Combigan

Glaukommiddel.

ØYEDRÅPER, oppløsning: 1 ml inneh.: Brimonidintartrat 2 mg tilsv. brimonidin 1,3 mg, timololmaleat 6,8 mg tilsv. timolol 5 mg, benzalkoniumklorid 0,05 mg, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, dinatriumfosfatheptahydrat, saltsyre eller natriumhydroksid, renset vann til 1 ml.

Indikasjoner

Senking av intraokulært trykk (IOT) hos pasienter med kronisk åpenvinkelglaukom eller okulær hypertensjon som har utilstrekkelig effekt av lokale betablokkere.

Dosering

For å unngå kontaminasjon av øyet eller øyedråpene, ikke la flaskespissen komme i kontakt med noe.
Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 1 dråpe i affisert øye/øyne 2 ganger daglig, med ca. 12 timers mellomrom. Ved bruk sammen med andre øyemidler, bør preparatene instilleres med minst 5 minutters mellomrom.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises da opplysninger mangler for denne gruppen. Barn og ungdom: Kontraindisert hos nyfødte og småbarn <2 år. Sikkerhet og effekt hos barn og ungdom 2-17 år er ikke klarlagt, og bruk anbefales derfor ikke.

Administrering: Rett etter drypping anbefales det at tåresekken klemmes sammen i øyekroken (punktokklusjon), eller at øyelokkene lukkes i 2 minutter. Dette kan redusere ev. systemisk absorpsjon og øke lokal effekt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Reaktiv luftveissykdom, inkl. nåværende eller tidligere bronkialastma, alvorlig kols. Sinusbradykardi, «sick sinus»-syndrom, SA-blokk, AV-blokk grad II eller III som ikke er kontrollert med pacemaker, åpenbar hjertesvikt, kardiogent sjokk. Bruk hos nyfødte og småbarn (<2 år). Pasienter som behandles med MAO-hemmere. Pasienter som bruker antidepressiver som påvirker noradrenerg transmisjon (f.eks. TCA og mianserin).

Forsiktighetsregler

Barn >2 år, spesielt de som er i alderen 2-7 år og/eller veier <20 kg, bør behandles med forsiktighet og følges tett pga. høy forekomst og alvorlighetsgrad av søvnighet. Noen pasienter har fått okulære allergiske reaksjoner (allergisk konjunktivitt og allergisk blefaritt) i studier. Allergisk konjunktivitt ble sett hos 5,2%, vanligvis etter 3-9 måneder og medførte en total seponeringsrate på 3,1%. Allergisk blefaritt ble rapportert som mindre vanlig (<1%). Ved allergiske reaksjoner bør behandlingen seponeres. Forsinkede okulære overfølsomhetsreaksjoner er rapportert med oftalmisk oppløsning av brimonidintartrat 0,2%, hvor enkelte er rapportert å være forbundet med økning i IOT. Innholdsstoffene kan absorberes systemisk. Det er ikke observert økt systemisk absorpsjon av de enkelte virkestoffene. Pga. betaagonisten timolol kan det oppstå samme kardiovaskulære, pulmonale og andre bivirkninger som med systemiske betablokkere. Forekomst av systemiske bivirkninger etter oftalmisk bruk er lavere enn for systemisk bruk. Hjertesykdom: Hjertereaksjoner, inkl. sjeldne fatale tilfeller forbundet med hjertesvikt, er sett etter bruk av timolol. Ved kardiovaskulær sykdom (f.eks. koronar hjertesykdom, Prinzmetals angina og hjertesvikt) og hypotensjon skal behandling med betablokkere vurderes nøye, og behandling med andre virkestoff bør vurderes. Pasienter med kardiovaskulær sykdom bør observeres mht. tegn på forverring av sykdom og bivirkninger. Betablokker bør kun gis med varsomhet til pasienter med hjerteblokk grad 1, pga. negativ effekt på ledningstid. Ved koronarsykdom bør ev. seponering foretas gradvis for å unngå rytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt eller plutselig død. Karsykdom: Pasienter med alvorlig perifer sirkulasjonsforstyrrelse/-sykdom (dvs. alvorlige former for Raynauds sykdom eller Raynauds syndrom) bør behandles med varsomhet. Luftveissykdom: Luftveisreaksjoner, deriblant død pga. bronkospasmer hos astmatikere, er rapportert etter tilførsel av enkelte oftalmiske betablokkere. Bør brukes med varsomhet ved mild/moderat kols og bare dersom potensiell fordel er større enn potensiell risiko. Hypoglykemi/diabetes: Betablokkere kan maskere tegn og symptomer på akutt hypoglykemi, og bør tilføres med varsomhet hos pasienter med spontan hypoglykemi eller labil diabetes. Hypertyreoidisme: Betablokkere kan maskere tegn på hypertyreoidisme. Må brukes med forsiktighet ved metabolsk acidose og ubehandlet feokromocytom. Hornhinnesykdom: Oftalmiske betablokkere kan indusere tørrhet i øynene. Pasienter med hornhinnesykdom bør behandles med varsomhet. Andre betablokkere: Effekt på intraokulært trykk eller kjente effekter av systemisk betablokade kan forsterkes når timolol gis til pasienter som allerede får systemisk betablokker. Responsen til disse pasientene bør observeres nøye. Bruk av 2 lokale betablokkere anbefales ikke (se Interaksjoner). Anafylaktiske reaksjoner: Pasienter som har hatt atopi eller alvorlig anafylaktisk reaksjon overfor ulike allergener, kan reagere mer på gjentatt eksponering for allergenene, og være ikke-responderende på den vanlige adrenalindosen som brukes til behandling av anafylaktiske reaksjoner mens de tar betablokkere. Koroidalavløsning: Koroidalavløsning er rapportert ved administrering av væskehemmende behandling (f.eks. timolol, acetazolamid) etter filtreringsprosedyrer. Bedøvelse under operasjon: Oftalmiske betablokkere kan blokkere systemiske betaagonisteffekter f.eks. av adrenalin. Anestesilegen må informeres dersom pasienten får timolol. Kontaktlinser: Inneholder benzalkoniumklorid som kan forårsake øyeirritasjon og misfarge myke kontaktlinser. Kontaktlinser tas ut før drypping og skal ikke gjeninnsettes før etter minst 15 minutter. Trangvinklet glaukom: Bruk av preparatet er ikke undersøkt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ingen interaksjonsstudier er utført med preparatet. Additiv eller forsterket effekt med CNS-dempende midler (alkohol, barbiturater, opiater, sedativa eller anestetika) bør vurderes. Mulighet for additive effekter som gir hypotensjon og/eller uttalt bradykardi når oftalmiske betablokkere gis samtidig med orale kalsiumantagonister, betablokkere, antiarytmika, (deriblant amiodaron), digitalisglykosider, parasympatomimetika eller guanetidin. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk med systemiske antihypertensiver. Mydriasis som skyldes samtidig bruk av oftalmiske betablokkere og adrenalin (epinefrin) er av og til rapportert. Betablokkere kan øke den hypoglykemiske effekten av antidiabetika. Den hypertensive reaksjonen ved brå seponering av klonidin kan forsterkes ved bruk av betablokkere. Forsterket systemisk betablokade (f.eks. hjertefrekvens, depresjon) er rapportert ved kombinert behandling med CYP2D6-hemmer (f.eks. kinidin, fluoksetin, paroksetin) og timolol. Samtidig bruk av betablokker og anestesimidler kan dempe kompensatorisk takykardi og øke faren for hypotensjon. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk med jodholdige kontrastmidler eller i.v. lidokain. Cimetidin, hydralazin og alkohol kan øke timolols plasmakonsentrasjon. Forsiktighet anbefales hos pasienter som tar legemidler som kan påvirke metabolisme og opptak av sirkulerende aminer, f.eks. klorpromazin, metylfenidat, reserpin. Forsiktighet anbefales ved oppstart (eller doseendring) av samtidig behandling med systemiske legemidler (uansett legemiddelform) som kan interagere med alfaadrenerge agonister eller påvirke deres aktivitet, dvs. agonister eller antagonister til adrenerge reseptorer (f.eks. isoprenalin, prazosin). Muligheten for en additiv IOT-senkende effekt med prostamider, prostaglandiner, karboanhydrasehemmere og pilokarpin bør tas i betraktning. Brimonidin er kontraindisert hos pasienter som behandles med MAO-hemmere, eller antidepressiver som påvirker noradrenerg transmisjon (f.eks. TCA og mianserin), se Kontraindikasjoner. Pasienter som har fått MAO-hemmerbehandling skal vente i 14 dager etter seponering før oppstart av behandling med preparatet.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Opplysninger mangler. Brimonidin: Det er utilstrekkelige data på bruk hos gravide. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. For å redusere systemisk absorpsjon, se Dosering. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet ved høye maternotoksiske doser. Human risiko er ukjent. Timolol: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet ved doser vesentlig høyere enn det som blir brukt i klinisk praksis. Fare for intrauterin veksthemming når betablokkere gis oralt. I tillegg er det sett tegn og symptomer på betablokade (f.eks. bradykardi, hypotensjon, respirasjonshemming og hypoglykemi) hos nyfødte når betablokkere er gitt frem til fødsel. Dersom preparatet gis under graviditet og helt frem til fødsel, bør den nyfødte overvåkes nøye de første levedagene. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.

Amming: Brimonidin: Overgang i morsmelk er ukjent, men utskilles i melk hos diegivende rotter. Timolol: Betablokkere utskilles i human melk. Ved terapeutiske doser av timolol i øyedråper er det imidlertid ikke sannsynlig at det vil foreligge tilstrekkelige mengder i melk til å forårsake kliniske symptomer på betablokade hos spedbarnet. For å redusere systemisk absorpsjon, se Dosering.

Bivirkninger

Okulære allergiske reaksjoner (allergisk konjunktivitt og allergisk blefaritt) er sett vanligvis etter 3-9 måneder. De fleste tilfellene av konjuntival hyperemi og brennende følelse i øyet var lette. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Øyelokksødem, -kløe og -erytem. Nevrologiske: Søvnighet, hodepine. Psykiske: Depresjon. Øye: Konjunktival hyperemi, brennende følelse, stikkende følelse i øyet, allergisk konjunktivitt, korneaerosjon, overflatisk punktformet keratitt, kløe i øyet, konjunktival follikulose, synsforstyrrelser, blefaritt, epifora, øyetørrhet, øyeutflod, øyesmerter, øyeirritasjon, følelse av fremmedlegemer. Øvrige: Astenitilstander. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Smaksforvrengning, kvalme, diaré. Hjerte/kar: Stuvningssvikt, palpitasjoner. Hud: Allergisk kontaktdermatitt. Luftveier: Rhinitt, nesetørrhet. Nevrologiske: Svimmelhet, synkope. Øye: Redusert synsskarphet, konjunktivalt ødem, follikulær konjunktivitt, allergisk blefaritt, konjunktivitt, bevegelige flekker i synsfeltet, astenopi, fotofobi, papillær hypertrofi, øyelokksmerter, konjunktival blekhet, korneaødem, korneainfiltrater, avløsning av glasslegemet i øyet. Etter markedsføring: Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Arytmier, bradykardi, takykardi, hypotensjon. Hud: Erythema facial. Øye: Tåkesyn. Andre bivirkninger sett med en av komponentene: Brimonidin: Gastrointestinale: Gastrointestinale symptomer. Hud: Hudreaksjon som erytem, ansiktsødem, pruritus, utslett og vasodilatasjon. Luftveier: Øvre luftveissymptomer, dyspné. Psykiske: Søvnløshet. Øye: Iritt, iridosyklitt (anterior uveitt), miose. Øvrige: Systemiske allergiske reaksjoner. I tilfeller hvor brimonidin er brukt som del av medisinsk behandling ved medfødt glaukom er symptomer på brimonidinoverdosering som bevissthetstap, letargi, søvnløshet, hypotensjon, hypotoni, bradykardi, hypotermi, cyanose, blekhet, respiratorisk depresjon og apné rapportert hos nyfødte og småbarn (<2 år). Høy forekomst og alvorlighetsgrad av søvnighet er rapportert hos barn >2 år, spesielt de som er i alderen 2-7 år og/eller veier <20 kg. Timolol: Absorberes systemisk. Kan gi bivirkninger som minner om bivirkningene ved bruk av systemisk betablokker. Forekomst av systemiske bivirkninger er lavere enn ved systemisk tilførsel. For å redusere systemisk absorpsjon, se Dosering. Andre bivirkninger som er observert med oftalmiske betablokkere, og som også kan forekomme med Combigan, er angitt nedenfor: Gastrointestinale: Dyspepsi, magesmerter, oppkast. Hjerte/kar: Brystsmerter, ødem, AV-blokk, hjertestans, hjertesvikt, Raynauds fenomen, kalde hender og føtter. Hud: Alopesi, psoriasislignende utslett. Immunsystemet: Systemiske allergiske reaksjoner som angioødem, elveblest, lokalt og generelt utslett, pruritus, anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Seksuell dysfunksjon, nedsatt sexlyst. Luftveier: Bronkospasme (primært hos pasienter med underliggende bronkospastisk sykdom), dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse, cerebral iskemi, økning i tegn og symptomer på myasthenia gravis, parestesi. Psykiske: Søvnløshet, mareritt, hukommelsestap. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Øye: Keratitt, koroidalavløsning etter filtreringskirurgi (se Forsiktighetsregler), nedsatt korneafølsomhet, korneaerosjon, ptose, diplopi. Øvrige: Utmattelse. Bivirkninger sett med fosfatholdige øyedråper: Kalsifisering er sett i svært sjeldne tilfeller hos enkelte pasienter med signifikant hornhinneskade.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Sjeldne rapporter av overdosering medførte ingen negative effekter.

Symptomer: Brimonidin: Oftalmisk overdosering (voksne): Som regel tilsvarende angitte bivirkninger. Systemisk overdosering som følge av utilsiktet inntak (voksne): Begrenset informasjon. Den eneste rapporterte bivirkningen er hypotensjon, etterfulgt av rebound-hypertensjon. Oral overdosering av andre α₂-agonister har forårsaket symptomer som hypotensjon, asteni, oppkast, letargi, sedasjon, bradykardi, arytmier, miose, apné, hypotoni, hypotermi, respiratorisk depresjon og anfall. Barn: Alvorlige bivirkninger etter utilsiktet inntak av Alphagan er rapportert. Barna fikk symptomer på CNS-hemming, vanligvis forbigående koma eller lavt bevissthetsnivå, letargi, søvnløshet, hypotoni, bradykardi, hypotermi, blekhet, respiratorisk depresjon og apné, og trengte innleggelse på intensivavdeling med intubering hvis indisert. Samtlige barn ble fullt restituert, vanligvis innen 6-24 timer. Timolol: Bradykardi, hypotensjon, bronkospasmer, hodepine, svimmelhet og hjertestans. Timolol er ikke lett dialyserbart.

Behandling: Ved overdosering bør behandlingen være symptomatisk og støttende. Luftveier skal holdes åpne.

Egenskaper

Klassifisering: Brimonidintartrat er en adrenerg α₂-reseptoragonist. Timolol er en β₁- og β₂- ikke-selektiv adrenerg reseptorblokker.

Virkningsmekanisme: Brimonidintartrat og timololmaleat senker forhøyet intraokulært trykk (IOT) ved utfyllende virkningsmekanismer, og den kombinerte effekten gir ytterligere IOT-senking i forhold til hver forbindelse gitt alene. Raskt innsettende virkning. Det antas at brimonidintartrat senker IOT ved å øke uveoskleral drenasje og redusere kammervannproduksjonen. Timolol senker IOT ved å redusere kammervannproduksjonen. Nøyaktig virkningsmekanisme er ikke klarlagt, men hemming av økt syklisk AMP-syntese forårsaket av endogen betaadrenerg stimulering er sannsynlig.

Absorpsjon: Gjennomsnittlig C_max i plasma for brimonidin og timolol hhv. 0,0327 og 0,406 ng/ml. Etter okulær administrering av en 0,2% øyedråpeoppløsning er plasmakonsentrasjonen av brimonidin lav. Etter okulær administrering av en 0,5% øyedråpeoppløsning i forbindelse med kataraktkirurgi var maks. timololkonsentrasjon i kammervannet 898 ng/ml 1 time etter dosering. Deler av dosen absorberes systemisk.

Proteinbinding: Brimonidin metaboliseres i liten grad i øyet, og plasmaproteinbindingen er ca. 29%. Timolol er i liten grad bundet til plasmaproteiner.

Fordeling: Brimonidin bindes i stor grad og reversibelt til melanin i øyevev uten skadelige virkninger. Akkumulering forekommer ikke i fravær av melanin.

Halveringstid: Gjennomsnittlig tilsynelatende t_¹/₂ for brimonidin i systemisk sirkulasjon er ca. 3 timer etter lokal dosering. Timolols t_¹/₂ i plasma er ca. 7 timer.

Metabolisme: Brimonidin metaboliseres i liten grad i øyet. Etter oral administrering absorberes brimonidin godt og elimineres raskt.

Utskillelse: Mesteparten av brimonidindosen (ca. 74%) utskilles som metabolitter i urin innen 5 dager. In vitro-studier indikerer at metabolismen i stor grad medieres av aldehydoksidase og CYP450. Systemisk eliminasjon av brimonidin synes primært å være levermetabolisme. Timolol metaboliseres delvis i lever, og timolol og dets metabolitter utskilles via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Etter førstegangs åpning: Brukes innen 28 dager.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Combigan, ØYEDRÅPER, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
	5 ml (flaske) 036833		Blå resept -	167,10	C
	3 × 5 ml (flaske) 050560		Blå resept -	374,50	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 28.10.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

15.10.2015

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acidose (Syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

Adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

Adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

Agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

Allergisk konjunktivitt: Betennelse i øyets bindehinne forårsaket av overfølsomhet for ulike allergenfremkallende substanser.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anestesi (Bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

Angina (Angina pectoris, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

Antiarytmika (Antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

Antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

Apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

AV-blokk (Atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

Blefaritt (Øyelokksbetennelse, Øyelokksinflammasjon): Betennelse i øyelokkene, ofte i hårsekker på øyelokkskanten.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

Cerebral: Som gjelder storhjernen.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

CYP2D6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

CYP450 (Cytokrom P-450, CYP): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diplopi (Dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Elveblest (Urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Forhøyet intraokulært trykk (Økt intraokulært trykk, Økt IOP): Forhøyet væsketrykk i øyet.

Fotofobi (Lysskyhet, Okulær lysoverfølsomhet, Okulær lysømfintlighet): Når lys som treffer øyet oppfattes som plagsomt eller direkte smertefullt.

Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hjertestans (Hjertestopp, Asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertrofi: Forstørrelse av kroppsvev, celler eller organer uten det dannes nye celler.

Hypertyreoidisme (Tyreotoksikose, Hypertyreose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Hypoglykemi (Lavt blodsukker, Føling, Insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Hypotoni (Muskelhypotoni, Hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Intrauterin veksthemming (Hemming av fostervekst, Intrauterin vekstretardasjon): Forekommer når veksten til et foster ikke utvikles i normal hastighet. Tilstanden har ulike skadelige virkninger på fosteret, på barnet under oppveksten og hos voksne.

Iridosyklitt: Akutt betennelse/inflammasjon i regnbuehinnen (iris) og strålelegemet (corpus ciliare).

Iritt (Regnbuehinnebetennelse): Akutt betennelse i øyets regnbuehinne. Symptomer er lysskyhet, smerter, tåreflod, irritasjon og rødhet i øyet.

Iskemi (Manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

Keratitt (Hornhinnebetennelse, Korneal inflammasjon): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

Kols (Kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

Konjunktivitt (Øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

MAO (Monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

MAO-hemmere (MAOH): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

Mydriasis (Mydriase, Pupilldilatasjon, Utvidede pupiller, Store pupiller): Utvidet pupill.

Opiat (Opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

Prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

Raynauds sykdom: Kramper i perifere blodkar, spesielt i fingrene. Fører til at fingrene blir hvite og kalde. Årsaken er ukjent og det er hovedsakelig kvinner som rammes

Rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

SA-blokk (Sinoatrialt blokk, Sinoaurikulært blokk): Impulser fra sinusknuten til forkamrene (atriene) i hjertet er blokkert.

Sedativ: Avslappende, beroligende.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

TCA (Trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

Uveitt: Betennelse/inflammasjon i øyet som rammer uvea. Uvea inkluderer regnbuehinnen (iris), strålelegemet (corpus ciliare) og årehinnen (choroidea).

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.