Crestor

AstraZeneca


HMG-CoA-reduktasehemmer.

C10A A07 (Rosuvastatin)



Indikasjoner | Dosering | Legemiddelfoto | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Pakninger, priser, refusjon og SPC

TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg, 10 mg, 20 mg og 40 mg: Hver tablett inneh.: Rosuvastatin 5 mg, resp. 10 mg, 20 mg og 40 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Alle styrker: Titandioksid (E 171). 5 mg: Gult jernoksid (E 172). 10 mg, 20 mg og 40 mg: Rødt jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Primær hyperkolesterolemi (type IIa, inkl. heterozygot familiær hyperkolesterolemi) eller kombinert dyslipidemi (type IIb), hos voksne, ungdom, og barn ≥6 år som tillegg til diett når effekten av diett og annen ikke-medikamentell behandling (f.eks. trening, vektreduksjon) ikke er tilstrekkelig. Voksne, ungdom og barn ≥6 år med homozygot familiær hyperkolesterolemi, som et tillegg til diett og annen lipidsenkende behandling (f.eks. LDL-aferese) eller hvis slik behandling ikke er aktuell. Profylakse mot alvorlige kardiovaskulære hendelser hos pasienter som antas å ha høy risiko for en første kardiovaskulær hendelse, som supplement til korreksjon av andre risikofaktorer.

Dosering

Før behandlingsstart skal pasienten settes på standard kolesterolsenkende diett, som skal fortsette under behandlingen. Gjeldende retningslinjer brukes for å individualisere dosering iht. behandlingsmål og pasientens respons.
Hyperkolesterolemi: Voksne: Anbefalt startdose 5 eller 10 mg 1 gang daglig, både for pasienter ikke tidligere behandlet med HMG-CoA-reduktasehemmer, og for pasienter som overføres fra annen HMG-CoA-reduktasehemmer. Ved valg av startdose skal pasientens kolesterolnivå og fremtidig kardiovaskulær risiko tas med i vurderingen, i tillegg til mulig risiko for bivirkninger. Hvis nødvendig, kan dosejustering til neste doseringsnivå gjøres etter 4 uker. I lys av den økende rapporteringen av bivirkninger for 40 mg sammenlignet med lavere doser, skal endelig titrering til maks. dose på 40 mg kun vurderes hos pasienter med alvorlig hyperkolesterolemi med høy risiko for hjerte-karsykdom (spesielt de med familiær hyperkolesterolemi) som ikke når behandlingsmålet med 20 mg og som blir rutinemessig fulgt opp. Det anbefales at dosering med 40 mg startes i samråd med spesialist.
Profylakse mot alvorlige kardiovaskulære hendelser: Voksne: 20 mg daglig. Barn og ungdom 6-17 år: Behandling skal kun utføres av spesialist. Vanlig startdose ved heterozygot familiær hyperkolesterolemi er 5 mg daglig. Hos barn 6-9 år med heterozygot familiær hyperkolesterolemi er vanlig dose 5-10 mg 1 gang daglig. Sikkerhet og effekt ved bruk av doser >10 mg er ikke undersøkt. Hos barn 10-17 år med heterozygot familiær hyperkolesterolemi er vanlig dose 5-20 mg 1 gang daglig. Sikkerhet og effekt ved bruk av doser >20 mg er ikke undersøkt. Titrering skal utføres i samsvar med individuell respons og toleranse hos barn. Barn og ungdom bør settes på standard kolesterolsenkende diett før behandlingoppstart. Dietten bør fortsette under behandlingen. Hos barn 6-17 år med homozygot familiær hyperkolesterolemi er anbefalt maks. dose 20 mg 1 gang daglig. Anbefalt startdose er 5-10 mg 1 gang daglig avhengig av alder, vekt og tidligere statinbruk. Titrering til maks. dose på 20 mg 1 gang daglig skal utføres i samsvar med individuell respons og toleranse, som anbefalt i retningslinjene for behandling av barn. Barn og ungdom bør settes på standard kolesterolsenkende diett før behandlingen med rosuvastatin starter. Denne dietten bør fortsette under behandlingen. Det er begrenset erfaring med andre doser enn 20 mg i denne populasjonen. 40 mg-tablett er ikke egnet til bruk hos barn. Barn <6 år: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt og bruk anbefales ikke. Eldre >70 år: Startdose på 5 mg er anbefalt. Ingen annen dosejustering er nødvendig pga. alder.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Økt systemisk eksponering er ikke sett ved Child-Pugh ≤7. Økt systemisk eksponering er imidlertid sett ved Child-Pugh 8 og 9. Evaluering av nyrefunksjonen bør overveies hos disse pasientene. Ingen erfaring med pasienter med Child-Pugh >9. Kontraindisert ved aktiv leversykdom. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefalt startdose er 5 mg ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR <60 ml/minutt). Doser på 40 mg er kontraindisert ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon i alle doser. Etnisitet: Økt systemisk eksponering er sett hos asiatere. Anbefalt startdose er 5 mg for pasienter med asiatisk opprinnelse. Doser på 40 mg er kontraindisert. Genetisk polymorfisme: Spesifikke typer genetisk polymorfi kan føre til økt rosuvastatineksponering. Individuelle polymorfier i SLCO1B1 c.521CC og/eller ABCG2 c.421AA er forbundet med høyere rosuvastatineksponering sammenlignet med SLCO1B1 c.521CC- eller ABCG2 c.421CC-genotyper. Lavere daglig dose anbefales når det foreligger kunnskap om slik polymorfi. Dosering ved faktorer som predisponerer for myopati: Anbefalt startdose er 5 mg. Doser på 40 mg er kontraindisert for enkelte av disse pasientene. Doseendring ved økt rosuvastatineksponering: Når Crestor tas sammen med legemidler kjent for å øke rosuvastatineksponeringen, bør dosen justeres. Start med rosuvastatindose på 5 mg 1 gang daglig dersom forventet AUC-verdi vil være omtrent doblet eller mer. Maks. daglig rosuvastatindose bør justeres slik at forventet eksponering sannsynligvis ikke vil overstige eksponeringen som 40 mg daglig dose gir, f.eks. rosuvastatin 20 mg med gemfibrozil (1,9 ganger økning), og en rosuvastatin 10 mg med kombinasjonen atazanavir/ritonavir (3,1 ganger økning).
Administrering: Kan tas når som helst på dagen. Tas med eller uten mat. Svelges hele med et glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv leversykdom inkl. uforklarlige, vedvarende stigninger i serumtransaminaser og enhver serumtransaminasestigning som overstiger 3 × øvre normalgrense. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Myopati. Samtidig behandling med ciklosporin. Graviditet og amming, og kvinner i fertil alder som ikke bruker prevensjon. 40 mg: Pasienter med faktorer som predisponerer for myopati/rabdomyolyse. Disse faktorene kan være moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR <60 ml/minutt), hypotyreose, tidligere kjent muskelsykdom eller arvelig muskelsykdom i familien, tidligere muskelpåvirkning ved bruk av annen HMG-CoA-reduktasehemmer eller fibrater, alkoholmisbruk, situasjoner der økt plasmanivå kan forekomme, asiatiske pasienter, samtidig anvendelse av fibrater.

Forsiktighetsregler

Nyrefunksjon: Hos pasienter behandlet med høye doser, spesielt 40 mg, er det observert proteinuri, hovedsakelig med tubulær opprinnelse. I de fleste tilfellene er dette forbigående eller periodisk. Proteinuri er ikke vist å være tegn på akutt eller progressiv nyresykdom. Etter markedsføring har rapporteringshyppigheten for alvorlige nyrehendelser vært høyere for tabletter 40 mg. Evaluering av nyrefunksjonen bør vurderes ved rutineoppfølging av pasienter som behandles med 40 mg. Skjelettmuskulatur: Det er rapportert påvirkning av skjelettmuskulaturen, f.eks. myalgi, myopati og i sjeldne tilfeller rabdomyolyse, uavhengig av dose, men spesielt ved doser >20 mg. Svært sjeldne tilfeller av rabdomyolyse er rapportert ved bruk av ezetimib i kombinasjon med HMG-CoA-reduktasehemmere. Farmakodynamisk interaksjon kan ikke utelukkes, og forsiktighet bør utvises ved samtidig behandling. Rapporteringshyppigheten for rabdomyolyse etter markedsføring er høyere for tabletter 40 mg. Kreatinkinasemåling: Kreatinkinase (CK) bør ikke måles etter anstrengende trening eller i nærvær av annen mulig årsak til CK-økning som kan villede tolkningen av resultatet. Hvis CK-nivåene er betydelig forhøyet i utgangspunktet (>5 × øvre normalnivå), bør det tas en bekreftende test i løpet av 5-7 dager. Hvis den andre testen bekrefter CK-verdi >5 × øvre normalnivå, bør behandlingen ikke startes. Før behandling: Forskrives med forsiktighet ved faktorer som predisponerer for myopati/rabdomyolyse. Disse faktorene kan være nedsatt nyrefunksjon, hypotyreose, tidligere kjent muskelsykdom eller arvelig muskelsykdom i familien, tidligere tilfeller av muskelpåvirkning med andre HMG-CoA-reduktasehemmere eller fibrater, alkoholmisbruk, alder >70 år, situasjoner hvor det kan forekomme økning i plasmanivåer, samtidig behandling med fibrater. Hos disse pasientene bør risiko-/nytteforholdet overveies, og klinisk monitorering anbefales. Hvis CK-nivåene er betydelig forhøyet i utgangspunktet (>5 × øvre normalnivå), bør behandlingen ikke startes. Under behandling: Pasienten må umiddelbart rapportere uforklarlige muskelsmerter, muskelsvakhet eller muskelkramper, spesielt hvis dette assosieres med uvelhet eller feber. CK-nivåer bør måles hos disse pasientene. Behandling bør opphøre hvis CK-nivåene er betydelig forhøyet (>5 × øvre normalnivå) eller hvis muskelsymptomene er alvorlige og forårsaker daglig ubehag (også om CK-nivåene er ≤5 × øvre normalnivå). Dersom symptomene går over og CK-nivåene går tilbake til det normale, kan restarting av behandlingen overveies, med laveste dose og nøye monitorering. Rutinemonitorering av CK-nivåer hos asymptomatiske pasienter er ikke påkrevd. Meget sjeldne rapporter om immunmediert nekrotiserende myopati (IMNM) under og etter behandling med statiner, inkl. rosuvastatin. IMNM karakteriseres klinisk ved proksimal muskelsvakhet og forhøyet serumkreatininkinase, som vedvarer på tross av seponering av statinbehandlingen. Ingen evidens for økte skjelettmuskeleffekter hos det lave antallet pasienter i kliniske studier som fikk rosuvastatin samtidig med annen terapi. Det er imidlertid sett økning i myositt og myopati hos pasienter behandlet med andre HMG-CoA-reduktasehemmere sammen med fibrater, inkl. gemfibrozil, ciklosporin, nikotinsyre, azolantimykotika, proteasehemmere og makrolidantibiotika. Gitt samtidig med enkelte HMG-CoA-reduktasehemmere øker gemfibrozil risikoen for myopati. Kombinasjon av rosuvastatin og gemfibrozil anbefales derfor ikke. Nytten av videre endring i lipidnivåene ved kombinert bruk av rosuvastatin med fibrater eller niacin, bør nøye veies mot potensiell risiko ved slike kombinasjoner. Doser på 40 mg er kontraindisert ved samtidig bruk av fibrater. Bør ikke brukes av pasienter med akutt alvorlig tilstand som tyder på myopati eller som predisponerer for utvikling av nyresvikt sekundært til rabdomyolyse (f.eks. sepsis, hypotensjon, større kirurgisk inngrep, traumer, alvorlig metabolsk-, endokrin- eller elektrolyttforstyrrelse, eller ukontrollerte kramper). Lever: Bør brukes med forsiktighet til pasienter som konsumerer store mengder alkohol og/eller har en historikk som inkl. leversykdom. Leverfunksjonstester anbefales utført før og 3 måneder etter behandlingsstart. Behandlingen bør avsluttes eller dosen reduseres hvis serumtransaminasenivåene er >3 × øvre normalgrense. Rapporteringshyppighet for alvorlig leverpåvirkning (hovedsakelig i form av økning i levertransaminaser) ved bruk etter markedsføring er høyere for 40 mg. Ved sekundær hyperkolesterolemi forårsaket av hypotyreoidisme eller nefrotisk syndrom, bør den underliggende sykdom behandles før oppstart av rosuvastatinbehandling. Etnisitet: Studier viser økt eksponering hos asiater. Proteasehemmere: Økt systemisk eksponering av rosuvastatin er observert ved samtidig behandling med forskjellige proteasehemmere i kombinasjon med ritonavir. Samtidig behandling med visse proteasehemmere anbefales ikke med mindre ikke rosuvastatindosen justeres, se Dosering og Interaksjoner. Laktoseintoleranse: Pasienter med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette preparatet. Interstitiell lungesykdom: Interstitiell lungesykdom i forbindelse med statiner er rapportert, spesielt ved behandling over lengre tid. Ved mistanke om interstitiell lungesykdom, skal behandlingen seponeres. Diabetes mellitus: Det foreligger noe data som tyder på at statiner øker blodglukose, og at noen pasienter med høy risiko for fremtidig diabetes kan få et hyperglykeminivå der en formell diabetesbehandling er hensiktsmessig. Risikoen oppveies imidlertid av reduksjonen i vaskulær risiko og bør derfor ikke være grunn til å stoppe statinbehandling. Risikopasienter (fastende glukose 5,6-6,9 mmol/liter, BMI >30 kg/m2, økte triglyserider, hypertensjon) bør kontrolleres både klinisk og biokjemisk iht. nasjonale retningslinjer. Barn: Etter 2 år med studiebehandling er det ikke observert effekt på vekst, vekt, BMI eller seksuell modning.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

CYP450-enzymer: Studier viser at rosuvastatin hverken hemmer eller induserer CYP450-isoenzymer, men er et svakt substrat for disse isoenzymene. Det forventes ingen interaksjoner som følge av CYP450-metabolisme. Klinisk relevante interaksjoner mellom rosuvastatin og flukonazol eller ketokonazol er ikke sett. Transportproteinhemmere: Rosuvastatin er substrat for visse transportproteiner inkl. leveropptakstransportør OATP1B1, og efflukstransportør BCRP. Samtidig administrering av rosuvastatin og legemidler som hemmer disse transportproteinene kan føre til økt plasmakonsentrasjon av rosuvastatitn og økt risiko for myopati. Ciklosporin: Rosuvastatin er kontraindisert ved ciklosporinbehandling. Proteasehemmere: Samtidig behandling med proteasehemmer kan øke rosuvastatineksponeringen betydelig. Samtidig bruk av rosuvastatin og enkelte kombinasjoner av proteasehemmere kan vurderes etter nøye vurdering av dosejustering basert på forventet økning i rosuvastatineksponeringen. Gemfibrozil og andre lipidsenkende midler: Samtidig behandling med rosuvastatin og gemfibrozil gir 2 × økning av Cmax og AUC for rosuvastatin. Det forventes ingen relevante farmakokinetiske interaksjoner med fenofibrat, men farmakodynamisk interaksjon kan inntreffe. Gemfibrozil, fenofibrater, andre fibrater og lipidsenkende doser (> eller tilsvarende 1 g/dag) av niacin (nikotinsyre), øker risikoen for myopati når de gis sammen med HMG-CoA-reduktasehemmere, sannsynligvis fordi de kan gi myopati når de gis alene. Dosen 40 mg er kontraindisert ved samtidig bruk av fibrater. Ved samtidig bruk av fibrater skal pasienten starte med 5 mg. Ezetimib: Samtidig bruk av rosuvastatin 10 mg og 10 mg ezetimib gir 1,2 ganger økning i AUC for rosuvastatin hos individer med hyperkolesterolemi. Farmakodynamisk interaksjon, i form av bivirkninger, mellom rosuvastatin og ezetimid kan imidlertid ikke utelukkes. Antacida: Samtidig inntak av rosuvastatin og syrenøytraliserende suspensjon med aluminium og magnesiumhydroksid gir ca. 50% reduksjon i plasmakonsentrasjon av rosuvastatin. Denne effekten er mindre når antacida doseres 2 timer etter rosuvastatin. Klinisk betydning er ikke undersøkt. Erytromycin: Samtidig bruk av rosuvastatin og erytromycin gir 20% reduksjon i AUC og 30% reduksjon i Cmax for rosuvastatin. Interaksjonen kan skyldes økning i tarmmotilitet forårsaket av erytromycin. Vitamin K-antagonister: Oppstart av behandling eller doseopptitrering med rosuvastatin ved samtidig behandling med vitamin K-antagonister kan gi INR-økning. Seponering eller nedtitrering kan gi INR-reduksjon. I slike tilfeller bør passende INR-monitorering foretas. Orale prevensjonsmidler/hormonerstatningsbehandling: Samtidig bruk av rosuvastatin og et oralt prevensjonsmiddel gir AUC-økning for etinylestradiol og norgestrel på hhv. 26% og 34%. Ta hensyn til de økte plasmanivåene ved valg av prevensjonsmiddeldose. Ingen data tilgjengelig for samtidig behandling med rosuvastatin og hormonerstatningsbehandling, og lignende effekt kan derfor ikke utelukkes. Kombinasjonen er imidlertid brukt i stor grad av kvinner i studier, og ble godt tolerert. Andre legemidler: Basert på data fra spesifikke interaksjonsstudier er klinisk relevante interaksjoner med digoksin ikke forventet. Skal ikke gis samtidig med systemiske formuleringer av fusidinsyre eller innen 7 dager etter avsluttet fusidinsyrebehandling. Hos pasienter hvor behandling med systemisk fusidinsyre anses påkrevd, skal statinbehandling seponeres under hele behandlingsperioden med fusidinsyre. Risikoen for myopati kan øke, og det er rapportert om rabdomyolyse (inkl. dødelig utfall) hos pasienter som fikk både fusidinsyre og statiner. Pasienten skal rådes til å oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart hvis de opplever symptomer som muskelsvakhet, -smerte eller -ømhet. Statinbehandling kan gjenopptas 7 dager etter den siste dosen med fusidinsyre. I spesielle tilfeller hvor langvarig administrering av systemisk fusidinsyre er nødvendig, f.eks. ved behandling av alvorlige infeksjoner, skal nødvendigheten av samtidig administrering av rosuvastatin vurderes i hvert enkelt tilfelle, og ev. behandling skje under nøye medisinsk overvåkning. Interaksjonsstudier er kun uført på voksne, og omfanget av interaksjoner hos barn er ukjent.

Graviditet, amming og fertilitet

Kontraindisert ved graviditet og amming.
Graviditet: Fertile kvinner skal bruke passende prevensjon. Kolesterol og andre produkter av kolesterolbiosyntesen er vesentlig for utvikling av fosteret, og potensiell risiko ved hemming av HMG-CoA-reduktase er større enn fordelene av behandling under graviditet. Ved graviditet skal behandling med rosuvastatin opphøre umiddelbart.
Amming: Utskilles i morsmelk hos rotter. Det foreligger ikke data vedrørende utskillelse i morsmelk hos mennesker.

Bivirkninger

Bivirkningene er vanligvis milde og forbigående. Forekomsten synes å være doseavhengig. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Diabetes mellitus. Gastrointestinale: Forstoppelse, kvalme, abdominalsmerter. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Øvrige: Asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Pruritus, utslett, urticaria. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. angioødem. Lever/galle: Forhøyede levertransaminaser. Muskel-skjelettsystemet: Myopati (inkl. myositt), rabdomyolyse, lupuslignende syndrom og muskelruptur. Svært sjeldne (<1/10 000): Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Gulsott, hepatitt. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Polynevropati, hukommelsestap. Nyre/urinveier: Hematuri. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Diaré. Hud: Stevens-Johnsons syndrom. Luftveier: Hoste, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Senelidelser (noen ganger komplisert av ruptur), immunmediert nekrotiserende myopati. Nevrologiske: Perifer nevropati, søvnforstyrrelser (inkl. søvnløshet og mareritt). Psykiatriske: Depresjon. Øvrige: Ødem. Følgende bivirkninger er rapportert i forbindelse med enkelte statiner: Seksuell dysfunksjon, interstitiell lungesykdom. Rapporteringsfrekvensen for rabdomyolyse, alvorlig nyrepåvirkning og alvorlig leverpåvirkning (hovedsakelig i form av økning i levertransaminaser) er høyere ved bruk av 40 mg. Doserelatert økning i CK-nivåer er observert; majoriteten av tilfellene er milde, asymptomatiske og forbigående. Dersom CK-nivåene er forhøyet (>5 × øvre normalnivå), bør behandlingen avbrytes. Forhøyet CK >10 × ULN og muskelsymptomer etter mosjon eller økt fysisk aktivitet er observert hyppigere hos barn og ungdom sammenlignet med voksne. Doserelatert stigning i transaminaser er sett hos et lite antall pasienter; de fleste tilfellene er milde, asymptomatiske og forbigående.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen spesifikk behandling ved overdosering. Symptomatisk behandling, og nødvendige forhåndsregler tas. Leverfunksjon og CK-nivå bør overvåkes. Lite sannsynlig at hemodialyse vil ha noen effekt.

Egenskaper

Klassifisering: Selektiv og kompetitiv hemmer av HMG-CoA-reduktase, som er det hastighetsbestemmende enzym som omdanner 3-hydroksy-3-metylglutarylkoenzym A til mevalonat, en forløper til kolesterol.
Virkningsmekanisme: Virker hovedsakelig i lever, som er målorganet for kolesterolsenkning. Øker antallet hepatiske LDL-reseptorer på celleoverflaten, og forlenger derved opptak og katabolisme av LDL samt hemmer hepatisk syntese av VLDL. Derved reduseres det totale antallet VLDL- og LDL-partikler. Rosuvastatin reduserer forhøyet LDL-kolesterol, totalkolesterol og triglyserider og øker HDL-kolesterol. Rosuvastatin senker også ApoB, non-HDL-C, VLDL-C, VLDL-TG og øker ApoA-I. Rosuvastatin senker også ratio for LDL-C/HDL-C, total C/HDL-C og non-HDL-C/HDL-C og ApoB/AboA-I. Terapeutisk effekt oppnås innen 1 uke fra behandlingsstart og 90% av maks. respons oppnås innen 2 uker. Maks. respons oppnås vanligvis innen 4 uker og opprettholdes deretter.
Absorpsjon: Tmax ca. 5 timer. Absolutt biotilgjengelighet er ca. 20%. Systemisk eksponering øker doseproporsjonalt. Ingen endring i farmakokinetiske parametre etter gjentatte daglige doser. Ca. fordobling av median AUC og Cmax hos asiater (japanere, kinesere, filippinere, vietnamesere og koreanere) sammenlignet med kaukasiere. Asiat-indiere viser ca. 1,3 ganger økning av median AUC og Cmax. Ingen klinisk relevante forskjeller i kinetikken mellom kaukasiere og svarte grupper.
Proteinbinding: Ca. 90% bindes til plasmaproteiner, hovedsakelig albumin.
Fordeling: Tas hovedsakelig opp i lever, som er primært virkested for kolesterolsyntese og LDL-C-clearance. Vd ca. 134 liter.
Halveringstid: Plasmaeliminasjonshalveringstiden er ca. 19 timer. Eliminasjonshalveringstiden øker ikke med høyere doser. Geometrisk gjennomsnittlig plasmaclearance er ca. 50 liter/time (variasjonskoeffisient 21,7%).
Metabolisme: Metaboliseres i begrenset grad (ca. 10%). Liten grad av CYP450-basert metabolisme. CYP2C9 er hovedsakelig involvert, med CYP2C19, CYP3A4 og CYP2D6 involvert i mindre grad. Identifiserte hovedmetabolitter er N-desmetylmetabolitt og laktonmetabolitter. N-desmetylmetabolitten er ca. 50% mindre aktiv enn rosuvastatin, mens laktonformen anses å være klinisk inaktiv. Rosuvastatin står for >90% av den sirkulerende HMG-CoA-reduktasehemmeraktiviteten.
Utskillelse: Ca. 90% utskilles uforandret i feces (bestående av absorbert og ikke-absorbert virkestoff), og resten utskilles i urinen. Ca. 5% utskilles uforandret i urin. Membrantransportproteinet OATP-C er involvert ved opptak i lever. Dette transportproteinet er viktig i den hepatiske eliminasjonen av rosuvastatin.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Crestor, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.		SPC1Refusjon2
Byttegruppe		Pris (kr)3R.gr.4
5 mg28 stk. (blister)
561007		Blå resept
Byttegruppe		112,50 (trinnpris 95,60)C
10 mg28. stk. (blister)
197005		Blå resept
Byttegruppe		112,50 (trinnpris 104,10)C
98 stk. (blister)
582737		Blå resept
Byttegruppe		303,00 (trinnpris 273,70)C
20 mg28 stk. (blister)
482603		Blå resept
Byttegruppe		126,30 (trinnpris 126,30)C
98 stk. (blister)
407798		Blå resept
Byttegruppe		351,50 (trinnpris 351,50)C
40 mg98 stk. (blister)
104214		Blå resept
Byttegruppe		666,90 (trinnpris 542,90)C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 01.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

25.07.2019