Cipramil

Lundbeck

Antidepressiv.

ATC-nr.: N06A B04

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 N06A B04
Citalopram
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av citalopram kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Citalopram har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at citalopram er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 24.11.2016) er utarbeidet av Lundbeck AB.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 10 mg og 20 mg: Hver tablett inneh.: Citalopram. hydrobromid. aeqv. citalopram. 10 mg, resp. 20 mg, lactos. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Filmdrasjert.


Indikasjoner

Depresjon. Profylaktisk mot tilbakefall av depresjon. Panikksyndrom med eller uten agorafobi. Tvangslidelse (OCD).

Dosering

Depresjon: Voksne: Anbefalt dose er 20 mg pr. dag. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til 40 mg daglig. Vedlikeholdsbehandlingen bør fortsette 6 måneder, eller så lenge som depresjonen erfaringsmessig ville ha vart uten behandling, for å forhindre tilbakefall. Ved tilbakevendende unipolare depressive episoder kan behandlingen vare i flere år for å forebygge nye episoder.
Panikklidelse med eller uten agorafobi: Voksne: Initialt 10 mg daglig. Etter 1 uke økes dosen til 20 mg daglig. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maks. 40 mg daglig. Maks. effekt nås etter ca. 3 måneder. Effekt er dokumentert ved vedlikeholdsbehandling i opptil 1 år.
Tvangslidelse: Voksne: Initialt 20 mg daglig. Avhengig av individuell respons kan dosen økes med 20 mg til maks. 40 mg daglig. Effekt oppnås etter 2-4 ukers behandling, med ytterligere bedring ved fortsatt behandling.
Seponering (alle indikasjoner): Brå seponering bør unngås. Ved seponering bør dosen gradvis reduseres over minst 1-2 uker for å redusere risikoen for seponeringsreaksjoner. Ved utålelige symptomer når dosen reduseres eller ved seponering, bør en vurdere å gjenoppta behandlingen med tidligere forskrevet dose. Legen kan så anbefale en mer gradvis dosereduksjon.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: En startdose på 10 mg daglig de første 2 behandlingsukene anbefales ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maks. 20 mg daglig. Forsiktighet og ekstra omhyggelig dosetitrering anbefales ved alvorlig nedsatt leverfunksjon Nedsatt nyrefunksjon: Ingen restriksjoner ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke da sikkerhet og effekt ikke er undersøkt. Eldre>65 år: Dosen bør reduseres til halvparten av anbefalt dose, 10-20 mg daglig. Anbefalt maks. dose er 40 mg daglig.
Administrering: Tas som en enkelt dose når som helst på dagen. Tas med eller uten mat. Svelges hele med drikke pga. bitter smak. Kan knuses. Ved bruk av sonde tilberedes oppløsningen umiddelbart før administrering. Tabletter 20 mg: Kan deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Samtidig behandling med monoaminoksidasehemmere, inkl. selegilin i doser >10 mg. Samtidig med linezolid, med mindre utstyr som muliggjør tett observasjon og monitorering av blodtrykk er tilgjengelig. Kjent QT-forlengelse eller medfødt forlenget QT-syndrom. Samtidig administrering av andre legemidler som er kjent for QT-forlengelse. Samtidig behandling med pimozid.

Forsiktighetsregler

Pasienter bør følges opp i initialfasen av behandlingen for å unngå uønskede effekter. Bør ikke brukes til behandling av barn og ungdom <18 år. Selvmordsrelatert oppførsel (selvmordsforsøk og selvmordstanker), og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne), er sett oftere hos barn og ungdom behandlet med antidepressiver. Dersom en ut fra et klinisk behov likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye mht. selvmordssymptomer. Det foreligger ikke sikkerhetsdata ved langtidsbruk hos barn og unge mht. vekst, modning samt kognitiv- og atferdsutvikling. Noen pasienter med panikklidelse kan oppleve sterkere angstsymptomer i begynnelsen av behandlingen. Disse avtar vanligvis i løpet av 2 uker. Lav startdose kan redusere symptomene. Depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Denne risikoen vedvarer til det oppnås signifikant bedring. Siden bedring ikke alltid oppstår i løpet av de første ukene av behandlingen, bør pasienter følges opp nøye inntil bedring inntrer. Generell klinisk erfaring viser at risikoen for selvmord kan øke i de første fasene av bedringen. Andre psykiatriske lidelser preparatet forskrives for, kan også være assosiert med økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Disse lidelsene kan dessuten opptre i forbindelse med depresjon. Det bør derfor tas samme forholdsregler ved behandling av pasienter med andre psykiatriske lidelser, som for pasienter med depresjon. Det er kjent at pasienter med en historie med selvmordsrelaterte hendelser eller som har betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsoppstart, har større risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk. Disse pasientene bør derfor følges nøye under behandlingen. En metaanalyse av antidepressiver på voksne pasienter med psykiatriske lidelser, har vist økt risiko for suicidal atferd sammenlignet med placebo for pasienter <25 år. Behandling av pasienter, særlig de med høy risiko, bør ledsages av nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår. Bruk av SSRI/SNRI er forbundet med utvikling av akatisi, karakterisert som en subjektiv, ubehagelig eller plagsom rastløshet med behov for å bevege seg, slik at en ikke klarer å sitte eller stå stille. Dette vil som oftest kunne oppstå de første behandlingsukene. Ved slike symptomer kan doseøkning være ugunstig. Hvis en manisk-depressiv pasient skifter over til manisk fase, bør preparatet seponeres. Antidepressiver kan potensielt utløse kramper. Oppstår kramper bør preparatet seponeres. Citalopram bør unngås ved ustabil epilepsi, og ved kontrollert epilepsi bør pasienten observeres nøye. Preparatet bør seponeres hvis krampefrekvensen øker. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av andre legemidler som senker krampeterskelen (f.eks. antidepressiver (trisykliske, SSRI), nevroleptika, (fentiaziner, tioksantener og butyrofenoner), meflokin, bupropion og tramadol). Insulin- og glukoseresponsen kan endres hos diabetikere. Det kan derfor være nødvendig å justere dosen av insulin og/eller perorale antidiabetika. Brukes med forsiktighet ved hyponatremi. Forsiktighet anbefales ved samtidig behandling med antikoagulantia, legemidler som påvirker blodplatenes funksjon slik som NSAIDs og acetylsalisylsyre, eller andre legemidler (f.eks. atypiske antipsykotika, fenotiaziner, trisykliske antidepressiver) som kan øke risikoen for blødninger. Forsiktighet anbefales ved kjent blødningstendens. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av SSRI og ECT pga. begrenset klinisk erfaring. Behandling med citalopram kan starte 14 dager etter avsluttet behandling med irreversible MAOH (selegilin) og minst 1 dag etter avsluttet behandling med den reversible MAOH (RIMA) moklobemid. Det bør gå minst 7 dager etter avsluttet citaloprambehandling før behandling med ikke-selektiv MAOH påbegynnes. Uønskede effekter kan opptre hyppigere ved samtidig bruk av serotoninreopptakshemmere og urtepreparater som inneholder johannesurt (Hypericum perforatum). Økte nivåer av en av citaloprams metabolitter (didemetylcitalopram) kan i teorien forlenge QT-intervallet hos disponerte pasienter, pasienter med medfødt forlenget QT-syndrom eller hos pasienter med hypokalemi/hypomagnesemi. EKG-overvåkning kan være tilrådelig i overdosetilfeller eller ved tilstander med endret metabolisme og økte maks. nivåer, f.eks. ved nedsatt leverfunksjon. Citalopram kan gi doseavhengig QT-forlengelse. Etter markedsføring er det rapportert tilfeller av QT-forlengelse og ventrikkelarytmier, inkl. «torsades de pointes», hovedsakelig hos kvinner med hypokalemi eller med samtidig QT-forlengelse, eller annen hjertesykdom. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med signifikant bradykardi, eller hos pasienter som nylig har hatt akutt hjerteinfarkt eller ukompensert hjertesvikt. Brukes med forsiktighet samtidig med legemidler som gir hypokalemi eller hypomagnesemi, da risikoen for alvorlige arytmier øker. Elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres før citaloprambehandling igangsettes. Dersom pasienter med stabil hjertesykdom behandles, bør EKG vurderes før behandlingen påbegynnes. Ved tegn på hjertearytmi under citaloprambehandlingen, bør behandlingen seponeres og EKG utføres. SSRI, inkl. citalopram, kan ha effekt på pupillen og gi mydriasis. Denne effekten kan potensielt resultere i økt intraokulært trykk og gi vinkelblokkglaukom, særlig hos predisponerte. Citalopram bør derfor brukes med forsiktighet ved vinkelblokkglaukom eller tidligere glaukom i anamnesen. Citalopram påvirker ikke intellektuelle funksjoner og psykomotoriske evner. Pasienten bør likevel informeres om mulig risiko for påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06A B04
Samtidig bruk av MAO-hemmere kan gi serotoninergt syndrom. Økt serotoninerg effekt er rapportert når SSRI er gitt sammen med litium, tryptofan, tramadol eller sumatriptan. Samtidig bruk av pimozid ga en gjennomsnittlig QTC-økning på ca. 10 millisekunder. Kombinasjon med alkohol anbefales ikke. Cimetidin kan gi svak økning av steady state-nivåer for citalopram og forsiktighet bør utvises når høyere doser citalopram kombineres med høye doser cimetidin. Ved desipramin kombinert med citalopram er det observert økning i plasmakonsentrasjonen av desipramin. Reduksjon av desipramindosen kan være nødvendig. Samtidig bruk av metoprolol har gitt dobbelt plasmanivå av metoprolol uten at klinisk signifikant effekt på blodtrykk eller hjerterytme er observert.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Dyrestudier viser reproduksjonstoksiske effekter ved toksiske doser for moren, men ingen økt forekomst av misdannelser. Bør derfor ikke brukes under graviditet uten at det er helt nødvendig og bare etter nøye vurdering av nytte/risiko. Nyfødte bør observeres hvis citalopram er brukt i senere stadier av svangerskapet, særlig i 3. trimester. Brå seponering bør unngås under svangerskap. Følgende symptomer kan forekomme hos nyfødte ved bruk av SSRI/SNRIer sent i svangerskapet: Pusteproblemer, cyanose, apné, kramper, ustabil temperatur, dievansker, oppkast, hypoglykemi, hypertoni, hypotoni, hyperrefleksi, tremor, irritabilitet, døsighet, vedvarende gråt og søvnvansker. Symptomene kan enten være serotoninerge effekter eller seponeringssymptomer. I de fleste tilfellene sees symptomene umiddelbart eller kort tid (<24 timer) etter fødselen. Epidemiologiske data kan tyde på at bruk av SSRIer under graviditet, særlig sent i svangerskapet, kan øke risikoen for vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN). Risikoen er anslagsvis 5 tilfeller pr. 1000 graviditeter. I den øvrige befolkningen er forekomsten 1-2 tilfeller av PPHN pr. 1000 graviditeter.
Amming: Går over i små mengder i morsmelk. Det er mulig at barn som ammes påvirkes. Bør ikke brukes under amming.
Fertilitet: Dyrestudier har vist at citalopram kan påvirke sædkvaliteten. Hos mennesker er det rapportert tilfeller med noen SSRIer der effekten på sædkvaliteten er reversibel. Det er ikke sett effekt på fertilitet hos mennesker.
Citalopram

Bivirkninger

Bivirkninger er vanligst i 1. til 2. behandlingsuke, og vil normalt avta når depresjonen bedres. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet, kvalme. Hud: Økt svette. Nevrologiske: Hodepine. Søvnighet, søvnløshet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, oppkast, forstoppelse. Hud: Kløe. Kjønnsorganer/bryst: Ejakulasjonsforstyrrelser, ejakulasjonssvikt, impotens. Luftveier: Gjesping. Muskel-skjelettsystemet: Leddsmerter, muskelsmerter. Nevrologiske: Svimmelhet, tremor, parestesier, konsentrasjonsvansker. Psykiske: Agitasjon, angst, nervøsitet, abnormal orgasme, unormale drømmer, nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt, redusert vekt. Øre: Tinnitus. Øvrige: Tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Bradykardi, takykardi. Hud: Urticaria, håravfall, utslett, bloduttredelser, fotosensitivitetsreaksjoner. Kjønnsorganer/bryst: Menoragi (kvinner). Nevrologiske: Synkope. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Aggresjon, depersonalisering, hallusinasjoner, mani. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt, vektøkning. Øye: Mydriasis. Øvrige: Ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Blødninger. Lever/galle: Hepatitt. Nevrologiske: Kramper (grand mal), dyskinesier, smaksforandringer. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Øvrige: Feber. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombocytopeni. Endokrine: Uhensiktsmessig ADH-sekresjon. Gastrointestinale: Gastrointestinale blødninger, inkl. rektale blødninger. Hjerte/kar: QT-forlengelse, ventrikkelarytmier, inkl. «torsades de pointes». Ortostatisk hypotensjon. Hud: Ekkymose, angioødem. Immunsystemet: Hypersensitivitet, anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Metroragi (kvinner). Priapisme og galaktoré (menn). Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester. Luftveier: Neseblødning. Nevrologiske: Kramper, serotoninergt syndrom, ekstrapyramidale lidelser, akatisi, bevegelsesforstyrrelser. Psykiske: Panikkanfall, bruksisisme, rastløshet, selvmordstanker, selvmordsrelatert atferd. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Øye: Synsforstyrrelser. Tilfeller av selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert i forbindelse med behandlingen eller like etter behandlingsstopp. Tilfeller av QT-forlengelse og ventrikkelarytmier, inkl. «torsades de pointes» er rapportert etter markedsføring, hovedsakelig hos kvinner med hypokalemi eller med eksisterende QT-forlengelse eller annen hjertesykdom. Epidemiologiske studier, hovedsakelig gjennomført på pasienter ≥50 år, viser en økt risiko for benfrakturer ved bruk av SSRI- og TCA-preparater. Mekanismen bak er ukjent. Seponering (særlig brå seponering) medfører ofte seponeringssymptomer. Svimmelhet, sanseforstyrrelser (inkl. parestesier), søvnforstyrrelser (inkl. søvnløshet og livlige drømmer), agitasjon eller angst, kvalme og/eller oppkast, tremor, forvirring, svetting, hodepine, diaré, hjertebank, svingende sinnsstemning, irritabilitet og synsforstyrrelser er mest vanlig. Symptomene er vanligvis milde til moderate og forsvinner av seg selv, men hos noen kan de være alvorlige og vare lenger.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kramper, takykardi, somnolens, QT-forlengelse, koma, oppkast, tremor, hypotensjon, hjertestans, kvalme, serotoninergt syndrom, agitasjon, bradykardi, svimmelhet, grenblokk, QRS-forlengelse, hypertensjon, mydriasis, «torsade de pointes», stupor, svette cyanose, hyperventilering, atrie- og ventrikulære arytmier. Noen fatale tilfeller er rapportert, oftest i kombinasjon med andre legemidler og alkohol.
Behandling: Intet spesifikt antidot. Hvis mulig bør brekninger fremkalles, deretter gis aktivt kull og osmotisk virkende avføringsmiddel. Mageskylling bør utføres så fort som mulig. Ved nedsatt bevissthet intuberes pasienten. Det anbefales overvåking av hjerte og andre vitale tegn sammen med generell symptomatisk behandling. EKG-overvåkning anbefales ved overdosering hos pasienter med hjertesvikt/bradyarytmier, hos pasienter som samtidig bruker andre legemidler som forlenger QT-intervallet, eller hos pasienter med endret legemiddelmetabolisme, f.eks. nedsatt leverfunksjon.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06A B04

Egenskaper

Klassifisering: Selektiv serotoninreopptakshemmer.
Virkningsmekanisme: Kraftig og selektiv hemming av gjenopptak av serotonin (5-hydroksytryptamin) fra den synaptiske spalte. Ingen effekt på gjenopptak av noradrenalin, dopamin eller GABA. Ingen effekt på kolinerge muskarine reseptorer, histaminreseptorer eller adrenoseptorer. Synes ikke å påvirke hjertets ledningssystem, heller ikke blodtrykket. Minimal sedativ effekt. Ingen vektøkning.
Absorpsjon: Uavhengig av matinntak. Maks. plasmakonsentrasjon 3 timer etter dosering. Biotilgjengelighet 80%.
Proteinbinding: Ca. 80%.
Halveringstid: Ca. 11/2 døgn. Lineær kinetikk er vist ved terapeutiske doser.
Metabolisme: I lever, via CYP 2C19, 3A4 og 2D6. Hovedmetabolittene har tilsvarende farmakologisk effekt som citalopram, men er mindre potente.
Utskillelse: Ca. 15% i urin (ca. 12% uomdannet citalopram), og resten med feces.

Sist endret: 16.05.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

23.05.2013

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Cipramil, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg28 stk. (blister)
159558
Blå resept
Byttegruppe
94,20 (trinnpris 47,40)CSPC_ICON
20 mg98 stk. (blister)
159194
Blå resept
Byttegruppe
342,70 (trinnpris 134,40)CSPC_ICON
250 stk. (boks)
577221
Blå resept
Byttegruppe
807,30 (trinnpris 301,10)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

adh (vasopressin, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agorafobi (plassangst): Fobi for offentlige steder. Personer som lider av agorafobi føler et stort ubehag for å være på steder med mange mennesker, f.eks. varehus, T-bane eller buss. Symptomer er svette, hjertebank og kvalme.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

apné (åndedrettsstans): Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bloduttredelser (hematom, blåmerker): Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyskinesi (bevegelsesvansker): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

elektrolyttforstyrrelser: Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gaba: (GABA: gammaaminosmørsyre) er den viktigste hemmende signalsubstansen i sentralnervesystemet. Når GABA utskilles i synapsen mellom nerveceller hemmes impulsoverføringen mellom nervecellene. For lave konsentrasjonen av GABA fører til for høy aktivitet i cellene, og en effekt av dette er epilepsi.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyes kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

impotens (ereksjonssvikt, erektil dysfunksjon): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mydriasis: Utvidet pupill.

nedsatt libido: Nedsatt seksuell lyst.

ocd (obsessive tilstander, tvangslidelser): Psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker man ikke klarer å stoppe og/eller tvangshandlinger.

sedativ: Avslappende, beroligende.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

somnolens: Sykelig søvnighet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca: (TCA: Trisykliske antidepressiver) En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.