Cloxacillin

Penicillinaseresistent penicillin.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

J01C F02

Kloksacillin

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av kloksacillin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Kloksacillin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at kloksacillin er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 04.07.2016) er utarbeidet av Meda.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 g og 2 g: Hvert hetteglass inneh.: Kloksacillinnatrium tilsv. kloksacillin 1 g, resp. 2 g.

Indikasjoner

Behandling av infeksjoner som skyldes penicillinasedannende stafylokokker: Hud- og bløtvevsinfeksjoner, endokarditt, osteomyelitt og sepsis. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer vedrørende riktig bruk av antibakterielle midler.

Dosering

Voksne: I.m. injeksjon: 0,5-1 g 4 ganger pr. døgn. Administreres som dyp i.m. injeksjon. Anbefales ikke ved alvorlige infeksjoner. I.v. injeksjon: 1-2 g 3-4 ganger pr. døgn. Oppløsningen bør gis med jevn takt, minst 3-4 minutter pr. gram, om mulig i stor vene. I.v. intermitterende infusjon (korttidsinfusjon): 2 g 4 (-6) ganger pr. døgn. Oppløsningen bør gis med jevn takt i løpet av 20 (-30) minutter. Kontinuerlig i.v. infusjon: Vanlig dose er 6 g pr. døgn. For alvorlige infeksjoner kan dosen økes til 12 g pr. døgn.
Barn: I.m.: 50 mg/kg/døgn delt på 4 doser. I.v.: 100 mg/kg/døgn (eller mer) delt på 4-6 doser.
Endokarditt: 1 g 6 ganger daglig eller 2 g 4 ganger daglig. I løpet av 1. behandlingsuke bør kloksacillin gis i kombinasjon med aminoglykosid. Ved alvorlige tilfeller kan dosen økes til 12 g pr. døgn, gitt som 2 g 6 ganger daglig, alternativt 12 g pr. døgn som kontinuerlig infusjon.
Generelt: Parenteral terapi er indisert i de tilfeller hvor pasienten ikke er i stand til å ta peroral behandling, samt i avanserte tilfeller hvor det er nødvendig raskt å oppnå høye serumkonsentrasjoner. Pga. lav toksisitet kan man etter behov gi meget høye doser uten økt risiko for bivirkninger. Ved osteomyelitt og andre sykdomstilstander hvor det er vanskelig å oppnå tilstrekkelige konsentrasjoner i infeksjonsområdet, bør behandlingen etter behov vare i måneder eller år. I slike tilfeller må initiell i.v. behandling erstattes med peroral behandling.

Spesielle pasientgrupper: Sterkt nedsatt nyrefunksjon: Utskillelsen av kloksacillin er redusert ved alvorlig nyresvikt. Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig pga. lav toksisitet. Meget høye doser bør likevel unngås, dersom det ikke er klinisk nødvendig, og symptomer på toksisitet bør monitoreres.

Tilberedning/Håndtering: Avhengig av mengden som skal gis, anbefales det å bruke vann til injeksjonsvæsker eller natriumkloridoppløsning 9 mg/ml til rekonstituering av pulveret. Mengde oppløsningsvæske for tillaging av injeksjonsvæske/infusjonsvæske er gitt i tabellen under:

	Administreringsmåte
Styrke/ hetteglass	Kortvarig i.v. infusjon	Langvarig i.v. infusjon	I.v. injeksjon	I.m. injeksjon
1 g/20 ml	-	-	20 ml	4 ml
2 g/20 ml	100 ml¹	10 ml²	40 ml	-
2 g/50 ml	100 ml¹	10 ml²	40 ml	-

¹Oppløsningen tilberedes i Minibag plastbeholder vha. overføringsadapter, eller i 100 ml flaske vha. overføringskanyle.
²2 g oppløses i 10 ml vann til injeksjonsvæsker og blandes i egnet infusjonsvæske.Etter rekonstituering bør oppløsningen være klar. Oppløsning med synlige partikler må ikke brukes. Trekk opp kun 1 dose. Preparatet må ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

Administrering: Gis intramuskulært eller intravenøst, se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Penicillinallergi og type 1-reaksjon overfor cefalosporiner.

Forsiktighetsregler

Før behandlingsoppstart bør tidligere overfølsomhetsreaksjoner for penicilliner og cefalosporiner kartlegges. Nevrologiske reaksjoner, som f.eks. krampeanfall, kan forekomme når høye doser gis ved sterkt nedsatt nyrefunksjon eller ved defekt blod-hjerne-barriere. I slike tilfeller bør dosen reduseres. Antibiotikaassosiert kolitt og pseudomembranøs kolitt er rapportert, og kan variere i alvorlighet fra mild til livstruende. Denne diagnosen bør derfor vurderes ved diaré etter administrering av antibakterielle midler. Seponering av kloksacillinbehandling og administrering av spesifikk behandling for clostridium difficile bør vurderes. Peristaltikkhemmende legemidler bør ikke gis. Bilkjøring og betjening av maskiner: Det er ikke sannsynlig at kloksacillin kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01C F02
Samtidig administrering av probenecid hemmer tubulær sekresjon av penicillin. Samtidig bruk av metotreksat kan gi økt effekt/toksisitet av metotreksat pga. redusert utskillelse. Effekten av warfarin/dikumarol kan reduseres ved samtidig kloksacillinbehandling. Kombinasjonen kan kreve dosejustering.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Lang klinisk erfaring indikerer liten risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløpet eller på helsen til fosteret/det nyfødte barnet.

Amming: Går i liten grad over i morsmelk. Effekter på barn som ammes er ikke sannsynlig, selv om risikoen for påvirkning av tarm- og munnfloraen hos barnet ikke kan utelukkes. Små mengder av virkestoffet i morsmelken kan gi økt risiko for sensibilisering.

Kloksacillin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Løs avføring. Hjerte/kar: Tromboflebitt (etter i.v. injeksjon). Hud: Eksantem. Øvrige: Uvelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili. Hud: Urticaria. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose, leukopeni. Gastrointestinale: Pseudomembranøs kolitt. Lever/galle: Kolestatisk leverskade. Nyre/urinveier: Nyreskade, økt serumkreatinin. Øvrige: Anafylaktiske reaksjoner. Ukjent frekvens: Infeksiøse: Overvekst av sopp i munnhulen og kvinnelig genitalkanal. Øvrige: Lokal smerte etter i.m. injeksjon.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Høye doser tolereres vanligvis godt. I tilfeller med nedsatt nyrefunksjon og defekt blod-cerebrospinalvæske-barriere er det rapportert toksiske symptomer etter parenteral administrering. Akutte reaksjoner skyldes primært hypersensibilisering.

Symptomer: Toksiske reaksjoner; uvelhet, oppkast, diaré, forandringer i elektrolyttkonsentrasjon, koma, muskelfascikulasjoner, myokloni, kramper, hemolytisk reaksjon, nyresvikt, acidose. I sjeldne tilfeller kan anafylaktisk reaksjon oppstå innen 20-40 minutter.

Behandling: Symptomatisk. I alvorlige tilfeller hemoperfusjon eller hemodialyse. Ved anafylaktisk reaksjon: Adrenalin 0,3-0,5 mg i.m. eller 0,1-0,5 mg langsomt i.v. Tilstrekkelig i.v. væsketerapi. Kortikosteroider i.v. (f.eks. hydrokortison 200-1000 mg). Dersom nødvendig antihistaminer (f.eks. prometazin 25 mg i.m. eller i.v.).

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For beta-laktamantibakterielle midler, penicilliner J01C

Egenskaper

Klassifisering: Betalaktamaseresistent penicillin. Isoksazolylpenicillin med aktivitet mot syrestabile betalaktamaseproduserende stafylokokker.

Virkningsmekanisme: Hemmer bakterienes celleveggsyntese. Virker baktericid. Vanligvis følsomme bakterier: Staphylococcus aureus inkl. betalaktamaseproduserende stammer, streptokokker og pneumokokker. Stammer hvor ervervet resistens kan være et problem: Koagulase-negative stafylokokker. Bakterier med nedarvet resistens: Meticillinresistente stafylokokker, enterokokker, gramnegative bakterier og Clostridium difficile. For ytterligere informasjon vedrørende resistens, se SPC.

Proteinbinding: 92%. Gir gode konsentrasjoner i leddvæske, urin og galle.

Halveringstid: I serum ca. 30 minutter.

Terapeutisk serumkonsentrasjon: Terapeutisk nivå på ca. 1 µg/ml (2,1 µmol/liter) opprettholdes i ca. 4 timer.

Utskillelse: I løpet av 6 timer utskilles 30-50% av peroral dose i urinen. 10% utskilles som aktiv metabolitt.

Oppbevaring og holdbarhet

Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. Kjemisk og fysisk stabilitet er vist i 6 timer ved 25°C (romtemperatur) ved innendørsbelysning, og i 24 timer ved 2-8°C når beskyttet mot lys. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør rekonstituert oppløsning brukes umiddelbart. Dersom oppløsningen ikke brukes umiddelbart, er brukeren selv ansvarlig for oppbevaringstid og -betingelser før bruk, og bør normalt ikke være >24 timer ved 2-8°C, med mindre rekonstitueringen har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Andre opplysninger

Elektrolyttinnhold: 1 g inneholder 2 mmol Na⁺, tilsv. 15 ml isoton natriumkloridoppløsning.

Sist endret: 02.03.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.12.2015

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Cloxacillin, PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
1 g	10 × 1 g (hettegl.) 018485	Blå resept Byttegruppe	232,00	C	SPC_ICON
2 g	10 × 2 g (hettegl.) 018513	Blå resept Byttegruppe	350,20	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

endokarditt (betennelse i endokardiet): Betennelse i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

Til toppen

Design : InCreo | CMS : Ovitas AS & Thot-Soft 2002

	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Tyfoid, oral, levende, svekket J07A P01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons. Interaksjonsmekanisme Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons. Justering av doseringstidspunkt WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Tyfoidvaksine. WHO. International travel and health. Vaccines. 2012.
	Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Metotrexat L01B A01 - Metotreksat L04A X03 - Metotreksat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metotreksat, risiko for beinmargssuppresjon (en rekke kasuistikker på ulike penicilliner, selv om effekten ikke har vært like tydelig i mer systematiske studier). Konsekvensene har vært alvorligst ved høydosebehandling med metotreksat, men det finnes også rapporter på toksiske effekter ved kombinasjon med peroral lavodsebehandling metotreksat (7,5 til 15 mg per uke). Interaksjonsmekanisme Hemming av tubulær sekresjon av metotreksat via OAT-systemet (organiske aniontransportører). Monitorering Det bør vuderes å følge opp pasienten med ekstra blodprøver med tanke på hematologisk status. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Bloom EJ, Ignoffo RJ, Reis CA et al. Delayed clearance of methotrexate associated with antibiotics and anti-inflammatory agents. Clin Res 1986; 34: 560A. Herrick AL, Grennan DM, Aarons L. Lack of interaction between methotrexate and penicillins. Rheumatology 1999; 38: 284–5. Herrick AL, Grennan DM, Giriffen K et al. Lack of interaction between flucloxacillin and methotrexate in patients with rheumatoid arthritis. Br J Clin Pharmacol 1996; 41: 223–7. Mayall B, Poggi G, Parkin JD. Neutropenia due to low-dose methotrexate therapy for psoriasis and rheumatoid arthritis may be fatal. Med J Aust 1991; 155: 480–4. Nierenberg DW, Mamelok RD. Toxic reaction to methotrexate in a patient receiving penicillin and furosemide: a possible interaction. Arch Dermatol 1983; 119: 449–50. Ronchera CL, Hernández T, Peris JE et al. Pharmacokinetic interaction between high-dose methotrexate and amoxycillin. Ther Drug Monit 1993; 15: 375–9.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt Klinisk konsekvens Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Conly JM, Stein K, Worobetz L et al. The contribution of vitamin K2 (menaquinones) produced by the intestinal microflora to human nutritional requirements for vitamin K. Am J Gastroenterol 1994; 89: 915–23. Panneerselvam S, Baglin C, Lefort W et al. Analysis of risk factors for over-anticoagulation in patient receiving long-term warfarin. Br J Haematol 1998; 103: 422–4.
	Kloksacillin J01C F02 Aminoglykosider J01G Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av aminoglykosidet (inntil 10-20 % hos pasienter med nyresvikt). Interaksjonsmekanisme I teorien gjensidig kjemisk inaktivering ved at en aminogruppe på aminoglysidet acetyleres samtidig som betalaktamringen på penicillinet åpnes. Dette får bare konsekvenser for aminglykosidet siden reakskjonen skjer 1:1 og det er en langt lavere konsentrasjon av aminoglykosidet. Siden denne reaksjonen skjer svært langsomt, får den i praksis bare konsekvensen hvis midlene blandes før infusjon, samt eventuelt hos pasienter med nyresvikt siden midlene der er i kontakt med hverandre i kroppen i lengre tid og i høyere konsentrasjoner. Justering av doseringstidspunkt Den nasjonale faglige retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus anbefaler at aminoglykosidet bør gis før penicillinet. Hvis midlene gis på samme måte i forhold til hverandre hver gang, vil imidlertid en eventuell redusert konsentrasjon pga. inaktivering automatisk bli kompensert for så lenge man doserer etter serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet. Monitorering Interaksjonen fanges opp automatisk ved å følge vanlige rutiner for serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Halstenson CE, Wong MO et al. Effect of concomitant administration of piperacillin on the dispositions of isepamicin and gentamicin in patients with end-stage renal disease. Antimicrob Agents Chemother 1992; 36: 1832-6. McLaughlin JE, Reeves DS. Clinical and laboratory evidence for inactivation of gentamicin by carbenicillin. Lancet 1971; 1: 261-4. Pickering LK, Rutherford I. Effect of concentration and time upon inactivation of tobramycin, gentamicin, netilmicin and amikacin by azlocillin, carbenicillin, mecillinam, mezlocillin and piperacillin [abstract]. J Pharmacol Exp Ther 1981; 217: 345-9. RELIS Midt-Norge. Gentamicin og penicillin ved febril nøytropeni. Walterspiel JN, Feldman S et al. Comparative inactivation of isepamicin, amikacin, and gentamicin by nine beta-lactams and two beta-lactamase inhibitors, cilastatin and heparin. Antimicrob Agents Chemother 1991; 35: 1875-8.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Back DJ, Breckenridge AM, MacIver M et al. The effects of ampicillin on oral contraceptive steroids in women. Br J Clin Pharmacol 1982; 14: 43–8. Grimmer SFM, Allen WL, Back DJ et al. The effect of cotrimoxazole on oral contraceptive steroids in women. Contraception 1983; 28: 53–9. Helms SE, Bredle DL, Zajic J et al. Oral contraceptive failure rates and oral antibiotics. J Am Acad Dermatol 1997; 36: 705–10. Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4. London BM, Lookingbill DP. Frequency of pregnancy in acne patients taking oral antibiotics and oral contraceptives. Arch Dermatol 1994; 130: 392–3. Murphy AA, Zacur HA, Charache P et al. The effect of tetracycline on levels of oral contraceptives. Am J Obstet Gynecol 1991; 164: 28–33. Neely JL, Abate M, Swinker M et al. The effect of doxycycline on serum levels of ethinyl estradiol, norethindrone, and endogenous progesterone. Obstet Gynecol 1991; 77: 416–20. Scholten PC, Droppert RM, Zwinkels MGJ et al. No interaction between ciprofloxacin and an oral contraceptive. Antimicrob Agents Chemother 1998; 42: 3266–8.
	Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Probenecid M04A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av penicilliner. Interaksjonsmekanisme Hemming av tubulær sekresjon av penicilliner via OAT-systemet (organiske aniontransportører). Dosetilpasning En velkjent interaksjon som har vært utnyttet terapeutisk. På grunn av penicillinenes store terapeutiske bredde, samt den store forskjellen i effekt som probenecid har på pinicillinutskillelsen mellom ulike individer, er reduksjon av penicillindoseringen med tanke på å unngå en evnetuelt skadelig effekt av interaksjonen ikke nødvendig. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Allen MB, Fitzpatrick RW, Barratt A e al. The use of probenecid to increase the serum amoxycillin levels in patients with bronchiectasis. Respir Med 1990; 84: 143–6. Corvaia L, Li SC, Ioannides-Demos LL, Bowes G et al. A prospective study of the effects of oral probenecid on the pharmacokinetics of intravenous ticarcillin in patients with cystic fibrosis. J Antimicrob Chemother 1992; 30: 875–8. Ganes D, Batra V, Faulkner R et al. Effect of probenecid on the pharmacokinetics of piperacillin and tazobactam in healthy volunteers. Pharm Res 1991; 8 (10, suppl.): S299. Holmes KK, Karney WW, Harnisch JP et al. Single-dose aqueous procaine penicillin G therapy for gonorrhea: use of probenecid and cause of treatment failure. J Infect Dis 1973; 127: 455–60. Overbosch D, Van Gulpen C, Hermans J et al. The effect of probenecid on the renal tubular excretion of benzylpenicillin. Br J Clin Pharmacol 1988; 25: 51–8. Shanson DC, McNabb R, Hajipieris P. The effect of probenecid on serum amoxycillin concentrations up to 18 hours after a single 3 g oral dose of amoxycillin: possible implications for preventing endocarditis. J Antimicrob Chemother 1984; 13: 629–32.
	Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Tetrasykliner J01A Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt effekt av penicilliner. En slik effekt har vært vist i to mer enn 50 år gamle studier ved pneumokokk-menigitt og skarlagensfeber. Man har derimot ikke kunnet vise noen slik effekt ved pneumokokk-pneumoni. Til tross for denne sparsomt dokumenterte effekten (som dessuten kun er vist ved tilstander der tetresykliner uansett ikke brukes), fraråder noen legemiddelprodusenter samtidig bruk på generell basis. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått at antibiotika som virker på celleveggen, som peniciliner, trenger voksende bakterier for å utøve sin virkning, og at tetrasykliner via sine bakteriostatiske effekter hemmer denne celleveksten. Dette betyr i så fall at effekten bare vil være til stede hos pasienter der raskt bakteriedrap er essensielt. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Ahern JJ, Kirby WMM. Lack of interference of aureomycin with penicillin in treatment of pneumococcic pneumonia. Arch Intern Med 1953; 91: 197–203. Lepper MH, Dowling HF. Treatment of pneumococcic meningitis with penicillin compared with penicillin plus aureomycin: studies including observations on an apparent antagonism between penicillin and aureomycin. Arch Intern Med 1951; 88: 489–94. Strom J. The question of antagonism between penicillin and chlortetracycline, illustrated by therapeutical experiments in Scarlatina. Antibiotic Med 1955; 1: 6–12.