Carduran CR

Pfizer

Alfablokker.

ATC-nr.: C02C A04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte 4 mg og 8 mg: Hver depottablett inneh.: Doksazosinmesilat tilsv. doksazosin 4 mg, resp. 8 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Hypertensjon. Symptomatisk behandling av benign prostatahyperplasi.

Dosering

Vanligste dose er 4 mg 1 gang daglig. Ved behov kan dosen økes til 8 mg 1 gang daglig. Maks. anbefalt dose er 8 mg 1 gang daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Skal brukes med forsiktighet. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. manglende erfaring. Nedsatt nyrefunksjon: Vanlig dosering. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Eldre: Vanlig dosering.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges. Skal ikke deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for quinazoliner (som doksazosin, terazosin) eller øvrige innholdsstoffer. Nylig gjennomgått hjerteinfarkt. Forholdsregler hos pasienter som allerede bruker doksazosin, og som får hjerteinfarkt, må vurderes individuelt. Tidligere gastrointestinal forsnevring, øsofagusobstruksjon eller enhver grad av redusert lumendiameter i mage-tarmkanalen. Tidligere ortostatisk hypotensjon. Benign prostatahyperplasi og samtidig tilstopping av øvre urinveier, kronisk urinveisinfeksjon eller blærestein. Som monoterapi hos pasienter med enten overfylt blære eller anuri med eller uten progressiv nyresvikt. Hypotensjon ved symptomatisk behandling av benign prostatahyperplasi.

Forsiktighetsregler

Pasienten må informeres om at depotablettene er omgitt av et ikke-absorberbart skall som sakte frigjør legemidlet. Det tomme skallet utskilles og kan sees i feces. En liten prosentandel av pasientene opplever postural hypotensjon som gir utslag i svimmelhet og svakhet, eller sjelden tap av bevissthet (synkope), spesielt initialt. Pasientens blodtrykk bør overvåkes ved behandlingsstart for å redusere faren for posturale effekter. Ved oppstart av behandlingen med en effektiv alfablokker bør det gis råd om hvordan pasienten skal unngå symptomer som følge av postural hypotensjon, og hvilke tiltak som bør iverksettes dersom slike symptomer skulle oppstå. Pasienten bør rådes til å unngå situasjoner som kan føre til skade dersom svimmelhet og svakhet skulle oppstå ved behandlingsstart. Forsiktighet bør utvises til pasienter med pulmonært ødem grunnet aorta- eller mitralstenose, hjertesvikt ved høyt minuttvolum, høyresidig hjertesvikt grunnet pulmonær emboli eller perikardeffusjon og venstre ventrikkel hjertesvikt med lavt fyllingstrykk. Pasienter med angina pectoris bør på forhånd bruke midler som gir effektiv profylakse mot anginaanfall før de får doksazosin. Ved overgang fra betablokker til doksazosin hos pasienter som har angina pectoris, må vanlige forsiktighetsregler ved seponering av betablokker iakttas, og doksazosin først initieres etter at pasienten er hemodynamisk stabil. Pasienter med symptomatisk hjertesvikt bør primært ha behandling rettet mot hjertesvikten før doksazosin initieres. Pasienter med behandlet hjertesvikt bør kontrolleres nøye i startfasen, mhp. ev. forverring. «Intraoperativ floppy iris syndrome» (IFIS, en variant av «small pupil syndrome») er observert under kataraktkirurgi hos noen pasienter som blir eller har blitt behandlet med tamsulosin. Enkeltrapporter med andre α1-blokkere tilsier at en klasseeffekt ikke kan utelukkes. Før kataraktkirurgi bør øyekirurg gjøres oppmerksom på nåværende eller tidligere behandling med α1-blokkere, da IFIS kan øke risikoen for komplikasjoner under operasjonen. Evnen til å betjene maskiner, motorkjøretøy o.l. kan påvirkes, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Symptomatisk behandling av benign prostatahyperplasi bør institueres i samarbeid med spesialist i urologi. Før behandling iverksettes, og regelmessig under behandlingen, skal pasienten undersøkes nøye med digital rektal eksaminasjon, registrering av symptomer og målinger av prostataspesifikt antigen (PSA) for om mulig å avdekke prostatacancer. Forlenget ereksjon og priapisme er rapportert. Hvis ikke priapisme behandles umiddelbart, kan det resultere i skader på penisvev og permanent potenstap. Derfor bør pasienten oppsøke lege umiddelbart. Karsinom i prostata gir mange av de samme symptomene som ved BPH og sykdommene kan eksistere samtidig. Karsinom i prostata skal derfor utelukkes før oppstart med doksazosin, for behandling av BPH-symptomer. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør informeres om at doksazosin kan gi svimmelhet og tretthet, særlig ved behandlingsoppstart, som kan nedsette reaksjonsevnen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C02C A04
Samtidig bruk av fosfodiesterase 5-hemmere (PDE5-hemmere) skal skje med forsiktighet da begge legemidler har en vasodilaterende effekt som kan føre til symptomatisk hypotensjon hos noen pasienter. For å redusere risiko for postural hypotensjon anbefales det å starte behandling med PDE5-hemmere kun hvis pasienten er stabilisert på alfablokkerbehandling før oppstart. Det anbefales å starte behandlingen med PDE5-hemmere ved lavest mulig dose og med et tidsintervall på minst 6 timer etter inntak av doksazosin. Ingen interaksjonsstudier er utført med depottabletter. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere, da in vitro-studier tyder på at doxazosin er et CYP3A4-substrat. Interaksjoner er ikke sett ved samtidig bruk av tiaziddiuretika, furosemid, cimetidin, betablokkere, NSAID, antibiotika, perorale hypoglykemiske midler, urinsurgjørende legemidler eller antikoagulerende midler. Mesteparten av doksazosin i plasma er bundet til proteiner (98%). In vitro-data fra humanplasma indikerer at doksazosin ikke har noen effekt på proteinbinding av digoksin, warfarin, fenytoin eller indometacin. Doksazosin forsterker den blodtrykkssenkende effekten til andre alfablokkere og andre antihypertensiver.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter på fosterutvikling, men ekstremt høye doser har vist redusert føtal overlevelse. Bør bare brukes under graviditet hvis fordelen for moren oppveier en mulig risiko for fosteret.
Amming: Utskilles i morsmelk i svært lave doser. Risiko hos nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Bør kun brukes når potensiell nytte oppveier potensiell risiko.
Doxazosin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, dyspepsi, munntørrhet, kvalme. Hjerte/kar: Palpitasjoner, takykardi, hypotensjon, postural hypotensjon. Hud: Kløe. Infeksiøse: Luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjon. Luftveier: Bronkitt, hoste, dyspné, rhinitt. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, myalgi. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, somnolens. Nyre/urinveier: Cystitt, urininkontinens. Øre: Vertigo. Øvrige: Asteni, brystsmerter, influensalignende symptomer, perifert ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Forstoppelse, diaré, flatulens, oppkast, gastroenteritt. Hjerte/kar: Angina pectoris, hjerteinfarkt. Hud: Hudutslett. Immunsystemet: Allergisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Impotens. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester. Luftveier: Neseblødning. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Cerebrovaskulære hendelser, hypoestesi, synkope, skjelvinger. Nyre/urinveier: Dysuri, hematuri, endret miksjonsfrekvens. Psykiske: Angst, depresjon, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, urinsyregikt, økt appetitt. Undersøkelser: Vektøkning. Øre: Tinnitus. Øvrige: Smerte, ansiktsødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Gastrointestinal obstruksjon. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni. Hjerte/kar: Bradykardi, hjertearytmier, rødming. Hud: Alopesi, purpura, urticaria. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti, priapisme. Lever/galle: Kolestase, hepatitt, gulsott. Luftveier: Bronkospasme. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper, muskelsvakhet. Nevrologiske: Postural svimmelhet, parestesi. Nyre/urinveier: Vannlatingsproblemer, ufrivillig nattlig vannlating, polyuri, økt diurese. Psykiske: Agitasjon, nervøsitet. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Slapphet, uvelhet. Ukjent frekvens: Kjønnsorganer/bryst: Retrograd ejakulasjon. Øye: «Intraoperativ floppy iris syndrome».

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Inntrer hypotensjon, legges pasienten straks flatt med hodet ned. Annen behandling gis etter behov. Dialyse er ikke indisert pga. høy proteinbinding.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C02C A04

Egenskaper

Klassifisering: Selektiv α1-blokker.
Virkningsmekanisme: Senker blodtrykket ved å redusere total perifer karmotstand. Relakserer glatt muskulatur i prostata, noe som medfører forbedret urinpassasje. En dose daglig gir klinisk adekvat blodtrykksreduksjon i 24 timer. Etter innstilt vedlikeholdsdose er det liten forskjell i blodtrykket i liggende og stående stilling. Toleranseutvikling er ikke sett. Kan gis alene eller i kombinasjon med tiazid, betablokker, kalsiumantagonist eller ACE-hemmer.
Absorpsjon: Depottabletten gir en jevnere plasmaprofil enn vanlig tablett. Cmax nås etter ca. 8-9 timer, og er ca. 1/3 av nivået til vanlig tablett i samme dose. Etter 24 timer er «trough»-nivå tilnærmet lik for begge formuleringene. «Peak/through»-ratio for Carduran CR er mindre enn halvparten av konvensjonell doksazosintablett.
Proteinbinding: Ca. 98%.
Halveringstid: Bifasisk med terminal t1/2 22 timer. Hos personer med moderat nedsatt nyrefunksjon gir en enkelt dose en økning av AUC på 43% og en nedgang i tilsynelatende oral clearance på 40%.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever, primært via CYP3A4. <5% skilles ut i uforandret form. Metaboliseres primært av O-demetylering og hydroksylering.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares beskyttet mot fuktighet ved høyst 30°C.

Sist endret: 11.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

21.09.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Carduran CR, DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
4 mg100 stk. (blister)
054133
Blå resept
-
304,30CSPC_ICON
8 mg100 stk. (blister)
054142
Blå resept
-
498,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alfablokker: Legemidler som blokkerer alfareseptorer. Alfareseptorer finnes blant annet i glatt muskulatur i blodkar, der stimulering fører til at blodårene trekker seg sammen. Blokkering av disse reseptorene vil derfor resultere i at blodårene "slapper av" og blodtrykket senkes.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria, blod i urinen): Blod i urinen.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.