Immunmodulerende middel.

ATC-nr.: L03A X14

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L03A X14
Histamindihydroklorid
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 25.04.2017) er utarbeidet av ALK Nordic.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg/0,5 ml: 0,5 ml inneh.: Histamindihydroklorid 0,5 mg, natriumklorid, natriumhydroksid og saltsyre til pH-justering, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Vedlikeholdsbehandling for voksne med akutt myeloid leukemi (AML) i 1. remisjon som samtidig behandles med interleukin-2 (IL-2). Effekt er ikke godt nok dokumentert hos pasienter >60 år.

Dosering

Voksne: Administreres etter fullført konsolideringsterapi hos pasienter som samtidig behandles med IL-2 under overvåkning av lege med erfaring fra behandling av akutt myeloid leukemi. IL-2 administreres 2 ganger daglig som en s.c. injeksjon 1-3 minutter før administrering av Ceplene. Hver dose IL-2 er på 16 400 IE/kg (1 µg/kg). IL-2 er kommersielt tilgjengelig som rekombinant IL-2; aldesleukin. 0,5 ml Ceplene administreres 1-3 minutter etter hver IL-2-injeksjon. Hver Ceplene-dose injiseres sakte over 5-15 minutter. Ceplene og IL-2 administreres i 10 behandlingssykluser. Hver syklus består av en behandlingsperiode på 21 dager (3 uker), etterfulgt av en 3 ukers eller 6 ukers behandlingsfri periode. For syklus 1-3 består hver syklus av 3 ukers behandling etterfulgt av en 3 ukers behandlingsfri periode. For syklus 4-10 består hver syklus av 3 ukers behandling etterfulgt av en 6 ukers behandlingsfri periode. Anbefalt doseregime vises i tabellene. For behandlingssyklus 1-3:

Sykluser

Behandling

1

2

3

 

Uke 1-3
(dag 1-21)

Uke 7-9
(dag 1-21)

Uke 13-15
(dag 1-21)

16 400 IE/kg IL-2 etterfulgt av 0,5 ml Ceplene.
2 × daglig.

Uke 4-6

Uke 10-12

Uke 16-18

Behandlingsfri (3 uker)

For behandlingssyklus 4-10:

 

 

 

Sykluser

 

 

Behandling

4

5

6

7

8

9

10

 

Uke
19-21

Uke
28-30

Uke
37-39

Uke
46-48

Uke
55-57

Uke
64-66

Uke
73-75

16 400 IE/kg IL-2
etterfulgt av 0,5 ml
Ceplene.
2 × daglig.

Uke
22-27

Uke
31-36

Uke
40-45

Uke
49-54

Uke
58-63

Uke
67-72

Uke
76-81

Behandlingfri (6 uker)


Doseendringer: Pasienten bør overvåkes for behandlingsrelaterte, forventede symptomatiske bivirkninger og laboratorieendringer. Dosene med Ceplene og IL-2 modifiseres hvis nødvendig basert på individuell toleranse. Det anbefales at doseendringer vurderes tidlig i behandlingen. Dosereduksjonene kan være midlertidige/permanente. Ved Ceplene-relatert toksisitet (som hypotensjon/hodepine), kan injeksjonstiden økes fra 5 til maks. 15 minutter. Ved toksisitet grad 1: Doseendring anbefales ikke, bortsett fra ved nevrologisk toksisitet grad 1 og generalisert toksisk dermatitt grad 1, se doseanbefalinger nedenfor. Ved nevrologisk toksisitet grad 1-4: For toksisitet grad 1-3 bør behandlingen seponeres til toksisitet grad 0 er oppnådd. Behandlingen bør så gjenopptas med 20% dosereduksjon for både Ceplene og IL-2. For toksisitet grad 4 bør seponering vurderes. Ved generalisert toksisk dermatitt grad 1-4: For toksisitet grad 1 bør behandlingen utsettes i 48 timer eller til alle symptomene har forsvunnet. Behandlingen bør så gjenopptas med full Ceplene-dose, men med 20% reduksjon i IL-2-dosen. For toksisitet grad 2 bør IL-2-dosen reduseres med 50% og kun økes til full dose hvis symptomene ikke gjenoppstår. Ceplene- og IL-2-dosene bør gis med 60 minutters mellomrom. Dette bør opprettholdes gjennom hele behandlingen. For toksisitet grad 3 og 4 bør behandlingen seponeres og ikke gjenopptas før symptomene er gått helt tilbake. Behandlingen bør kun gjenopptas etter at risikoen/fordelene for pasienten er vurdert. Ved toksisitet grad 2 (inkl. hjertefunksjon, nyre, lever): Behandlingen bør seponeres til symptomene er gått tilbake til grad 1. Injeksjonstiden for Ceplene-dosen bør utvides opp til 15 minutter. Dosen bør reduseres med 20% for både Ceplene og IL-2 ved hjerte-, lever- eller nyretoksisitet. Ved toksisitet grad 3 og 4 (inkl. hypotensjon, arytmi): Behandlingen bør seponeres til symptomene er gått helt tilbake. En største forsinkelse på én behandlingssyklus kan vurderes for at tilfeller i grad 3 og 4 skal gå tilbake. Ved vedvarende hypotensjon, hodepine, arytmi, hjerte-, lever- og nyretoksisitet: Injeksjonstiden for Ceplene-dosen bør utvides opptil 15 minutter. Dosene for både Ceplene og IL-2 bør reduseres med 20%. Feber: Behandlingen med IL-2 kan seponeres i 24 timer og gjenopptas med 20% dosereduksjon. Unormalt antall hvite blodceller: IL-2-dosen kan reduseres med 20% i resterende behandlingssykluser. Ved unormalt antall hvite blodceller under neste syklus, anbefales permanent IL-2-reduksjon. Lokalisert toksisk dermatitt: Behandlingen bør seponeres til symptomene er gått tilbake. Behandlingen kan gjenopptas ved å administrere Ceplene i full dose og IL-2 med en reduksjon på 50%.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ceplene bør brukes med forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Takykardi og lavt blodtrykk sees oftere hos disse pasientene. Plasmanivået tilsier imidlertid ikke bivirkninger, og bivirkningene har ikke nær sammenheng med legemiddeleksponeringen. Reduksjon av Ceplene-dosen er vanligvis ikke nødvendig, men forsiktighet bør utvises. Nedsatt nyrefunksjon: Pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan være mer sensitive for den blodtrykkssenkende effekten av Ceplene. Selv om graden av nyrefunksjonsnedsettelsen ikke har noen påviselig effekt på farmakokinetikken, bør forsiktighet utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Reduksjon av Ceplene-dosen er vanligvis ikke nødvendig. Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata.
Administrering: Kun til s.c. bruk. 1-3 minutter etter s.c. injeksjon av IL-2, gis Ceplene ved langsom s.c. injeksjon med hastighet ≤0,1 ml pr. minutt. Vanlig injeksjonstid for en 0,5 ml-dose er 5 minutter. Injeksjonstiden kan forlenges til maks. 15 minutter, for reduksjon av bivirkninger. Ceplene skal ikke injiseres i samme anatomiske område som IL-2. Foretrukne injeksjonsområder er lår og abdomen. Ceplene kan administreres via ambulerende infusjon med sprøytepumpe/via kontrollert manuell s.c. injeksjon ved bruk av sprøyte med tidsinnstilling. De 2 daglige dosene av IL-2 og Ceplene skal gis med et mellomrom på minst 6 timer. Første Ceplene- og IL-2-dose på 1. dag i 1. syklus bør administreres på klinikken under direkte overvåkning av lege, og skal omfatte vitale tegn, inkl. puls, blodtrykk og respirasjonsfrekvens. Hos pasienter hvor det forventes signifikant endring i vitale tegn, bør legen evaluere pasientstatus og fortsette å overvåke vitale tegn. Disse pasientene bør overvåkes under påfølgende behandlinger. Påfølgende injeksjoner med Ceplene kan administreres hjemme av pasienter som viser god forståelse for de nødvendige forholdsreglene, og som har tilstrekkelige injeksjonsferdigheter. Injeksjonene bør fortrinnsvis administreres under overvåkning av voksen omsorgsperson som kan reagere på egnet måte ved tegn/symptomer på hypotensjon. Pasienten bør hvile i 20 minutter etter injeksjon av Ceplene.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, signifikant nedsatt hjertefunksjon, f.eks. NYHA-klasse III/IV, pasienter som får systemisk steroidterapi, klonidin og H2-blokkere, pasienter som har fått allogen stamcelletransplantasjon, gravide og ammende.

Forsiktighetsregler

Rask s.c. injeksjon/injeksjon i et vaskulært rom kan føre til alvorlig hypotensjon, takykardi/synkope. Behandling med Ceplene sammen med IL-2 bør brukes med forsiktighet ved dårlig kompensert hjertefunksjon. Pasienter med hjertesykdom skal vurderes for ventrikkelejeksjonsfraksjon og veggfunksjon med ekkokardiografi eller nukleærmedisinsk stresstest, og så behandles med forsiktighet. Pasienten bør overvåkes under behandlingen for mulige kliniske komplikasjoner pga. hypotensjon/hypovolemi. Hvis signifikant hypotensjon/relaterte symptomer observeres ved påfølgende behandlingssykluser, bør dosen reduseres og, om nødvendig, administreres på sykehus til respons på behandlingen tillater administrering hjemme. Forsiktighet bør utvises ved symptomatisk perifer arteriell sykdom, tidligere eller nåværende peptiske eller øsofageale sår med blødningsanamnese, klinisk signifikant nyresykdom og slag i løpet av de siste 12 månedene. Der egnet bør det vurderes å gi samtidig behandling med protonpumpehemmer. Ved klinisk signifikant infeksjon som krever bruk av antibiotika, antifungale midler/antivirale midler, eller ved fullført tidligere antiinfeksiøs terapi i løpet av de siste 14 dagene før behandlingsstart, bør forsiktighet utvises, med mindre bruk av antibiotika og antivirale midler ble brukt profylaktisk. Forsiktighet bør utvises ved tidligere autoimmun sykdom (inkl. systemisk lupus erythematosus, inflammatorisk tarmsykdom, psoriasis og revmatoid artritt). Det anbefales å overvåke laboratorieresultater, inkl. standard hematologiske prøver og blodkjemiprøver. Ved samtidig bruk av følgende legemidler bør det utvises forsiktighet: Betablokkere/andre antihypertensiver, nevromuskulære blokkere, narkotiske analgetika og flere kontrastmidler. Bilkjøring og betjening av maskiner: Liten/moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Kan forårsake hypotensjon, og gi svimmelhet, ørhet og uklart syn. Pasienten bør ikke kjøre bil/bruke maskiner i minst 1 time etter administrering.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L03A X14
Selv om dosering er forskjellig, se også SPC for IL-2, og ta hensyn til respektive legemiddelinteraksjoner. H2-reseptorantagonister med imidazolstrukturer som ligner histamin, f.eks. cimetidin, systemiske steroider og klonidin, skal ikke brukes samtidig. Samtidig bruk av legemidler med kardiotoksisitet/blodtrykkssenkende effekter kan gi økt toksisitet. H1-reseptorblokkerende antihistaminer/nevroleptika (antipsykotiske) med H1-reseptorblokkerende egenskaper, som kan redusere effekten av Ceplene, bør unngås. TCA kan ha H1- og H2-blokkerende egenskaper, og bør unngås. MAO-hemmere, antimalariamidler og antitrypanosomale virkestoff kan endre Ceplene-metabolismen, og bør unngås. Stoffer som blokkerer nevromuskulaturen, narkotiske analgetika og forskjellige kontrastmidler kan fremme frigjøring av endogent histamin. Tilleggseffekten av Ceplene bør derfor vurderes hos pasienter som skal gjennomgå diagnostiske/kirurgiske inngrep.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen kliniske data. Ceplene sammen med IL-2 skal ikke brukes under graviditet. Fertile kvinner og seksuelt aktive menn skal bruke effektiv prevensjon under behandlingen.
Amming: Det er ukjent om histamindihydroklorid går over i morsmelk. Ceplene sammen med IL-2 skal ikke brukes under amming.
Fertilitet: Ingen kliniske data.
Histamin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Eosinofili, trombocytopeni. Gastrointestinale: Kvalme, dyspepsi, diaré. Hjerte/kar: Takykardi, rødme, hypotensjon. Hud: Utslett. Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjoner. Luftveier: Hoste, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, dysgeusi. Øvrige: Tretthet, pyreksi, hetetokter, influensalignende sykdom, rigor. Reaksjoner på injeksjonsstedet, inkl. granulom, erytem, pruritus, inflammasjon og smerter. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni. Gastrointestinale: Oppkast, smerter i mellomgulvet, munntørrhet, gastritt, abdominal oppblåsthet. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Erytem, økt svetting, nattesvette, pruritus. Infeksiøse: Pneumoni. Luftveier: Tett nese. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i ekstremitetene, ryggsmerter. Psykiske: Søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Svekkelse, brystsmerter. Reaksjoner på injeksjonsstedet, inkl. urticaria, bloduttredelser, utslett og hevelse. Ved fremskredne tumorer: Ceplene og lavdose IL-2 er undersøkt med andre doser (1 mg histamindihydroklorid 2 ganger daglig) og med et annet doseregime med lavdose IL-2 og interferon-alfa. Ukjent frekvens: Følgende bivirkninger oppsto i andre onkologistudier (fremskredne tumorer): Blod/lymfe: Anemi. Endokrine: Hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Forstoppelse, abdominal distensjon, stomatitt. Hjerte/kar: Hetetokter. Hud: Tørr hud. Luftveier: Tungpustethet. Nevrologiske: Parestesi. Psykiske: Angst, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt, dehydrering. Øre: Vertigo. Øvrige: Malaise, perifert ødem, vektreduksjon, fibrose på injeksjonsstedet, smerte.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Administrering av Ceplene eller IL-2 ved rask infusjon/inn i vaskulære rom, ved høyere doser enn anbefalt, kan gi økte bivirkninger.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L03A X14

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Histamin/IL-2 fremmer immunmediert destruksjon av resterende myeloide leukemiske celler. Histamin beskytter lymfocyttene, særlig NK-celler og T-celler, som er ansvarlige for den immunmedierte destruksjonen av resterende leukemiceller. IL-2 fremmer funksjonene til NK-cellene og T-cellene ved å aktivere de antileukemiske egenskapene og utvide disse cellepopulasjonene ved å fremme cellesyklusproliferasjon. Virkningsmekanismen for histamin er ikke fullstendig klarlagt. Den antas å hemme reaktive oksygenforbindelser (ROS/oksygenfrie radikaler), som syntetiseres av monocytter/makrofager og granulocytter. ROS er påvist å begrense de antileukemiske effektene til lymfocyttaktivatorer som IL-2 ved å utløse dysfunksjon og død ved apoptose hos NK-celler og T-celler. Histamin hemmer NAPDH-oksidasen, som fremmer dannelse og frigivning av ROS fra fagocytter. Når oksidasefunksjonen hemmes og ROS-produksjonen reduseres, beskyttes IL-2-aktiverte NK-celler og T-celler fra oksygenfri, radikalfremmet hemming og apoptose.
Absorpsjon: Absorberes raskt etter s.c. injeksjon. Cmax nås ca. 10 minutter etter avsluttet s.c. infusjon. Histaminkonsentrasjonene og farmakokinetikken er svært varierende.
Halveringstid: Gjennomsnittlig t1/2: 0,75-1,5 timer.
Metabolisme: Elimineres via nyrer, lever og annet vev. Hovedenzymene involvert er histamin-N-metyltransferase og diaminoksidase.
Utskillelse: Hovedsakelig i urin. Clearance er nesten 2 ganger så høy hos kvinner som hos menn.

Sist endret: 23.03.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07/2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ceplene, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,5 mg/0,5 ml14 × 0,5 ml (hettegl.)
030281
H-resept
-
11943,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akutt myeloid leukemi (akutt myelogen leukemi, aml): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

ambulerende (ambulant, ambulatorisk): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

nk-celler: (NK: Natural Killer) Naturlige drepeceller inngår i immunforsvaret og bekjemper blant annet virus og kreft.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.