Cortison

Takeda

Kortikosteroid.

ATC-nr.: H02A B10

  

  Kortison forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 25 mg: Hver tablett inneh.: Kortisonacetat 25 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Alvorlige lidelser der først og fremst antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt tilsiktes.

Dosering

Må avpasses individuelt og varierer med sykdommens art og pasientens reaksjon. Ved korttidsbehandling gis gjerne 300 mg kortison 1. dag, synkende til 100 mg daglig, fordelt på 4-6 doser. Som vedlikeholdsdose ved kroniske sykdommer gis opptil 50 mg pr. dag, fordelt på 4 doser. Rent unntaksvis større doser.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Kortison kan undertrykke binyrebarkens funksjon og medføre fare for insuffisiens ved for rask seponering, særlig etter langtidsterapi. Ved stress kan dette føre til livstruende situasjoner, og seponering bør derfor bare skje etter forutgående dosereduksjon.
Administrering: Kan knuses. Kan deles (med delekors). Delekorset er kun for å lette deling slik at det blir enklere å svelge tabletten, og ikke for å dele den i like doser.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Systemiske soppinfeksjoner. Pasienter som nylig er blitt vaksinert med levende virus.

Forsiktighetsregler

Brukes med forsiktighet ved Cushings syndrom, magesår, herpes simplex i øyet, diabetes mellitus, nyre- og hjerteinsuffisiens, osteoporose, tromboflebitt og ulcerøs kolitt. Bør brukes med forsiktighet ved kjent eller mistenkt infeksjon som ikke kontrolleres med antibiotika. Mottakeligheten for infeksjon kan øke, eksisterende infeksjon kan forverres og latent infeksjon (bl.a. tuberkulose) kan aktiveres. Symptomene kan maskeres inntil infeksjonen er blitt alvorlig. Samtidig bruk av andre legemidler: Se Interaksjoner. Psykiatriske bivirkninger: Kan opptre ved systemisk kortikosteroidbehandling. Risikoen kan være høyere ved bruk av høye doser. I tillegg kan emosjonell ustabilitet eller psykotiske tendenser forverres. Dette kan oppstå ved behandlingsstart og under dosejustering. Symptomer vil typisk kunne oppstå i løpet av noen dager/uker etter behandlingsstart. De fleste symptomene forsvinner ved dosereduksjon/seponering, men spesifikk behandling kan være nødvendig. Psykiatriske effekter med ukjent frekvens er rapportert ved seponering. Pasient og/eller omsorgsperson bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp ved psykiatriske symptomer, spesielt ved mistanke om depresjon eller selvmordstanker. Synsforstyrrelser: Kan sees ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved symptomer som tåkesyn eller andre synsforstyrrelser, skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som kan omfatte grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Barn: Kan medføre risiko for vekstretardasjon og ved langtidsbehandling bør barnets vekst og utvikling følges nøye. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H02A B10
Pga. mangesidige effekter kan steroider gi tilsvarende mange interaksjoner, ikke minst ved annen samtidig hormonell behandling. Vaksiner: Samtidig bruk med levende eller svekkede vaksiner er kontraindisert. Systemisk behandling >2 uker gir risiko for nedsatt vaksinerespons av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. Hvis mulig bør antistoffer mot aktuelle agens måles, og revaksinasjon bør vurderes ved lave titere. NSAID: Ved kombinasjon med kortikosteroider og NSAID øker risikoen for gastrointestinale komplikasjoner, væske- og elektrolyttforstyrrelser og blodtrykksøkning. Antihypertensiver: Kortison kan redusere effekten av antihypertensiver. Antikoagulantia: Forsiktighet bør utvises hos pasienter som bruker perorale antikoagulantia (som warfarin), spesielt ved bruk av høye doser, da kortison kan øke koagulasjonstiden og dermed påvirke effekten av antikoagulantia. INR bør overvåkes og warfarindosen tilpasses ut i fra dette. Fluorokinoloner: Både bruk av fluorokinoloner og glukokortikoider gir additive effekter og øker risikoen for senerupturer. Antidiabetika: Steroider i kombinasjon med antidiabetika kan gi forverrelse av diabetes. Barbiturater: Kan gi nedsatt effekt av kortison. Syklofosfamid: Samtidig inntak kan gi initialt nedsatt, senere økt (toksisk) effekt av syklofosfamid. Fenytoin, karbamazepin og rifampicin: Kan nedsette effekten av kortison. CYP3A-hemmere, inkl. kobicistat: Samtidig bruk forventes å øke risikoen for systemiske kortikosteroidbivirkninger. Kombinasjon bør unngås med mindre fordel oppveier økt risiko. I slike tilfeller skal pasienten overvåkes for systemiske effekter. Grapefruktjuice: Inntak av 1/2-1 liter grapefruktjuice kan hemme nedbrytningen av kortikosteroider, og økt mineralkortikoid effekt er påvist.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det er ikke påvist økt forekomst av misdannelser etter bruk i svangerskapet. Etter langtidsbehandling av gravide er det påvist redusert fødsels- og placentavekt. Risiko for binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet. Skal kun brukes dersom kvinnens kliniske tilstand gjør behandling med kortison nødvendig.
Amming: Utskilles i morsmelk. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes, særlig ved langtidsbehandling og ved bruk av høye doser. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Behandling med kortikosteroider kan føre til menstruasjonsforstyrrelser og amenoré. Langvarig kortikosteroidterapi kan hemme spermatogenesen (redusert produksjon, samt nedsatt motilitet av sædcellene).
Kortison

Bivirkninger

Avhengige av dosering og behandlingstid. Særlig ved langvarig behandling: Ukjent frekvens: Endokrine: Binyrebarkatrofi, Cushings syndrom, hyperglykemi, glukosuri, menstruasjonsforstyrrelser. Gastrointestinale: Magesår. Hud: Striae, ekkymose, akne. Muskel-skjelettsystemet: Osteoporose, myopati, veksthemming. Psykiske: Humørsvingninger, psykisk avhengighet, selvmordstanker, psykiske forstyrrelser (inkl. mani, vrangforestillinger, hallusinasjoner, forverring eller aktivering av tidligere psykisk sykdom), forvirring, angst, endret personlighet, unormal oppførsel, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Elektrolyttforstyrrelser med hypertensjon eller ødem. Undersøkelser: Vektøkning. Øye: Katarakt, glaukom, sentral serøs korioretinopati (CSCR), tåkesyn.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Liten risiko for akutt toksisitet etter overdosering. Akutt overdose kan muligens forverre underliggende sykdom som ulcus, elektrolyttforstyrrelser, infeksjoner og ødem.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For glukokortikoider H02A B

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Stimulerer sannsynligvis transkripsjonen dvs. dannelse av mRNA kodet av DNA. Påvirker dannelsen av cellefunksjonsregulerende proteiner med resulterende katabolsk effekt i muskel, hud, lymfe, fett og bindevev, anabolsk effekt i lever.
Absorpsjon: God.
Proteinbinding: Ca. 80% til transkortin og ca. 10% til albumin.
Halveringstid: Ca. 90 minutter.
Metabolisme: I lever ved reduktive reaksjoner og påfølgende glukuronidering til inaktive forbindelser.
Utskillelse: I urinen.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

Sist endret: 30.04.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.03.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Cortison, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg100 stk. (boks)
058404
Blå resept
-
483,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

ekkymose (blåmerke, bloduttredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mineralkortikoider: En gruppe kortikosteroider som regulerer vann- og saltbalansen. De påvirker nyrene slik at natrium holdes tilbake i kroppen og kalium utskilles via urinen.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

veksthemming (vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.