Coxor
Asamedic (Evolan Pharma AB)
Tromboseprofylaktikum.
B01A C06 (Acetylsalisylsyre)
Reseptgruppe CF Reseptbelagt legemiddel. Reseptfrie pakninger kan være tilgjengelig.
Står ikke på WADAs dopingliste.
Bestill bekreftelse på dopingsøk
PULVER OG VÆSKE TIL MIKSTUR, oppløsning 300 mg: Hver flaske inneh.: Acetylsalisylsyre 300 mg, natriumsitrat, natriumkarbonat, renset vann.
Indikasjoner
Voksne >18 år: Akuttbehandling ved mistanke om akutt hjerteinfarkt etter kontakt med 113.Dosering
- Barn og ungdom: Bruk ved denne indikasjonen er ikke relevant.
Forsiktighetsregler
Da det gis en enkeltdose er risikoen for klinisk relevante bivirkninger svært lav og derfor er det få forsiktighetsregler. Astma: Acetylsalisylsyre (ASA) kan gi bronkospasmer og astmaanfall eller andre overfølsomhetsreaksjoner. Risikofaktorer er astma, høysnue, nasale polypper eller kronisk lungesykdom. Blødningsrisiko: ASA er forbundet med blødninger og mulig blødning skal derfor overvåkes ved sykehusinnlegelse. Hjelpestoffer: Inneholder 595 mg natrium pr. flaske, tilsv. 30% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne. Bilkjøring og bruk av maskiner: Det antas at ASA ikke påvirker evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Behandlingen av akutt hjerteinfarkt er derimot ikke forenlig med å kjøre bil eller bruke maskiner.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt risiko for blødning i forbindelse med injeksjonene av alipogentiparvovec. I følge preparatomtalen for Glybera må ikke platehemmere eller antikoagulantia tas den siste uken før en injeksjon med Glybera, og heller ikke den første dagen etter injeksjonen.
Interaksjonsmekanisme
Antitrombotiske midler øker blødningsrisikoen i forbindlese med injeksjonene av alipogentiparvovec.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
SPC Glybera
Ginkgoblad
Ginkgo biloba bladekstrakt
N06D X02 - Ginkgo folium
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Legemiddelalternativer
Ikke aktuelt. Det enkleste er å fraråde pasienten å bruke gingko.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Benjamin J, Muir T, Briggs K. A case of cerebral haemorrhage – can Ginkgo biloba be implicated? Postgrad Med J 2001; 77: 112–3.
Griffiths J, Jordan S, Pilon S. Natural health products and adverse reactions. Can Adverse React News 2004; 14: 2–3.
Rosenblatt M, Mindel J. Spontaneous hyphema associated with ingestion of Ginkgo biloba extract. N Engl J Med 1997; 336: 1108.
Vale S. Subarachnoid haemorrhage associated with Ginkgo biloba. Lancet 1998; 352: 36.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for blødning. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås
Interaksjonsmekanisme
Fotodynamisk terapi med padeliprofin induserer en rekke effekter på blodceller og karveggens celler. Basert på dette fraråder produsenten av padeliporfin, som en generell forsiktighetsregel, bruk av antitrombotiske midler i minst 10 dager før og minst 3 dager etter behandling. Ved vital indikasjon for behandling antitrombotisk middel er det rimgelig å gå ut fra at padeliporfin bør unngås.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
SPC Tookad
N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre
N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre
N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre
N02B A01 - Acetylsalisylsyre
N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
Situasjonskriterium
Gjelder ved bruk av høye doser acetylsalisylsyre for analgesi/antiinflammasjon. Gjelder ikke dipryridamol.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko. (Inntil en fordobling av risikoen for alvorlige blødninger, fra anslagsvis 1-2 % til 2-4 % for klopidogrel; trolig tilsvarende for andre ADP-hemmere. Trolig ingen økt risiko ved kombinasjon med dipyridamol).
Interaksjonsmekanisme
Farmakodynamisk. Begge midlene hemmer blodplateplateaggregasjonen.
Monitorering
Kombinasjonen bør bare brukes når det er en klar indikasjon for høydose acetylsalisylsyre og det vurderes at nytten overstiger risikoen hos den aktuelle pasienten. Forvørig bør pasient og lege være ekstra oppmerksom på tegn på økt blødningsrisiko.
Legemiddelalternativer
Paracetamol. Eventuelt lokalbehandling med NSAIDs.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Diener H-C, Bogousslavsky J, Brass LM et al. Aspirin and clopidogrel compared with clopidogrel alone after recent ischaemic stroke or transient ischaemic attack in high-risk patients (MATCH): randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet 2004; 364: 331–7.
Diener HC, Cunha L, Forbes C et al. European Stroke Prevention Study 2. Dipyridamole and acetylsalicylic acid in the secondary prevention of stroke. J Neurol Sci 1996; 143: 1–13.
Halkes PHA, van Gijn J, Kappelle LJ et al. Aspirin plus dipyridamole versus aspirin alone after cerebral ischaemia of arterial origin (ESPRIT): randomised controlled trial. Lancet 2006; 367: 1665–73.
Splawinska B, Kuzniar J, Malinga K et al. The efficacy and potency of antiplatelet activity of ticlopidine is increased by aspirin. Int J Clin Pharmacol Ther 1996; 34: 352–6.
Yusuf S, Zhao F, Mehta SR et al. Effects of clopidogrel in addition to aspirin in patients with acute coronary syndromes without ST-segment elevation. N Engl J Med 2001; 345: 494–502.
B01A C06 - Acetylsalisylsyre
B01A C30 - Kombinasjoner
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Etanol 96 %
V03A B16 - Etanol
Klinisk konsekvens
Økt risiko for ventrikkelerosjoner og -blødning, fremfor alt ved inntak av større engangsdoser etanol, samt ved regelmessig bruk av etanol over tid. Økt eller nedsatt maksimalkonsentrasjon av etanol ved samtidig inntak.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter på ventrikkelmukosa; dessuten muligens additive hemmende effekter på trombocyttfunksjon/koagulasjon. Økt maksimalkonsentrajon av alkohol kan skyldes hemmet metabolisme av etanol i ventrikkelmukosa ved samtidig inntak av etanol. Nedsatt/forsinket maksimalkonsentrajon av alkohol kan muligens skyldes forsinket vedntrikkeltømming ved bruk av acetylsalisylsyre.
Justering av doseringstidspunkt
Selv om risikoøkningen for ventrikkelerosjoner og -blødning er liten, bør alkoholinntaket begrenses til 1-2 enheter per dag ved samtidig bruk av acetylsalisylsyre.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Kaufman DW, Kelly JP, Wiholm B-E et al. The risk of acute major upper gastrointestinal bleeding among users of aspirin and ibuprofen at various levels of alcohol consumption. Am J Gastroenterol 1999; 94: 3189–96.
Melander O, Lidén A, Melander A. Pharmacokinetic interactions of alcohol and acetylsalicylic acid. Eur J Clin Pharmacol 1995; 48: 151–3.
Needham CD, Kyle J, Jones PF et al. Aspirin and alcohol in gastrointestinal haemorrhage. Gut 1971; 12: 819–21.
Pfau PR, Lichtenstein GR. NSAIDs and alcohol: never the twain shall mix? Am J Gastroenterol 1999; 94: 3098–101.
Roine R, Gentry T, Hernández-Munoz R et al. Aspirin increases blood alcohol concentrations in humans after ingestion of ethanol. JAMA 1990; 264: 2406–8.
Rosove MH, Harwig SSL. Confirmation that ethanol potentiates aspirin-induced prolongation of the bleeding time. Thromb Res 1983; 31: 525–7.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko. Risikoen avhenger av hvor stor den påførte dosen av bromelen er/hvor stort hudområde bromelen er benyttet på.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter, idet bromelen kan hemme blodplateaggregeringen og redusere fibrinogennivåene i plasma.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og laboratoritemessig med tanke på økt blødningstendens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
SPC Nexo-Brid
B01A C06 - Acetylsalisylsyre
B01A C30 - Kombinasjoner
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Platehemmere hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel i RE-LY-studien, der blødningsrisikoen for dabigatran økte til inntil det dobbelte når acetylsalisylsyre, klopidogrel eller andre platehemmere ble gitt samtidig). Også i studier med direkte faktor Xa-hemmere som rivaroksaban er kombinasjonen med acetylsalisylsyre vist å øke blødningsrisikoen.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at acetylsalisylsyre vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51.
Eikelboom JW et al. Rivaroxaban with or without aspirin in stable cardiovascular disease. N Engl J Med 2017; 377: 1319-30.
SPC Eliquis
SPC Pradaxa
SPC Xarelto
SPC Zontivity
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Platehemmere hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel for dabigatran i RE-LY-studien). I andre sammenhenger (for direkte faktor Xa-hemmere) er ingen klinisk relevant økning i blødningstiden observert. Til tross for dette er det rimelig å anbefale samme grad av forsiktighet ved kombinasjon med platehemmere, inklusive acetylsalisylsyre, både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere. I preparatomtalen for Eliquis er samtidig bruk av de kraftigste platehemmerne, som klopidogrel, prasugrel og ticagrelor, kontraindiserte. I preparatomtalen for Zontivity heter det at samtidig bruk med perorale antiokoagulantia bør unngås. Hos pasienter med nylig gjennomgått perkutan koronar intervensjon (PCI) eller nylig innlagt, stent samt atrieflimmer eller venøs tromboembolisme vil det være indikasjon for kombinasjonsbehandling.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at bruk av blodplateaggregasjonshemmere vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51.
Dans AL et al. Concomitant use of antiplatelet therapy with dabigatran or warfarin. Circulation 2013, e-pub ahead of print.
Johansen H et al. Nye antikoagulasjonsmidler i kombinasjon med platehemmere. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1543-6.
SPC Eliquis
SPC Pradaxa
SPC Xarelto
SPC Zontivity
Klinisk konsekvens
Betydelig økt blødningsrisiko, inklusive økt risiko for fatal cerebral blødning. I en studie med streptokinase økte risikoen for død fra 19 % uten samtidig bruk av acetylsalisylsyre til 34 % ved samtidig bruk av acetylsalislysyre, i all hovedsak pga. cerebrale blødninger. Tilsvarende er vist i en nyere studie med alteplase, der risikoen for intracerebral blødning økte fra 1,6 % til 4,3 %.
Monitorering
Bruk av trombolytika hos pasienter som allerede bruker platehemmere, inklusive acetylsalisylsyre, må gjøres på individuelt grunnlag ut fra en totalvurdering av kostnad/nytte-risiko. Oppstart med acetylsalisylsyre etter trombolyse bør avventes i 24 timer.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Ciccone A, Motto C, Aritzu E et al. Negative interaction of aspirin and streptokinase in acute ischemic stroke: further analysis of the Multicenter Acute Stroke Trial-Italy. Cerebrovasc Dis 2000; 10: 61–4.
Zinkstok SM et al. Early administration of aspirin in patients treated with alteplase for acute ischaemic stroke: a randomised controlled trial. Lancet 2012; 380: 731-7.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additiv farmakodynamisk effekt.
Monitorering
Produsenten av fondaparinuks fraråder i utgangapunktet samtidig bruk. Hvis dette ikke er mulig, anbefaler de at pasienten følges opp nøye med tanke på den økte blødningsrisikoen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
SPC Arixtra
B01A C06 - Acetylsalisylsyre
B01A C30 - Kombinasjoner
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Panax ginsengrot
Klinisk konsekvens
Mulig økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Visse data tyder på at ginseng har platehemmende effekter, selv om dette ikke er vist i andre studier. De varierede resultatene kan ha med ginsengtype å gjøre (Effekten kan være til stede for asiatisk ginseng (Panax ginseng) og ikke for amerikansk ginseng (Panax quinquefolius)).
Monitorering
Pasienten bør informeres om at inntak av ginseng eventuelt vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Williamson E, Driver S, Baxter K (utg.) Stockley's herbal medicines interactions. London: The Pharmaceutical Press, 2009: 225.
Panax ginsengrot
Klinisk konsekvens
Mulig økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Visse data tyder på at ginseng har platehemmende effekter, selv om dette ikke er vist i andre studier. De varierede resultatene kan ha med ginsengtype å gjøre (Effekten kan være til stede for asiatisk ginseng (Panax ginseng) og ikke for amerikansk ginseng (Panax quinquefolius)).
Monitorering
Pasienten bør informeres om at inntak av ginseng eventuelt vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Williamson E, Driver S, Baxter K (utg.) Stockley's herbal medicines interactions. London: The Pharmaceutical Press, 2009: 225.
Situasjonskriterium
Gjelder ikke bruk av heparin til skylling av venekatetere.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter på blødningstensens via hhv. hemming av koagulasjonssytemet og av blodplatefunksjonen.
Monitorering
Kombinasjonen er indisert ved noen spesifikke tilstander som for eksempel ustabil koronarsykdom. Så lenge kombinasjonen brukes ved disse tilstandene, kreves ikke ekstraordinær oppfølging. Kombinasjonen bør ellers så langt råd er unngås; eventuelt bør pasienten følges nøye opp med tanke på den økte blødningsrisikoen. Vær spesielt forsiktig i forbindelse med epidural-/spinal-prosedyrer pga. risikoen for lokale hematomer.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Caplain H, D’Honneur G, Cariou R. Prolonged heparin administration during clopidogrel treatment in healthy subjects. Semin Thromb Hemost 1999; 25 (Suppl 2): 61–4.
Macie C, Forbes L, Foster GA et al. Dosing practices and risk factors for bleeding in patients receiving enoxaparin for the treatment of an acute coronary syndrome. Chest 2004; 125: 1616–21.
SPC Fragmin
SPC Klexane
Théroux P, Ouimet H, McCans J et al. Aspirin, heparin, or both to treat acute unstable angina. N Engl J Med 1988; 319: 1105–11.
Vinazzer H, Loew D, Simma W et al. Prophylaxis of postoperative thromboembolism by low dose heparin and by acetylsalicylic acid given simultaneously. A double-blind study. Thromb Res 1980; 17: 177–84.
Yett HS, Skillman JJ, Salzman EW. The hazards of aspirin plus heparin. N Engl J Med 1978; 298: 1092.
B01A C06 - Acetylsalisylsyre
B01A C30 - Kombinasjoner
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Situasjonskriterium
Gjeder bare ibuprofen brukt til behandling av persisterende ductus arteriosus hos nyfødte (preparatet Pedea).
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additiv farmakodynamisk effekt, begge midlene hemmer blodplateplateaggregasjonen.
Monitorering
Vær speiselt oppmerksom med tanke på den økte blødningsrisikoen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Capone ML et al. Pharmacodynamic interaction of naproxen with low-dose aspirin in healthy subjects. J Am Coll Cardiol 2005; 45: 1295-1301.
Cryer B, Berlin RG, Cooper SA et al. Double-blind, randomized, parallel, placebo-controlled study of ibuprofen effects on thromboxane B2 concentrations in aspirin-treated healthy adult volunteers. Clin Ther 2005; 27: 185–91.
Gladding PA, Webster MWI, Farrell HB et al. The antiplatelet effect of six non-steroidal anti-inflammatory drugs and their pharmacodynamic interaction with aspirin in healthy volunteers. Am J Cardiol 2008; 101: 1060–3.
MacDonald TM, Wei L. Effect of ibuprofen on cardioprotective effect of aspirin. Lancet 2003; 361: 573-4.
Patel TN,Goldberg KC. Use of aspirin and ibuprofen compared with aspirin alone and the risk of myocardial infarction. Arch Intern Med 2004; 164: 852-6.
Renda G, Tacconelli S, Capone ML et al. Celecoxib, ibuprofen, and the antiplatelet effect of aspirin in patients with osteoarthritis and ischemic heart disease. Clin Pharmacol Ther 2006; 80: 264–74.
Sørensen HT, Mellemkjær L, Blot WJ et al. Risk of upper gastrointestinal bleeding associated with use of low-dose aspirin. Am J Gastroenterol 2000; 95: 2218–24.
Weil J, Colin-Jones D, Langman M et al. Prophylactic aspirin and risk of peptic ulcer bleeding. BMJ 1995; 310: 827–30.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko
Interaksjonsmekanisme
Gjensidig farmakodynamisk påvirkning.
Monitorering
Det bør vurderes om det bruken av det antitrombotiske midlet bør stoppes. Hvis dette vurderes som uheldig, bør pasienten følges opp ekstra nøye med tanke på blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
SPC Cablivi
B01A C06 - Acetylsalisylsyre
B01A C30 - Kombinasjoner
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Situasjonskriterium
På visse indikasjoner er kombinasjonsbehandling påkrevet og det vil i disse tilfellene være forbundet med høy risiko for blodpropp å avslutte behandlingen med ett av midlene.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for blødning (inntil en fordobling i risikoen, størst risikoøkning for ventrikkelblødning, men også økt risiko for andre typer blødning). Hvis indikasjonen for kombinasjonsbehandling er veldokumentert, oppveier imidlertid fordelene med kombinasjonen (i form av redusert risiko for blodpropp) den økte blødningsrisikoen. I en del situasjoner er kombinasjonsbehandling absolutt påkrevet.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Det bør vurderes om pasienten bør få tilskudd av protonpumpehemmer profylaktisk, ikke minst hvis risikoen for magesår ellers er forhøyet. (Obs. Siden protonpumpehemmere kan interagere med klopidogrel, bør pantoprazol foretrekkes i disse tilfellene).
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Bhatt DL, Fox KAA, Hacke W et al. Clopidogrel and aspirin versus aspirin alone for the prevention of atherothrombotic events. N Engl J Med 2006; 354: 1706–17.
Bowry AD et al. Meta-analysis of the efficacy and safety of clopidogrel plus aspirin as compared to antiplatelet monoterapy. Am J Cardiol 2008; 101: 960-6.
Connolly S, Pogue J, Hart R et al. Clopidogrel plus aspirin versus oral anticoagulation for atrial fibrillation in the Atrial fibrillation Clopidogrel Trial with Irbesartan for prevention of Vascular Events (ACTIVE W): a randomised controlled trial. Lancet 2006; 367: 1903–12.
Diener H-C, Bogousslavsky J, Brass LM et al. Aspirin and clopidogrel compared with clopidogrel alone after recent ischaemic stroke or transient ischaemic attack in high-risk patients (MATCH): randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet 2004; 364: 331–7.
Hallas J, Dall M, Andries A et al. Use of single and combined antithrombotic therapy and risk of serious upper gastrointestinal bleeding: population based case-control study. BMJ 2006; 333: 726.
B01A C06 - Acetylsalisylsyre
B01A C30 - Kombinasjoner
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
M01A A - Butylpyrazolidiner
M01A A01 - Fenylbutazon
M01A A02 - Mofebutazon
M01A A03 - Oksyfenbutazon
M01A A05 - Klofezon
M01A A06 - Kebuzon
M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser
M01A B01 - Indometacin
M01A B02 - Sulindak
M01A B03 - Tolmetin
M01A B04 - Zomepirak
M01A B05 - Diklofenak
M01A B06 - Alklofenak
M01A B07 - Bumadizon
M01A B08 - Etodolak
M01A B09 - Lonazolak
M01A B10 - Fentiazak
M01A B11 - Acemetacin
M01A B12 - Difenpiramid
M01A B13 - Oksametacin
M01A B14 - Proglumetacin
M01A B15 - Ketorolak
M01A B16 - Aceklofenak
M01A B17 - Bufeksamak
M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner
M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner
M01A C - Oksikamer
M01A C01 - Piroksikam
M01A C02 - Tenoksikam
M01A C04 - Droksikam
M01A C05 - Lornoksikam
M01A C06 - Meloksikam
M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner
M01A E - Propionsyrederivater
M01A E01 - Ibuprofen
M01A E02 - Naproksen
M01A E03 - Ketoprofen
M01A E04 - Fenoprofen
M01A E05 - Fenbufen
M01A E06 - Benoksaprofen
M01A E07 - Suprofen
M01A E08 - Pirprofen
M01A E09 - Flurbiprofen
M01A E10 - Indoprofen
M01A E11 - Tiaprofensyre
M01A E12 - Oksaprozin
M01A E13 - Ibuproksam
M01A E14 - Deksibuprofen
M01A E15 - Flunoksaprofen
M01A E16 - Alminoprofen
M01A E17 - Deksketoprofen
M01A E18 - Naprokscinod
M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner
M01A E52 - Naproksen og esomeprazol
M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner
M01A E56 - Naproksen og misoprostol
M01A E57 - Naproksen og difenhydramin
M01A G - Fenamater
M01A G01 - Mefenamsyre
M01A G02 - Tolfenamsyre
M01A G03 - Flufenamsyre
M01A G04 - Meklofenamsyre
M01A X01 - Nabumeton
R02A X01 - Flurbiprofen
Klinisk konsekvens
Økt risiko for magesår og -blødning. I størrelsesorden en fordobling av risikoen er rapportert i epidemiologiske studier. Risikoøkningen har størst betydning når den absolutte bakgrunnsrisikoen er høy, som hos eldre individer. I tillegg kan NSAIDs gi en mulig nedsatt platehemmende effekt av acetylsalisylsyre (data er motstridende, randomiserte og kontrollerte kliniske studier mangler, og det er usikkert om effekten i så fall kun eksisterer for ibuprofen og eventuelt også for naproksen, eller om det er en gruppeeffekt som gjelder alle konvensjonelle NSAIDs).
Interaksjonsmekanisme
Effekten på magesår og -blødning er en additiv farmakodynamisk effekt. Mekanismen bak en eventuelt nedsatt platehemmende effekt er trolig en farmakodynamisk interaksjon på trombocyttnivå.
Dosetilpasning
Hos eldre bør kombinasjonen bare brukes når det er en klar indikasjon for behandling med et NSAID. Hos yngre er kombinasjonen med tanke på magesår og -blødning trolig lite risikabel. Det er uklart hvilke forholdsregler som eventuelt bør tas med tanke på den mulig nedsatte platehemmende effekten av acetylsalisylsyre som NSAIDs kan forårsake. Ved sporadisk bruk av NSAIDs vil risikoen trolig være klinisk insignifikant. Før langtidsbruk med NSAIDs bør all risiko tas med i en totalvurdering av hvorvidt det er riktig å bruke NSAIDs på denne måten.
Legemiddelalternativer
Paracetamol. Lokalbehnadling med NSAIDs.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Capone ML et al. Pharmacodynamic interaction of naproxen with low-dose aspirin in healthy subjects. J Am Coll Cardiol 2005; 45: 1295-1301.
Cryer B, Berlin RG, Cooper SA et al. Double-blind, randomized, parallel, placebo-controlled study of ibuprofen effects on thromboxane B2 concentrations in aspirin-treated healthy adult volunteers. Clin Ther 2005; 27: 185–91.
Gladding PA, Webster MWI, Farrell HB et al. The antiplatelet effect of six non-steroidal anti-inflammatory drugs and their pharmacodynamic interaction with aspirin in healthy volunteers. Am J Cardiol 2008; 101: 1060–3.
MacDonald TM, Wei L. Effect of ibuprofen on cardioprotective effect of aspirin. Lancet 2003; 361: 573-4.
Patel TN,Goldberg KC. Use of aspirin and ibuprofen compared with aspirin alone and the risk of myocardial infarction. Arch Intern Med 2004; 164: 852-6.
Renda G, Tacconelli S, Capone ML et al. Celecoxib, ibuprofen, and the antiplatelet effect of aspirin in patients with osteoarthritis and ischemic heart disease. Clin Pharmacol Ther 2006; 80: 264–74.
Sørensen HT, Mellemkjær L, Blot WJ et al. Risk of upper gastrointestinal bleeding associated with use of low-dose aspirin. Am J Gastroenterol 2000; 95: 2218–24.
Weil J, Colin-Jones D, Langman M et al. Prophylactic aspirin and risk of peptic ulcer bleeding. BMJ 1995; 310: 827–30.
B01A C06 - Acetylsalisylsyre
B01A C30 - Kombinasjoner
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Klinisk konsekvens
Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning (inntil en tredobling til femdobling i risikoen i noen studier, ingen risikoøkning i andre studier).
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter (SSRI hemmer blodplatefunksjonen).
Monitorering
Hos pasienter med liten absolutt risiko for gastrointestinal blødning, gir en 3-5 gangers risikoøkning fortsatt en akseptabel absolutt risiko. Hos pasienter med en høy absolutt risiko (eldre og skrøpelige pasienter, pasienter med nåværende eller tidligere GI-besvær) bør det overveies om kombinasjonen er nødvendig, eventuelt kan proylakse med en protonpumpehemmer vurderes.
Legemiddelalternativer
Antidepressiva uten kraftige serotonerge effekter (mianserin, mirtazapin m. fl.).
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Dalton SO, Johansen C, Mellemkjær L et al. Use of selective serotonin reuptake inhibitors and risk of upper gastrointestinal tract bleeding. A population-based cohort study. Arch Intern Med 2003; 163: 59–64.
Wessinger S, Kaplan M, Choi L et al. Increased use of selective serotonin reuptake inhibitors in patients admitted with gastrointestinal haemorrhage: a multicentre retrospective analysis. Aliment Pharmacol Ther 2006; 23: 937–44.
de Abajo FJ, García-Rodríguez LA. Risk of upper gastrointestinal tract bleeding associated with selective serotonin reuptake inhibitors and venlafaxine therapy: interaction with nonsteroidal anti-inflammatory drugs and effect on acid-suppressing agents. Arch Gen Psychiatry 2008; 65: 795–803.
B01A C06 - Acetylsalisylsyre
B01A C30 - Kombinasjoner
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Klinisk konsekvens
Økt risiko for blødning (inntil en fordobling i risikoen, muligens størst risikoøkning for ventrikkelblødning, men også økt risiko for andre typer blødning). Hvis indikasjonen for kombinasjonsbehandling er veldokumentert, anses imidlertid fordelene å oppveie for den økte blødningsrisikoen.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Hallas J, Dall M, Andries A et al. Use of single and combined antithrombotic therapy and risk of serious upper gastrointestinal bleeding: population based case-control study. BMJ 2006; 333: 726.
Splawinska B, Kuzniar J, Malinga K et al. The efficacy and potency of antiplatelet activity of ticlopidine is increased by aspirin. Int J Clin Pharmacol Ther 1996; 34: 352–6.
B01A C06 - Acetylsalisylsyre
B01A C30 - Kombinasjoner
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Klinisk konsekvens
Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning (inntil en tredobling til femdobling i risikoen i noen studier med SSRI, ingen risikoøkning i andre studier med SSRI, data på vortikosetin foreligger ikke).
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter (vortioksetin kan hemme blodplatefunksjonen).
Monitorering
Hos pasienter med liten absolutt risiko for gastrointestinal blødning, gir for eksempel en 3-5 gangers risikoøkning fortsatt en akseptabel absolutt risiko. Hos pasienter med en høy absolutt risiko (eldre og skrøpelige pasienter, pasienter med nåværende eller tidligere GI-besvær) bør det overveies om kombinasjonen er nødvendig, eventuelt kan proylakse med en protonpumpehemmer vurderes.
Legemiddelalternativer
Nortriptylin, reboksetin, minaserin og mirtazapin er eksempler på antidepressiva uten signifikante serotoninstimulerende effekter.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Dalton SO, Johansen C, Mellemkjær L et al. Use of selective serotonin reuptake inhibitors and risk of upper gastrointestinal tract bleeding. A population-based cohort study. Arch Intern Med 2003; 163: 59–64.
SPC Brintellix
Wessinger S, Kaplan M, Choi L et al. Increased use of selective serotonin reuptake inhibitors in patients admitted with gastrointestinal haemorrhage: a multicentre retrospective analysis. Aliment Pharmacol Ther 2006; 23: 937–44.
de Abajo FJ, García-Rodríguez LA. Risk of upper gastrointestinal tract bleeding associated with selective serotonin reuptake inhibitors and venlafaxine therapy: interaction with nonsteroidal anti-inflammatory drugs and effect on acid-suppressing agents. Arch Gen Psychiatry 2008; 65: 795–803.
B01A C06 - Acetylsalisylsyre
B01A C30 - Kombinasjoner
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko (1,5-2,5 ganger) med uforandret INR.
Interaksjonsmekanisme
Farmakodynamisk. Acetylsalisylsyre hemmer blodplateplateaggregasjonen mens warfarin hemmer koagulasjonssystemet.
Monitorering
Kombinasjonen bør bare brukes når det er en klar indikasjon for begge midlene og det vurderes at nytten overstiger risikoen hos den aktuelle pasienten (mest aktuelt for pasienter med kunstige hjerteklaffer og en høy risiko for blodpropp). Doser på over 75 mg acetylsalisylsyre per dag bør ikke brukes. Ved atrieflimmer finnes det ikke klar evidens for at nytten overstiger risikoen. Blødningsrisikoen er høyere med kombinasjonen warfarin + acetylsalsylsyre enn med kombinasjonen warfarin + dipyridamol. Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området (2,0-2,5) kan være et alternativ hvis pasienten oplever blødninger. Forvørig bør pasient og lege være ekstra oppmerksom på mulige blåflekker og andre tegn på økt blødningsrisiko. Det bør vurderes å gi en protonpumphemmer i tillegg for å begrense risikoen for mageblødninger.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Andreotti F, Testa L, Biondi-Zoccai GG et al. Aspirin plus warfarin compared to aspirin alone after acute coronary syndromes: an updated and comprehensive meta-analysis of 25,307 patients. Eur Heart J 2006; 27: 519–26.
Bhatt DL, Scheiman J, Abraham NS et al. ACCF/ACG/AHA 2008 Expert Consensus Document on Reducing the Gastrointestinal Risks of Antiplatelet Therapy and NSAID Use. A Report of the American College of Cardiology Foundation Task Force on Clinical Expert Consensus Documents. Circulation 2008; 118: 1894–909.
Chesebro JH, Fuster V, Elveback LR et al. Trial of combined warfarin plus dipyridamole or aspirin therapy in prosthetic heart valve replacement: danger of aspirin compared with dipyridamole. Am J Cardiol 1983; 51: 1537–41.
Larson RJ, Fischer ES. Should aspirin be continued in patients started on warfarin? A systematic review and meta-analysis. J Gen Intern Med 2004; 19: 879–86.
Little SH, Massel DR. Antiplatelet and anticoagulation for patients with prosthetic heart valves. Cochrane Database Syst Rev. 2003; (4): CD003464.
Rothberg MB, Celestin C, Fiore LD et al. Warfarin plus aspirin after myocardial infarction or the acute coronary syndrome: meta-analysis with estimates of risk and benefit. Ann Intern Med 2005; 143: 241–50.
Turpie AGG, Gent M, Laupacis A et al. A comparison of aspirin with placebo in patients treated with warfarin after heart-valve replacement. N Engl J Med 1993; 329: 524–9.
Tran dup
Klinisk konsekvens
Mulig økt blødningsrisiko, men det foreligger ingen dokumentasjon på at dette har kliniske konsekvenser. De obervasjonsstudiene som er gjort for å se på risiko for økt blødning (“major” og “minor”) ved tillegg av omega-3-triglyserider til platehemmere (for eksempel acetylsalisylsyre, klopidogrel og en kombinasjon av disse to), har ikke funnet noen forskjell mellom gruppene. In vitro-studier har vist motstridene data, bl.a. avhengig av hvilke metoder som er brukt for å se på trombocyttaktivering. Det har også, ut fra kontrollerte studier på pasienter og friske forsøkspersoner, vært foreslått at tillegg av omega-3-triglyserider til platehemmere øker effekten til acetylsalisylsyre og klopidogrel, men uten å øke risikoen for blødninger. De delvis motstridende resultatene kan eventuelt også skyldes at der er brukt ulike typer og doser av omega-3-triglyseridene i de ulike studiene.
Interaksjonsmekanisme
Mulige additive farmakodynamiske effekter. Det er mulig at omega-3-triglyserider endrer potensialet over trombocyttmembranen slik at cellene ikke aktiveres så lett av protrombotiske stimuli.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Cohen MG, Rossi JS, Garbarino J et al. Insights into the inhibition of platelet activation by omega-3 polyunsaturated fatty acids: beyond aspirin and clopidogrel. Thromb Res. 2011; 128:335-40.
Gajos G, Rostoff P, Undas A et al. Effects of polyunsaturated omega-3 fatty acids on responsiveness to dual antiplatelet therapy in patients undergoing percutaneous coronary intervention: the OMEGA-PCI (OMEGA-3 fatty acids after pci to modify responsiveness to dual antiplatelet therapy) study. J Am Coll Cardiol 2010; 55: 1671-8.
Harris WS. Expert opinion: omega-3 fatty acids and bleeding-cause for concern? Am J Cardiol 2007; 99: 44C-46C.
Larson MK, Ashmore JH, Harris KA et al. Effects of omega-3 acid ethyl esters and aspirin, alone and in combination, on platelet function in healthy subjects. Thromb Haemost 2008; 100: 634-41.
Watson PD, Joy PS, Nkonde C et al. Comparison of bleeding complications with omega-3 fatty acids + aspirin + clopidogrel versus aspirin + clopidogrel in patients with cardiovascular disease. Am J Cardiol 2009; 104: 1052-4.
B01A C06 - Acetylsalisylsyre
B01A C30 - Kombinasjoner
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
C08 - Kalsiumantagonister
C08C - Selektive kalsiumantagonister med primært vaskulær virkning
C08C A - Dihydropyridinderivater
C08C A01 - Amlodipin
C08C A02 - Felodipin
C08C A03 - Isradipin
C08C A04 - Nikardipin
C08C A05 - Nifedipin
C08C A06 - Nimodipin
C08C A07 - Nisoldipin
C08C A08 - Nitrendipin
C08C A09 - Lacidipin
C08C A10 - Nilvadipin
C08C A11 - Manidipin
C08C A12 - Barnidipin
C08C A13 - Lerkanidipin
C08C A14 - Cilnidipin
C08C A15 - Benidipin
C08C A16 - Klevidipin
C08C A17 - Levamlodipin
C08C A51 - Amlodipin og celekoksib
C08C A55 - Nifedipin, kombinasjoner
C08C X - Andre selektive kalsiumantagonister med primært vaskulær virkning
C08C X01 - Mibefradil
C08D - Selektive kalsiumantagonister med direkte virkning på hjertet
C08D A - Fenylalkylaminderivater
C08D A01 - Verapamil
C08D A02 - Gallopamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
C08D B - Benzotiazepinderivater
C08D B01 - Diltiazem
C08E - Ikke-selektive kalsiumantagonister
C08E A - Fenylalkylaminderivater
C08E A01 - Fendilin
C08E A02 - Bepridil
C08E X - Andre ikke-selektive kalsiumantagonister
C08E X01 - Lidoflazin
C08E X02 - Perheksilin
C08G - Kalsiumantagonister og diuretika
C08G A - Kalsiumantagonister og diuretika
C08G A01 - Nifedipin og diuretika
C08G A02 - Amlodipin og diuretika
C09B B - ACE-hemmere og kalsiumantagonister
C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin
C09B B03 - Lisinopril og amlodipin
C09B B04 - Perindopril og amlodipin
C09B B05 - Ramipril og felodipin
C09B B06 - Enalapril og nitrendipin
C09B B07 - Ramipril og amlodipin
C09B B10 - Trandolapril og verapamil
C09B B12 - Delapril og manidipin
C09B B13 - Benazepril og amlodipin
C09D B - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og kalsiumkanal blokkere
C09D B01 - Valsartan og amlodipin
C09D B02 - Olmesartanmedoksomil og amlodipin
C09D B04 - Telmisartan og amlodipin
C09D B05 - Irbesartan og amlodipin
C09D B06 - Losartan og amlodipin
C09D B07 - Kandesartan og amlodipin
C09D B08 - Valsartan og lerkanidipin
C09D B09 - Fimasartan og amlodipin
C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid
Klinisk konsekvens
Mulig økt hemning av blodplatefunksjonen, mulig økt risiko for gastrointestinal blødning (motstridende data).
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter (kalisumantagonister kan ha en svakt hemmende effekt på blodplatefunksjonen).
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Kaplan RC, Heckbert SR, Koepsell TD et al. Use of calcium channel blockers and risk of hospitalized gastrointestinal tract bleeding. Arch Intern Med 2000; 160: 1849–55.
Kelly JP, Laszlo A, Kaufman DW et al. Major upper gastrointestinal bleeding and the use of calcium channel blockers. Lancet 1999; 353: 559.
Pahor M, Guralnik JM, Furberg CD et al. Risk of gastrointestinal haemorrhage with calcium antagonists in hypertensive persons over 67 years old. Lancet 1996; 347: 1061–5.
Ring ME, Martin GV, Fenster PE. Clinically significant antiplatelet effects of calcium-channel blockers. J Clin Pharmacol 1986; 26: 719–20.
Suissa S, Bourgault C, Barkun A et al. Hypertensive drugs and the risk of gastrointestinal bleeding. Am J Med 1998; 105: 230–5.
B01A C06 - Acetylsalisylsyre
B01A C30 - Kombinasjoner
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Situasjonskriterium
Gjelder ved bruk av lave doser metotreksat peroralt eller til injeksjon 1-2 ganger per uke som immunsuppressiv behandling ved for eksempel revmatoid artritt og psoriasis, sammen med lave doser acetylsalisylsyre brukt som platehemmer. Ved bruk av høye (analgetiske) doser acetylsalisylsyre, se separat interaksjonsvarsel.
Klinisk konsekvens
Trolig ingen økt risiko for toksisitet av metotreksat, selv om preparatomtalen for Diprasorin angir at kombinasjonen er kontraindisert ved bruk av metotreksatdoser på mer enn 15 mg per uke. Spesielt hvis pasienten også behandles med folsyre, anses risikoen som ubetydelig og det skulle ikke være nødvendig med blodprøvekontroller utover det som er vanlig ved bruk av metotreksat alene.
Interaksjonsmekanisme
Konkurranse om tubulær sekresjon i nyrene. En lav dose acetylsalisylsyre anses ikke gi å noen signifikant hemming av utskillelsen av metotreksat.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Boerrigter E, Crul M. A non-interventional retrospective cohort study of the interaction between methotrexate and proton pump inhibitors or aspirin. Ann Pharm Fr 2017; 75: 344–8.
Rooney TW, Furst DE, Koehnke R et al. Aspirin is not associated with more toxicity than other nonsteroidal antiinflammatory drugs in patients with rheumatoid arthritis treated with methotrexate. J Rheumatol 1993; 20: 1297–1302.
SPC Diprasorin
Klinisk konsekvens
Mulig økt blødningsrisiko, men det foreligger ingen dokumentasjon på at dette har kliniske konsekvenser. De obervasjonsstudiene som er gjort for å se på risiko for økt blødning (“major” og “minor”) ved tillegg av omega-3-triglyserider til platehemmere (for eksempel acetylsalisylsyre, klopidogrel og en kombinasjon av disse to), har ikke funnet noen forskjell mellom gruppene. In vitro-studier har vist motstridene data, bl.a. avhengig av hvilke metoder som er brukt for å se på trombocyttaktivering. Det har også, ut fra kontrollerte studier på pasienter og friske forsøkspersoner, vært foreslått at tillegg av omega-3-triglyserider til platehemmere øker effekten til acetylsalisylsyre og klopidogrel, men uten å øke risikoen for blødninger. De delvis motstridende resultatene kan eventuelt også skyldes at der er brukt ulike typer og doser av omega-3-triglyseridene i de ulike studiene.
Interaksjonsmekanisme
Mulige additive farmakodynamiske effekter. Det er mulig at omega-3-triglyserider endrer potensialet over trombocyttmembranen slik at cellene ikke aktiveres så lett av protrombotiske stimuli.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Cohen MG, Rossi JS, Garbarino J et al. Insights into the inhibition of platelet activation by omega-3 polyunsaturated fatty acids: beyond aspirin and clopidogrel. Thromb Res. 2011; 128:335-40.
Gajos G, Rostoff P, Undas A et al. Effects of polyunsaturated omega-3 fatty acids on responsiveness to dual antiplatelet therapy in patients undergoing percutaneous coronary intervention: the OMEGA-PCI (OMEGA-3 fatty acids after pci to modify responsiveness to dual antiplatelet therapy) study. J Am Coll Cardiol 2010; 55: 1671-8.
Harris WS. Expert opinion: omega-3 fatty acids and bleeding-cause for concern? Am J Cardiol 2007; 99: 44C-46C.
Larson MK, Ashmore JH, Harris KA et al. Effects of omega-3 acid ethyl esters and aspirin, alone and in combination, on platelet function in healthy subjects. Thromb Haemost 2008; 100: 634-41.
Watson PD, Joy PS, Nkonde C et al. Comparison of bleeding complications with omega-3 fatty acids + aspirin + clopidogrel versus aspirin + clopidogrel in patients with cardiovascular disease. Am J Cardiol 2009; 104: 1052-4.
Gå til interaksjonsanalyse
Ved enkeltdose er risikoen for klinisk relevante interaksjoner svært lav. Antikoagulantia (f.eks. kumarin, heparin, warfarin): Økt blødningsrisiko pga. hemmet trombocyttfunksjon, skadet duodenalslimhinne og fortrengning av perorale antikoagulantia fra deres plasmaproteinbindingssteder. Blødningstiden bør overvåkes. Plateaggregasjonshemmere (f.eks. klopidogrel og dipyridamol) og SSRI: Økt risiko for gastrointestinal blødning, som kan overvåkes når pasienten er innlagt på sykehus. Andre NSAID: Økt risiko for sår og gastrointestinale blødninger som følge av synergistisk effekt, som kan overvåkes når pasienten er innlagt på sykehus.Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Gå til bivirkningssøk
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Vanlige | Hemoragisk diatese |
Ukjent frekvens | Tilfeller av blødninger med forlenget blødningstid slik som epistakse, gingival blødning |
Gastrointestinale | |
Sjeldne | Alvorlig gastrointestinal blødning |
Hud | |
Sjeldne | Erythema multiforme, erythema nodosum, purpura, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse |
Immunsystemet | |
Sjeldne | Allergisk ødem, anafylaktisk reaksjon inkl. sjokk, angioødem, overfølsomhetsreaksjon |
Kar | |
Sjeldne | Hemoragisk vaskulitt |
Kjønnsorganer/bryst | |
Sjeldne | Menoragi |
Luftveier | |
Mindre vanlige | Dyspné |
Sjeldne | Astmaanfall, bronkospasme |
Nevrologiske | |
Sjeldne | Intracerebral blødning |
Undersøkelser | |
Sjeldne | Okkult blod |
Frekvens | Bivirkning |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Hemoragisk diatese |
Mindre vanlige | |
Luftveier | Dyspné |
Sjeldne | |
Gastrointestinale | Alvorlig gastrointestinal blødning |
Hud | Erythema multiforme, erythema nodosum, purpura, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse |
Immunsystemet | Allergisk ødem, anafylaktisk reaksjon inkl. sjokk, angioødem, overfølsomhetsreaksjon |
Kar | Hemoragisk vaskulitt |
Kjønnsorganer/bryst | Menoragi |
Luftveier | Astmaanfall, bronkospasme |
Nevrologiske | Intracerebral blødning |
Undersøkelser | Okkult blod |
Ukjent frekvens | |
Blod/lymfe | Tilfeller av blødninger med forlenget blødningstid slik som epistakse, gingival blødning |
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Pakninger, priser og refusjon
Coxor, PULVER OG VÆSKE TIL MIKSTUR, oppløsning:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
300 mg | 1 stk. (flaske) 443977 |
- |
* | F |
SPC (preparatomtale)
Coxor PULVER OG VÆSKE TIL MIKSTUR, oppløsning 300 mg Gå til godkjent preparatomtale |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
08.07.2022
Sist endret: 07.12.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
ACE-hemmer:
Acidose (Syreforgiftning):
Alkalose (Baseforgiftning):
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse):
Analgesi:
Angina (Angina pectoris, Hjertekramper, AP):
Angiotensin:
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Antagonist:
Antiemetika (Antiemetikum):
Antiinflammatorisk:
Antikoagulantia (Antikoagulantium):
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Astma:
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon):
Brekning (Oppkastfornemmelse):
Cerebral:
Cerebral blødning (Hjerneblødning, Hjernehemoragi):
CNS (Sentralnervesystemet):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diurese (Urinproduksjon, Urinutskillelse):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
EMA (The European Medicines Agency):
Enzym:
Epidural:
Epistakse (Neseblødning):
Erythema multiforme (Mangeformet erytem):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Gingival blødning (Tannkjøtthemoragi):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hematom (Blodansamling):
Hemodialyse:
Hemoragisk diatese (Blødningsdiatese, Økt blødningstendens):
Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk):
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Immunsuppressivt (Immunsuppressiv):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kvalme:
Mageblødning (Gastrisk hemoragi):
Menoragi (Kraftige menstruasjonsblødninger, Kraftig menstruasjon, Økt menstruasjonsblødning):
Metabolisme:
Nasale polypper (Nesepolypper):
NSAID:
Oliguri (Redusert diurese, Redusert urinutskillelse):
Persisterende ductus arteriosus (Patent ductus arteriosus, PDA):
Pris (kr):
Protonpumpehemmer:
Purpura:
R.gr.:
Refusjon:
Rekonstituering (Rekonstitueres, Rekonstituert, Rekonstituerte, Rekonstituer):
Revmatoid artritt (Leddgikt, RA):
Somnolens (Søvnighet, Døsighet):
SSRI:
Stevens-Johnsons syndrom (SJS):
Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom):
Øresus (Tinnitus, Ringing i ørene):