Cymbalta

Lilly


Antidepressiv, serotonin- og noradrenalinreopptakshemmer.

N06A X21 (Duloksetin)



ENTEROKAPSLER, harde 30 mg og 60 mg: Hver enterokapsel inneh.: Duloksetin 30 mg, resp. 60 mg, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og sort jernoksid (E 172), indigotin (E 132), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Indisert til voksne. Behandling av depressive lidelser. Behandling av smerter ved perifer diabetisk nevropati. Behandling av generalisert angstlidelse.

Dosering

Doser >60 mg 1 gang daglig, inntil 120 mg fordelt på like store doser er undersøkt ut fra sikkerhetsperspektiv.
Depressive lidelser: Anbefalt start- og vedlikeholdsdose er 60 mg 1 gang daglig. Effekt sees vanligvis etter 2-4 ukers behandling. Det er ikke klinisk evidens for at pasienter som ikke responderer på anbefalt startdose vil respondere på høyere doser. Etter oppnådd antidepressiv respons, anbefales vedlikeholdsbehandling i flere måneder for å forhindre tilbakefall. For pasienter som responderer på duloksetin og med en historie med gjentatte depressive episoder, kan ytterligere langtidsbehandling med dosering 60-120 mg/dag vurderes.
Generalisert angstlidelse: Anbefalt startdose er 30 mg 1 gang daglig. Ved utilstrekkelig respons bør dosen økes til 60 mg (vanlig vedlikeholdsdose for de fleste pasienter). Ved komorbide depressive lidelser, er start- og vedlikeholdsdosen 60 mg 1 gang daglig (se også doseanbefalingen over). Doser opptil 120 mg pr. dag har vist seg å være effektive. Ved utilstrekkelig respons på 60 mg, kan en eskalering opptil 90 mg eller 120 mg vurderes. Etter fastslått respons, anbefales vedlikeholdsbehandling i flere måneder for å forhindre tilbakefall. Det foreligger begrensede data vedrørende bruk hos eldre med generalisert angstlidelse.
Smerter ved perifer diabetisk nevropati: Anbefalt start- og vedlikeholdsdose er 60 mg daglig. Plasmakonsentrasjonen av duloksetin viser høy interindividuell variasjon. Enkelte pasienter som responderer utilstrekkelig på 60 mg vil kunne ha nytte av høyere dosering. Behandlingsrespons bør evalueres etter 2 måneder. Hos pasienter med utilstrekkelig initial respons er det ikke sannsynlig å se økt respons etter dette tidsrommet. Den behandlingsmessige nytten bør vurderes regelmessig (minst hver 3. måned).
Seponering: Brå seponering bør unngås. Ved seponering bør dosen gradvis reduseres over en periode på minst 1-2 uker for å redusere risikoen for seponeringssymptomer. Dersom uakseptable symptomer oppstår etter dosereduksjon eller ved seponering, bør en overveie å gjenoppta tidligere forskrevet dose. Deretter kan en fortsette en gradvis dosenedtrapping, men over lengre tid. Se også Forsiktighetsregler.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør ikke brukes ved leversykdom som fører til nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-80 ml/minutt). Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Eldre: Pga. begrensede data utvises forsiktighet, særlig ved bruk av 120 mg daglig.
Administrering: Tas med eller uten mat. Bør svelges hele sammen med vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av ikke-selektiv, irreversibel MAO-hemmer. Leversykdom som kan resultere i nedsatt leverfunksjon. Kombinasjon med fluvoksamin, ciprofloksacin eller enoxacin (potente CYP1A2-hemmere), da kombinasjonen kan resultere i forhøyede plasmakonsentrasjoner av duloksetin. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Start av behandling hos pasienter med ukontrollert hypertensjon som kan utsette pasienter for en potensiell risiko for hypertensiv krise.

Forsiktighetsregler

Mani og kramper: Forsiktighet ved bruk hos pasienter med tidligere mani, eller en diagnose med bipolar lidelse og/eller kramper. Mydriasis: Brukes med forsiktighet hos pasienter med forhøyet intraokulært trykk eller risiko for akutt trangvinklet glaukom, da det er sett tilfeller av mydriasis ved bruk av duloksetin. Blodtrykk og hjertefrekvens: Duloksetin har hos noen pasienter vært forbundet med økt blodtrykk og hypertensjon. Hypertensiv krise er rapportert, særlig hos pasienter med allerede eksisterende hypertensjon. Ved kjent hypertensjon og/eller hjertesykdom, anbefales blodtrykksmonitorering, særlig i løpet av første behandlingsmåned. Bør brukes med forsiktighet ved tilstander hvor økt hjertefrekvens eller blodtrykksstigning kan medføre risiko. Hos pasienter som erfarer en fortsatt økning i blodtrykk under behandling, bør dosereduksjon eller gradvis seponering vurderes. Duloksetin bør ikke initieres hos pasienter med ukontrollert hypertensjon. Nedsatt nyrefunksjon: Hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon på hemodialyse (ClCR <30 ml/minutt), forekommer økt plasmakonsentrasjon av duloksetin. Serotonergt syndrom: Duloksetin kan i likhet med andre serotonerge preparater føre til utvikling av serotonergt syndrom, en potensiell livstruende tilstand, spesielt ved samtidig bruk av andre serotonerge preparater (inkl. SSRI, SNRI, TCA og triptaner), legemidler som hemmer serotoninmetabolismen (som f.eks. MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister som kan påvirke det serotonerge nevrotransmittersystemet. Depressive lidelser og generalisert angstlidelse: Depresjon og generalisert angstlidelse er forbundet med økt risiko for suicidale tanker, selvskading og suicid, og risikoen vedvarer inntil betydelig bedring inntrer. Bedring vil ikke nødvendigvis inntre i løpet av de første ukene eller senere, og tett oppfølging er nødvendig inntil slik bedring inntrer. Risiko for suicid kan øke i tidlig stadium av bedringen. Pasienter med suicidrelaterte hendelser i sykehistorien eller som i vesentlig grad fremstår med suicidale tanker før behandlingsstart, har større risiko for suicidale tanker eller suicidal oppførsel, og bør få nøye oppfølging under behandling. Metaanalyser av antidepressiver har vist økt risiko for suicidal oppførsel hos pasienter <25 år. Tilfeller av suicidale tanker og oppførsel under duloksetinbehandling eller nylig etter avsluttet behandling er rapportert. Tett oppfølging av pasienter og spesielt de med høy risiko bør ledsage legemiddelbehandlingen, spesielt tidlig i behandlingsforløpet og etter doseendringer. Pasienter og omsorgspersoner bør gjøres oppmerksomme på og se nøye etter tegn på klinisk forverring, suicidal oppførsel eller tanker og uvanlige endringer i oppførsel, og søke medisinsk hjelp umiddelbart dersom slike symptomer oppstår. Bruk ved andre psykiatriske lidelser, kan også assosieres med økt risiko for suicidrelaterte hendelser. De samme forholdsregler bør gjelde, som ved behandling av depressive lidelser. Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes til barn og ungdom <18 år. Suicidrelatert oppførsel (suicidforsøk og suicidale tanker), og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) er sett hos barn og ungdom behandlet med antidepressiver. Dersom en likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye mht. suicidale symptomer. I tillegg foreligger det ikke langtidssikkerhetsdata hos barn og unge mht. vekst, modning samt kognitiv- og atferdsutvikling. Blødning: Kan øke risikoen for postpartumblødning. Forsiktighet ved kombinasjon med antikoagulantia eller legemidler som påvirker blodplatefunksjonen (f.eks. NSAID eller ASA), og ved kjent blødningstendens, da det er rapportert om unormale blødninger (ekkymose og purpura) og gastrointestinal blødning ved bruk av SSRI og SNRI inkl. duloksetin. Hyponatremi: Sjeldne tilfeller av hyponatremi er rapportert, hovedsakelig hos eldre. Det må utvises forsiktighet ved økt risiko for hyponatremi; som hos eldre (spesielt med nylig endret væskebalanse), ved cirrhose, dehydrering eller hos pasienter behandlet med diuretika. Hyponatremi kan være forårsaket av SIADH. Seponering: Seponeringssymptomer er vanlige ved avbrutt behandling, særlig ved brå seponering. Risikoen for seponeringssymptomer kan avhenge av flere faktorer, inkl. behandlingsvarighet og dose, og hvor hurtig dosereduksjonen skjer. Vanligvis er symptomene milde til moderate, men kan hos noen være svært intense. De opptrer gjerne i løpet av de første få dagene etter behandlingsslutt, men er også rapportert svært sjelden hos pasienter som uforvarende har glemt en dose. Symptomene er vanligvis selvbegrensende og forsvinner som regel i løpet av 2 uker, men kan for noen ta lenger tid (2-3 måneder eller mer). Akatisi: Duloksetin er forbundet med utvikling av akatisi. Dette opptrer helst i løpet av de aller første behandlingsukene. Hos disse pasientene kan doseøkning være skadelig. Legemidler som inneholder duloksetin: Se Interaksjoner. Hepatitt/økte leverenzymverdier: Tilfeller av leverskade, inkl. alvorlig økning i leverenzymverdier (>10 ganger øvre grense for normalverdier), hepatitt og gulsott er rapportert. De fleste av hendelsene oppstod i løpet av første behandlingsmåned. Typen leverskade var hovedsakelig hepatocellulær. Duloksetin bør brukes med forsiktighet ved behandling med andre legemidler forbundet med leverskade. Seksuell dysfunksjon: SSRI/SNRI kan gi symptomer på seksuell dysfunksjon. Langvarig seksuell dysfunksjon der symptomene har fortsatt etter seponering av SSRI/SNRI er rapportert. Hjelpestoffer: Inneholder sukrose, og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige lidelser som fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasesvikt. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg), dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bruk kan gi sedasjon og svimmelhet. Gjør pasienten oppmerksom på at evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner kan påvirkes.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Pga. risiko for serotonergt syndrom, bør duloksetin ikke kombineres med ikke-selektive irreversible MAO-hemmere, og ikke brukes før minst 14 dager etter avsluttet behandling med en MAO-hemmer. Det bør gå minst 5 dager fra avsluttet duloksetinbehandling til start av behandling med en MAO-hemmer. Samtidig bruk av duloksetin og selektive reversible MAO-hemmere som moklobemid anbefales ikke. Linezolid, en ikke-selektiv reversibel MAO-hemmer, bør ikke gis til pasienter som behandles med duloksetin. Det er i sjeldne tilfeller rapportert om serotonergt syndrom hos pasienter som får behandling med SSRI/SNRI-legemidler i kombinasjon med andre serotonerge legemidler. Det anbefales derfor forsiktighet ved bruk av duloksetin sammen med SSRI/SNRI-preparater, TCA, johannesurt (prikkperikum), triptaner, tramadol, petidin og tryptofan. Kombinasjon av duloksetin med andre sentraltvirkende midler inkl. alkohol, og sederende midler som benzodiazepiner, opioider, antipsykotika, fenobarbital og sederende antihistaminer er ikke systematisk undersøkt og bør kun brukes med forsiktighet. Bør ikke kombineres med potente CYP1A2-hemmere som fluvoksamin, da disse kan øke konsentrasjonen av duloksetin. Røykere har økt metabolisme og nesten 50% lavere plasmakonsentrasjon av duloksetin. Duloksetin er en moderat CYP2D6-inhibitor. Forsiktighet ved bruk av duloksetin sammen med legemidler som hovedsakelig metaboliseres via CYP2D6 dersom disse legemidlene har et smalt terapeutisk vindu (som flekainid, propafenon og metoprolol). Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av legemidler som kan redusere dets metabolisme. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av antikoagulasjonsmidler og platehemmere. Det er rapportert økning av INR når duloksetin er gitt sammen med warfarin. Legemidler som inneholder duloksetin: Duloksetin brukes ved ulike indikasjoner (smerter ved diabetisk nevropati, depressiv lidelse, generalisert angstlidelse og stressinkontinens) under ulike preparatnavn, og samtidig bruk av disse legemidlene bør unngås.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Studier tyder ikke på økt risiko for store medfødte misdannelser; inkonklusive analyseresultater for spesifikke misdannelser som hjertemisdannelser. Eksponering sent i graviditet kan være forbundet med fødsel før termin. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter ved en systemisk eksponering som er lavere enn maks. klinisk eksponering. Data antyder at bruk av SSRI under graviditet, særlig sent i svangerskapet, kan gi økt risiko for persistent pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN). Seponeringssymptomer kan forekomme hos barnet ved bruk av duloksetin nær termin. Bør kun brukes under graviditet dersom behandlingen oppveier potensiell risiko for barnet. Kvinner bør rådes til å informere legen dersom de blir gravide eller planlegger å bli gravide under behandlingen.
Amming: Utskilles i svært liten grad i morsmelk. Beregnet døgndose for barnet i mg/kg utgjør omtrent 0,14% av morens dose. Bør ikke brukes under amming.
Fertilitet: Duloksetin hadde ingen effekt på mannlig fertilitet, og effekt hos kvinner ble vist kun ved doser som forårsaket maternell toksisitet.

 

Bivirkninger

Organklasse Bivirkning
Endokrine
Sjeldne Hypotyreoidisme
Gastrointestinale
Svært vanlige Kvalme, munntørrhet
Vanlige Abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, oppkast
Mindre vanlige Dysfagi, gastritt, gastroenteritt, gastrointestinal blødning, raping
Sjeldne Dårlig ånde, hematochezi, mikroskopisk kolitt, stomatitt
Generelle
Vanlige Fall (mer vanlig hos eldre ≥65 år), fatigue
Mindre vanlige Brystsmerte, frysninger, føle seg unormal, kuldefølelse, malaise, tørste, unormal gange, varmefølelse
Hjerte
Vanlige Palpitasjoner
Mindre vanlige Supraventrikulær arytmi (hovedsakelig atrieflimmer), takykardi
Hud
Vanlige Hyperhidrose, utslett
Mindre vanlige Fotosensitivitetsreaksjon, kaldsvette, kontaktdermatitt, nattesvette, urticaria, økt tendens til blåmerker
Sjeldne Angioødem, Stevens-Johnsons syndrom
Svært sjeldne Kutan vaskulitt
Immunsystemet
Sjeldne Anafylaktisk reaksjon, overfølsomhetsreaksjon
Infeksiøse
Mindre vanlige Laryngitt
Kar
Vanlige Flushing, økt blodtrykk3
Mindre vanlige Hypertensjon3, kalde ekstremiteter, ortostatisk hypotensjon2, synkope2
Sjeldne Hypertensiv krise3
Kjønnsorganer/bryst
Vanlige Ejakulasjonsforstyrrelse, erektil dysfunksjon, forsinket ejakulasjon
Mindre vanlige Gynekologisk blødning, menstruasjonsforstyrrelse, seksuell dysfunksjon, testikkelsmerte
Sjeldne Galaktoré, hyperprolaktinemi, menopausesymptomer, postpartumblødning
Lever/galle
Mindre vanlige Akutt leverskade, forhøyede leverenzymverdier (ALAT, ASAT, alkalisk fosfatase), hepatitt3
Sjeldne Gulsott, leversvikt
Luftveier
Vanlige Gjesping
Mindre vanlige Epistakse, tilsnøring i halsen
Sjeldne Eosinofil pneumoni, interstitiell lungesykdom
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige Muskel-skjelettsmerter, muskelkramper
Mindre vanlige Muskelrykninger, muskelspenning
Sjeldne Trismus
Nevrologiske
Svært vanlige Hodepine, somnolens
Vanlige Letargi, parestesi, svimmelhet, tremor
Mindre vanlige Akatisi, dysgeusi, dyskinesi, dårlig søvnkvalitet, myoklonus, oppmerksomhetsforstyrrelse, restless legs-syndrom
Sjeldne Ekstrapyramidale forstyrrelser, krampeanfall1, psykomotorisk uro, serotonergt syndrom
Nyre/urinveier
Vanlige Dysuri, pollakisuri
Mindre vanlige Nokturi, polyuri, redusert urinstrøm, urinhesitasjon, urinretensjon
Sjeldne Unormal urinlukt
Psykiske
Vanlige Agitasjon, angst, insomni, redusert libido, unormal orgasme, unormale drømmer
Mindre vanlige Apati, bruksisme, desorientering, nervøsitet, selvmordstanker5, søvnforstyrrelse
Sjeldne Aggresjon og sinne4, hallusinasjon, mani, selvmordsatferd5
Stoffskifte/ernæring
Vanlige Redusert appetitt
Mindre vanlige Hyperglykemi (rapportert spesielt hos diabetikere)
Sjeldne Dehydrering, hyponatremi, SIADH
Undersøkelser
Vanlige Redusert vekt
Mindre vanlige Økt CK, økt kalium i blod, økt vekt
Sjeldne Økt kolesterol i blod
Øre
Vanlige Tinnitus1
Mindre vanlige Vertigo, øresmerte
Øye
Vanlige Tåkesyn
Mindre vanlige Mydriasis, synssvekkelse
Sjeldne Glaukom
Seponeringssymptomer:  Seponering (særlig ved plutselig opphør) fører vanligvis til seponeringssymptomer. Svimmelhet, sanseforstyrrelser (inkl. parestesi eller elektrisk sjokk-lignende følelse, spesielt i hodet), søvnforstyrrelser (inkl. insomni og intense drømmer), fatigue, somnolens, opphisselse eller angst, kvalme og/eller oppkast, tremor, hodepine, myalgi, irritabilitet, diaré, hyperhidrose og vertigo er de mest vanlig rapporterte reaksjoner. For SSRI og SNRI er slike hendelser vanligvis milde til moderate og selvbegrensende, hos noen pasienter, derimot, kan de opptre svært uttalt og/eller forlenget. En gradvis dosenedtrapping anbefales derfor (se Dosering). I studier med pasienter med diabetisk nevropatisk smerte er det sett lav økning i fastende blodglukosenivåer og totalkolesterol.
Frekvens Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale Kvalme, munntørrhet
Nevrologiske Hodepine, somnolens
Vanlige
Gastrointestinale Abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, oppkast
Generelle Fall (mer vanlig hos eldre ≥65 år), fatigue
Hjerte Palpitasjoner
Hud Hyperhidrose, utslett
Kar Flushing, økt blodtrykk3
Kjønnsorganer/bryst Ejakulasjonsforstyrrelse, erektil dysfunksjon, forsinket ejakulasjon
Luftveier Gjesping
Muskel-skjelettsystemet Muskel-skjelettsmerter, muskelkramper
Nevrologiske Letargi, parestesi, svimmelhet, tremor
Nyre/urinveier Dysuri, pollakisuri
Psykiske Agitasjon, angst, insomni, redusert libido, unormal orgasme, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæring Redusert appetitt
Undersøkelser Redusert vekt
Øre Tinnitus1
Øye Tåkesyn
Mindre vanlige
Gastrointestinale Dysfagi, gastritt, gastroenteritt, gastrointestinal blødning, raping
Generelle Brystsmerte, frysninger, føle seg unormal, kuldefølelse, malaise, tørste, unormal gange, varmefølelse
Hjerte Supraventrikulær arytmi (hovedsakelig atrieflimmer), takykardi
Hud Fotosensitivitetsreaksjon, kaldsvette, kontaktdermatitt, nattesvette, urticaria, økt tendens til blåmerker
Infeksiøse Laryngitt
Kar Hypertensjon3, kalde ekstremiteter, ortostatisk hypotensjon2, synkope2
Kjønnsorganer/bryst Gynekologisk blødning, menstruasjonsforstyrrelse, seksuell dysfunksjon, testikkelsmerte
Lever/galle Akutt leverskade, forhøyede leverenzymverdier (ALAT, ASAT, alkalisk fosfatase), hepatitt3
Luftveier Epistakse, tilsnøring i halsen
Muskel-skjelettsystemet Muskelrykninger, muskelspenning
Nevrologiske Akatisi, dysgeusi, dyskinesi, dårlig søvnkvalitet, myoklonus, oppmerksomhetsforstyrrelse, restless legs-syndrom
Nyre/urinveier Nokturi, polyuri, redusert urinstrøm, urinhesitasjon, urinretensjon
Psykiske Apati, bruksisme, desorientering, nervøsitet, selvmordstanker5, søvnforstyrrelse
Stoffskifte/ernæring Hyperglykemi (rapportert spesielt hos diabetikere)
Undersøkelser Økt CK, økt kalium i blod, økt vekt
Øre Vertigo, øresmerte
Øye Mydriasis, synssvekkelse
Sjeldne
Endokrine Hypotyreoidisme
Gastrointestinale Dårlig ånde, hematochezi, mikroskopisk kolitt, stomatitt
Hud Angioødem, Stevens-Johnsons syndrom
Immunsystemet Anafylaktisk reaksjon, overfølsomhetsreaksjon
Kar Hypertensiv krise3
Kjønnsorganer/bryst Galaktoré, hyperprolaktinemi, menopausesymptomer, postpartumblødning
Lever/galle Gulsott, leversvikt
Luftveier Eosinofil pneumoni, interstitiell lungesykdom
Muskel-skjelettsystemet Trismus
Nevrologiske Ekstrapyramidale forstyrrelser, krampeanfall1, psykomotorisk uro, serotonergt syndrom
Nyre/urinveier Unormal urinlukt
Psykiske Aggresjon og sinne4, hallusinasjon, mani, selvmordsatferd5
Stoffskifte/ernæring Dehydrering, hyponatremi, SIADH
Undersøkelser Økt kolesterol i blod
Øye Glaukom
Svært sjeldne
Hud Kutan vaskulitt
Seponeringssymptomer:  Seponering (særlig ved plutselig opphør) fører vanligvis til seponeringssymptomer. Svimmelhet, sanseforstyrrelser (inkl. parestesi eller elektrisk sjokk-lignende følelse, spesielt i hodet), søvnforstyrrelser (inkl. insomni og intense drømmer), fatigue, somnolens, opphisselse eller angst, kvalme og/eller oppkast, tremor, hodepine, myalgi, irritabilitet, diaré, hyperhidrose og vertigo er de mest vanlig rapporterte reaksjoner. For SSRI og SNRI er slike hendelser vanligvis milde til moderate og selvbegrensende, hos noen pasienter, derimot, kan de opptre svært uttalt og/eller forlenget. En gradvis dosenedtrapping anbefales derfor (se Dosering). I studier med pasienter med diabetisk nevropatisk smerte er det sett lav økning i fastende blodglukosenivåer og totalkolesterol.

1Også rapportert etter avsluttet behandling.

2Spesielt ved behandlingsstart.

3Se Forsiktighetsregler.

4Særlig tidlig i behandlingen eller nylig etter avsluttet behandling.

5Under behandling eller nylig etter avsluttet behandling (se Forsiktighetsregler).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Det er rapportert tilfeller av overdosering, alene eller i kombinasjon med andre legemidler, med doser på 5400 mg. Dødsfall har forekommet, og da hovedsakelig med en kombinasjon av overdoser, men også med duloksetin alene i en dose på ca. 1000 mg. Tegn og symptomer på overdosering (duloksetin alene eller i kombinasjon med andre legemidler) omfatter somnolens, koma, serotonergt syndrom, kramper, brekninger og takykardi.
Behandling: Dersom serotonergt syndrom oppstår kan spesifikk behandling overveies (som cyproheptadin og/eller temperaturregulering). Det skal etableres frie luftveier. Monitorering av hjertefunksjon og andre vitale funksjoner anbefales, sammen med symptomatisk og understøttende behandling. Ventrikkelskylling kan være indisert dersom denne foretas kort etter inntak eller hos pasienter med symptomer. Aktivt kull kan begrense absorpsjon. Forsert diurese, hemoperfusjon og utskiftningstransfusjon har sannsynligvis ingen hensikt, pga. stort Vd.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer reopptaket av serotonin og noradrenalin. Hemmer svakt reopptaket av dopamin uten signifikant affinitet for histaminerge, dopaminerge, kolinerge og adrenerge reseptorer. Den smertehemmende effekten antas å skyldes potensering av nedadgående hemmende smerteveier i CNS.
Absorpsjon: God, med Cmax 6 timer etter dosering. Absolutt oral biotilgjengelighet 32-80% (gjennomsnitt 50%).
Proteinbinding: 96%.
Halveringstid: 8-17 timer (gjennomsnitt 12 timer).
Metabolisme: I lever (CYP1A2 og CYP2D6), etterfulgt av konjugering. Farmakokinetikken viser stor grad av variasjon mellom pasienter (50%-60%), delvis pga. alder, kjønn, røyker/ikke-røyker og CYP2D6-metaboliseringsevne. Inaktive metabolitter. Farmakokinetikken er ikke spesielt undersøkt hos pasienter med redusert CYP2D6-metabolisme, men begrensede data tyder på at plasmanivået av duloksetin er høyere hos disse. Laktasjon påvirker ikke farmakokinetikken.
Utskillelse: Metabolittene utskilles hovedsakelig i urin. Duloksetinmengden i brystmelk er ca. 7 µg/dag ved en dosering på 40 mg 2 ganger daglig.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet og oppbevares ved <30°C.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Cymbalta, ENTEROKAPSLER, harde:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
30 mg 28 stk. (blister)
021721
Blå resept
Byttegruppe
140,80 (trinnpris 122,60) C
60 mg 28 stk. (blister)
021967
Blå resept
Byttegruppe
211,90 (trinnpris 183,50) C
98 stk. (blister)
021975
Blå resept
Byttegruppe
651,10 (trinnpris 551,70) C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 05.11.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11.06.2020