Cozaar Comp

Cozaar Comp Forte

MSD


Angiotensin II-reseptorantagonist og tiaziddiuretikum.

C09D A01 (Losartan, Hydroklortiazid)



TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg/12,5 mg: Cozaar Comp: Hver tablett inneh.: Losartankalium tilsv. losartan 50 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, laktose 63,13 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Kinolingult (E 104), titandioksid (E 171).


TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg/12,5 mg: Cozaar Comp: Hver tablett inneh.: Losartankalium tilsv. losartan 100 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, laktose 88,4 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg/25 mg: Cozaar Comp Forte: Hver tablett inneh.: Losartankalium tilsv. losartan 100 mg, hydroklortiazid 25 mg, laktose 126,26 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Kinolingult (E 104), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av essensiell hypertensjon når monoterapi med losartan eller hydroklortiazid ikke gir tilstrekkelig blodtrykkskontroll.

Dosering

Kan kombineres med andre antihypertensiver.
Hypertensjon: Preparatet skal ikke brukes som initialbehandling. Dosetitrering anbefales for hver av komponentene (losartan og hydroklortiazid). Når det er klinisk hensiktsmessig, kan direkte overgang fra monoterapi til fast kombinasjonsbehandling vurderes hos pasienter hvor blodtrykket er utilstrekkelig kontrollert. Vanlig vedlikeholdsdose av Cozaar Comp er 1 tablett 50 mg/12,5 mg 1 gang daglig. Ved utilstrekkelig respons kan dosen økes til maks. 1 tablett Cozaar Comp Forte 100 mg/25 mg 1 gang daglig. Antihypertensiv effekt oppnås vanligvis innen 3-4 uker etter behandlingsstart. Cozaar Comp 100 mg/12,5 mg er tilgjengelig for pasienter som er titrert til 100 mg Cozaar og som trenger ytterligere blodtrykkskontroll.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved sterkt nedsatt leverfunksjon. Se Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon og hemodialyse: Dosejustering er ikke nødvendig ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-50 ml/minutt). Ikke anbefalt til pasienter som behandles med hemodialyse. Skal ikke brukes ved sterkt nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Se Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Skal ikke benyttes. Eldre: Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig. Intravaskulær volumdeplesjon: Volum- og/eller natriumdeplesjon bør korrigeres før behandlingsstart.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for losartan, sulfonamidderivater (som hydroklortiazid) eller noen av hjelpestoffene. Behandlingsresistent hypokalemi eller hyperkalsemi. Sterkt nedsatt leverfunksjon, kolestase og sykdommer med galleveisobstruksjon. Refraktær hyponatremi. Symptomgivende hyperurikemi/urinsyregikt. 2. og 3. trimester av svangerskapet. Sterkt nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Anuri. Samtidig bruk av aliskiren hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler

Losartan: Pasienter med angioødem i anamnesen bør følges nøye. Symptomgivende hypotensjon, særlig etter 1. dose og etter doseøkning, kan forekomme hos pasienter som er volum- og/eller natriumdepleterte etter kraftig diuretisk behandling, saltfattig diett, diaré eller oppkast. Slike tilstander bør korrigeres før behandlingsstart. Plasmakonsentrasjonen av kalium og kreatininclearance-verdier bør følges nøye hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, med eller uten diabetes. Pasienter med hjertesvikt og ClCR 30-50 ml/minutt bør følges nøye. Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, salterstatninger som inneholder kalium eller andre legemidler som kan øke serumkalium (f.eks. legemidler som inneholder trimetoprim), anbefales ikke. Lavere dose bør vurderes ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon i anamnesen, da farmakokinetiske data viser signifikant økning i plasmakonsentrasjonen av losartan hos pasienter med cirrhose. Losartan er kontraindisert ved sterkt nedsatt leverfunksjon pga. manglende terapeutisk erfaring. Som følge av at renin-angiotensinsystemet hemmes, er det rapportert om endringer i nyrefunksjonen, inkl. nyresvikt (særlig hos pasienter med nyrefunksjon som er avhengig av renin-angiotensin-aldosteronsystemet, som ved alvorlig hjerteinsuffisiens eller preeksisterende renal dysfunksjon). Ved bilateral nyrearteriestenose eller arteriestenose i en gjenværende nyre er det rapportert om økt blodurea og serumkreatinin. Endringene i nyrefunksjonen kan være reversible ved avsluttet behandling. Losartan bør brukes med forsiktighet ved bilateral nyrearteriestenose eller arteriestenose i en gjenværende nyre. Ingen erfaring med pasienter med nylig gjennomført nyretransplantasjon. Pasienter med primær hyperaldosteronisme vil vanligvis ikke respondere på antihypertensiver som inhiberer renin-angiotensinsystemet. Bruk av Cozaar Comp og Cozaar Comp Forte er derfor ikke anbefalt. Ved bruk av antihypertensiver kan for stort blodtrykksfall forårsake hjerteinfarkt eller slag ved iskemisk kardiovaskulær og cerebrovaskulær sykdom. Ved hjertesvikt, med eller uten nedsatt nyrefunksjon, er det risiko for alvorlig arteriehypotensjon og (ofte akutt) nedsatt nyrefunksjon. Spesiell forsiktighet er indisert ved aorta- eller mitralklaffstenose eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Losartan er tilsynelatende mindre effektiv når det gjelder blodtrykkssenkning hos svarte pasienter. Dette skyldes sannsynligvis høyere prevalens av tilstander med lavt reninnivå hos svarte hypertensive pasienter. Hydroklortiazid: Symptomgivende hypotensjon kan oppstå. Pasienter bør undersøkes for kliniske tegn på væske- eller elektrolyttubalanse, f.eks. volumdeplesjon, hyponatremi, hypokloremisk alkalose, hypomagnesemi eller hypokalemi, som kan inntreffe ved diaré eller oppkast. Det bør foretas periodisk måling av serumelektrolytter med passende intervaller hos disse pasientene. Hyponatremi pga. fortynning, kan forekomme hos ødematøse pasienter i varmt vær. Behandling med tiazider kan svekke glukosetoleransen. Dosejustering av diabetesmidler, inkl. insulin, kan være nødvendig. Latent diabetes mellitus kan bli manifest under tiazidbehandling. Tiazider kan redusere utskillelsen av kalsium i urinen og kan forårsake en midlertidig, svak økning av serumkalsium. Betydelig hyperkalsemi kan være bevis på skjult hyperparathyreoidisme. Tiazidbehandling bør avbrytes før det utføres testing av parathyreoideafunksjonen. Økning av kolesterol- og triglyseridnivåer kan være assosiert med tiazidbehandling. Behandling med tiazider kan hos visse pasienter fremkalle hyperurikemi og/eller urinsyregikt. Fordi losartan senker urinsyrenivået, vil losartan i kombinasjon med hydroklortiazid minske diuretikaindusert hyperurikemi. Tiazider bør brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon eller progressiv leversykdom, da det kan forårsake intrahepatisk kolestase og fordi mindre endringer i væske- og elektrolyttbalansen kan fremskynde leverkoma. Cozaar Comp og Cozaar Comp Forte er kontraindisert ved sterkt nedsatt leverfunksjon. Økt risiko for ikke-melanom hudkreft (basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom) ved økende kumulativ dose hydroklortiazid. Fotosensibiliserende effekt kan være mulig årsak. Huden bør sjekkes regelmessig for lesjoner og lege kontaktes umiddelbart ved mistenkelige hudforandringer. Tilstrekkelig beskyttelse bør benyttes ved eksponering for sol og UV-stråling. For pasienter med ikke-melanom hudkreft i anamnesen bør forskrivning av hydroklortiazid revurderes. Hos pasienter som behandles med tiazider kan det forekomme overømfintlighetsreaksjoner uavhengig av tidligere allergi eller bronkialastma i anamnesen. Forverring eller aktivering av systemisk lupus erythematosus (SLE) er rapportert ved bruk av tiazider. Inneholder laktose. Bør derfor ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Svimmelhet og søvnighet kan forekomme ved antihypertensiv behandling og dette må tas hensyn til ved bilkjøring og bruk av maskiner. Dette gjelder særlig ved behandlingsstart og doseøkning.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Losartan: Rifampicin og flukonazol reduserer nivået av aktiv metabolitt. Klinisk konsekvens er ikke evaluert. Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika (f.eks. spironolakton, triamteren, amilorid) kaliumtilskudd, salterstatninger som inneholder kalium eller andre legemidler som kan øke serumkalium (f.eks. legemidler som inneholder trimetoprim) gir økt serumkalium og anbefales derfor ikke. Litiumekskresjonen kan bli redusert. Serumlitiumnivåene bør derfor følges nøye dersom litiumsalter skal gis sammen med angiotensin II-reseptorantagonister. Samtidig bruk av NSAID (inkl. COX-2-hemmere og acetylsalisylsyre i antiinflammatoriske doser) kan redusere antihypertensiv effekt. Samtidig bruk kan også medføre økt risiko for forverret nyrefunksjon, inkl. mulig akutt nyresvikt og økt serumkalium, særlig ved preeksisterende nedsatt nyrefunksjon. Kombinasjonen bør gis med forsiktighet, særlig hos eldre. Pasienten bør være tilstrekkelig hydrert, og det bør overveies å monitorere nyrefunksjonen etter oppstart av samtidig behandling og deretter periodisk. Hos noen pasienter med kompromittert nyrefunksjon som behandles med NSAID, inkl. COX-2-hemmere, kan samtidig behandling med angiotensin II-reseptorantagonister resultere i ytterligere forverret nyrefunksjon. Effektene er vanligvis reversible. Samtidig bruk med ACE-hemmere eller aliskiren gir økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt). Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) ved kombinasjon med ACE-hemmere eller aliskiren er derfor ikke anbefalt. Dersom dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE‑hemmere bør ikke brukes samtidig hos pasienter med diabetisk nefropati. Samtidig bruk av andre substanser som induserer hypotensjon som trisykliske antidepressiver, antipsykotika, baklofen, amifostin kan øke risikoen for hypotensjon. Hydroklortiazid: Potensering av ortostatisk hypotensjon kan forekomme ved samtidig bruk av alkohol, barbiturater, narkotika eller antidepressiver. Behandling med tiazider kan påvirke glukosetoleransen. Dosejustering av antidiabetika kan være nødvendig. Metformin bør brukes med forsiktighet pga. risiko for laktacidose indusert av mulig funksjonell nyresvikt knyttet til hydroklortiazid. Additiv effekt kan forekomme ved samtidig bruk av andre antihypertensiver. Tilstedeværelse av anionbyttende resiner svekker absorpsjonen av hydroklortiazid. Enkeltdoser av enten kolestyramin eller kolestipolresiner binder hydroklortiazid og reduserer dets absorpsjon fra gastrointestinaltrakten med opptil hhv. 85% og 43%. Intensivert elektrolyttdeplesjon, særlig hypokalemi, kan forekomme ved samtidig bruk av kortikosteroider, ACTH. Mulig redusert respons av pressoraminer (f.eks. adrenalin), men ikke tilstrekkelig til å utelukke slik bruk. Mulig økt respons av skjelett-muskelrelakserende midler, men ikke ikke-depolariserende (f.eks. tubokurarin). Diuretika reduserer renal litiumclearance og gir høy risiko for litiumtoksisitet. Samtidig bruk er ikke anbefalt. Dosejustering av urikosuriske legemidler kan være nødvendig fordi hydroklortiazid kan øke nivået av urinsyre i serum. Økning i dosen av probenicid eller sulfinpyrason kan være nødvendig. Samtidig administrering med tiazider kan øke forekomsten av hypersensitivitetsreaksjoner overfor allopurinol. Antikolinergika (f.eks. atropin, biperiden) kan øke biotilgjengeligheten av diuretika av tiazidtypen ved å redusere gastrointestinal motilitet og magens tømmingshastighet. Tiazider kan redusere ekskresjon av cytotoksiske legemidler som f.eks. syklofosfamid, metotreksat fra nyrene og potensere deres myelosuppressive effekter. Ved høye doser salisylater kan hydroklortiazid fremme den toksiske effekten av salisylatene på sentralnervesystemet. Det har forekommet isolerte tilfeller av hemolytisk anemi ved samtidig bruk av hydroklortiazid og metyldopa. Samtidig bruk av ciklosporin kan øke risikoen for hyperurikemi og urinsyregiktlignende komplikasjoner. Tiazidindusert hypokalemi eller hypomagnesemi kan favorisere begynnende digitalisinduserte hjertearytmier (digitalisglykosider). Periodisk måling av serumkalium og EKG er anbefalt ved samtidig bruk av legemidler som påvirkes av serumkaliumforstyrrelser (f.eks. digitalisglykosider og antiarytmika) og med følgende «Torsades de pointes»-induserende legemidler, der hypokalemi er en predisponerende faktor: Klasse Ia antiarytmika (f.eks. kinidin, hydrokinidin, disopyramid), klasse III antiarytmika (f.eks. amiodaron, sotalol, dofetilid, ibutilid), noen antipsykotika (f.eks. tioridazin, klorpromazin, levomepromazin, trifluoperazin, cyamemazin, sulpirid, sultoprid, amisulprid, tiaprid, pimozid, haloperidol, droperidol) og andre (f.eks. bepridil, cisaprid, difemanil, erytromycin i.v., halofantrin, mizolastin, pentamidin, terfenadin, vinkamin i.v.). Tiaziddiuretika kan øke serumkaliumnivåene som følge av redusert ekskresjon. Dersom kalsiumsupplementer må forskrives, bør serumkalsiumnivåene følges og kalsiumdoseringen bør justeres tilsvarende. Interaksjoner med laboratorietester: Som følge av effektene på kalsiummetabolismen, kan tiazider interferere med parathyreoideafunksjonstester. Risiko for symptomgivende hyponatremi kan forekomme ved samtidig bruk av karbamazepin. Klinisk og biologisk monitorering er påkrevd. I tilfeller av diuretikaindusert dehydrering er det økt risiko for akutt nyresvikt ved samtidig bruk av kontrastmidler som inneholder jod, særlig ved høye doser av jodpreparatet. Pasienten bør være rehydrert før administrering. Hydroklortiazid kan intensivere elektrolyttubalanse, særlig hypokalemi ved samtidig bruk av amfoteracin B (parenteral), kortikosteroider, ACTH, stimulerende laksativer eller glycyrrhizin (finnes i lakris).

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Anbefales ikke i 1. trimester. Kontraindisert i 2. og 3. trimester. Pga. manglende epidemiologiske data kan det ikke utelukkes at eksponering for angiotensin II-reseptorantagonister i 1. trimester kan føre til økt risiko for teratogenese. Med mindre videre bruk av angiotensin II-reseptorantagonister anses som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling. Ved påvist graviditet, bør angiotensin II-reseptorantagonister seponeres umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes. Eksponering for angiotensin II-reseptorantagonister i 2. eller 3. trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Fosterets nyrefunksjon og kranium bør kontrolleres med ultralyd ved eksponering i 2. eller 3. trimester. Spedbarn eksponert for angiotensin II-reseptorantagonister in utero bør observeres nøye for hypotensjon. Det er begrenset erfaring med hydroklortiazid under svangerskapet, spesielt i 1. trimester. Hydroklortiazid krysser placentabarrieren. Basert på virkningsmekanismer til hydroklortiazid, kan bruk i 2. og 3. trimester føre til føtal perfusjon gjennom placenta og forårsake føtal eller neonatal påvirkning som gulsott, forstyrrelser i elektrolyttbalansen og trombocytopeni. Hydroklortiazid skal ikke brukes mot svangerskapsødem, hypertensjon under svangerskapet eller preeklampsi pga. risiko for redusert plasmavolum og hypoperfusjon i placenta uten gunstig effekt på sykdomsforløpet. Hydroklortiazid skal ikke brukes mot essensiell hypertensjon hos gravide, unntatt i sjeldne tilfeller når ingen annen alternativ behandling kan brukes.
Amming: Fordi ingen informasjon er tilgjengelig, er bruk under amming ikke anbefalt. Hvis bruk under amming er nødvendig, bør doseringen være så lav som mulig. Behandlingsalternativ med bedre etablert sikkerhetsprofil bør benyttes, spesielt under amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn. Hydroklortiazid utskilles i morsmelk i små mengder. Tiazider i høye doser som gir intensiv diurese kan hemme melkeproduksjonen.

Bivirkninger

Losartan/hydroklortiazid

OrganklasseBivirkning
Lever/galle
SjeldneHepatitt
Nevrologiske
VanligeSvimmelhet
Undersøkelser
SjeldneHyperkalemi, økt ALAT

Losartan/hydroklortiazid

FrekvensBivirkning
Vanlige
NevrologiskeSvimmelhet
Sjeldne
Lever/galleHepatitt
UndersøkelserHyperkalemi, økt ALAT

Losartan

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeAnemi, ekkymose, hemolyse, Henoch-Schönleins purpura
Ukjent frekvensTrombocytopeni
Gastrointestinale
VanligeAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, kvalme
Mindre vanligeFlatulens, forstoppelse, gastritt, munntørrhet, oppkast, tannpine
Ukjent frekvensPankreatitt
Generelle
VanligeAsteni, brystsmerte, fatigue
Mindre vanligeAnsiktsødem, feber, ødem
Ukjent frekvensInfluensalignende sykdom, malaise
Hjerte
Mindre vanligeAV-blokk grad II, angina pectoris, arytmi (atriefibrillering, sinusbradykardi, takykardi, ventrikkeltakykardi, ventrikkelfibrillering), cerebrovaskulær hendelse, hjerteinfarkt, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon, palpitasjoner, smerter i brystbenet
Hud
Mindre vanligeAlopesi, dermatitt, erytem, flushing, fotosensitivitet, kløe, svetting, tørr hud, urticaria, utslett
Immunsystemet
SjeldneAnafylaktisk reaksjon, angioødem, inkl. hevelser i spiserør og stemmebånd som gir obstruksjon av luftveiene og/eller hevelse i ansikt, lepper, farynks og/eller tunge.
Kar
Mindre vanligeVaskulitt
Ukjent frekvensDoserelaterte ortostatiske effekter
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligeErektil dysfunksjon, redusert libido
Lever/galle
Ukjent frekvensUnormal leverfunksjon
Luftveier
VanligeBihulelidelse, hoste, sinusitt, tett nese, øvre luftveisinfeksjon
Mindre vanligeBronkitt, dyspné, epistakse, faryngitt, kongestion i luftveier, laryngitt, rhinitt, ubehag i svelget
Muskel-skjelettsystemet
VanligeLeggsmerter, muskelkramper, myalgi, ryggsmerter
Mindre vanligeArtralgi, artritt, fibromyalgi, hevelse i ledd, knesmerter, koksalgi, muskel-skjelettsmerter, muskel-skjelettstivhet, muskelsvakhet, skuldersmerte, smerter i arm
Ukjent frekvensRabdomyolyse
Nevrologiske
VanligeHodepine, svimmelhet
Mindre vanligeMigrene, nervøsitet, parestesi, perifer nevropati, synkope, tremor
Ukjent frekvensDysgeusi
Nyre/urinveier
VanligeNedsatt nyrefunksjon, nyresvikt
Mindre vanligeNokturi, pollakisuri, urinveisinfeksjon
Psykiske
VanligeInsomni
Mindre vanligeAngst, angstlidelse, depresjon, forvirring, panikklidelse, somnolens, svekket hukommelse, søvnforstyrrelse, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanligeAnoreksi, urinsyregikt
Undersøkelser
VanligeHyperkalemi, hypoglykemi, liten reduksjon i hematokrit og hemoglobin
Mindre vanligeLiten økning i karbamid- og kreatininnivåer i serum
Svært sjeldneØkning i leverenzymer og bilirubin
Ukjent frekvensHyponatremi
Øre
Mindre vanligeTinnitus, vertigo
Øye
Mindre vanligeBrennende/stikkende følelse i øyet, konjunktivitt, redusert synsskarphet, tåkesyn

Losartan

FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, kvalme
GenerelleAsteni, brystsmerte, fatigue
LuftveierBihulelidelse, hoste, sinusitt, tett nese, øvre luftveisinfeksjon
Muskel-skjelettsystemetLeggsmerter, muskelkramper, myalgi, ryggsmerter
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
Nyre/urinveierNedsatt nyrefunksjon, nyresvikt
PsykiskeInsomni
UndersøkelserHyperkalemi, hypoglykemi, liten reduksjon i hematokrit og hemoglobin
Mindre vanlige
Blod/lymfeAnemi, ekkymose, hemolyse, Henoch-Schönleins purpura
GastrointestinaleFlatulens, forstoppelse, gastritt, munntørrhet, oppkast, tannpine
GenerelleAnsiktsødem, feber, ødem
HjerteAV-blokk grad II, angina pectoris, arytmi (atriefibrillering, sinusbradykardi, takykardi, ventrikkeltakykardi, ventrikkelfibrillering), cerebrovaskulær hendelse, hjerteinfarkt, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon, palpitasjoner, smerter i brystbenet
HudAlopesi, dermatitt, erytem, flushing, fotosensitivitet, kløe, svetting, tørr hud, urticaria, utslett
KarVaskulitt
Kjønnsorganer/brystErektil dysfunksjon, redusert libido
LuftveierBronkitt, dyspné, epistakse, faryngitt, kongestion i luftveier, laryngitt, rhinitt, ubehag i svelget
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, artritt, fibromyalgi, hevelse i ledd, knesmerter, koksalgi, muskel-skjelettsmerter, muskel-skjelettstivhet, muskelsvakhet, skuldersmerte, smerter i arm
NevrologiskeMigrene, nervøsitet, parestesi, perifer nevropati, synkope, tremor
Nyre/urinveierNokturi, pollakisuri, urinveisinfeksjon
PsykiskeAngst, angstlidelse, depresjon, forvirring, panikklidelse, somnolens, svekket hukommelse, søvnforstyrrelse, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæringAnoreksi, urinsyregikt
UndersøkelserLiten økning i karbamid- og kreatininnivåer i serum
ØreTinnitus, vertigo
ØyeBrennende/stikkende følelse i øyet, konjunktivitt, redusert synsskarphet, tåkesyn
Sjeldne
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon, angioødem, inkl. hevelser i spiserør og stemmebånd som gir obstruksjon av luftveiene og/eller hevelse i ansikt, lepper, farynks og/eller tunge.
Svært sjeldne
UndersøkelserØkning i leverenzymer og bilirubin
Ukjent frekvens
Blod/lymfeTrombocytopeni
GastrointestinalePankreatitt
GenerelleInfluensalignende sykdom, malaise
KarDoserelaterte ortostatiske effekter
Lever/galleUnormal leverfunksjon
Muskel-skjelettsystemetRabdomyolyse
NevrologiskeDysgeusi
UndersøkelserHyponatremi

Hydroklortiazid

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeAgranulocytose, aplastisk anemi, hemolytisk anemi, leukopeni, purpura, trombocytopeni
Gastrointestinale
Mindre vanligeDiaré, forstoppelse, kramper, kvalme, mageirritasjon, oppkast, sialadenitt
Generelle
Mindre vanligeFeber, svimmelhet
Hud
Mindre vanligeFotosensitivitet, toksisk epidermal nekrolyse, urticaria
Ukjent frekvensKutan lupus erythematosus
Immunsystemet
SjeldneAnafylaktisk reaksjon
Kar
Mindre vanligeNekrotiserende vaskulitt (vaskulitt, kutan vaskulitt)
Lever/galle
Mindre vanligeIkterus (intrahepatisk kolestase), pankreatitt
Luftveier
Mindre vanligeRespiratorisk stress, inkl. pneumonitt og lungeødem
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeMuskelkramper
Nevrologiske
VanligeHodepine
Nyre/urinveier
Mindre vanligeGlukosuri, interstitiell nefritt, nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt
Psykiske
Mindre vanligeInsomni
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanligeAnoreksi, hyperglykemi, hyperurikemi, hypokalemi, hyponatremi
Svulster/cyster
Ukjent frekvensIkke-melanom hudkreft (basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom)
Øye
Mindre vanligeForbigående sløret syn, xantopsi

Hydroklortiazid

FrekvensBivirkning
Vanlige
NevrologiskeHodepine
Mindre vanlige
Blod/lymfeAgranulocytose, aplastisk anemi, hemolytisk anemi, leukopeni, purpura, trombocytopeni
GastrointestinaleDiaré, forstoppelse, kramper, kvalme, mageirritasjon, oppkast, sialadenitt
GenerelleFeber, svimmelhet
HudFotosensitivitet, toksisk epidermal nekrolyse, urticaria
KarNekrotiserende vaskulitt (vaskulitt, kutan vaskulitt)
Lever/galleIkterus (intrahepatisk kolestase), pankreatitt
LuftveierRespiratorisk stress, inkl. pneumonitt og lungeødem
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper
Nyre/urinveierGlukosuri, interstitiell nefritt, nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt
PsykiskeInsomni
Stoffskifte/ernæringAnoreksi, hyperglykemi, hyperurikemi, hypokalemi, hyponatremi
ØyeForbigående sløret syn, xantopsi
Sjeldne
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
Ukjent frekvens
HudKutan lupus erythematosus
Svulster/cysterIkke-melanom hudkreft (basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom)

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Spesifikk informasjon mht. overdosering finnes ikke. Behandling er støttende og symptomatisk. Behandlingen må avbrytes og pasienten observeres nøye. Fremkalling av brekning foreslås ved nylig inntak av legemiddel. Ev. dehydrering, elektrolyttforstyrrelse, hypotensjon etc. behandles i samsvar med vanlig praksis. Losartan: Begrensede data om overdose. Mest sannsynlige symptomer er hypotensjon og takykardi. Bradykardi kan forekomme ut fra parasympatisk (vagus) stimulering. Støttende behandling bør gis dersom symptomgivende hypotensjon inntreffer. Hverken losartan eller den aktive metabolitten kan fjernes med hemodialyse. Hydroklortiazid: Mest vanlige tegn og symptomer er forårsaket av elektrolyttdeplesjon (hypokalemi, hypokloremi, hyponatremi) og dehydrering som følge av overdreven diurese. Dersom digitalis også er inntatt, kan hypokalemi fremheve hjertearytmier. Hvorvidt hydroklortiazid kan fjernes med hemodialyse er ikke fastslått.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Losartankalium og hydroklortiazid har en additiv effekt på blodtrykkssenkningen. Som resultat av den diuretiske effekten, øker hydroklortiazid plasmareninaktiviteten og aldosteronsekresjonen, minsker serumkalium og øker angiotensin II-nivåene. Losartan hemmer de fysiologiske effektene av angiotensin II og kan via hemning av aldosteron bidra til minskning av det kaliumtapet som er forbundet med diuretika. Losartan forårsaker en liten senkning av urinsyrenivåene i serum. Hydroklortiazid har vist seg å gi en moderat økning av urinsyrenivåene. Kombinasjonen losartan/hydroklortiazid reduserer diuretikaindusert hyperurikemi. Den blodtrykkssenkende effekten vedvarer i 24 timer og beholdes ved kontinuerlig behandling.
Absorpsjon: Losartan: Absorberes godt og gjennomgår first pass-metabolisme, hvor det dannes en aktiv karboksylsyremetabolitt. Biotilgjengelighet for losartan er i gjennomsnitt 33%. Maks. plasmakonsentrasjon for losartan og aktiv metabolitt nås etter ca. 1 time, resp. 3-4 timer. Samtidig matinntak påvirker ikke signifikant biotilgjengeligheten.
Proteinbinding: Losartan: Både losartan og aktiv metabolitt er i stor grad ≥99% bundet til plasmaproteiner, hovedsakelig albumin.
Fordeling: Vd 34 liter.
Halveringstid: Losartan/aktiv metabolitt: 2 timer, resp. 6-9 timer. Lineær farmakokinetikk for losartan og aktiv metabolitt ved doser opptil 200 mg. Hydroklortiazid: 5,5-14,8 timer.
Metabolisme: Hydroklortiazid metaboliseres ikke. Losartan: Ca. 14% av gitt dose omdannes til aktiv metabolitt. Hos ca. 1% av pasientene sees bare minimal omdanning til aktiv metabolitt.
Utskillelse: Renal clearance for losartan og aktiv metabolitt er 74 ml/minutt, resp. 26 ml/minutt. Ca. 4% av dosen utskilles uforandret i urin og ca. 6% som aktiv metabolitt. Utskillelsen av losartan og aktiv metabolitt skjer både via urinen og gallen. Ca. 35% gjenfinnes i urin og ca. 58% i feces. Hydroklortiazid: 61% utskilles i urinen i løpet av 24 timer.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Cozaar Comp, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
50 mg/12,5 mg98 stk. (blister.)
416446
Blå resept
Byttegruppe
545,10 (trinnpris 114,90)C

Cozaar Comp, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
100 mg/12,5 mg98 stk. (blister)
048297
Blå resept
Byttegruppe
646,90 (trinnpris 128,20)C

Cozaar Comp Forte, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
100 mg/25 mg98 stk. (blister)
003023
Blå resept
Byttegruppe
736,60 (trinnpris 147,80)C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 05.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.12.2018