Caprelsa

Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.

Står ikke på WADAs dopingliste

Opplæringsmateriell og veiledning ved bruk

Miljørisiko i Norge

L01X E12

Vandetanib

PNEC: 1 μg/liter

Salgsvekt: 0,033 kg

Miljørisiko: Bruk av vandetanib gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Vandetanib har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Vandetanib er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 06.09.2019) er utarbeidet av Sanofi AB.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Vandetanib 100 mg, resp. 300 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Behandling av aggressiv og symptomatisk medullær thyreoideakreft (MTC) hos pasienter med inoperabel, lokalavansert eller metastatisk sykdom. Indisert hos voksne, ungdom og barn ≥5 år. Hos pasienter der RET («rearranged during transfection»)-mutasjonsstatus er ukjent eller negativ, må en mulig mindre nytte tas med i betraktning før en individuell avgjørelse om behandling tas.

Dosering

Behandling skal startes og følges opp av en lege med erfaring ved behandling av MTC, bruk av kreftlegemidler og erfaring i vurdering av EKG. Se SPC for nærmere informasjon om dosejustering. Vandetanib kan gis til sykdomsprogresjon eller til nytten av videre behandling ikke lenger oppveier risikoen. Pasienten skal overvåkes etter behov.
Voksne: 300 mg 1 gang daglig.
Barn og ungdom: Dosering baseres på kroppsoverflateareal (BSA) i mg/m². Pasienter og omsorgspersoner må få doseringsveiledning og informasjon om korrekt dosering ved oppstart og ved dosejustering. Anbefalt doseringsregime og dosejusteringer for pasienter i alderen 5-18 år:

BSA (m²)	Behandlingen bør innledes med	Doseøkning¹ når behandlingen tolereres godt etter 8 uker på startdose	Dosereduksjon²
0,7-<0,9	100 mg annenhver dag	100 mg daglig	-
0,9-<1,2	100 mg daglig	7-dagersplan: Annenhver dag 100 mg og 200 mg	100 mg annenhver dag
1,2-<1,6	7-dagersplan: Annenhver dag 100 mg og 200 mg	200 mg daglig	100 mg daglig
≥1,6	200 mg daglig	300 mg daglig	7-dagersplan: Annenhver dag 100 mg og 200 mg

¹Vandetanibdoser >150 mg/m² er ikke studert hos pediatriske pasienter. ²Pasienter med en bivirkning som krever dosereduksjon skal slutte å ta vandetanib i minst 1 uke. Behandling kan gjenopptas med redusert dose etter at bivirkningen har gått helt over.

Glemt dose: Bør tas så snart pasienten husker det. Hvis det er <12 timer til neste dose, bør glemt dose ikke tas. Det skal ikke tas dobbel dose (2 doser samtidig) som erstatning for en glemt dose.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Anbefales ikke ved nedsatt leverfunksjon (serumbilirubin >1,5 × ULN). Kliniske data er begrenset, og sikkerhet og effekt ikke fastslått. Nedsatt nyrefunksjon hos voksne: Justering av startdosen ved lett nedsatt nyrefunksjon er ikke nødvendig. Begrensede data for 300 mg ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Startdosen kan reduseres til 200 mg ved moderat nedsatt nyrefunksjon, men sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Nedsatt nyrefunksjon hos barn og ungdom: Ingen erfaring. Normal startdose er anbefalt ved lett nedsatt nyrefunksjon. Den reduserte dosen i tabellen over kan brukes ved moderat nedsatt nyrefunksjon, individuell oppfølging er påkrevd. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn: Sikkerhet og effekt hos barn <5 år er ikke fastslått. Ingen erfaring hos barn <9 år med arvelig MTC. Eldre: Ingen justering av startdosen er nødvendig. Kliniske data for pasienter >75 år er begrenset.

Administrering: Tas med eller uten mat til omtrent samme tid hver dag. Tabletten kan oppløses i et ¹/₂ glass vann uten kullsyre. Ingen andre væsker skal brukes. Slipp tabletten i vannet uten å knuse den, rør rundt til tabletten har løst seg opp (ca. 10 minutter). Oppløsningen skal så svelges umiddelbart. Ev. rester i glasset skal blandes med et ¹/₂ glass vann og svelges. Væsken kan også gis via nasogastrisk sonde eller gastrostomisonde.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Medfødt langt QT_C-syndrom. QT_C-intervall >480 msek. Samtidig bruk av følgende legemidler som forlenger QT_C-intervallet og/eller induserer torsades de pointes: Arsen, cisaprid, erytromycin i.v., toremifen, mizolastin, moksifloksacin, antiarytmika klasse IA og III. Amming.

Forsiktighetsregler

Legen må være fortrolig med forskriverinformasjonen og behandlingsveiledningen. Nytte/risiko må diskuteres med pasienten, og pasientkortet deles ut. Pga. assosierte risikoer, er det viktig å begrense vandetanibbehandling til pasienter med et reelt behandlingsbehov, f.eks. ved symptomatisk-aggressiv utvikling av sykdommen. Symptomatisk sykdom eller progressiv sykdom alene er ikke nok til å berettige behandling. Vandetanib 300 mg er forbundet med en betydelig og konsentrasjonsavhengig QT_C-forlengelse. Første QT-forlengelse forekommer oftest i de første 3 behandlingsmånedene, men kan også forekomme for første gang etter dette. T_¹/₂ for vandetanib (19 dager) gjør QT_C-forlengelsen spesielt problematisk. Behandling skal ikke startes ved QT_C-intervall >480 millisekunder. Skal ikke gis til pasienter som tidligere har hatt torsades de pointes. Studier med vandetanib hos pasienter med ventrikkelarytmi, eller som nylig har hatt hjerteinfarkt, er ikke utført. EKG og nivå av kalium, kalsium, magnesium og TSH i serum skal måles ved behandlingsstart, 1, 3, 6 og 12 uker etter behandlingsstart, og deretter hver 3. måned i minst 1 år. Denne planen bør benyttes i perioden etter dosereduksjon pga. QT_C-forlengelse og etter doseavbrudd i >2 uker. EKG og blodprøver skal også innhentes som klinisk indisert i denne perioden og etterpå. Hyppig EKG-overvåkning av QT_C-intervallet bør fortsette. Kalium, magnesium og kalsium i serum skal holdes innenfor normale verdier for å redusere risikoen for QT_C-forlengelse. Ytterligere overvåking av QT_C, elektrolytter og nyrefunksjon kreves spesielt ved tilfeller av diaré, forverret diaré/dehydrering, elektrolyttforstyrrelse og/eller nedsatt nyrefunksjon. Det bør søkes kardiologisk veiledning dersom QT_C øker sterkt, men holder seg <500 msek. Pasienter som utvikler ett enkelt tilfelle av et QT_C-intervall ≥500 msek, må slutte å ta vandetanib. Dosering kan fortsette med redusert dose når QT_C-intervallet har gått tilbake til samme status som før behandlingen startet, og når ev. elektrolyttubalanse er korrigert. Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES) er observert ved vandetanib monoterapi eller i kombinasjon med kjemoterapi. PRES bør vurderes ved anfall, hodepine, synsforstyrrelser, forvirring eller endret mental funksjon. Hjerne-MRI bør utføres ved anfall, forvirring eller endret mental status. Pasienter uten RET-mutasjon kan ha redusert nytte av vandetanib, og nytte-/risikoforholdet kan derfor være annerledes enn for pasienter med RET-mutasjoner. RET-mutasjonstesting er anbefalt. Når RET-mutasjonstatus etableres bør vevsbiopsier tas ved behandlingsoppstart i stedet for på diagnosetidspunktet. Utslett og andre hudreaksjoner inkl. lysømfintlighetsreaksjoner og palmar-plantar erytrodysestesi er sett. Bekyttelse bør brukes ved soleksponering. Milde til moderate hudreaksjoner kan håndteres ved symptomatisk behandling, dosereduksjon eller behandlingspause. Ved alvorlige hudreaksjoner, f.eks. Stevens-Johnsons syndrom, skal pasienten øyeblikkelig oppsøke medisinsk hjelp. Ved utvikling av alvorlig diaré (CTCAE grad 3-4), skal behandlingen avbrytes til diaréen forbedres, deretter skal behandlingen fortsette med redusert dose. Intrakranielle blødninger er rapportert, og det må utvises forsiktighet ved hjernemetastase. Hjertesvikt er sett, inkl. fatale tilfeller, og er ikke alltid reversibel. Forbigående eller permanent opphold i behandlingen kan være nødvendig. Hypertensjon, inkl. hypertensiv krise, er sett, og blodtrykket skal monitoreres. Behandlingen skal ikke fortsette før blodtrykket er regulert medisinsk. Dosereduksjon kan være nødvendig. Økninger i ALAT er vanlig, og periodisk overvåkning anbefales. De fleste økninger går tilbake under behandlingen, andre går vanligvis tilbake etter 1-2 ukers behandlingspause. Interstitiell lungesykdom (ILS) er sett, noen ganger fatal. Ved respiratoriske symptomer som dyspné, hoste og feber, bør behandlingen avbrytes og undersøkelser raskt igangsettes. Hvis ILS bekreftes, skal behandlingen avbrytes permanent, og pasienten må gis egnet behandling. Fordelen med vandetanib hos pasienter med CTN <500 pg/ml er ikke fastslått, og ev. bruk bør derfor vurderes nøye.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X E12

Liste over interaksjoner (42 treff):

	Vandetanib L01X E12 Amiodaron C01B D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Amisulprid N05A L05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Ceritinib L01X E28 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige aytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Caprelsa SPC Zykadia
	Vandetanib L01X E12 Citalopram N06A B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Tilsvarende kombinasjoner er kontraindisert i preparomtalen for citalopram. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cipramil
	Vandetanib L01X E12 Disopyramid C01B A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Dronedaron C01B D07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Droperidol N05A D08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data
	Vandetanib L01X E12 Escitalopram N06A B10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Tilsvarende kombinasjoner er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater øker QT-tiden i langt mindre grad. For citalopram er forlengelse av QT-tiden angitt under "forsiktighetsregler". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cipralex
	Vandetanib L01X E12 Flekainid C01B C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Hydroksyzin N05B B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. På indikasjonen kløe er andre antihistaminer et alternativ til hydroksyzin. På indikasjonen angst og uro kan eventuelt benzodiazepiner være et alternativ til hydroksyzin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Atarax
	Vandetanib L01X E12 Ibutilid C01B D05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Kinidin C01B A01 - Kinidin C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika C01B A71 - Kinidin, kombinasjon med psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Klorprotiksen N05A F03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige aytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. For klorprotiksens del er dette basert på indirekte data (betydelig strukturlikhet med klorpormazin). Det synes derfor riktig å håndtere klorprotiksen på samme måte som klorpomazin når det gjelder risiko for QT-tid-forlengning. Kombinasjoner med andre legemidler som gir en betydelig QT-tid-forlengning er kontraindisert i preparatomtalen til klorprotiksen. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Caprelsa SPC Truxal
	Vandetanib L01X E12 Moksifloksacin J01M A14 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Bortsett fra vandetanib og nilotinib påvirker ikke proteinkinasehemmere QT-tiden i signifikant grad , men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Frothingham R. Rates of torsades de pointes associated with ciprofloxacin, ofloxacin, levofloxacin, gatifloxacin, and moxifloxacin. Pharmacotherapy 2001; 21: 1468–72. Iannini P. Quinolone-induced QT interval prolongation: a not-so-unexpected class effect. J Antimicrob Chemother 2001; 47: 893–4. QT Drugs List
	Vandetanib L01X E12 Panobinostat L01X X42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige aytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Caprelsa SPC Farydak
	Vandetanib L01X E12 Piperakin P01B F05 - Artenimol og piperakin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Bortsett fra nilotinib påvirker ikke øvrige proteinkinasehemmer QT-tiden i signifikant grad , men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa SPC Euartesim
	Vandetanib L01X E12 Ribosiklib L01X E42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige aytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Caprelsa SPC Kisquali
	Vandetanib L01X E12 Sertindol N05A E03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Sotalol C07A A07 - Sotalol C07B A07 - Sotalol og tiazider C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Telaprevir J05A P02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Boceprevir påvriker ikke QT-tiden i signifikant grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Ziprasidon N05A E04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Anagrelid L01X X35 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Azitromycin J01F A10 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert. Monitorering Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Også erytromycin og klaritromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. QT Drugs List SPC Azitromax
	Vandetanib L01X E12 Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av vandetanib. Interaksjonsmekanisme Induksjon av metabolismen av vandetanib via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på mangelfull effekt av vandetanib og dosen ev. justeres etter dette. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Bosutinib L01X E14 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Bosulif
	Vandetanib L01X E12 Ciprofloksacin J01M A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Delamanid J04A K06 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Deltyba
	Vandetanib L01X E12 Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert. Dosetilpasning Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon. Monitorering Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. QT Drugs List
	Vandetanib L01X E12 Flukonazol J02A C01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Haloperidol N05A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av vandetanib. Interaksjonsmekanisme Induksjon av metabolismen av vandetanib via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på mangelfull effekt av vandetanib og dosen ev. justeres etter dette. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Hydroksyklorokin P01B A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere og antimalariamidler øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av vandetanib (40 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Induksjon av metabolismen av vandetanib via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet for vandetanib vil kunne være noe høyere ved samtidig behandling med johannesurt. Siden interaksjonsgraden vil variere fra person til person, bør pasienten bør følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av vandetanib og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette. I stedet for å øke dosen av vandetanib, vil det i mange tilfeller være enklere å sepnere johannesurt. Legemiddelalternativer Det kan være det enkleste å seponere johannesurt. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av vandetanib. Interaksjonsmekanisme Induksjon av metabolismen av vandetanib via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på mangelfull effekt av vandetanib og dosen ev. justeres etter dette. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert. Monitorering Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Også erytromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. QT Drugs List
	Vandetanib L01X E12 Levomepromazin N05A A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Mitotan L01X X23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av vandetanib (ukjent omfang). Interaksjonsmekanisme Induksjon av metabolismen av vandetanib via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på mangelfull effekt av vandetanib og dosen ev. justeres etter dette. Legemiddelalternativer De aller fleste proteinkinasehemmere metaboliseres i større eller mindre grad via CYP3A4. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa Van Erp NP et al. Mitotane has a strong and a durable inducing effect on CYP3A4 activity. Eur J Endocrinol 2011; 164: 621-6.
	Vandetanib L01X E12 Nilotinib L01X E08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Vandetanib L01X E12 Ondansetron A04A A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med mulig økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Monitorering Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Charbit B, Alvarez JC, Dasque E et al. Droperidol and ondansetron-induced QT interval prolongation: a clinical drug interaction study. Anesthesiology 2008; 109: 206-12. Hafermann MJ, Namdar R, Seibold GE et al. Effect of intravenous ondansetron on QT interval prolongation in patients with cardiovascular disease and additional risk factors for torsades: a prospective, observational study. Drug Healthc Patient Saf 2011; 3: 53-8. QT Drugs List SPC Zofran
	Vandetanib L01X E12 Pasireotid H01C B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Signifor
	Vandetanib L01X E12 Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av vandetanib (40 %). Interaksjonsmekanisme Induksjon av metabolismen av vandetanib via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på mangelfull effekt av vandetanib og dosen ev. justeres etter dette. Legemiddelalternativer Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Caprelsa

Effekt av vandetanib på andre legemidler: Vandetanib hemmer organisk kationtransportør 2 (OCT2). Egnet klinisk og/eller laboratoriemonitorering er anbefalt for pasienter som får samtidig behandling med metformin (OCT2-substrat), og lavere dose av metformin kan være nødvendig pga. økt AUC_(0-t) (74%) og C_max (50%) og redusert renal clearance (52%) av metformin. Hos friske økte AUC_(0-t) og C_max for digoksin (P-gp-substrat) med hhv. 23% og 29%, når det ble gitt samtidig med vandetanib. Bradykardieffekten av digoksin kan også øke risikoen for forlengelse av QT_C-intervallet og torsades de pointes. Egnet klinisk (f.eks. EKG) og/eller laboratoriemonitorering er derfor anbefalt ved samtidig behandling, og lavere dose av digoksin kan være nødvendig. Når det gjelder andre P-gp-substrater, som dabigatran, er klinisk monitorering anbefalt ved samtidig behandling. Effekt av andre legemidler på vandetanib: Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer bør unngås pga. redusert eksponering for vandetanib. Legemidler kjent for å forlenge QT_C-intervallet: Samtidig bruk av legemidler som også er kjent for å forlenge QT_C-intervallet og/eller indusere torsades de pointes, er enten kontraindisert eller ikke anbefalt, avhengig av tilgjengelige alternative behandlingsmåter. Ikke anbefalte kombinasjoner: Metadon, haloperidol, amisulprid, klorpromazin, sulpirid, zuklopentiksol, halofantrin, pentamidin og lumefantrin. Dersom det ikke finnes alternativ behandling, kan kombinasjoner som ikke er anbefalt benyttes i tillegg til EKG-overvåkning av QT_C-intervallet, vurdering av elektrolytter og ytterligere kontroll ved nyoppstått eller forverret diaré. Samtidig bruk av ondansetron er ikke anbefalt pga. en liten additiv effekt på QT_C-forlengelse (ca. 10 msek). Ved samtidig bruk er det nødvendig med nøye overvåkning av elektrolytter i serum og EKG, og en aggressiv behandling av alle abnormaliteter. Vitamin K-antagonister: Økt frekvens av INR-overvåkning anbefales ved samtidig bruk. Bilkjøring og betjening av maskiner: Bivirkninger som fatigue og tåkesyn kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Signifikante effekter er vist på alle stadier av reproduksjon hos hunnrotter. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 4 måneder etter siste dose. Ved bruk under graviditet, eller hvis pasienten blir gravid under behandlingen, skal det informeres om muligheten for føtale abnormaliteter eller spontanabort. Behandling av gravide skal bare fortsettes dersom potensiell fordel for moren oppveier risikoen for fosteret.

Amming: Kontraindisert.

Fertilitet: Ingen effekt på fertilitet hos hannrotter i dyrestudier, men fertilitet hos hunnrotter ble nedsatt.

Vandetanib

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, kvalme, oppkast, dyspepsi. Hjerte/kar: QT_C-forlengelse, høyt blodtrykk. Hud: Lysømfintlighetsreaksjon, utslett og andre hudreaksjoner (inkl. akne, tørr hud, dermatitt, pruritus), neglesykdommer. Infeksiøse: Nasofaryngitt, bronkitt, øvre luftveisinfeksjoner, urinveisinfeksjoner. Nevrologiske: Hodepine, parestesi, dysestesi, svimmelhet. Nyre/urinveier: Proteinuri, nefrolitiasis. Psykiske: Søvnløshet, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt, hypokalsemi. Øye: Tåkesyn, strukturforandring i hornhinne (inkl. hornhinneavsetninger og opasitet i hornhinne). Øvrige: Asteni, fatigue (tretthet), smerter, ødem. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Kolitt, munntørrhet, stomatitt, dysfagi, forstoppelse, gastritt, gastrointestinal blødning. Hjerte/kar: Hypertensiv krise, iskemiske cerebrovaskulære tilstander. Hud: Palmar-plantar erytrodysestesi (hånd-fot-syndrom), alopesi. Infeksiøse: Pneumoni, sepsis, influensa, cystitt, sinusitt, laryngitt, follikulitt, furunkel, soppinfeksjon, pyelonefritt. Lever/galle: Kolelitiasis. Luftveier: Epistakse, hemoptyse, pneumonitt. Nevrologiske: Skjelving, letargi, bevissthetstap, balanseforstyrrelser, dysgeusi. Nyre/urinveier: Dysuri, hematuri, nyresvikt, pollakisuri, vannlating med urgepreg. Psykiske: Angst. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hyperkalsemi, hyperglykemi, dehydrering, hyponatremi. Undersøkelser: Økning av ALAT og ASAT i serum, vektreduksjon, økning av kreatinin i blod. Øye: Nedsatt syn, ser fargeringer rundt lyspunkter (halo), fotopsi, glaukom, konjunktivitt, tørre øyne, keratopati. Øvrige: Feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Pankreatitt, peritonitt, ileus, intestinal perforering, fekal inkontinens. Hjerte/kar: Hjertesvikt, akutt hjertesvikt, frekvens- og rytmeforstyrrelser, hjerteledningsforstyrrelser, ventrikkelarytmi og hjertestans. Hud: Bulløs dermatitt. Infeksiøse: Appendisitt, stafylokokkinfeksjon, divertikulitt, cellulitt, abscess i abdominalveggen. Luftveier: Respirasjonssvikt, pneumoniaspirasjon. Nevrologiske: Krampeanfall, klonus, hjerneødem. Nyre/urinveier: Kromaturi, anuri. Stoffskifte/ernæring: Feilernæring. Undersøkelser: Hemoglobinøkning, økt serumamylase. Øye: Katarakt, akkommodasjonsforstyrrelser. Øvrige: Nedsatt tilheling.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Mulige symptomer er ikke fastslått. Økning i frekvens og alvorlighetsgrad av bivirkninger som utslett, diaré og høyt blodtrykk er observert ved flere doser ≥300 mg. Mulighet for QT_C-forlengelse og torsades de pointes. Overdoseassosierte bivirkninger kan forlenges pga. lang halveringstid.

Behandling: Symptomatisk behandling, spesielt ved alvorlig diaré.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For proteinkinasehemmere L01X E

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer vaskulær endotel vekstfaktorreseptor 2 (VEGF2)-stimulert endotelcellemigrasjon, -proliferasjon og -overlevelse, og nydannelse av blodkar i in vitro-modeller av angiogenese. I tillegg hemmer vandetanib epidermal vekstfaktor (EGF)-stimulert EGF-reseptortyrosinkinase i tumorceller og endotelceller. Vandetanib hemmer EGFR-avhengig celleproliferasjon og celleoverlevelse in vitro. Hemmer også både villtype og de fleste muterte, aktiverte former av RET og hemmer signifikant proliferasjonen i MTC-cellelinjer in vitro.

Absorpsjon: C_max oppnås vanligvis etter median tid på 6 timer (4-10 timer).

Proteinbinding: Ca. 90% til humant serumalbumin og α₁-syreglykoprotein in vitro.

Fordeling: Vd: Ca. 7450 liter.

Halveringstid: Ca. 19 dager i plasma. Steady state etter ca. 2 måneder.

Metabolisme: Via CYP3A4 og flavinholdige monooksygenaseenzymer (FM01 og FMO3).

Utskillelse: Etter 21 dager ble ca. 25% av en enkeltdose gjenfunnet i urin og 44% i feces.

Utleveringsbestemmelser

Det kan kun utleveres én pakke per resept, resepten er kun gyldig for én ekspedisjon.

Sist endret: 13.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.02.2019

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Caprelsa, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
100 mg	3 × 10 stk. (blister) 374143	SPC_ICON	H-resept -	24924,60	C
300 mg	3 × 10 stk. (blister) 592977	SPC_ICON	H-resept -	52318,50	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cellulitt (infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

ctcae (the common terminology criteria for adverse events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fekal inkontinens (fecesinkontinens): Tap av tarmkontroll som fører til ufrivillig lekkasje av avføring.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

follikulitt (hårkjertelbetennelse, hårsekkbetennelse, hårrotsbetennelse): Betennelse i hårsekkene, den delen av overhuden som omslutter roten til et hår.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri: Blod i urinen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

hånd-fot-syndrom (palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, ppes): Palmar-plantar erytrodysestesi, også kjent som hånd-fot-syndrom, er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ils (interstitiell lungesykdom, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

katarakt (grå stær): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

kolelitiasis (gallestein, cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nefrolitiasis (nyrestein, nefrolitt): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

uln: Øvre normalgrense.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.