Cardizem Retard

Pfizer


Kalsiumantagonist, benzotiazepinderivat.

C08D B01 (Diltiazem)



DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte 90 mg, 120 mg og 180 mg: Hver depottablett inneh.: Diltiazemhydrolorid 90 mg, resp. 120 mg og 180 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Hypertensjon. Angina pectoris.

Dosering

Dosen tilpasses individuelt.
Angina pectoris: Passende startdose: 90 mg 2 ganger daglig. Dosen kan ved behov økes til 360 mg/døgn. Normal dosering er 240 mg/døgn.
Hypertensjon: Normaldose: 120 mg 2 ganger daglig. Dosen kan ved behov økes til 360 mg/døgn.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosen bør reduseres ved sterkt nedsatt leverfunksjon, pga. fare for økt plasmakonsentrasjon. Barn: Ingen erfaring med bruk.
Administrering: Dosen tas med minst et 1/2 glass væske. Depottablettene skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Syk sinussyndrom eller AV-blokk grad II og III, med mindre pasienten har en fungerende ventrikulær pacemaker. Venstre ventrikkelsvikt med lungestase. Kombinasjon med dantroleninfusjon. Atrieflimmer i kombinasjon med WPW-syndrom. Alvorlig bradykardi (hvilepuls <40 slag/minutt). Samtidig bruk med ivabradin, da diltiazem gir ytterligere reduksjon i hjerterytme i forhold til ivabradin alene.

Forsiktighetsregler

Tett oppfølging er nødvendig ved redusert venstre ventrikkelfunksjon, bradykardi eller AV-blokk grad I. Før generell anestesi skal anestesilegen informeres om pågående behandling, pga. potensering av vaskulær dilatasjon. Kombinasjon med digitalis og betablokkere kan gi additiv effekt på ledningssystemet med for lav hjertefrekvens eller AV-blokk. Tett oppfølging, spesielt av hjerterytmen, bør gjøres ved oppstart av behandling. Forsiktighet bør utvises ved dårlig kontrollert hjertesvikt, ledningsforstyrrelser, alvorlig hypotensjon og kardiogent sjokk. Brukes med forsiktighet hos pasienter med risiko for tarmobstruksjon, da diltiazem har hemmende effekt på tarmmotilitet. Økt plasmakonsentrasjon kan observeres hos eldre og ved nedsatt lever-/nyrefunksjon. Diltiazem kan være forbundet med humørendringer, inkl. depresjon. Hjelpestoffer: Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Bilkjøring og bruk av maskiner: Påvirker normalt ikke evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner. Kan gi svimmelhet og tretthet, spesielt i begynnelsen av behandlingen, og dette kan nedsette reaksjonsevnen.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Kombinasjon med nitratderivater kan gi additive vasodilaterende effekter (økte hypotensive effekter og svimmelhet), gradvis doseøkning av nitratderivater anbefales. Kombinasjon med alfaantagonister kan gi eller forsterke hypotensjon og blodtrykket bør overvåkes nøye. Kombinasjon med betablokkere kan gi rytmeforstyrrelser (uttalt bradykardi, sinusarrest), sino-atrielle og atrioventrikulære ledningsforstyrrelser, risiko for hjertesvikt og økt risiko for blodtrykksfall/myokarddepresjon. Nøye klinisk overvåkning (inkl. EKG) anbefales, særlig i starten av behandlingen. Samtidig behandling med amiodarone/digoksin/digitoksin gir økt risiko for bradykardi og forsiktighet bør utvises, særlig hos eldre og ved høye doser. Samtidig bruk av andre antiarytmika anbefales ikke grunnet tilleggsrisiko for økte kardiale bivirkninger. Klinisk overvåkning (inkl. EKG) anbefales. Diltiazem øker effekten av ciklosporin, og reduksjon av ciklosporindosen, overvåkning av nyrefunksjon og sirkulerende ciklosporinnivå, samt dosejustering ved kombinasjonsbehandling og etter seponering anbefales. Diltiazem øker plasmanivået av karbamazepin, måling av plasmanivå og dosejustering anbefales. Rifampicin kan redusere plasmanivået av diltiazem, og pasienten bør overvåkes nøye ved oppstart og seponering av rifampicin. Diltiazem øker teofyllin-nivået. H2-blokkere (cimetidin, ranitidin) øker plasmanivået av diltiazem, og pasienten bør overvåkes nøye ved oppstart og seponering av H2-blokkere. Diltiazem gir økt effekt av fenytoin, imipramin og midazolam. Diltiazem gir økt risiko for litiumindusert nevrotoksisitet. Diltiazem reduserer nifedipinclearance med minst 50%. Varsomhet og nøyaktig titrering er nødvendig pga. risikoen for additive effekter hos pasienter som får legemidler som påvirker hjertets kontraktilitet og/eller ledningsevne. Diltiazem metaboliseres via CYP3A4. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering med andre CYP3A4-substrater, pga. mulig økning i plasmakonsentrasjon av begge legemidlene. Samtidig bruk av CYP3A4-induktor kan gi redusert plasmakonsentrasjon for diltiazem. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av benzodiazepiner (midazolam, triazolam), pga. signifikant økt plasmakonsentrasjon og forlenget t1/2 av midazolam og triazolam. Spesielle hensyn bør tas ved forskrivning av korttidsvirkende benzodiazepiner som metaboliseres via CYP3A4 hos pasienter som bruker diltiazem. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av kortikosteroider (metylprednisolon), pga. forlenget t1/2 for metylprednisolon. Dosejustering av metylprednisolon kan være nødvendig. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av statiner som metaboliseres via CYP3A4, pga. økt risiko for myopati og rabdomyolyse. Tett oppfølging for tegn og symptomer på en potensiell statinforgiftning er nødvendig. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk med mTOR-hemmer pga. økt Cmax og forlenget t1/2 av mTOR-hemmeren. Dosereduksjon av mTOR-hemmeren kan være nødvendig.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke anbefalt. Bruk kan gi maternell hypotensjon og hypoksi hos fosteret. Embryotoksisk og teratogen effekt er vist i dyrestudier. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon.
Amming: Skal ikke brukes. Utskilles i morsmelk i lave konsentrasjoner og det er sannsynlig at barn som ammes kan påvirkes.

 

Bivirkninger

Som regel milde og forbigående. Omtrent 5% opplever bivirkninger, først og fremst relatert til preparatets vasodilaterende egenskaper i form av hodepine, kvalme, svimmelhet og ankelødem.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvensTrombocytopeni
Gastrointestinale
VanligeDyspepsi, forstoppelse, gastriske smerter, kvalme
Mindre vanligeDiaré, oppkast
SjeldneMunntørrhet
Ukjent frekvensGingival hyperplasi
Generelle
Svært vanligePerifert ødem
VanligeFatigue, malaise
Ukjent frekvensAsteni, ganglagsforstyrrelser
Hjerte
VanligeAV-blokk (grad I, II, eller III; grenblokk), palpitasjoner
Mindre vanligeBradykardi
Ukjent frekvensArytmi, kongestiv hjertesvikt, SA-blokk
Hud
VanligeErytem, kløe
SjeldneUrticaria
Ukjent frekvensAkutt generalisert eksantematøs pustulose, angioødem, eksfoliativ dermatitt, eksfoliativt erytem med eller uten feber, erythema multiforme (inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse), fotosensitivitet (inkl. lichenoid keratose), hyperhidrose, petekkier, utslett
Kar
VanligeFlushing
Mindre vanligeOrtostatisk hypotensjon
Ukjent frekvensVaskulitt (inkl. leukocytoklastisk vaskulitt)
Kjønnsorganer/bryst
Ukjent frekvensGynekomasti, seksuell dysfunksjon
Lever/galle
Mindre vanligeØkte leverenzymer (ASAT, ALAT, LDH, ALP)
SjeldneGranulomatøs hepatitt
Ukjent frekvensHepatitt
Luftveier
Ukjent frekvensDyspné, epistakse, tett nese
Muskel-skjelettsystemet
VanligeHevelser i ledd (ankelødem)
Ukjent frekvensMuskel-skjelettsmerter
Nevrologiske
VanligeHodepine, svimmelhet
Ukjent frekvensAmnesi, ekstrapyramidalt syndrom, parestesi, somnolens, synkope, tremor
Nyre/urinveier
Ukjent frekvensNokturi, polyuri
Psykiske
Mindre vanligeInsomni, nervøsitet
Ukjent frekvensHallusinasjon, humørforandringer (inkl. depresjon), personlighetsforandringer
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvensAnoreksi, hyperglykemi (hos diabetikere)
Undersøkelser
VanligeForbigående økte transaminaser
Ukjent frekvensØkt CK i blod, økt vekt
Øre
Ukjent frekvensTinnitus
Øye
Ukjent frekvensSynssvekkelse, øyeirritasjon
Som regel milde og forbigående. Omtrent 5% opplever bivirkninger, først og fremst relatert til preparatets vasodilaterende egenskaper i form av hodepine, kvalme, svimmelhet og ankelødem.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GenerellePerifert ødem
Vanlige
GastrointestinaleDyspepsi, forstoppelse, gastriske smerter, kvalme
GenerelleFatigue, malaise
HjerteAV-blokk (grad I, II, eller III; grenblokk), palpitasjoner
HudErytem, kløe
KarFlushing
Muskel-skjelettsystemetHevelser i ledd (ankelødem)
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
UndersøkelserForbigående økte transaminaser
Mindre vanlige
GastrointestinaleDiaré, oppkast
HjerteBradykardi
KarOrtostatisk hypotensjon
Lever/galleØkte leverenzymer (ASAT, ALAT, LDH, ALP)
PsykiskeInsomni, nervøsitet
Sjeldne
GastrointestinaleMunntørrhet
HudUrticaria
Lever/galleGranulomatøs hepatitt
Ukjent frekvens
Blod/lymfeTrombocytopeni
GastrointestinaleGingival hyperplasi
GenerelleAsteni, ganglagsforstyrrelser
HjerteArytmi, kongestiv hjertesvikt, SA-blokk
HudAkutt generalisert eksantematøs pustulose, angioødem, eksfoliativ dermatitt, eksfoliativt erytem med eller uten feber, erythema multiforme (inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse), fotosensitivitet (inkl. lichenoid keratose), hyperhidrose, petekkier, utslett
KarVaskulitt (inkl. leukocytoklastisk vaskulitt)
Kjønnsorganer/brystGynekomasti, seksuell dysfunksjon
Lever/galleHepatitt
LuftveierDyspné, epistakse, tett nese
Muskel-skjelettsystemetMuskel-skjelettsmerter
NevrologiskeAmnesi, ekstrapyramidalt syndrom, parestesi, somnolens, synkope, tremor
Nyre/urinveierNokturi, polyuri
PsykiskeHallusinasjon, humørforandringer (inkl. depresjon), personlighetsforandringer
Stoffskifte/ernæringAnoreksi, hyperglykemi (hos diabetikere)
UndersøkelserØkt CK i blod, økt vekt
ØreTinnitus
ØyeSynssvekkelse, øyeirritasjon

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ved forgiftning med depotpreparat kan symptomene forsinkes 12-16 timer og alvorlige symptomer kan oppstå etter flere døgn.
Symptomer: Kan være bradykardi, ev. AV-blokk, ventrikulær ekstrasystole, ventrikkelflimmer, asystoli, svimmelhet, hodepine, bevisstløshet, koma, kramper, acidose, hypokalemi, hypokalsemi, kvalme, brekninger, hypotensjon og nedsatt nyrefunksjon. Akutt overdose kan føre til uttalt hypotensjon, som kan føre til kollaps, sinus bradykardi med/uten isorytmisk dissosiasjon, og atrioventrikulære ledningsforstyrrelser. 60 mg til 2-åring ga etter tilførsel av kull ingen symptomer. 1,2 g til 17-åring ga etter ventrikkeltømming lett til moderat intoksikasjon. 1,8 g til voksen ga moderat til alvorlig intoksikasjon. 2,4 g til 15-åring og 2,6 g til eldre ga alvorlig intoksikasjon. 4,2 g og 10,8 g til voksen ga meget alvorlig intoksikasjon.
Behandling: Symptomatisk behandling som bør foregå på sykehus, inkl. mageskylling og/eller osmostisk diurese. Pacemaker mot ledningsforstyrrelser. Antidot finnes ikke. Foreslått korrigerende behandling: Atropin, vasopressorer, inotrope legemidler, glukagon, kalsiumglukonatinfusjon.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer selektivt innstrømning av kalsiumioner, særlig i hjertemuskulatur og glatt muskulatur i blodårene. Hemmingen skjer via påvirkning av kalsiumkanaler (spenningsavhengige L-kanaler) i cellemembranen. Dette gir dilatasjon i perifere kapasitetskar og reduserer den perifere motstanden. Diltiazem forlenger AV-knutens refraktærperiode og ledningstid over AV-knuten. Sinusknutens frekvens avtar mens restitusjonstiden påvirkes i liten grad. Wenckebachperioden øker mens ingen effekt sees på overledningen mellom His-bunten og hjertekamrene. Ledningstiden fra forkammer til His-bunten forlenges med 20-25%. Overføring av impulser fra hjertekamrene forlenges tilsvarende. Har en antianginøs effekt som dels skyldes dilatasjon av koronarkar og dels nedsatt oksygenbehov i myokard pga. redusert perifer karmotstand som gir redusert «afterload». Gir redusert eller uendret hjertefrekvens. Den vasodilaterende effekt på koronarkar fører til at oksygentilførselen til myokard forbedres og at eventuelle koronarspasmer løsnes. Diltiazem påvirker ikke glukosemetabolismen, insulinfrisettingen eller plasmalipider.
Absorpsjon: Tmax 3-6 timer. Plasmakonsentrasjonsprofilen muliggjør dosering 2 ganger daglig. Biologisk tilgjengelighet ca. 40-50%.
Proteinbinding: Ca. 80%.
Fordeling: Vd ca. 3 liter/kg.
Halveringstid: 3-6 timer. Clearance 12 ml/minutt/kg. Steady state oppnås etter 2-3 dager.
Metabolisme: I lever. Hovedmetabolittene er desmetyldiltiazem og desacetyldiltiazem. Ved terapeutisk dosering er Cmax hhv. 40% og 10-20% av modersubstansens konsentrasjon. Metabolittene har mindre enn halvparten av modersubstansens effekt.
Utskillelse: Ca. 70% via urinen, hovedsakelig som metabolitter.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Cardizem Retard, DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
90 mg200 stk. (boks)
482448
Blå resept
-
477,70C
120 mg200 stk. (boks)
482455
Blå resept
-
600,70C
180 mg200 stk. (boks)
487595
Blå resept
-
855,40C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 09.10.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.03.2019