Celeston Chronodose

MSD

Kortikosteroid.

ATC-nr.: H02A B01

  

  Betametason forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 S02B A07
Betametason
 
PNEC: 5,2 μg/liter
Salgsvekt: 17,933683 kg
Miljørisiko: Bruk av betametason gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Betametason har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Betametason er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 30.03.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 6 mg/ml: 1 ml inneh.: Betametasonacetat 3 mg tilsv. betametason 2,71 mg, betametasonnatriumfosfat 3,945 mg tilsv. betametason 3 mg, dinatriumfosfatdihydrat, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, dinatriumedetat, benzalkoniumklorid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Til intramuskulær injeksjon: Allergiske sykdommer og andre akutte og kroniske lidelser som er tilgjengelige for systemisk steroidterapi. Substitusjonsterapi i forbindelse med kirurgiske inngrep hos pasienter på kortikosteroidbehandling. Prenatal behandling for å hindre «respiratory distress syndrome» hos premature nyfødte. Til lokal injeksjon (intraartikulær, intrabursal m.m.): Ved revmatisk artritt, bursitt, peritendinitt etc. Til lokal intradermal injeksjon ved visse hudlidelser.

Dosering

Intra- og periartikulær injeksjon:

Meget store ledd (hofte):

1-2 ml

Store ledd (kne, ankel, skulder):

1 ml

Mindre ledd (albue, håndledd):

0,5-1 ml

Små ledd (fingre):

0,25-0,5 ml


Intramuskulær injeksjon: 1-2 ml som gjentas om nødvendig med 1-4 ukers intervall.
Blanding med lokalanestetika: Kan blandes i sprøyten (NB! ikke i hetteglasset) umiddelbart før injeksjon med 1% eller 2% lidokainklorid eller lignende lokalanestetika i forholdet 2 deler Celeston Chronodose til 1 del lokalanestetikum dersom dette ikke inneholder parahydroksybenzoatderivater (innholdet av parahydroksybenzoatderivater i tilblandingsvæsken må ikke overstige 1 mg/ml). Anbefalt dose trekkes fra hetteglasset opp i sprøyten. Deretter trekkes lokalanestetikum opp i den samme sprøyten som så ristes lett.
Administrering: Til i.m. eller lokal injeksjon, se ovenfor. Skal ikke anvendes intravenøst! Kortikosteroider er ikke godkjent til epidural administrering.

Kontraindikasjoner

Systemiske soppinfeksjoner. Kjent allergi mot innholdsstoffene. Lokalbehandling: Ved lokal virus- og bakterieinfeksjon, f.eks. tuberkulose og gonoré. Pasienter som nylig er blitt vaksinert med levende virus.

Forsiktighetsregler

Gjentatte injeksjoner kan føre til leddskade. Cushings syndrom, osteoporose, okulær Herpes simplex, ulcerøs kolitt, diabetes mellitus, elektrolyttforstyrrelser og hypertoni, nyreinsuffisiens, psykoser, ulcusdisposisjon, nydannede anastomoser, tuberkulose, akutte og kroniske infeksjoner, særlig varicella og vaccinia. Påvirkning av mannlig og kvinnelig fertilitet. Kvinner: Behandling med kortikosteroider kan føre til menstruasjonsforstyrrelser og amenoré. Menn: Langvarig kortikosteroidterapi kan hemme spermatogenesen (redusert produksjon, samt nedsatt mobilitet av sædcellene). Ved epidural injeksjon av kortikosteroider er det rapportert om alvorlige nevrologiske hendelser, der noen har endt med dødsfall. Spesifikke hendelser som er rapportert inkluderer, men er ikke begrenset til, ryggmargsinfarkt, paraplegi, quadriplegi, kortikal blindhet og slag. Disse alvorlige nevrologiske hendelsene er rapportert med og uten bruk av fluoroskopi. Sikkerhet og effekt av epidural administrering av kortikosteroider er ikke fastslått. Synsforstyrrelser kan forekomme ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved symptomer som tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Anfylaktoide/anafylaktiske reaksjoner med fare for sjokk kan forekomme hos pasienter som har fått parenteral kortikosteroidbehandling. Hensiktsmessige forholdsregler bør tas for pasienter som tidligere har hatt en allergisk reaksjonkortikosteroider. Tidlig dødelighet (ved 2 uker) eller sen dødelighet (ved 6 måneder) er sett hos pasienter med kranietraume som har fått metylprednisolon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H02A B01
Samtidig bruk av fenobarbital, fenytoin, rifampicin eller efedrin kan øke metabolismen og redusere effekten av kortikosteroidet. Samtidig bruk av østrogen kan gi økt effekt av kortikosteroidet. Kombinasjon med ikke-kaliumsparende diuretika kan gi hypokalemi. Samtidig bruk av hjerteglykosider kan gi økt mulighet for arytmi eller digitalis-forgiftning assosiert med hypokalemi. Kortikosteroider kan gi ytterligere økt utskillelse av kalium forårsaket av amfotericin B. Alle pasienter som bruker disse terapikombinasjonene må følges nøye med hensyn til elektrolyttbalansen i serum. Samtidig bruk av kumarinlignende antikoagulantia kan gi økt eller redusert antikoagulanteffekt og dosejustering må vurderes. Kombinasjon av NSAID eller alkohol kan resultere i økt frekvens/alvorlighet av gastrointestinale sår. Acetylsalisylsyre må brukes med forsiktighet ved for lite protrombin i blodet. Dosejustering av antidiabetika bør vurderes. Kortikosteroider kan hemme responsen av somatropin. Kortikosteroider kan kamuflere infeksjoner. Samtidig bruk av CYP3A‑hemmere, inkl. kobicistat, forventes å øke risikoen for systemiske bivirkninger. Kombinasjonen bør unngås med mindre fordel oppveier økt risiko. I slike tilfeller skal pasienten overvåkes for systemiske kortikosteroideffekter.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Er ikke påvist økt forekomst av misdannelser etter bruk av kortikosteroider i svangerskapet. Redusert fødsels- og placentavekt er påvist etter langtidsbehandling. Det er også risiko for binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet. Preparatet kan bare benyttes under graviditet dersom fordelen for mor og barn oppveier risikoen for barnet.
Amming: Går over i morsmelk. Forsiktighet bør utvises ved bruk av høye doser, samt ved langvarig behandling.
Betametason

Bivirkninger

Binyrebarkatrofi, Cushings syndrom, forandringer i elektrolytt- og eggehvitebalansen, veksthemning hos barn, osteoporose. Ulcus pepticum, psykiske forstyrrelser, myopati, katarakt samt økt intraokulært trykk kan forekomme. Sårtilhelingen kan forsinkes, akutte inflammatoriske prosesser kan maskeres, og latent diabetes kan bli manifest. Hikke har vært rapportert i sjeldne tilfeller. Angioødem. Tåkesyn er rapportert ved bruk av kortikosteroider (ukjent frekvens).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For glukokortikoider H02A B

Egenskaper

Klassifisering: Kortikosteroid til lokal og intramuskulær injeksjon bestående av en kombinert hurtigvirkende oppløsning og en protrahertvirkende suspensjon av betametasonsalter.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot lys, ved høyst 25°C. Skal ikke fryses.

Sist endret: 27.06.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.06.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Celeston Chronodose, INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
6 mg/ml5 × 1 ml (amp.)
051027
Blå resept
-
178,10CSPC_ICON
1 × 5 ml (hettegl.)
149527
Blå resept
-
165,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

allergi (hypersensitivitet): Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bursitt (slimposebetennelse): Betennelse som har oppstått i en slimpose. Slimposen skal normalt redusere friksjon mellom bein og annet vev tilknyttet et ledd. Bursitt oppstår ofte i kneleddet der det er mange slimposer.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

gonoré: Seksuelt overførbar sykdom som forårsaker smerte og utflod fra urinrøret. Sykdommen skyldes infeksjon med bakterien Neisseria gonorrhoeae og gir en alvorlig infeksjon som kan spre seg og gi blodforgiftning hos den som rammes. Ubehandlet gonoré kan hos kvinner i ca. 20% av tilfellene medføre bekkeninfeksjon og dermed økt risiko for infertilitet, svangerskap utenfor livmor og kroniske magesmerter kan også opptre. Hos menn kan ubehandlet gonoré forårsake forsnevring i urinrøret, bitestikkelbetennelse og kronisk prostatabetennelse. Diagnose stilles ved bakteriedyrking og kan behandles med antibiotika.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

grønn stær (glaukom): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravenøst (i.v., intravenøs): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

slag (hjerneslag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

varicella (vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.