Cymbalta

Lilly

Antidepressiv, serotonin- og noradrenalinreopptakshemmer.

ATC-nr.: N06A X21

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N06A X21
Duloksetin
 
PNEC: 0,43 μg/liter
Salgsvekt: 88,55093 kg
Miljørisiko: Bruk av duloksetin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Duloksetin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Duloksetin brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 03.05.2016) er utarbeidet av Lilly.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ENTEROKAPSLER, harde 30 mg og 60 mg: Hver enterokapsel inneh.: Duloksetin 30 mg, resp. 60 mg, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og sort jernoksid (E 172), indigotin (E 132), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Indisert til voksne. Behandling av depressive lidelser. Behandling av smerter ved perifer diabetisk nevropati. Behandling av generalisert angstlidelse.

Dosering

Doser >60 mg 1 gang daglig, inntil 120 mg fordelt på like store doser er undersøkt ut fra sikkerhetsperspektiv.
Depressive lidelser: Anbefalt start- og vedlikeholdsdose er 60 mg 1 gang daglig. Effekt sees vanligvis etter 2-4 ukers behandling. Det er ikke klinisk evidens for at pasienter som ikke responderer på anbefalt startdose vil respondere på høyere doser. Etter oppnådd antidepressiv respons, anbefales vedlikeholdsbehandling i flere måneder for å forhindre tilbakefall. For pasienter som responderer på duloksetin og med en historie med gjentatte depressive episoder, kan ytterligere langtidsbehandling med dosering 60-120 mg/dag vurderes.
Generalisert angstlidelse: Anbefalt startdose er 30 mg én gang daglig. Ved utilstrekkelig respons bør dosen økes til 60 mg (vanlig vedlikeholdsdose for de fleste pasienter). Ved komorbide depressive lidelser, er start- og vedlikeholdsdosen 60 mg én gang daglig (se også doseanbefalingen over). Doser opptil 120 mg pr. dag har vist seg å være effektive. Ved utilstrekkelig respons på 60 mg, kan en eskalering opptil 90 mg eller 120 mg vurderes. Etter fastslått respons, anbefales vedlikeholdsbehandling i flere måneder for å forhindre tilbakefall. Det foreligger begrensede data vedrørende bruk hos eldre med generalisert angstlidelse.
Smerter ved perifer diabetisk nevropati: Anbefalt start- og vedlikeholdsdose er 60 mg daglig. Plasmakonsentrasjonen av duloksetin viser høy interindividuell variasjon. Enkelte pasienter som responderer utilstrekkelig på 60 mg vil kunne ha nytte av høyere dosering. Behandlingsrespons bør evalueres etter 2 måneder. Hos pasienter med utilstrekkelig initial respons er det ikke sannsynlig å se økt respons etter dette tidsrommet. Den behandlingsmessige nytten bør vurderes regelmessig (minst hver 3. måned).
Seponering: Brå seponering bør unngås. Ved seponering bør dosen gradvis reduseres over en periode på minst 1-2 uker for å redusere risikoen for seponeringssymptomer. Dersom uakseptable symptomer oppstår etter dosereduksjon eller ved seponering, bør en overveie å gjenoppta tidligere forskrevet dose. Deretter kan en fortsette en gradvis dosenedtrapping, men over lengre tid.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør ikke anvendes ved leversykdom som fører til nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-80 ml/minutt). Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Barn og ungdom: Anbefales ikke, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Eldre: Pga. begrensede data utvises forsiktighet, særlig ved bruk av 120 mg daglig.
Administrering: Tas med eller uten mat. Bør svelges hele sammen med vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Samtidig bruk av ikke-selektiv, irreversibel MAO-hemmer. Leversykdom som kan resultere i nedsatt leverfunksjon. Kombinasjon med fluvoksamin, ciprofloksacin eller enoxacin (potente CYP1A2-hemmere), da kombinasjonen kan resultere i forhøyede plasmakonsentrasjoner av duloksetin. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Start av behandling hos pasienter med ukontrollert hypertensjon som kan utsette pasienter for en potensiell risiko for hypertensiv krise.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet ved bruk hos pasienter med tidligere mani, eller en diagnose med bipolar lidelse og/eller kramper. Brukes med forsiktighet hos pasienter med forhøyet intraokulært trykk eller risiko for akutt trangvinklet glaukom, da det er sett tilfeller av mydriasis ved bruk av duloksetin. Duloksetin har hos noen pasienter vært forbundet med økt blodtrykk og hypertensjon. Hypertensiv krise er rapportert, særlig hos pasienter med allerede eksisterende hypertensjon. Ved kjent hypertensjon og/eller hjertesykdom, anbefales blodtrykksmonitorering, særlig i løpet av første behandlingsmåned. Bør brukes med forsiktighet ved tilstander hvor økt hjertefrekvens eller blodtrykksstigning kan medføre risiko. Hos pasienter som erfarer en fortsatt økning i blodtrykk under behandling, bør dosereduksjon eller gradvis seponering vurderes. Duloksetin bør ikke initieres hos pasienter med ukontrollert hypertensjon. Hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon på hemodialyse (ClCR <30 ml/minutt), forekommer økt plasmakonsentrasjon av duloksetin. Behandling med duloksetin kan i likhet med andre serotoninerge preparater føre til utvikling av serotoninergt syndrom, en potensiell livstruende tilstand, spesielt ved samtidig bruk av andre serotoninerge preparater (inkl. SSRI, SNRI, TCA og triptaner), legemidler som hemmer serotoninmetabolismen (som f.eks. MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister som kan påvirke det serotoninerge nevrotransmittersystemet. Depresjon og generalisert angstlidelse er forbundet med økt risiko for suicidale tanker, selvskading og suicid, og risikoen vedvarer inntil betydelig bedring inntrer. Bedring vil ikke nødvendigvis inntre i løpet av de første ukene eller senere, og tett oppfølging er nødvendig inntil slik bedring inntrer. Risiko for suicid kan øke i tidlig stadium av bedringen. Pasienter med suicidrelaterte hendelser i sykehistorien eller som i vesentlig grad fremstår med suicidale tanker før behandlingsstart, har større risiko for suicidale tanker eller suicidal oppførsel, og bør få nøye oppfølging under behandling. Metaanalyser av antidepressiver har vist økt risiko for suicidal oppførsel hos pasienter <25 år. Tilfeller av suicidale tanker og oppførsel under duloksetinbehandling eller nylig etter avsluttet behandling er rapportert. Tett oppfølging av pasienter og spesielt de med høy risiko bør ledsage legemiddelbehandlingen, spesielt tidlig i behandlingsforløpet og etter doseendringer. Pasienter og omsorgspersoner bør gjøres oppmerksomme på og se nøye etter tegn på klinisk forverring, suicidal oppførsel eller tanker og uvanlige endringer i oppførsel, og søke medisinsk hjelp umiddelbart dersom slike symptomer oppstår. Bruk ved andre psykiatriske lidelser, kan også assosieres med økt risiko for suicidrelaterte hendelser. De samme forholdsregler bør gjelde, som ved behandling av depressive lidelser. Bør ikke brukes til barn og ungdom <18 år. Suicidrelatert oppførsel (suicidforsøk og suicidale tanker), og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) er sett hos barn og ungdom behandlet med antidepressiver. Dersom en likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye mht. suicidale symptomer. I tillegg foreligger det ikke langtidssikkerhetsdata hos barn og unge mht. vekst, modning samt kognitiv- og atferdsutvikling. Kapslene inneholder sukrose, og bør ikke brukes av pasienter med sjeldne arvelige lidelser som fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrose-isomaltase-svikt. Forsiktighet ved kombinasjon med antikoagulantia eller legemidler som påvirker blodplatefunksjonen (f.eks. NSAID eller ASA), og ved kjent blødningstendens, da det er rapportert om unormale blødninger (ekkymose og purpura) og gastrointestinal blødning ved bruk av SSRI og SNRI inkl. duloksetin. Sjeldne tilfeller av hyponatremi er rapportert, hovedsakelig hos eldre. Det må utvises forsiktighet ved økt risiko for hyponatremi; som hos eldre (spesielt med nylig endret væskebalanse), ved cirrhose, dehydrering eller hos pasienter behandlet med diuretika. Hyponatremi kan være forårsaket av SIADH. Seponering: Seponeringssymptomer er vanlige ved avbrutt behandling, særlig ved brå seponering. Risikoen for seponeringssymptomer kan avhenge av flere faktorer, inkl. behandlingsvarighet og dose, og hvor hurtig dosereduksjonen skjer. Vanligvis er symptomene milde til moderate, men kan hos noen være svært intense. De opptrer gjerne i løpet av de første få dagene etter behandlingsslutt, men er også rapportert svært sjelden hos pasienter som uforvarende har glemt en dose. Symptomene er vanligvis selvbegrensende og forsvinner som regel i løpet av 2 uker, men kan for noen ta lenger tid (2-3 måneder eller mer). Duloksetin er forbundet med utvikling av akatisi. Dette opptrer helst i løpet av de aller første behandlingsukene. Hos disse pasientene kan doseøkning være skadelig. Duloksetin brukes ved ulike indikasjoner (smerter ved diabetisk nevropati, depressiv lidelse, generalisert angstlidelse og stressinkontinens) under ulike preparatnavn, og samtidig bruk av disse legemidlene bør unngås. Tilfeller av leverskade, inkl. alvorlig økning i leverenzymverdier (>10 ganger øvre grense for normalverdier), hepatitt og gulsott er rapportert. De fleste av hendelsene oppstod i løpet av første behandlingsmåned. Typen leverskade var hovedsakelig hepatocellulær. Duloksetin bør brukes med forsiktighet ved behandling med andre legemidler forbundet med leverskade. Duloksetin kan gi sedasjon og svimmelhet. Pasienten bør derfor gjøres oppmerksom på at evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner kan påvirkes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06A X21
Pga. risiko for serotoninergt syndrom, bør duloksetin ikke kombineres med ikke-selektive irreversible MAO-hemmere, og ikke brukes før minst 14 dager etter avsluttet behandling med en MAO-hemmer. Det bør gå minst 5 dager fra avsluttet duloksetinbehandling til start av behandling med en MAO-hemmer. Samtidig bruk av duloksetin og selektive reversible MAO-hemmere som moklobemid anbefales ikke. Linezolid, en ikke-selektiv reversibel MAO-hemmer, bør ikke gis til pasienter som behandles med duloksetin. Det er i sjeldne tilfeller rapportert om serotoninergt syndrom hos pasienter som får behandling med SSRI/SNRI-legemidler i kombinasjon med andre serotoninerge legemidler. Det anbefales derfor forsiktighet ved bruk av duloksetin sammen med SSRI/SNRI-preparater, TCA, johannesurt (Hypericum perforatum), triptaner, tramadol, petidin og tryptofan. Kombinasjon av duloksetin med andre sentraltvirkende midler inkl. alkohol, og sederende midler som benzodiazepiner, opioider, antipsykotika, fenobarbital og sederende antihistaminer er ikke systematisk undersøkt og bør kun brukes med forsiktighet. Bør ikke kombineres med potente CYP1A2-hemmere som fluvoksamin, da disse kan øke konsentrasjonen av duloksetin. Røykere har økt metabolisme og nesten 50% lavere plasmakonsentrasjon av duloksetin. Duloksetin er en moderat CYP2D6-inhibitor. Forsiktighet ved bruk av duloksetin sammen med legemidler som hovedsakelig metaboliseres via CYP2D6 dersom disse legemidlene har et smalt terapeutisk vindu (som flekainid, propafenon og metoprolol). Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av legemidler som kan redusere dets metabolisme. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av antikoagulasjonsmidler og platehemmere. Det er rapportert økning av INR når duloksetin er gitt sammen med warfarin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Risiko hos mennesker er ukjent, men dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter ved en systemisk eksponering som er lavere enn maksimal klinisk eksponering. Data antyder at bruk av SSRI under graviditet, særlig sent i svangerskapet, kan gi økt risiko for persistent pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN). Seponeringssymptomer kan forekomme hos barnet ved bruk av duloksetin nær termin. Bør kun brukes under graviditet dersom behandlingen oppveier potensiell risiko for barnet. Kvinner bør rådes til å informere legen dersom de blir gravide eller planlegger å bli gravide under behandlingen.
Amming: Utskilles i svært liten grad i morsmelk. Beregnet døgndose for barnet i mg/kg utgjør omtrent 0,14% av morens dose. Bør ikke brukes under amming.
Fertilitet: Duloksetin hadde ingen effekt på mannlig fertilitet, og effekt hos kvinner ble vist kun ved doser som forårsaket maternell toksisitet.
Duloksetin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, munntørrhet. Nevrologiske: Hodepine, somnolens. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Konstipasjon, diaré, abdominal smerte, oppkast, dyspepsi, flatulens. Hjerte/kar: Palpitasjoner, økt blodtrykk, rødming. Hud: Økt svette, utslett. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon, ejakulasjonsforstyrrelser, forsinket ejakulasjon. Luftveier: Gjesping. Muskel-skjelettsystemet: Muskel-/skjelettsmerter, muskelspasmer. Nevrologiske: Svimmelhet, letargi, tremor, parestesi. Nyre/urinveier: Dysuri, pollakisuri. Psykiske: Insomni, agitasjon, nedsatt libido, angst, uvanlig orgasme, uvanlige drømmer. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt matlyst. Undersøkelser: Redusert vekt. Øre: Tinnitus (også etter avsluttet behandling). Øye: Uklart syn. Øvrige: Utmattethet, fall (mer vanlig ≥65 år). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, gastroenteritt, raping, gastritt, dysfagi. Hjerte/kar: Takykardi, supraventrikulær arytmi, hovedsakelig atriell fibrillasjon, synkope (spesielt ved behandlingsstart), hypertensjon, ortostatisk hypotensjon (spesielt ved behandlingsstart), kalde ekstremiteter. Hud: Svetting om natten, urticaria, kontaktdermatitt, kaldsvetting, fotosensitivitetsreaksjoner, økt tendens til blåmerker. Infeksiøse: Laryngitt. Kjønnsorganer/bryst: Gynekologisk blødning, menstruasjonforstyrrelser, seksuell dysfunksjon, smerte i testiklene. Lever/galle: Hepatitt, forhøyede leverenzymverdier (ALAT, ASAT, alkalisk fosfatase), akutt leverskade. Luftveier: Tetthet i halsen, neseblødning. Muskel-skjelettsystemet: Stramme muskler, muskeltrekninger. Nevrologiske: Myokloni, akatisi, nervøsitet, oppmersomhetsforstyrrelser, dysgeusi, dyskinesi, «restless legs»-syndrom, dårlig søvnkvalitet. Nyre/urinveier: Urinretensjon, urinhesitasjon, nokturi, polyuri, redusert vannlating. Psykiske: Suicidale tanker (under behandling eller nylig etter avsluttet behandling), søvnforstyrrelser, bruksisme, desorientering, apati. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi (rapportert spesielt hos diabetikere). Undersøkelser: Økt vekt, forhøyet kreatinfosfokinaseverdi i blodet, forhøyet kaliumverdi i blodet. Øye: Mydriasis, nedsatt syn. Øre: Vertigo, smerter i øret. Øvrige: Brystsmerter, føle seg unaturlig, kuldefølelse, tørste, frysninger, sykdomsfølelse, varmefølelse, unormal gange. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Endokrine: Hypotyreose. Gastrointestinale: Stomatitt, hematochezi, dårlig ånde, mikroskopisk kolitt. Hjerte/kar: Hypertensiv krise. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, angionevrotisk ødem. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, hypersensitivitetsreaksjoner. Kjønnsorganer/bryst: Menopausale symptomer, galaktoré, hyperprolaktinemi. Lever/galle: Gulsott, leversvikt. Luftveier: Interstitiell lungesykdom, eosinofil pneumoni. Muskel-skjelettsystemet: Kjevesperre. Nevrologiske: Serotoninergt syndrom, krampeanfall (også etter avsluttet behandling), psykomotorisk uro, ekstrapyramidale symptomer. Nyre/urinveier: Uvanlig urinlukt. Psykiske: Suicidal atferd (under behandling eller nylig etter avsluttet behandling), mani, hallusinasjoner, aggresjon og sinne (særlig tidlig i behandlingen eller nylig etter avsluttet behandling). Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hyponatremi, SIADH. Undersøkelser: Økt kolesterolverdi i blodet. Øye: Glaukom. Svært sjeldne (<1/10 000): Kutan vaskulitt. Seponeringssymptomer: Svimmelhet, sanseforstyrrelser (inkl. parestesi eller elektrisk sjokk-lignende følelse, spesielt i hodet), søvnforstyrrelser (inkl. søvnløshet og intense drømmer), utmattethet, somnolens, opphisselse eller engstelse, kvalme og/eller brekninger, tremor, hodepine, myalgi, irritabilitet, diaré, hyperhidrose og vertigo er de mest vanlig rapporterte reaksjoner (se Dosering og Forsiktighetsregler). I studier med pasienter med diabetisk nevropatisk smerte er det observert lav økning i fastende blodglukosenivåer og totalkolesterol.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Det er rapportert tilfeller av overdosering, alene eller i kombinasjon med andre legemidler, med doser på 5400 mg. Dødsfall har forekommet, og da hovedsakelig med en kombinasjon av overdoser, men også med duloksetin alene i en dose på ca. 1000 mg. Tegn og symptomer på overdosering (duloksetin alene eller i kombinasjon med andre legemidler) omfatter somnolens, koma, serotoninergt syndrom, kramper, brekninger og takykardi.
Behandling: Intet kjent antidot, men dersom serotoninergt syndrom oppstår kan spesifikk behandling overveies (som cyproheptadin og/eller temperaturregulering). Det skal etableres frie luftveier. Monitorering av hjertefunksjon og andre vitale funksjoner anbefales, sammen med symptomatisk og understøttende behandling. Ventrikkelskylling kan være indisert dersom denne foretas kort etter inntak eller hos pasienter med symptomer. Aktivt kull kan begrense absorpsjon. Forsert diurese, hemoperfusjon og utskiftningstransfusjon har sannsynligvis ingen hensikt, pga. stort Vd.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06A X21

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer reopptaket av serotonin og noradrenalin. Hemmer svakt reopptaket av dopamin uten signifikant affinitet for histaminerge, dopaminerge, kolinerge og adrenerge reseptorer. Den smertehemmende effekten antas å skyldes potensering av nedadgående hemmende smerteveier i sentralnervesystemet.
Absorpsjon: God, med Cmax 6 timer etter dosering. Absolutt oral biotilgjengelighet 32-80% (gjennomsnitt 50%).
Proteinbinding: 96%.
Halveringstid: 8-17 timer (gjennomsnitt 12 timer).
Metabolisme: I lever (CYP1A2 og CYP2D6), etterfulgt av konjugering. Farmakokinetikken viser stor grad av variasjon mellom pasienter (50%-60%), delvis pga. alder, kjønn, røyker/ikke-røyker og CYP2D6-metaboliseringsevne. Inaktive metabolitter. Farmakokinetikken er ikke spesielt undersøkt hos pasienter med redusert CYP2D6-metabolisme, men begrensede data tyder på at plasmanivået av duloksetin er høyere hos disse. Laktasjon påvirker ikke farmakokinetikken.
Utskillelse: Metabolittene utskilles hovedsakelig i urin. Duloksetinmengden i brystmelk er ca. 7 µg/dag ved en dosering på 40 mg 2 ganger daglig.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet og oppbevares ved <30°C.

Sist endret: 12.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Cymbalta, ENTEROKAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
30 mg28 stk. (blister)
021721
Blå resept
Byttegruppe
246,80CSPC_ICON
60 mg28 stk. (blister)
021967
Blå resept
Byttegruppe
395,40CSPC_ICON
98 stk. (blister)
021975
Blå resept
Byttegruppe
1293,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

atriell fibrillasjon (atrieflimmer, atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bipolar lidelse (bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse, bipolare sykdommer): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp1a2-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP1A2: Cimetidin, ciprofloksacin, fluvoksamin, koffein, P-piller, vemurafenib.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

diabetisk nevropati (diabetesnevropati, diabetesnevralgi): Nervesykdommer forårsaket av sykdommen diabetes mellitus. Tilstanden skyldes blant annet skader på de minste blodkarene omkring nerver. Endret følesans er vanlig, spesielt nedsatt følelse i føtter, noe som øker risikoen for sår og amputasjoner. Økt følesans som gir smerteutslag (f.eks. prikking eller brenning) eller kramper i føttene, er også vanlig.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

ekkymose (blåmerke, bloduttredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forhøyet intraokulært trykk (forhøyet iop, økt intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mikroskopisk kolitt: Betennelse i tykktarmen. Kjennetegnes ved langvarig, tyntflytende diaré uten blod. Det foreligger ikke infeksjon med bakterier eller virus. Røntgen og koloskopi er normal.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nokturi (nattlig vannlating, sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.