Migrenemiddel, sentraltvirkende antiadrenergikum.

ATC-nr.: N02C X02

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 N02C X02
Klonidin
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av klonidin kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Klonidin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Klonidin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 03.05.2016) er utarbeidet av Boehringer Ingelheim.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, drasjerte 25 μg: Hver tablett inneh.: Klonidinhydroklorid 25 μg, laktose, sakkarose, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), titandioksid (E 171). Sukkerdrasjerte.


Indikasjoner

Migreneprofylaktikum. Behandling av menopausale hetetokter hvor østrogener er kontraindisert.

Dosering

Er ikke egnet for behandling av akutte migreneanfall.
Voksne, inkl. eldre: 1-3 tabletter (25-75 μg) 2 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Bør brukes med forsiktighet. Nøye monitorering av blodtrykket er påkrevd. Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. manglende data.
Administrering: Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene. Feokromocytom. Alvorlig bradyarytmi som resultat fra enten SSS (sick sinus-syndrome) eller AV-blokk grad 2 eller 3.

Forsiktighetsregler

Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med mild til moderat bradykardi, ved langsom sinusrytme, cerebrale eller perifere sirkulasjonsforstyrrelser, depresjon, polynevropati eller forstoppelse. Klonidin og dets metabolitter utskilles i betydelig grad i urinen, bør derfor brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Pasienter med hjertesvikt eller alvorlig koronar hjertesykdom bør overvåkes nøye. Ved brå seponering har man i enkelte tilfeller iakttatt et rebound-fenomen med rastløshet, hjerteklapp, raskt stigende blodtrykk, angst, nervøsitet, tremor, hodepine, kvalme og motorisk uro. Ved seponering bør dosen reduseres gradvis i løpet av 2-4 dager. Betablokade og klonidin kan gi forsterket seponeringseffekt. Hvis samtidig langvarig behandling med betablokkere må avbrytes, bør betablokkeren først seponeres gradvis, deretter klonidin. Brukere av kontaktlinser bør gjøres oppmerksom på at klonidin i sjeldne tilfeller kan redusere tåremengden. Alvorlige bivirkninger, også med dødelig utgang, er observert når klonidin brukes samtidig med metylfenidat til barn ved den ikke godkjente indikasjonen ADHD. Kombinasjonen anbefales ikke. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og sakkarose. Bør derfor ikke tas ved galaktose- eller fruktoseintoleranse, lapp-laktasemangel, sukrase-isomaltasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og maskinbruk: Pasienter bør informeres om at klonidin kan gi svimmelhet, tretthet og akkommodasjonsforstyrrelser, og pasienter advares mot bilkjøring og bruk av maskiner inntil reaksjonen på preparatet er kjent.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02C X02
Klonidin kan forsterke den antihypertensive effekten av diuretika, vasodilaterende midler, betablokkere, kalsiumantagonister eller ACE-hemmere. Substanser med α2-reseptorblokkerende egenskaper som fentolamin eller tolazolin kan oppheve klonidins α2-reseptormedierte effekt. Denne effekten er doserelatert. Samtidig behandling med substanser med negativ kronotrop eller dromotrop effekt som betablokkere, kalsiumantagonister eller digitalisglykosider kan forårsake eller forsterke bradykardi. Det kan ikke utelukkes at samtidig behandling med betablokkere kan forårsake eller forsterke perifere vaskulære lidelser. Kombinasjon av klonidin og trisykliske antidepressiver (TCA) gir nedsatt blodtrykkssenkende effekt av klonidin. Forstyrrelser i ortostatisk regulering kan oppstå eller forverres ved samtidig bruk av TCA eller nevroleptika med alfareseptorhemmende egenskaper. Klonidin kan forsterke effekten av alkohol eller andre preparater med dempende effekt på sentralnervesystemet. Den hypertensive reaksjonen ved plutselig seponering av klonidin kan forsterkes av betablokkere. Kombinasjon av klonidin og ciklosporin kan gi økt effekt av ciklosporin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data på bruk hos gravide. Passerer placenta. Farmakodynamiske effekter (senket hjertefrekvens) indikerer at klonidin kan være skadelig for fosteret. Post partum kan forbigående forhøyet blodtrykk hos den nyfødte ikke utelukkes. Skal kun brukes dersom tydelig indisert og dersom fordelen oppveier en mulig risiko. Nøye overvåkning av mor og barn anbefales.
Amming: Går over i morsmelk. Utilstrekkelig informasjon om effekten på nyfødte. Det er mulig at barn som ammes kan påvirkes. Anbefales derfor ikke under amming.
Fertilitet: Ingen kliniske studier på fertilitet hos mennesker er utført. Prekliniske studier indikerer ingen skadelige effekter med hensyn på fertilitetsindeks.
Klonidin

Bivirkninger

De fleste bivirkningene er lette og avtar som regel etter en tids behandling. Svært vanlige (≥1/10): Svimmelhet, døsighet, munntørrhet, og ortostatisk hypotensjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Obstipasjon, kvalme, oppkast, smerte i spyttkjertlene. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Depresjon, søvnforstyrrelser. Øvrige: Utmattelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Sinusbradykardi, Raynauds fenomen. Hud: Pruritus, utslett, urticaria. Nevrologiske: Parestesier. Psykiske: Persepsjonsforstyrrelser, hallusinasjoner, mareritt. Øvrige: Uvelhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Endokrine: Gynekomasti. Gastrointestinale: Pseudoobstruksjon av tykktarmen. Hjerte/kar: AV-blokk. Hud: Alopesi. Luftveier: Tørre neseslimhinner. Undersøkelser: Økt blodsukkernivå. Øye: Redusert tåremengde. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Bradyarytmi. Psykiske: Konfusjon, nedsatt libido. Øye: Akkommodasjonsforstyrrelser.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Generell depresjon av det sympatiske nervesystem med pupillkonstriksjon, letargi, bradykardi, hypotensjon, hypotermi, somnolens inkl. koma og respirasjonsdepresjon inkl. apné. Paradoksal hypertensjon pga. stimulering av perifere α1-reseptorer kan forekomme.
Behandling: Nøye overvåking og symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02C X02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Ved migrene og menopausale hetetokter synes mekanismen å være nedsatt karfølsomhet for dilaterende og kontraherende stimuli. Klonidins farmakokinetikk er doseproposjonal i området 100-600 µg.
Absorpsjon: Absorberes godt og gjennomgår i liten grad first pass-metabolisme. Cmax oppnås etter ca. 1-3 timer.
Proteinbinding: Ca. 30-40%.
Fordeling: Fordeles raskt og i stor grad til vevene. Passerer blod-hjerne-barrieren.
Halveringstid: Varierende, 5-25,5 timer. Hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, kan t1/2 øke opptil 41 timer.
Metabolisme: Hovedmetabolitten p-hydroksyklonidin er farmakologisk inaktiv.
Utskillelse: Ca. 70% i urinen, hovedsakelig i uforandret form (40-60% av dosen). Ca. 20% via feces.

Sist endret: 27.01.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

22.09.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Catapresan, TABLETTER, drasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 μg100 stk. (blister)
143610
Blå resept
-
94,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

adhd (attention deficit hyperactivity disorder): Hyperaktivitetssyndrom med debut i barndommen. Symptomene inkluderer: Mangel på oppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og manglende impulskontroll.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

apné (åndedrettsstans): Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

erektil dysfunksjon (impotens, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

nedsatt libido: Nedsatt seksuell lyst.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

respirasjonsdepresjon: Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

somnolens: Sykelig søvnighet.

tca: (TCA: Trisykliske antidepressiver) En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.