Clarithromycin

Teva

Makrolidantibiotikum.

ATC-nr.: J01F A09

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01F A09
Klaritromycin
 
PNEC: 0,26 μg/liter
Salgsvekt: 121,89275 kg
Miljørisiko: Bruk av klaritromycin gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Klaritromycin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Klaritromycin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 24.08.2017) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 250 mg og 500 mg: Hver tablett inneh.: Klaritromycin 250 mg, resp. 500 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Allurarød AC (E 129), tartrazin (E 102), indigotin (E 132), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av akutte og kroniske bakterieinfeksjoner forårsaket av klaritromycinfølsomme bakterier. Øvre luftveisinfeksjoner som faryngitt og sinusitt. Nedre luftveisinfeksjoner som akutt forverring av kronisk bronkitt og samfunnservervet pneumoni. Infeksjoner i hud og bindevev av mild til moderat alvorlighetsgrad. I passende kombinasjon med antibakterielle legmiddelregimer og et legemiddel mot ulcussykdom for utrydding av H. pylori hos pasienter med ulcussykdom assosiert med H. pylori. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for korrekt bruk av antibakterielle legemidler.

Dosering

Avhenger av pasientens kliniske tilstand og må bestemmes av legen. Vanlig varighet er 6-14 dager. Behandlingen bør pågå i minst 2 dager etter at symptomene har avtatt. Ved infeksjoner forårsaket av Streptococcus pyogenes (gruppe A betahemolytiske streptokokker) bør behandlingsvarighet være minst 10 dager.
Voksne og ungdom: Vanlig dose er 250 mg 2 ganger daglig. Ved alvorlige infeksjoner kan dosen økes til 500 mg 2 ganger daglig. Ved luftveisinfeksjoner som skyldes høye resistensnivåer hos visse patogene mikroorganismer (f.eks. S. pneumonia), er penicillin fremdeles førstevalget. Klaritromycin kan brukes ved kjent overfølsomhet for penicillin eller når penicillin av andre årsaker ikke kan brukes. Utryddelse av H. pylori hos voksne: 500 mg 2 ganger daglig i kombinasjon med egnet antimikrobiell behandling og protonpumpehemmer.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig, unntatt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Dersom dosejustering er nødvendig, bør total daglig dose halveres, f.eks. 250 mg 1 gang daglig eller 250 mg 2 ganger daglig ved mer alvorlige infeksjoner. Behandlingsvarighet bør ikke overskride 14 dager hos disse pasientene. Barn: Tabletter er ikke egnet til barn <12 år som veier <30 kg. Andre legemiddelformer er bedre tilpasset. Eldre: Som for voksne.
Administrering: Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller makrolider. Samtidig administrering av ergotamin eller dihydroergotamin. Samtidig administrering av astemizol, cisaprid, pimozid og terfenadin da dette kan føre til QT-forlengelse og arytmier, inkl. ventrikulær takykardi, ventrikkeflimmer og torsades de pointes. Hypokalemi (risiko for QT-forlengelse). Samtidig administrering av simvastatin eller lovastatin. Disse legemidlene skal seponeres ved klaritromycinbehandling. Tidligere QT-forlengelse (medfødt eller ervervet) eller ventrikulær hjertearytmi, inkl. torsades de pointes. Alvorlig leversvikt i kombinasjon med nedsatt nyrefunksjon. Samtidig administrering av tikagrelor eller ranolazin. Samtidig bruk av kolkisin eller andre sterke CYP3A4-hemmere.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon eller ved samtidig behandling med andre potensielt levertoksiske legemidler. Ved nedsatt nyrefunksjon bør klaritromycindosen reduseres. Hos eldre må mulighet for nedsatt nyrefunksjon vurderes. Forsiktighet ved overfølsomhet for linkomycin eller klindamycin, da disse pasientene også kan være overfølsomme for klaritromycin. Fare for utvikling av superinfeksjoner ved langtidsbruk av klaritromycin. Pseudomembranøs kolitt er rapportert ved bruk av makrolider. Dette bør vurderes ved alvorlig diaré under eller etter klaritromycinbehandling. Klaritromycin kan utløse eller forverre myasthenia gravis og bør derfor brukes med forsiktighet hos denne pasientgruppen. Forsinket repolarisering av hjertet og forlenget QT-intervall, hvilket gir risiko for utvikling av hjertearytmi og torsades de pointes, er sett, og klaritromycin må brukes med forsiktighet ved koronar arteriesykdom, alvorlig hjertesvikt, ledningsforstyrrelser eller klinisk relevant bradykardi, elektrolyttforstyrrelser som hypomagnesemi, eller ved samtidig administrering av andre legemidler med QT-forlengende effekt. Sjelden, kortvarig risiko for arytmi, myokardinfarkt og kardiovaskulær mortalitet er sett. Ved forskrivning må fordelen med behandling veies opp mot disse funnene. Følsomhetstesting må gjøres ved ervervet pneumoni utenfor sykehus og ved milde til moderate hud- og bløtdelsinfeksjoner. Klaritromycin bør seponeres umiddelbart og passende behandling startes omgående ved alvorlige akutte overfølsomhetsreaksjoner, som anafylaksi og alvorlige kutane bivirkninger (f.eks. akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS)). Forsiktighet bør utvises ved behandling med CYP3A4-induktor. Preparatet inneholder tartrazin og allurarød og kan forårsake allergiske reaksjoner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01F A09
Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av statiner. Hvis samtidig bruk ikke kan unngås, anbefales lavest registrerte statindose. Bruk av et statin som ikke er avhengig av CYP3A-metabolisme (f.eks. fluvastatin) kan vurderes. Pasienten bør overvåkes i forhold til tegn og symptomer på myopati. Effekten av andre legemidler på klaritromycin: Klaritromycin metaboliseres av CYP3A4. Bruk av sterke CYP3A4-hemmere kan gi økt plasmakonsentrasjon av klaritromycin. Ritonavir (200 mg 3 ganger daglig) er vist å hemme metabolismen av klaritromycin (500 mg 2 ganger daglig) med en økning i Cmax, Cmin og AUC på hhv. 31%, 182% og 77%, ved samtidig administrering. Dannelse av den aktive 14-OH-metabolitten ble nesten fullstendig hemmet. Generell dosereduksjon er antakelig ikke nødvendig ved normal nyrefunksjon, men daglig klaritromycindose bør ikke overskride 1 g. Dosereduksjon bør vurderes ved nedsatt nyrefunksjon. Ved ClCR 30-60 ml/minutt, bør klaritromycindosen reduseres med 50%, og ved ClCR <30 ml/minutt bør dosen reduseres med 75%. Bruk av CYP3A4-induktorer kan føre til subterapeutiske nivåer av klaritromycin, og dermed redusert effekt. Det kan videre være nødvendig å overvåke plasmanivåene av CYP3A4-induktorer, da disse kan være økt pga. klaritromycins hemming av CYP3A4. Samtidig administrering av rifabutin og klaritromycin førte til hhv. økning og reduksjon av serumnivåene fulgt av økt risiko for uveitt. Alternativer til klaritromycin bør vurderes ved behandling av MAC (Mycobacterium avium complex) ved samtidig bruk av etravirin. Effekt av klaritromycin på andre legemidler: Hemmer CYP3A4. Bør brukes med forsiktighet ved samtidig bruk av CYP3A4-substrater, spesielt legemidler med smal sikkerhetsmargin (f.eks. karbamazepin). Dosejustering kan vurderes, og serumkonsentrasjoner av legemidler som primært metaboliseres av CYP3A4 bør kontrolleres nøye. Legemidler med mulighet for QT-forlengelse: Klaritromycin hemmer metabolismen av cisaprid og terfenadin, og det er rapportert 2-3 ganger økt plasmanivå for terfenadin. Dette er assosiert med QT-forlengelse og arytmier, inkl. ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer og torsades de pointes. Lignende symptomer er beskrevet for pasienter som behandles med pimozid ved kombinasjon med klaritromycin. Tilfeller av torsades de pointes er rapportert hos pasienter som har fått klaritromycin samtidig med kinidin eller disopyramid. EKG bør overvåkes for QT-forlengelse, og serumnivåer for kinidin og disopyramid bør overvåkes. Blodglukosenivåer bør overvåkes ved samtidig administrering med disopyramid pga. rapporter om hypoglykemi. Nøye overvåkning av glukose er også anbefalt ved samtidig bruk av visse hypoglykemiske legemidler slik som nateglinid og repaglinid. Steady state-plasmakonsentrasjon for omeprazol ble økt ved samtidig bruk av klaritromycin. Samtidig bruk av klaritromycin og sildenafil, tadalafil eller vardenafil vil sannsynligvis resultere i økt eksponering for fosfodiesterasehemmer, og redusert dosering av fosfodiesterasehemmer bør vurderes. Det kan være nødvendig med dosereduksjon av klaritromycin ved samtidig administrering med teofyllin og karbamazepin pga. moderat økning i sirkulerende teofyllin- eller karbamazepin-nivåer. Reduksjon av tolterodindosering kan være nødvendig hos svake CYP2D6-metaboliserere. Samtidig administrering av midazolam og klaritromycin tabletter (500 mg 2 ganger daglig), økte midazolam AUC 2,7 ganger etter i.v. administrering og 7 ganger etter oral administrering. Samtidig administrering av oralt midazolam og klaritromycin bør unngås. Hvis i.v. midazolam gis samtidig som klaritromycin, bør pasienten overvåkes nøye slik at dosejustering kan gjøres. De samme forholdsreglene bør gjelde for andre benzodiazepiner som metaboliseres via CYP3A4, inkl. triazolam og alprazolam. Interaksjon mellom benzodiazepiner som ikke metaboliseres via CYP3A4 (temazepam, nitrazepam, lorazepam) og klaritromycin er lite trolig. Samtidig bruk av oralt klaritromycin og ciklosporin eller takrolimus har ført til >2 ganger økning av Cmin for både ciklosporin og takrolimus. Lignende effekt forventes også for sirolimus. Når behandling med klaritromycin skal initieres hos pasienter som allerede får et av disse immunsuppressive legemidlene, bør plasmanivåene av ciklosporin, takrolimus og sirolimus overvåkes nøye for ev. dosejustering. Bruk av klaritromycin hos pasienter som får warfarin kan føre til forsterkning av warfarineffektene. Protrombintid bør monitoreres hyppig hos disse pasientene. Andre legemiddelinteraksjoner: Forsiktighet anbefales ved samtidig administrering av andre ototoksiske legemidler, spesielt aminoglykosider. Digoksinkonsentrasjonen kan øke ved samtidig administrering av klaritromycin. Noen pasienter har vist kliniske tegn på digitoksin-toksisitet, inkl. potensielt fatale arytmier. Serumkonsentrasjonen av digitoksin bør overvåkes nøye. Samtidig administrering av klaritromycin tabletter og zidovudin til voksne hiv-smittede kan føre til nedsatt steady state-nivå av zidovudin. Dette kan i stor grad unngås ved å gi klaritromycin- og zidovudindosene med 4 timers mellomrom. Slike reaksjoner er ikke rapportert hos barn. Det er rapportert interaksjon mellom CYP3A-hemmere, inkl. klaritromycin, og legemidler som man ikke forventet ble metabolisert via CYP3A (f.eks. fenytoin og valproat). Målinger av serumnivåer anbefales for slike legemidler når de brukes samtidig med klaritromycin. Forhøyede serumnivåer er rapportert. Tosidige legemiddelinteraksjoner: Klaritromycin og atazanavir er substrater og hemmere av CYP3A, og tosidig legemiddelinteraksjon er påvist. Samtidig bruk av klaritromycin (500mg 2 ganger daglig) og atazanavir (400 mg 1 gang daglig) ga en dobling i eksponering for klaritromycin og en 70% reduksjon i eksponering for 14-OH-klaritromycin, og en økning på 28% i AUC for atazanavir. Pga. stort terapeutisk vindu for klaritromycin bør det ikke være nødvendig med dosereduksjon hos pasienter med normal nyrefunksjon. For pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-60 ml/minutt) bør klaritromycindosen reduseres med 50%. For pasienter med ClCR <30 ml/minutt bør klaritromycindosen reduseres med 75% ved å bruke en passende formulering av klaritromycin. Klaritromycindoser >1000 mg pr. dag bør ikke gis samtidig med proteasehemmere. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av kalsiumkanalblokkere metabolisert av CYP3A4 (f.eks. verapamil, amlodipin, diltiazem), da det er risiko for hypotensjon. Plasmakonsentrasjon av klaritromycin så vel som kalsiumkanalblokkere kan øke. Hypotensjon, bradyarytmi og melkesyreacidose er sett ved samtidig bruk av verapamil. Klaritromycin kan øke plasmanivåene av itrakonazol, og itrakonazol kan øke plasmanivåene av klaritromycin. Pasienter som tar itrakonazol og klaritromycin samtidig bør overvåkes nøye for tegn eller symptomer på økt eller forlenget farmakologisk effekt. Når sakinavir gis samtidig med ritonavir bør det tas hensyn til mulige effekter av ritonavir på klaritromycin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke vist. Mulighet for bivirkninger på embryoføtal utvikling kan ikke utelukkes. Bruk under graviditet anbefales derfor ikke uten nøye vurdering av fordeler mot risiko.
Amming: Klaritromycin går over i morsmelk. Diaré og soppinfeksjoner i mucosa kan forekomme hos det diende barnet, og det kan være nødvendig å avslutte ammingen. Det er en mulighet for sensibilisering. Mors nytte bør derfor vurderes i forhold til potensiell risiko for barnet.
Klaritromycin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré, oppkast, magesmerter, dyspepsi. Hjerte/kar: Vasodilatasjon. Hud: Utslett, hyperhidrose. Lever/galle: Unormale leverfunksjonsprøver. Nevrologiske: Dysgeusi, hodepine, smaksendringer. Psykiske: Søvnløshet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni, eosinofili. Gastrointestinale: Gastritt, stomatitt, glossitt, abdominal distensjon, forstoppelse, munntørrhet, eruktasjon, flatulens. Hjerte/kar: Forlenget QT-intervall, palpitasjoner. Hud: Kløe, urticaria. Immunsystemet: Overfølsomhet. Infeksiøse: Candidiasis, vaginal infeksjon. Lever/galle: Kolestase, hepatitt, økt ALAT, økt ASAT, økt γ-GT. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet, tremor. Psykiske: Angst. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, redusert appetitt. Undersøkelser: Økt alkalisk fosfatase i blod, økt laktatdehydrogenase i blod. Øre: Vertigo, redusert hørsel, tinnitus. Øvrige: Sykdomsfølelse, asteni, brystsmerter, frysninger, fatigue. Svært sjeldne (<1/10 000): Nevrologiske: Parestesier. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Agranulocytose, trombocytopeni. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt, misfarging av tunge, misfarging av tenner. Hjerte/kar: Torsades de pointes, ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, blødning. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), akne, akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP). Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, angioødem. Infeksiøse: Pseudomembranøs kolitt, erysipelas, erytrasma. Lever/galle: Leversvikt, hepatocellulær gulsott. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, myopati. Nevrologiske: Kramper, ageusi, parosmi, anosmi. Nyre/urinveier: Nyresvikt, interstitiell nefritt. Psykiske: Psykotisk lidelse, forvirringstilstand, endret personlighet, depresjon, desorientering, hallusinasjon, unormale drømmer, mani. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Undersøkelser: Økt INR, forlenget protrombintid, misfarget urin. Øre: Døvhet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Inntak av store mengder kan forventes å gi gastrointestinale symptomer. Symptomer på overdosering vil i stor grad tilsvare bivirkningsprofilen. En pasient som tidligere hadde bipolar lidelse inntok 8 g klaritromycin og fikk endret mentalstatus, paranoid oppførsel, hypokalemi og hypoksemi.
Behandling: Hemodialyse eller peritoneal dialyse har ingen effekt. Alvorlige akutte allergiske reaksjoner kan sees i sjeldne tilfeller, f.eks. anafylaktisk sjokk. Ved første tegn på overfølsomhetsreaksjoner bør klaritromycin seponeres og passende tiltak iverksettes umiddelbart.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01F A09

Egenskaper

Klassifisering: Klaritromycin er et semisyntetisk derivat av erytromycin.
Virkningsmekanisme: Bindes til bakterienes ribosomer og hemmer dermed proteinsyntesen. Svært potent mot en rekke aerobe og anaerobe grampositive og gramnegative organismer.
Absorpsjon: Raskt og tilnærmet fullstendig, men gjennomgår omfattende first pass-metabolisme. Absolutt biotilgjengelighet etter enkeltdose 250 mg oralt er ca. 50%. Mat forsinker absorpsjonen noe, men påvirker ikke absolutt biotilgjengelighet. Cmax hos voksne er 1-2 µg/ml etter inntak av 250 mg 2 ganger daglig og 2,8 µg/ml etter inntak av 500 mg 2 ganger daglig. Cmax av den aktive 14-hydroksymetabolitten er 0,6 µg/ml etter inntak av 250 mg 2 ganger daglig.
Proteinbinding: Ca. 80%.
Fordeling: God vevspenetrering, Vd 200-400 liter. Konsentrasjoner i enkelte vev er flere ganger høyere enn i plasma. Økte nivåer er funnet i både tonsillene og lungevev. Klaritromycin penetrerer også tarmmucosa.
Halveringstid: Ikke-lineær, doseavhengig kinetikk. Eliminasjons t1/2 er 2-4 timer etter inntak av 250 mg 2 ganger daglig og 5 timer etter inntak av 500 mg 2 ganger daglig. T1/2 for den aktive metabolitten er 5-6 timer etter inntak av 250 mg 2 ganger daglig.
Metabolisme: Raskt og tilnærmet fullstendig i leveren. 14-hydroksymetabolitten er biologisk aktiv.
Utskillelse: Primært via lever. 70-80% gjenfinnes i feces. 20-30% utskilles uendret i urin.

Sist endret: 29.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

08.05.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Clarithromycin, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 mg14 stk. (blister)
081079
Blå resept
Byttegruppe
100,10 (trinnpris 96,30)CSPC_ICON
500 mg14 stk. (blister)
081097
Blå resept
Byttegruppe
157,20 (trinnpris 139,30)CSPC_ICON
21 stk. (blister)
081106
Blå resept
Byttegruppe
217,60 (trinnpris 197,80)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bipolar lidelse (bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse, bipolare sykdommer): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erysipelas (rosen): En akutt hudinfeksjon forårsaket av streptokokker. Sykdommen rammer først og fremst barn og eldre mennesker. Typiske symptomer er rødhet som raskt sprer seg og føles varmt ved berøring. Ansiktet er mest utsatt.

erytrasma (erythrasma): En kronisk bakterieinfeksjon i store hudfolder forårsaket av Corynebakterier.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).