Competact

Takeda

Antidiabetikum.

ATC-nr.: A10B D05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket



Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 A10B A02
Metformin
 
PNEC: 100 μg/liter
Salgsvekt: 70 498,50678 kg
Miljørisiko: Bruk av metformin gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Metformin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Metformin brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 15.08.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A10B G03
Pioglitazon
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av pioglitazon kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Pioglitazon har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at pioglitazon er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 15.08.2017) er utarbeidet av Takeda Pharma.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 15 mg/850 mg: Hver tablett inneh.: Pioglitazonhydroklorid 15 mg, metforminhydroklorid 850 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Voksne med diabetes mellitus type 2, spesielt overvektige, med utilstrekkelig glykemisk kontroll tross maks. tolerert dose oral metformin som monoterapi. Etter initiering av behandling med pioglitazon bør pasienten undersøkes etter 3-6 måneder for å vurdere behandlingsrespons (f.eks. reduksjon av HbA1C). Hos pasienter som ikke viser tilfredsstillende respons bør pioglitazon seponeres. Pga. mulig risiko ved videre behandling, bør forskriver bekrefte at fordelene ved pioglitazon er opprettholdt ved etterfølgende rutineundersøkelser.

Dosering

Voksne med normal nyrefunksjon (GFR ≥90 ml/minutt): Vanlig dose er pioglitazon 30 mg i tillegg til metforminhydroklorid 1700 mg daglig (1 tablett 2 ganger daglig). Dosetitrering med pioglitazon (i tillegg til optimal metformindose) bør vurderes før overgang til Competact. Dersom klinisk egnet, kan direkte overgang fra metformin monoterapi til Competact vurderes.
Eldre: Nyrefunksjon kontrolleres regelmessig. Behandling startes med lavest tilgjengelige dose og økes gradvis, spesielt i kombinasjon med insulin.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: GFR bør måles før behandlingsoppstart, deretter minst 1 gang pr. år. Hos pasienter med økt risiko for ytterligere nedsatt nyrefunksjon og hos eldre, bør nyrefunksjonen undersøkes hyppigere, f.eks. hver 3.-6. måned. Maks. daglig metformindose bør helst fordeles på 2-3 daglige doser. Faktorer som kan øke risikoen for laktacidose bør vurderes før man igangsetter behandling hos pasienter med GFR <60 ml/minutt. Dersom styrken av Competact ikke passer, bør isteden enkeltkomponenter brukes.

GFR
(ml/minutt)

Metformin

Pioglitazon

60-89

Maks. daglig dose er 3000 mg. Dosereduksjon kan vurderes i forhold til sviktende nyrefunksjon.

Ingen dosejustering Maks. daglig dose er 45 mg.

45-59

Maks. daglig dose er 2000 mg. Startdosen skal ikke være større enn halvparten av maksimaldosen.

 

30-44

Maks. daglig dose er 1000 mg. Startdosen skal ikke være større enn halvparten av maksimaldosen.

 

<30

Metformin er kontraindisert

 

Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Administrering: Tatt med eller rett etter mat, kan gastrointestinale symptomer reduseres. Svelges med 1 glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hjertesvikt eller tidligere hjertesvikt (NYHA I-IV). Nåværende eller tidligere blærekreft. Ikke tidligere undersøkt makroskopisk hematuri. Akutt eller kronisk sykdom som kan forårsake vevshypoksi, som hjerte- eller respirasjonssvikt, nylig hjerteinfarkt, sjokk. Nedsatt leverfunksjon. Akutt alkoholforgiftning, alkoholisme. Enhver type akutt metabolsk acidose (som laktacidose, diabetisk ketoacidose). Diabetisk prekoma. Alvorlig nyresvikt (GFR <30 ml/minutt). Akutte forhold med potensiell innvirkning på nyrefunksjonen, som dehydrering, alvorlig infeksjon og sjokk. Intravaskulær administrering av joderte kontrastmidler. Amming.

Forsiktighetsregler

Laktacidose er en sjelden, men alvorlig komplikasjon, og forekommer oftest ved forverring av nyrefunksjonen eller ved kardiorespiratorisk sykdom eller sepsis. Metforminakkumulering oppstår ved akutt forverring av nyrefunksjonen, og dette øker risikoen for laktacidose. Ved ev. dehydrering (kraftig diaré eller oppkast, feber eller redusert væskeinntak) bør Competact seponeres midlertidig, og det anbefales å kontakte helsepersonell. Oppstart av behandling som kan føre til akutt svekket nyrefunksjon (som antihypertensiver, diuretika og NSAID), skal skje med forsiktighet. Andre risikofaktorer for laktacidose er høyt alkoholinntak, leverinsuffisiens, utilstrekkelig kontrollert diabetes, ketose, langvarig faste og enhver tilstand som er forbundet med hypoksi, samt samtidig bruk av legemidler som kan forårsake laktacidose. GFR bør måles før behandling igangsettes og deretter regelmessig. Særlig forsiktighet i situasjoner hvor nyrefunksjonen kan reduseres. Pioglitazon kan gi væskeretensjon, som kan forverre eller utløse hjertesvikt. Behandling av pasienter med minst én risikofaktor for utvikling av kongestiv hjertesvikt bør startes med laveste dose og økes gradvis. Pasienter, særlig de med redusert hjertefunksjon, bør observeres for tegn på hjertesvikt, vektøkning eller ødem. Tilfeller av hjertesvikt er rapportert når pioglitazon er brukt i kombinasjon med insulin eller ved tidligere hjertesvikt. Tilfeller av perifert ødem og hjertesvikt er rapportert ved samtidig bruk av pioglitazon og NSAID, inkl. COX-2-hemmere. Pioglitazon bør seponeres ved forstyrrelser i kardial status. Insidensen av ødem, vektøkning og hjertesvikt er imidlertid økt. Økt dødelighet grunnet hjertesvikt er ikke observert. Vekten overvåkes nøye, da økning kan være symptom på hjertesvikt. Kombinasjon med insulin vurderes med forsiktighet hos eldre pga. økt risiko for alvorlig hjertesvikt. Fordeler og risiko hos eldre bør vurderes nøye, både før og under behandling, pga. aldersrelaterte risikofaktorer (spesielt blærekreft, brudd og hjertesvikt). Data har antydet en liten, økt risiko for blærekreft hos diabetikere behandlet med pioglitazon. Risikofaktorer for blærekreft (inkl. alder, røykevaner, eksponering for enkelte yrkesrelaterte eller kjemoterapeutiske midler, f.eks. syklofosfamid eller tidligere stråling i bekkenområdet) bør vurderes før initiering av pioglitazonbehandling. Enhver årsak til makroskopisk hematuri bør undersøkes før initiering av pioglitazonbehandling. Pasienten bør oppfordres til å kontakte lege ved makroskopisk hematuri eller andre symptomer som dysuri eller blæretenesmer. Leverenzymer bør sjekkes før behandlingsstart og måles regelmessig. Behandling bør ikke initieres ved ALAT >2,5 × ULN eller andre tegn på leversykdom. Dersom ALAT-nivåene øker til 3 × ULN under behandlingen, bør leverenzymnivåene undersøkes snarest. Dersom ALAT forblir >3 × ULN, bør behandlingen seponeres. Ved symptomer på nedsatt leverfunksjon, inkl. uforklarlig kvalme, oppkast, magesmerter, utmattelse, anoreksi, mørk urin, bør leverenzymene sjekkes og seponering vurderes. Ved gulsott bør behandlingen seponeres. Kombinasjon med sulfonylurea gir risiko for doserelatert hypoglykemi. Reduksjon i sulfonylureadosen kan være nødvendig. For hvert av virkestoffene er det sett en liten reduksjon i hemoglobin- (3-4% relativ reduksjon) og hematokritverdi (3,6-4,1% relativ reduksjon) samsvarende med hemodilusjon. Nyoppstått eller forverret diabetisk makulaødem med redusert synsskarphet, er rapportert. Mange av disse pasientene rapporterte samtidig perifert ødem. Årsakssammenhengen er uklar, men forskriver må ved synsforstyrrelser være oppmerksom på muligheten for makulaødem, og oftalmologisk undersøkelse bør vurderes. Behandling må seponeres ved kirurgiske inngrep under generell, spinal eller epidural anestesi, og gjenopptas tidligst 48 timer etter inngrepet eller etter gjenopptatt peroral ernæring, forutsatt at nyrefunksjonen er vurdert på nytt og funnet stabil. Økt forekomst av frakturer er sett hos kvinner. Epidemiologiske studier antyder økt risiko hos både menn og kvinner. Risikoen for frakturer skal tas i betraktning ved langtidsbehandling. Behandlingen kan føre til fornyet eggløsning hos pasienter med polycystisk ovariesyndrom, pga. økt virkning av insulin. Disse pasientene bør opplyses om risiko for graviditet. Dersom pasienten forsøker å bli/blir gravid, bør behandlingen seponeres.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A10B D05
Forsiktighet ved samtidig administrering av CYP2C8-inhibitorer eller -induktorer. Dosejustering/-endring i diabetesbehandling kan være nødvendig. Alkoholforgiftning gir økt risiko for laktacidose, spesielt ved faste, underernæring/feilernæring eller nedsatt leverfunksjon. Samtidig bruk anbefales derfor ikke. Intravaskulær administrering av joderte kontrastmidler kan føre til kontraindusert nefropati, som kan medføre akkumulering av Competact og økt risiko for laktacidose. Preparatet skal seponeres før avbildningsprosedyren eller idet den skal utføres, og ikke gjenopptas før minst 48 timer etter prosedyren, forutsatt at nyrefunksjonen er vurdert på nytt og funnet å være stabil. Ved oppstart eller bruk av legemidler som kan påvirke nyrefunksjonen negativt (f.eks NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere), ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister og diuretika, er nøye overvåkning av nyrefunksjonen nødvendig. Kationiske legemidler som elimineres via renal tubulær sekresjon (f.eks. cimetidin) kan interagere med metformin ved å konkurrere om felles tubulære transportsystemer. Samtidig bruk av cimetidin har vist økt systemisk metformineksponering (AUC) med 50% og Cmax med 81%. Nøye monitorering av glykemisk kontroll, dosejustering innen anbefalt doseområde og endring i diabetesbehandling bør vurderes når kationiske legemidler som elimineres via renal tubulær sekresjon gis samtidig. Glukokortikoider (systemiske og lokale), β2-agonister og diuretika har intrinsisk hyperglykemisk aktivitet. Pasienten bør informeres og hyppigere kontroll av blodglukosen utføres, spesielt ved behandlingsstart. ACE-hemmere kan redusere blodglukosenivåene.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data mangler. Anbefales ikke til kvinner i fertil alder som ikke bruker prevensjon. Behandling bør seponeres dersom pasienten ønsker å bli gravid. Dyrestudier har vist fostertoksisitet relatert til den farmakologiske virkningsmekanismen til pioglitazon.
Amming: Data mangler. Både pioglitazon og metformin er påvist i melk hos diende rotter. Det er ukjent om amming vil føre til at spedbarn eksponeres for legemidlet. Skal derfor ikke brukes til ammende.
Metformin|Pioglitazon

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré, abdominalsmerter, manglende appetitt. Disse bivirkningene oppstår oftest under initiering og opphører i de fleste tilfeller spontant. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Luftveier: Øvre luftveisinfeksjon. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, benfraktur. Nevrologiske: Hypoestesi, hodepine, smaksforstyrrelser. Nyre/urinveier: Hematuri. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Flatulens. Luftveier: Sinusitt. Nevrologiske: Insomni. Svulster/cyster: Blærekreft. Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Erytem, pruritus, urticaria. Stoffskifte/ernæring: Laktacidose, redusert absorpsjon av vitamin B12 med reduksjon av serumnivåer. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Hjertesvikt. Immunsystemet: Overfølsomhet og allergiske reaksjoner. Lever/galle: Hepatitt. Undersøkelser: Unormale leverfunksjonstester som opphører ved seponering av metformin, økt ALAT. Øye: Makulaødem.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Stor metforminoverdose eller samtidige risikofaktorer for laktacidose, kan føre til laktacidose som må behandles på sykehus. Høyeste rapporterte pioglitazondose er 120 mg/dag i 4 dager, deretter 180 mg/dag i 7 dager, og medførte ingen symptomer.
Behandling: Den mest effektive måten å fjerne laktat og metformin på er hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For pioglitazon A10B G03 og metformin A10B A02

Egenskaper

Klassifisering: Blodglukosesenkende middel. Pioglitazon er et tiazolidindion, metformin et biguanid.
Virkningsmekanisme: Pioglitazon: Reduksjon i insulinresistens via aktivering av spesifikke nukleære reseptorer (peroksisomal proliferatoraktivert gammakjernereseptor, PPARγ) som fører til økt insulinsensitivitet i lever, fett og muskel-skjelettceller. Reduserer hepatisk glukoseproduksjon og øker perifer glukoseomsetning ved insulinresistens. Den forbedrede glykemiske kontrollen er forbundet med reduksjon i insulinkonsentrasjon, både fastende og etter måltid. Betacellefunksjonen bedres, og insulinsensitivitet økes. Vektøkningen skyldes en reduksjon i abdominalt fett og økning i ekstraabdominalt fett. Tilsvarende endringer i kroppsfettfordeling har gitt forbedret insulinsensitivitet. Gir reduksjon i total mengde plasmatriglyserider og frie fettsyrer, økning i HDL-kolesterol, uten økt LDL. Metformin: Senker basal og postprandial plasmaglukose. Stimulerer ikke insulinsekresjon og produserer derfor ikke hypoglykemi. Metformin reduserer hepatisk glukoseproduksjon ved å hemme glukoneogenese og glykogenolyse, øke insulinfølsomheten i muskler, forbedre perifert opptak og anvendelse av glukose, og ved å forsinke intestinal glukoseabsorpsjon. Metformin stimulerer intracellulær glykogensyntese og har gunstig effekt på lipidmetabolismen.
Absorpsjon: Pioglitazon: Raskt. Cmax vanligvis etter 2 timer. Proporsjonal økning i plasmakonsentrasjonen for doser 2-60 mg. Absolutt biotilgjengelighet >80%. Metformin: Absorpsjonen er mettbar og ufullstendig. Farmakokinetikken er ikke-lineær. Tmax etter 2,5 timer. Absolutt biotilgjengelighet for metformin 500 mg er ca. 50-60%. Ikke-absorbert fraksjon gjenfunnet i feces: 20-30%.
Proteinbinding: Pioglitazon og alle aktive metabolitter >99%. Metformin: Ubetydelig.
Fordeling: Pioglitazon: Vd: 0,25 liter/kg. Metformin: Vd: 63-276 liter. Røde blodlegemer representerer sannsynligvis et sekundært distribusjonskammer.
Halveringstid: Pioglitazon: 5-6 timer. For total mengde aktive metabolitter 16-23 timer. Steady state etter 4-7 dager. Metformin: Ca. 6,5 timer. Ved normal dosering nås steady state innen 24-48 timer og er generelt lavere enn 1 μg/ml.
Metabolisme: Pioglitazon: Utbredt hepatisk metabolisering via hydroksylering av alifatiske metylengrupper, primært via CYP2C8. 3 av 6 metabolitter er aktive.
Utskillelse: Pioglitazon: Ca. 55% i feces og 45% via urinen. Metformin: Uforandret i urin.

Sist endret: 03.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.09.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Competact, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
15 mg/850 mg56 stk. (blister)
100805		Blå resept
-		415,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blæretenesmer (blæretenesmi): Sterk trang til å late vannet.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

makulaødem (maculaødem): Hevelse i makula.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefropati: Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.