Miljørisiko i Norge
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av brimonidin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av brimonidin kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at brimonidin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 28.11.2017) er utarbeidet av Novartis.
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av timolol kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Timolol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at timolol er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Alcon Nordic.
ØYEDRÅPER, oppløsning: 1 ml inneh.: Brimonidintartrat 2 mg
tilsv. brimonidin 1,3 mg, timololmaleat 6,8 mg tilsv. timolol 5 mg,
benzalkoniumklorid 0,05 mg, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, dinatriumfosfatheptahydrat,
saltsyre eller natriumhydroksid, renset vann til 1 ml.
Indikasjoner
Senking av intraokulært trykk (IOT) hos pasienter
med kronisk åpenvinkelglaukom eller okulær
hypertensjon som har utilstrekkelig
effekt av lokale betablokkere.
Dosering
For å unngå kontaminasjon av øyet eller øyedråpene,
ikke la flaskespissen komme i kontakt med noe.
Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 1 dråpe i affisert øye/øyne
2 ganger daglig, med ca. 12 timers mellomrom. Ved bruk sammen med
andre øyemidler, bør preparatene instilleres med minst 5 minutters
mellomrom.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises da opplysninger mangler
for denne gruppen. Barn og ungdom: Kontraindisert hos nyfødte og småbarn <2
år. Sikkerhet og effekt hos barn og ungdom 2-17 år er ikke klarlagt,
og bruk anbefales derfor ikke.
Administrering: Rett etter drypping anbefales det at tåresekken
klemmes sammen i øyekroken (punktokklusjon), eller at øyelokkene lukkes
i 2 minutter. Dette kan redusere ev. systemisk absorpsjon og øke lokal
effekt.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Reaktiv
luftveissykdom, inkl. nåværende eller tidligere bronkialastma, alvorlig
kols. Sinusbradykardi, «sick sinus»-syndrom,
SA-blokk,
AV-blokk grad II eller III som ikke er kontrollert med pacemaker,
åpenbar hjertesvikt, kardiogent sjokk. Bruk hos nyfødte og småbarn
(<2 år). Pasienter som behandles med
MAO-hemmere. Pasienter som
bruker antidepressiver som påvirker noradrenerg transmisjon (f.eks.
TCA og mianserin).
Forsiktighetsregler
Barn >2 år, spesielt de som er i alderen 2-7
år og/eller veier <20 kg, bør behandles med forsiktighet og følges
tett pga. høy forekomst og alvorlighetsgrad av søvnighet. Noen pasienter
har fått okulære
allergiske reaksjoner (
allergisk konjunktivitt og
allergisk
blefaritt) i studier.
Allergisk konjunktivitt ble sett hos
5,2%, vanligvis etter 3-9 måneder og medførte en total seponeringsrate
på 3,1%. Allergisk
blefaritt ble rapportert som mindre vanlig (<1%).
Ved
allergiske reaksjoner bør behandlingen seponeres. Forsinkede okulære
overfølsomhetsreaksjoner er rapportert med oftalmisk oppløsning av
brimonidintartrat 0,2%, hvor enkelte er rapportert å være forbundet
med økning i IOT. Innholdsstoffene kan absorberes systemisk. Det er
ikke observert økt systemisk
absorpsjon av de enkelte virkestoffene.
Pga. betaagonisten timolol kan det oppstå samme kardiovaskulære, pulmonale
og andre bivirkninger som med systemiske betablokkere. Forekomst av
systemiske bivirkninger etter oftalmisk bruk er lavere enn for systemisk
bruk.
Hjertesykdom: Hjertereaksjoner, inkl. sjeldne
fatale tilfeller forbundet med hjertesvikt, er sett etter bruk av
timolol. Ved kardiovaskulær sykdom (f.eks. koronar hjertesykdom, Prinzmetals
angina og hjertesvikt) og
hypotensjon skal behandling med betablokkere
vurderes nøye, og behandling med andre virkestoff bør vurderes. Pasienter
med kardiovaskulær sykdom bør observeres mht. tegn på forverring av
sykdom og bivirkninger. Betablokker bør kun gis med varsomhet til
pasienter med hjerteblokk grad 1, pga. negativ effekt på ledningstid.
Ved koronarsykdom bør ev. seponering foretas gradvis for å unngå rytmeforstyrrelser,
hjerteinfarkt eller plutselig død.
Karsykdom: Pasienter
med alvorlig perifer sirkulasjonsforstyrrelse/-sykdom (dvs. alvorlige
former for
Raynauds sykdom eller Raynauds syndrom) bør behandles med
varsomhet.
Luftveissykdom: Luftveisreaksjoner, deriblant
død pga. bronkospasmer hos astmatikere, er rapportert etter tilførsel
av enkelte oftalmiske betablokkere. Bør brukes med varsomhet ved mild/moderat
kols og bare dersom potensiell fordel er større enn potensiell risiko.
Hypoglykemi/diabetes: Betablokkere kan maskere tegn og symptomer
på akutt
hypoglykemi, og bør tilføres med varsomhet hos pasienter
med spontan
hypoglykemi eller labil diabetes.
Hypertyreoidisme: Betablokkere kan maskere tegn på
hypertyreoidisme. Må brukes med
forsiktighet ved metabolsk
acidose og ubehandlet
feokromocytom.
Hornhinnesykdom: Oftalmiske betablokkere kan indusere tørrhet
i øynene. Pasienter med hornhinnesykdom bør behandles med varsomhet.
Andre betablokkere: Effekt på intraokulært trykk eller kjente
effekter av systemisk betablokade kan forsterkes når timolol gis til
pasienter som allerede får systemisk betablokker. Responsen til disse
pasientene bør observeres nøye. Bruk av 2 lokale betablokkere anbefales
ikke (se Interaksjoner).
Anafylaktiske reaksjoner: Pasienter som har hatt atopi eller alvorlig
anafylaktisk reaksjon
overfor ulike allergener, kan reagere mer på gjentatt eksponering
for allergenene, og være ikke-responderende på den vanlige adrenalindosen
som brukes til behandling av
anafylaktiske reaksjoner mens de tar
betablokkere.
Koroidalavløsning: Koroidalavløsning
er rapportert ved administrering av væskehemmende behandling (f.eks.
timolol, acetazolamid) etter filtreringsprosedyrer.
Bedøvelse
under operasjon: Oftalmiske betablokkere kan blokkere systemiske
betaagonisteffekter f.eks. av
adrenalin.
Anestesilegen må informeres
dersom pasienten får timolol.
Kontaktlinser: Inneholder
benzalkoniumklorid som kan forårsake øyeirritasjon og misfarge myke
kontaktlinser. Kontaktlinser tas ut før drypping og skal ikke gjeninnsettes
før etter minst 15 minutter.
Trangvinklet glaukom: Bruk av preparatet er ikke undersøkt.
Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se
S01E D51| Ingen relevante interaksjoner ble funnet. |
Ingen interaksjonsstudier er utført med preparatet.
Additiv eller forsterket effekt med
CNS-dempende midler (alkohol,
barbiturater,
opiater,
sedativa eller anestetika) bør vurderes. Mulighet
for additive effekter som gir
hypotensjon og/eller uttalt
bradykardi
når oftalmiske betablokkere gis samtidig med orale kalsiumantagonister,
betablokkere,
antiarytmika, (deriblant amiodaron), digitalisglykosider,
parasympatomimetika eller guanetidin. Forsiktighet anbefales ved samtidig
bruk med systemiske
antihypertensiver.
Mydriasis som skyldes samtidig
bruk av oftalmiske betablokkere og
adrenalin (epinefrin) er av og
til rapportert. Betablokkere kan øke den hypoglykemiske effekten av
antidiabetika. Den hypertensive reaksjonen ved brå seponering av klonidin
kan forsterkes ved bruk av betablokkere. Forsterket systemisk betablokade
(f.eks. hjertefrekvens, depresjon) er rapportert ved kombinert behandling
med
CYP2D6-hemmer (f.eks. kinidin, fluoksetin, paroksetin) og timolol.
Samtidig bruk av betablokker og anestesimidler kan dempe kompensatorisk
takykardi og øke faren for
hypotensjon. Forsiktighet må utvises ved
samtidig bruk med jodholdige kontrastmidler eller
i.v. lidokain. Cimetidin,
hydralazin og alkohol kan øke timolols plasmakonsentrasjon. Forsiktighet
anbefales hos pasienter som tar legemidler som kan påvirke
metabolisme
og opptak av sirkulerende aminer, f.eks. klorpromazin, metylfenidat,
reserpin. Forsiktighet anbefales ved oppstart (eller doseendring)
av samtidig behandling med systemiske legemidler (uansett legemiddelform)
som kan interagere med alfaadrenerge
agonister eller påvirke deres
aktivitet, dvs.
agonister eller
antagonister til
adrenerge reseptorer
(f.eks. isoprenalin, prazosin). Muligheten for en additiv IOT-senkende
effekt med prostamider,
prostaglandiner, karboanhydrasehemmere og
pilokarpin bør tas i betraktning. Brimonidin er kontraindisert hos
pasienter som behandles med
MAO-hemmere, eller antidepressiver som
påvirker noradrenerg transmisjon (f.eks.
TCA og mianserin), se
Kontraindikasjoner.
Pasienter som har fått
MAO-hemmerbehandling skal vente i 14 dager
etter seponering før oppstart av behandling med preparatet.
Gå til interaksjonsanalyse
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Opplysninger mangler. Brimonidin: Det er utilstrekkelige
data på bruk hos gravide. Skal ikke brukes under graviditet, hvis
ikke strengt nødvendig. For å redusere systemisk absorpsjon, se Dosering.
Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet ved høye maternotoksiske
doser. Human risiko er ukjent. Timolol: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet
ved doser vesentlig høyere enn det som blir brukt i klinisk praksis.
Fare for intrauterin veksthemming når betablokkere gis oralt. I tillegg
er det sett tegn og symptomer på betablokade (f.eks. bradykardi, hypotensjon,
respirasjonshemming og hypoglykemi) hos nyfødte når betablokkere er
gitt frem til fødsel. Dersom preparatet gis under graviditet og helt
frem til fødsel, bør den nyfødte overvåkes nøye de første levedagene.
Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.
Amming: Brimonidin: Overgang i morsmelk er ukjent,
men utskilles i melk hos diegivende rotter. Timolol: Betablokkere
utskilles i human melk. Ved terapeutiske doser av timolol i øyedråper
er det imidlertid ikke sannsynlig at det vil foreligge tilstrekkelige
mengder i melk til å forårsake kliniske symptomer på betablokade hos
spedbarnet. For å redusere systemisk absorpsjon, se Dosering.
Timolol|Brimonidin
Bivirkninger
Okulære
allergiske reaksjoner (
allergisk konjunktivitt
og allergisk
blefaritt) er sett vanligvis etter 3-9 måneder. De fleste
tilfellene av konjuntival hyperemi og brennende følelse i øyet var
lette.
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale:
Munntørrhet. Hjerte/kar:
Hypertensjon. Hud: Øyelokksødem, -kløe og -
erytem. Nevrologiske: Søvnighet,
hodepine. Psykiske: Depresjon. Øye: Konjunktival hyperemi, brennende
følelse, stikkende følelse i øyet,
allergisk konjunktivitt,
korneaerosjon,
overflatisk punktformet
keratitt, kløe i øyet, konjunktival follikulose,
synsforstyrrelser,
blefaritt, epifora, øyetørrhet, øyeutflod, øyesmerter,
øyeirritasjon, følelse av fremmedlegemer. Øvrige: Astenitilstander.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Smaksforvrengning,
kvalme,
diaré. Hjerte/kar: Stuvningssvikt, palpitasjoner. Hud: Allergisk kontaktdermatitt.
Luftveier:
Rhinitt, nesetørrhet. Nevrologiske: Svimmelhet, synkope.
Øye: Redusert synsskarphet, konjunktivalt
ødem, follikulær
konjunktivitt,
allergisk
blefaritt,
konjunktivitt, bevegelige flekker i synsfeltet,
astenopi,
fotofobi, papillær
hypertrofi, øyelokksmerter, konjunktival
blekhet, korneaødem, korneainfiltrater, avløsning av glasslegemet
i øyet. Etter markedsføring:
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar:
Arytmier,
bradykardi,
takykardi,
hypotensjon. Hud: Erythema facial. Øye: Tåkesyn. Andre bivirkninger
sett med en av komponentene:
Brimonidin: Gastrointestinale:
Gastrointestinale symptomer. Hud: Hudreaksjon som
erytem, ansiktsødem,
pruritus, utslett og vasodilatasjon. Luftveier: Øvre luftveissymptomer,
dyspné. Psykiske: Søvnløshet. Øye:
Iritt, iridosyklitt (anterior uveitt),
miose. Øvrige: Systemiske
allergiske reaksjoner. I tilfeller hvor
brimonidin er brukt som del av medisinsk behandling ved medfødt
glaukom
er symptomer på brimonidinoverdosering som bevissthetstap, letargi,
søvnløshet,
hypotensjon,
hypotoni,
bradykardi, hypotermi, cyanose,
blekhet, respiratorisk depresjon og
apné rapportert hos nyfødte og
småbarn (<2 år). Høy forekomst og alvorlighetsgrad av søvnighet
er rapportert hos barn >2 år, spesielt de som er i alderen 2-7 år
og/eller veier <20 kg.
Timolol: Absorberes systemisk.
Kan gi bivirkninger som minner om bivirkningene ved bruk av systemisk
betablokker. Forekomst av systemiske bivirkninger er lavere enn ved
systemisk tilførsel. For å redusere systemisk
absorpsjon, se Dosering.
Andre bivirkninger som er observert med oftalmiske betablokkere, og
som også kan forekomme med Combigan, er angitt nedenfor: Gastrointestinale:
Dyspepsi, magesmerter, oppkast. Hjerte/kar: Brystsmerter,
ødem,
AV-blokk,
hjertestans, hjertesvikt, Raynauds fenomen, kalde hender og føtter.
Hud:
Alopesi, psoriasislignende utslett. Immunsystemet: Systemiske
allergiske reaksjoner som
angioødem,
elveblest, lokalt og generelt
utslett, pruritus,
anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Seksuell
dysfunksjon, nedsatt sexlyst. Luftveier: Bronkospasme (primært hos
pasienter med underliggende bronkospastisk sykdom),
dyspné, hoste.
Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse,
cerebral iskemi, økning i tegn og symptomer på
myasthenia gravis,
parestesi. Psykiske: Søvnløshet, mareritt, hukommelsestap. Stoffskifte/ernæring:
Hypoglykemi. Øye:
Keratitt, koroidalavløsning etter filtreringskirurgi
(se Forsiktighetsregler), nedsatt korneafølsomhet,
korneaerosjon,
ptose,
diplopi. Øvrige: Utmattelse.
Bivirkninger sett med
fosfatholdige øyedråper: Kalsifisering er sett i svært sjeldne
tilfeller hos enkelte pasienter med signifikant hornhinneskade.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Sjeldne rapporter av overdosering medførte
ingen negative effekter.
Symptomer: Brimonidin: Oftalmisk
overdosering (voksne): Som regel tilsvarende angitte bivirkninger. Systemisk overdosering som følge av utilsiktet inntak (voksne): Begrenset informasjon. Den eneste rapporterte bivirkningen er hypotensjon,
etterfulgt av rebound-hypertensjon. Oral overdosering av andre α2-agonister har forårsaket symptomer som hypotensjon, asteni,
oppkast, letargi, sedasjon, bradykardi, arytmier, miose, apné, hypotoni,
hypotermi, respiratorisk depresjon og anfall. Barn: Alvorlige bivirkninger etter utilsiktet inntak av Alphagan er rapportert.
Barna fikk symptomer på CNS-hemming, vanligvis forbigående koma eller
lavt bevissthetsnivå, letargi, søvnløshet, hypotoni, bradykardi, hypotermi,
blekhet, respiratorisk depresjon og apné, og trengte innleggelse på
intensivavdeling med intubering hvis indisert. Samtlige barn ble fullt
restituert, vanligvis innen 6-24 timer. Timolol: Bradykardi,
hypotensjon, bronkospasmer, hodepine, svimmelhet og hjertestans. Timolol
er ikke lett dialyserbart.
Behandling: Ved overdosering bør behandlingen være symptomatisk
og støttende. Luftveier skal holdes åpne.
Egenskaper
Klassifisering: Brimonidintartrat er en adrenerg α2-reseptoragonist. Timolol er en β1- og β2- ikke-selektiv adrenerg reseptorblokker.
Virkningsmekanisme: Brimonidintartrat og timololmaleat senker forhøyet
intraokulært trykk (IOT) ved utfyllende virkningsmekanismer, og den
kombinerte effekten gir ytterligere IOT-senking i forhold til hver
forbindelse gitt alene. Raskt innsettende virkning. Det antas at brimonidintartrat
senker IOT ved å øke uveoskleral drenasje og redusere kammervannproduksjonen.
Timolol senker IOT ved å redusere kammervannproduksjonen. Nøyaktig
virkningsmekanisme er ikke klarlagt, men hemming av økt syklisk AMP-syntese
forårsaket av endogen betaadrenerg stimulering er sannsynlig.
Absorpsjon: Gjennomsnittlig Cmax i plasma for
brimonidin og timolol hhv. 0,0327 og 0,406 ng/ml. Etter okulær administrering
av en 0,2% øyedråpeoppløsning er plasmakonsentrasjonen av brimonidin
lav. Etter okulær administrering av en 0,5% øyedråpeoppløsning i forbindelse
med kataraktkirurgi var maks. timololkonsentrasjon i kammervannet
898 ng/ml 1 time etter dosering. Deler av dosen absorberes systemisk.
Proteinbinding: Brimonidin metaboliseres i liten grad i øyet,
og plasmaproteinbindingen er ca. 29%. Timolol er i liten grad bundet
til plasmaproteiner.
Fordeling: Brimonidin bindes i stor grad og reversibelt
til melanin i øyevev uten skadelige virkninger. Akkumulering forekommer
ikke i fravær av melanin.
Halveringstid: Gjennomsnittlig tilsynelatende t1/2 for brimonidin i systemisk sirkulasjon er ca. 3 timer etter lokal
dosering. Timolols t1/2 i plasma er ca. 7 timer.
Metabolisme: Brimonidin metaboliseres i liten grad i øyet.
Etter oral administrering absorberes brimonidin godt og elimineres
raskt.
Utskillelse: Mesteparten av brimonidindosen (ca. 74%) utskilles
som metabolitter i urin innen 5 dager. In vitro-studier indikerer
at metabolismen i stor grad medieres av aldehydoksidase og CYP450.
Systemisk eliminasjon av brimonidin synes primært å være levermetabolisme.
Timolol metaboliseres delvis i lever, og timolol og dets metabolitter
utskilles via nyrene.
Oppbevaring og holdbarhet
Etter førstegangs åpning: Brukes innen 28 dager.
Sist endret: 28.10.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:15.10.2015
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Combigan, ØYEDRÅPER, oppløsning:
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for
å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje
gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet
til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen
ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid
akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan
oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske
lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter
av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant
annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.
adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til
blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt
blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet
aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft
øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir
mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene
i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å
flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.
adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.
agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når
agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten
i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.
allergisk konjunktivitt: Betennelse i øyets bindehinne forårsaket av overfølsomhet
for ulike allergenfremkallende substanser.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe,
rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den
er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr.
En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes.
Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes
f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som
feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk
sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling
i form av antihistaminer og adrenalin.
anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som
smertesans.
angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer.
Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.
angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller
lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme
ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer.
Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved
konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene
hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder
seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist
som bindes til samme reseptor.
antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser
i hjertet.
antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).
apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.
arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske
impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets
forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3
alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en
total blokade.
blefaritt (øyelokksbetennelse, øyelokksinflammasjon): Infeksjon i øyelokkene, ofte i hårsekker på øyelokkskanten.
bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.
cerebral: Som gjelder storhjernen.
cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen
er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet
CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan
dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår.
Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin,
fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.
cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert
i nedbrytningen av legemidler i kroppen.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie-
eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.
dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller
tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan
variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer
ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles
da funksjonell dyspepsi.
dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse,
men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees
som røde vabler.
erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.
feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten
forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører
blant annet økt blodtrykk.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som
legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig
i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
forhøyet intraokulært trykk (økt intraokulært trykk, forhøyet iop): Forhøyet væsketrykk i øyet.
fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.
glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere
former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er
for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket
reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann.
Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff
er halvert.
hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet.
Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig
blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne
kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk)
over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hypertrofi: Forstørrelse av kroppsvev, celler eller organer uten det
dannes nye celler.
hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene
tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene
dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens,
skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré,
menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer
(fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt
syn). Struma forekommer særlig hos eldre.
hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker
har injisert for mye insulin.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse.
Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk.
Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm
Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene, nedsatt muskelspenning): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat
som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive
grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
iritt (regnbuehinnebetennelse): Akutt betennelse i øyets regnbuehinne. Symptomer er lysskyhet,
smerter, tåreflod, irritasjon og rødhet i øyet.
iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen
kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.
keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier,
virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet,
nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.
kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse
for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen
i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse
i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt
slimproduksjon og tungpustethet.
konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier,
virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe
og rødt øye.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss
handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må
de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket
betyr at bruken skal unngås helt.
korneaerosjon (corneaerosjon, hornhinneerosjon): Skader (rift eller avskrapning) i øyets horhinne.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv
og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme
kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i
mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader
i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer
som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes
i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.
mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til
å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO
B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons
sykdom.
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til
omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer.
Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre
metaboliseres til aktive metabolitter.
metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel)
omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme).
Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre
metaboliseres til aktive metabolitter.
munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.
myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet
i muskulaturen.
mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.
opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe
stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert
kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks.
endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet.
Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor
kan de være vanedannende.
prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer
som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker
blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.
raynauds sykdom: Kramper i perifere blodkar, spesielt i fingrene. Fører
til at fingrene blir hvite og kalde. Årsaken er ukjent og det er hovedsakelig
kvinner som rammes
rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett
nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.
sa-blokk (sinoatrialt blokk, sinoaurikulært blokk): Impulser fra sinusknuten til forkamrene (atriene) i hjertet
er blokkert.
sedativ: Avslappende, beroligende.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100
slag/minutt.
tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke
konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter.
Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via
gallen.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig
beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
Finn oss på Facebook