base fordelt på 4 daglige doser.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig, men leukocytt-cystinnivået bør overvåkes. Dialysepasienter eller posttransplanterte pasienter: Erfaring viser at enkelte former for cysteamin iblant tolereres dårligere (dvs. fører til flere uønskede hendelser) dersom pasienten er på dialyse. Det anbefales å monitorere cystinnivået i leukocyttene nøye hos disse pasientene.
Administrering: Fordøyelsestoleransen bedres når legemidlet tas sammen med eller umiddelbart etter mat. Til barn som risikerer å sette kapselen fast i halsen (ca. ≤6 år) bør kapslene åpnes og innholdet strøs over maten. Erfaring tilsier at mat som f.eks. melk, poteter og andre stivelsesrike stoffer synes å være passende til å blande pulveret i. Sure drikker, som f.eks. appelsinjuice, bør helst unngås da pulveret ikke oppløses godt og kan felle ut.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller penicillamin. Amming. Graviditet, spesielt 1. trimester, hvis ikke strengt nødvendig, pga. vist teratogenisitet i dyreforsøk.

Forsiktighetsregler

Behandlingen må påbegynnes umiddelbart etter at nefropatisk cystinose er diagnostisert, for å oppnå maks. effekt. Nefropatisk cystinose skal være diagnostisert både klinisk og biokjemisk (måling av cystinnivået i leukocytter). Tilfeller av Ehlers-Danlos-lignende syndrom og vaskulære forstyrrelser på albuene er rapportert hos barn behandlet med høye doser av forskjellige formuleringer av cysteamin (cysteaminklorhydrat, cysteamin eller cysteaminbitartrat), som regel over maks. dosen 1,95 g/m2/dag. Disse hudlesjonene er assosiert med vaskulær proliferasjon, hudstriae og lesjoner i benvevet. Det anbefales derfor å overvåke huden regelmessig og å vurdere røntgenundersøkelser av benvev etter behov. Pasienten selv eller foreldrene bør også undersøke huden. Hvis lignende hud- eller benforandringer oppstår, anbefales dosereduksjon. Blodprøveverdier bør overvåkes regelmessig. Det er ikke vist at oral cysteamin forebygger avsetning av cystinkrystaller i øynene. Dersom en cysteaminoppløsning brukes med denne indikasjon, bør denne behandlingen fortsette. Preparatet inneholder ikke fosfat. De fleste pasienter vil allerede stå på fosfattilskudd. Dosen av fosfattilskudd må kanskje endres dersom Cystagon skal erstatte preparat med fosfocysteamin. Hele kapsler bør ikke gis til barn <ca. 6 år, se Dosering. Cysteamin kan gi døsighet, og ved behandlingsstart bør ikke pasienten involvere seg i aktiviteter som kan være farlig, før legemidlets virkning er klarlagt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A16A A04
Ingen interaksjonsstudier er utført. Kan gis sammen med elektrolytter og mineraltilskudd nødvendige for å behandle Fanconis syndrom, og også sammen med D-vitaminer og thyreoideahormoner. Indometacin og Cystagon har vært gitt samtidig til enkelte pasienter. Hos nyretransplanterte pasienter har behandlinger mot avstøtning vært brukt samtidig med cysteamin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Tilstrekkelige data fra bruk til gravide foreligger ikke. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, deriblant teratogenese. Potensiell risiko for mennesker er ukjent. Konsekvensen av ubehandlet cystinose for graviditeten er også ukjent. Skal ikke brukes under graviditet, spesielt ikke 1. trimester, hvis ikke strengt nødvendig. Hvis graviditet påvises eller planlegges, bør behandlingen overveies nøye og pasienten må informeres om cysteamins potensielle teratogene virkning.
Amming: Grad av utskillelse i morsmelk er ukjent. Resultater fra dyrestudier tilsier likevel at kvinner som behandles med Cystagon ikke skal amme.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
Ca. 35% får bivirkninger, primært fra mage-tarmkanalen og CNS. Dersom slike bivirkninger opptrer ved behandlingsstart, kan midlertidig seponering og deretter gradvis gjenopptagelse av behandlingen bidra til å bedre toleransen.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeLeukopeni
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré, kvalme, oppkast
VanligeAbdominalsmerte, dyspepsi, dårlig ånde, gastroenteritt
Mindre vanligeGastrointestinale sår
Generelle
Svært vanligeFeber, letargi
VanligeAsteni
Hud
VanligeUnormal kroppslukt, utslett
Mindre vanligeEndret hårfarge, skjør hud (molluskoid pseudotumor på albuen), strekkmerker
Immunsystemet
Mindre vanligeAnafylaktisk reaksjon
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeGenu valgum, kompresjonsfraktur, osteopeni, skoliose, smerter i bena, unormal leddutstrekning (hyperekstensjon av ledd)
Nevrologiske
VanligeEncefalopati, hodepine
Mindre vanligeKrampeanfall, somnolens
Nyre/urinveier
Mindre vanligeNefrotisk syndrom
Psykiske
Mindre vanligeHallusinasjon, nervøsitet
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeAnoreksi
Undersøkelser
VanligeUnormal leverfunksjonstest
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleDiaré, kvalme, oppkast
GenerelleFeber, letargi
Stoffskifte/ernæringAnoreksi
Vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte, dyspepsi, dårlig ånde, gastroenteritt
GenerelleAsteni
HudUnormal kroppslukt, utslett
NevrologiskeEncefalopati, hodepine
UndersøkelserUnormal leverfunksjonstest
Mindre vanlige
Blod/lymfeLeukopeni
GastrointestinaleGastrointestinale sår
HudEndret hårfarge, skjør hud (molluskoid pseudotumor på albuen), strekkmerker
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
Muskel-skjelettsystemetGenu valgum, kompresjonsfraktur, osteopeni, skoliose, smerter i bena, unormal leddutstrekning (hyperekstensjon av ledd)
NevrologiskeKrampeanfall, somnolens
Nyre/urinveierNefrotisk syndrom
PsykiskeHallusinasjon, nervøsitet
Tilfeller av nefrotisk syndrom er rapportert innen slutten av de 6 første terapimånedene, med gradvis bedring etter avbrutt behandling. I noen tilfeller viste histologi membranøs glomerulonefritt i nyreallograft og hypersensivitiv interstitiell nefritt. tilfeller av Ehlers-Danlos-lignende syndrom og vaskulære forstyrrelser på albuene er rapportert hos barn kronisk behandlet med høye doser av forskjellige formuleringer av cysteamin (se Forsiktighetsregler). I noen tilfeller ble hudlesjonene assosiert med vaskulær proliferasjon, hudstria og lesjoner i benvevet som først ble oppdaget ved røntgenundersøkelse. Rapporterte bensykdommer omfatter genu valgum, smerte i bena og hyperekstensjon av ledd, osteopeni, kompresjonsfrakturer og skoliose. I de tilfellene hvor histopatologisk undersøkelse av huden ble utført, indikerte resultatene angioendoteliomatose. En pasient døde senere av akutt cerebral iskemi med utpreget vaskulopati. Hos noen pasienter gikk hudlesjonene på albuene tilbake etter dosereduksjon. Det er foreslått at virkningsmekanismen for cysteamin er å påvirke kryssbindingen av kollagenfibre.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdose kan gi tiltagende sløvhet.
Behandling: Åndedretts- og hjerte-/karsystem gis tilpasset behandling. Ukjent om cysteamin lar seg fjerne ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A16A A04

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Cysteamin reagerer med cystin og danner sammensatt disulfid av cysteamin og cystein, samt cystein. Det sammensatte disulfidet føres så ut av lysosomene vha. et intakt lysintransportsystem, slik at leukocyttcystinnivået reduseres.
Proteinbinding: Ved steady state: 53,1% (± 3,6) og 51,1% (± 4,5) hhv. 1,5 og 6 timer etter dosering.
Halveringstid: Terminal t1/2: 4,8 (±1,8) timer.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Cmax: 4 (±1) µg/ml. Tmax: 1,4 (±0,5) timer etter inntak av 1 oral dose tilsv. 1,05 g cysteamin. Ved steady state er disse verdiene hhv. 2,6 (± 0,9) μg/ml og 1,4 (± 0,4) timer, etter én dose fra 225 til 550 mg.
Utskillelse: Uendret cysteamin i urinen: Mellom 0,3% og 1,7% av total daglig dose. Mesteparten utskilles som sulfat.

Sist endret: 19.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.04.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Cystagon, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg100 stk. (flaske)
419937
H-resept
-
994,60CSPC_ICON
150 mg100 stk. (flaske)
419838
H-resept
-
2655,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lysosom: Vesikkel (blære) inne i en celle, inneholder enzymer.

nefropatisk cystinose: Sykdom som kjennetegnes av en unormal akkumulering av aminosyren cystin i ulike organer i kroppen. Opphopning av cystin fører bl.a. til nyreskade.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.