Caprelsa

Genzyme

Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.

ATC-nr.: L01X E12

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket




Miljørisiko i Norge
 L01X E12
Vandetanib
 
PNEC: 1 μg/liter
Salgsvekt: 0,078 kg
Miljørisiko: Bruk av vandetanib gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Vandetanib har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Vandetanib er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 28.10.2016) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Vandetanib 100 mg, resp. 300 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av aggressiv og symptomatisk medullær thyreoideakreft (MTC) hos pasienter med inoperabel, lokalavansert eller metastatisk sykdom. Indisert hos voksne, ungdom og barn ≥5 år. Hos pasienter der RET («rearranged during transfection»)-mutasjonsstatus er ukjent eller negativ, må en mulig mindre nytte tas med i betraktning før en individuell avgjørelse om behandling tas.

Dosering

Behandling skal startes og følges opp av en lege med erfaring ved behandling av MTC, bruk av kreftlegemidler og erfaring i vurdering av EKG. Se SPC for nærmere informasjon om dosejustering. Vandetanib kan gis til sykdomsprogresjon eller til nytten av videre behandling ikke lenger oppveier risikoen. Pasienten skal overvåkes etter behov.
Voksne: 300 mg 1 gang daglig.
Barn og ungdom: Dosering baseres på kroppsoverflateareal (BSA) i mg/m2. Pasienter og omsorgspersoner må få doseringsveiledning og informasjon om korrekt dosering ved oppstart og ved dosejustering. Anbefalt doseringsregime og dosejusteringer for pasienter i alderen 5-18 år:

BSA (m2)

Behandlingen bør innledes med

Doseøkning1 når behandlingen tolereres godt etter 8 uker på startdose

Dosereduksjon2

0,7-<0,9

100 mg annenhver dag

100 mg daglig

-

0,9-<1,2

100 mg daglig

7-dagersplan: Annenhver dag 100 mg og 200 mg

100 mg annenhver dag

1,2-<1,6

7-dagersplan: Annenhver dag 100 mg og 200 mg

200 mg daglig

100 mg daglig

≥1,6

200 mg daglig

300 mg daglig

7-dagersplan: Annenhver dag 100 mg og 200 mg

1Vandetanibdoser >150 mg/m2 er ikke studert hos pediatriske pasienter. 2Pasienter med en bivirkning som krever dosereduksjon skal slutte å ta vandetanib i minst 1 uke. Behandling kan gjenopptas med redusert dose etter at bivirkningen har gått helt over.
Glemt dose: Bør tas så snart pasienten husker det. Hvis det er <12 timer til neste dose, bør glemt dose ikke tas. Det skal ikke tas dobbel dose (2 doser samtidig) som erstatning for en glemt dose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Anbefales ikke ved nedsatt leverfunksjon (serumbilirubin >1,5 × ULN). Kliniske data er begrenset, og sikkerhet og effekt ikke fastslått. Nedsatt nyrefunksjon hos voksne: Justering av startdosen ved lett nedsatt nyrefunksjon er ikke nødvendig. Begrensede data for 300 mg ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Startdosen kan reduseres til 200 mg ved moderat nedsatt nyrefunksjon, men sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Nedsatt nyrefunksjon hos barn og ungdom: Ingen erfaring. Normal startdose er anbefalt ved lett nedsatt nyrefunksjon. Den reduserte dosen i tabellen over kan brukes ved moderat nedsatt nyrefunksjon, individuell oppfølging er påkrevd. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn: Sikkerhet og effekt hos barn <5 år er ikke fastslått. Ingen erfaring hos barn <9 år med arvelig MTC. Eldre: Ingen justering av startdosen er nødvendig. Kliniske data for pasienter >75 år er begrenset.
Administrering: Tas med eller uten mat til omtrent samme tid hver dag. Tabletten kan oppløses i et 1/2 glass vann uten kullsyre. Ingen andre væsker skal brukes. Slipp tabletten i vannet uten å knuse den, rør rundt til tabletten har løst seg opp (ca. 10 minutter). Oppløsningen skal så svelges umiddelbart. Ev. rester i glasset skal blandes med et 1/2 glass vann og svelges. Væsken kan også gis via nasogastrisk sonde eller gastrostomisonde.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Medfødt langt QTC-syndrom. QTC-intervall >480 msek. Samtidig bruk av følgende legemidler som forlenger QTC-intervallet og/eller induserer torsades de pointes: Arsen, cisaprid, erytromycin i.v., toremifen, mizolastin, moksifloksacin, antiarytmika klasse IA og III. Amming.

Forsiktighetsregler

Legen må være fortrolig med forskriverinformasjonen og behandlingsveiledningen. Nytte/risiko må diskuteres med pasienten, og pasientkortet deles ut. Pga. assosierte risikoer, er det viktig å begrense vandetanibbehandling til pasienter med et reelt behandlingsbehov, f.eks. ved symptomatisk-aggressiv utvikling av sykdommen. Symptomatisk sykdom eller progressiv sykdom alene er ikke nok til å berettige behandling. Vandetanib 300 mg er forbundet med en betydelig og konsentrasjonsavhengig QTC-forlengelse. Første QT-forlengelse forekommer oftest i de første 3 behandlingsmånedene, men kan også forekomme for første gang etter dette. T1/2 for vandetanib (19 dager) gjør QTC-forlengelsen spesielt problematisk. Behandling skal ikke startes ved QTC-intervall >480 millisekunder. Skal ikke gis til pasienter som tidligere har hatt torsades de pointes. Studier med vandetanib hos pasienter med ventrikkelarytmi, eller som nylig har hatt hjerteinfarkt, er ikke utført. EKG og nivå av kalium, kalsium, magnesium og TSH i serum skal måles ved behandlingsstart, 1, 3, 6 og 12 uker etter behandlingsstart, og deretter hver 3. måned i minst 1 år. Denne planen bør benyttes i perioden etter dosereduksjon pga. QTC-forlengelse og etter doseavbrudd i >2 uker. EKG og blodprøver skal også innhentes som klinisk indisert i denne perioden og etterpå. Hyppig EKG-overvåkning av QTC-intervallet bør fortsette. Kalium, magnesium og kalsium i serum skal holdes innenfor normale verdier for å redusere risikoen for QTC-forlengelse. Ytterligere overvåking av QTC, elektrolytter og nyrefunksjon kreves spesielt ved tilfeller av diaré, forverret diaré/dehydrering, elektrolyttforstyrrelse og/eller nedsatt nyrefunksjon. Det bør søkes kardiologisk veiledning dersom QTC øker sterkt, men holder seg <500 msek. Pasienter som utvikler ett enkelt tilfelle av et QTC-intervall ≥500 msek, må slutte å ta vandetanib. Dosering kan fortsette med redusert dose når QTC-intervallet har gått tilbake til samme status som før behandlingen startet, og når ev. elektrolyttubalanse er korrigert. Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES) er observert ved vandetanib monoterapi eller i kombinasjon med kjemoterapi. PRES bør vurderes ved anfall, hodepine, synsforstyrrelser, forvirring eller endret mental funksjon. Hjerne-MRI bør utføres ved anfall, forvirring eller endret mental status. Pasienter uten RET-mutasjon kan ha redusert nytte av vandetanib, og nytte-/risikoforholdet kan derfor være annerledes enn for pasienter med RET-mutasjoner. RET-mutasjonstesting er anbefalt. Når RET-mutasjonstatus etableres bør vevsbiopsier tas ved behandlingsoppstart i stedet for på diagnosetidspunktet. Utslett og andre hudreaksjoner inkl. lysømfintlighetsreaksjoner og palmar-plantar erytrodysestesi er sett. Bekyttelse bør brukes ved soleksponering. Milde til moderate hudreaksjoner kan håndteres ved symptomatisk behandling, dosereduksjon eller behandlingspause. Ved alvorlige hudreaksjoner, f.eks. Stevens-Johnsons syndrom, skal pasienten øyeblikkelig oppsøke medisinsk hjelp. Ved utvikling av alvorlig diaré (CTCAE grad 3-4), skal behandlingen avbrytes til diaréen forbedres, deretter skal behandlingen fortsette med redusert dose. Intrakranielle blødninger er rapportert, og det må utvises forsiktighet ved hjernemetastase. Hjertesvikt er sett, inkl. fatale tilfeller, og er ikke alltid reversibel. Forbigående eller permanent opphold i behandlingen kan være nødvendig. Hypertensjon, inkl. hypertensiv krise, er sett, og blodtrykket skal monitoreres. Behandlingen skal ikke fortsette før blodtrykket er regulert medisinsk. Dosereduksjon kan være nødvendig. Økninger i ALAT er vanlig, og periodisk overvåkning anbefales. De fleste økninger går tilbake under behandlingen, andre går vanligvis tilbake etter 1-2 ukers behandlingspause. Interstitiell lungesykdom (ILS) er sett, noen ganger fatal. Ved respiratoriske symptomer som dyspné, hoste og feber, bør behandlingen avbrytes og undersøkelser raskt igangsettes. Hvis ILS bekreftes, skal behandlingen avbrytes permanent, og pasienten må gis egnet behandling. Fordelen med vandetanib hos pasienter med CTN <500 pg/ml er ikke fastslått, og ev. bruk bør derfor vurderes nøye.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X E12
Effekt av vandetanib på andre legemidler: Vandetanib hemmer organisk kationtransportør 2 (OCT2). Egnet klinisk og/eller laboratoriemonitorering er anbefalt for pasienter som får samtidig behandling med metformin (OCT2-substrat), og lavere dose av metformin kan være nødvendig pga. økt AUC(0-t) (74%) og Cmax (50%) og redusert renal clearance (52%) av metformin. Hos friske økte AUC(0-t) og Cmax for digoksin (P-gp-substrat) med hhv. 23% og 29%, når det ble gitt samtidig med vandetanib. Bradykardieffekten av digoksin kan også øke risikoen for forlengelse av QTC-intervallet og torsades de pointes. Egnet klinisk (f.eks. EKG) og/eller laboratoriemonitorering er derfor anbefalt ved samtidig behandling, og lavere dose av digoksin kan være nødvendig. Når det gjelder andre P-gp-substrater, som dabigatran, er klinisk monitorering anbefalt ved samtidig behandling. Effekt av andre legemidler på vandetanib: Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer bør unngås pga. redusert eksponering for vandetanib. Legemidler kjent for å forlenge QTC-intervallet: Samtidig bruk av legemidler som også er kjent for å forlenge QTC-intervallet og/eller indusere torsades de pointes, er enten kontraindisert eller ikke anbefalt, avhengig av tilgjengelige alternative behandlingsmåter. Ikke anbefalte kombinasjoner: Metadon, haloperidol, amisulprid, klorpromazin, sulpirid, zuklopentiksol, halofantrin, pentamidin og lumefantrin. Dersom det ikke finnes alternativ behandling, kan kombinasjoner som ikke er anbefalt benyttes i tillegg til EKG-overvåkning av QTC-intervallet, vurdering av elektrolytter og ytterligere kontroll ved nyoppstått eller forverret diaré. Samtidig bruk av ondansetron er ikke anbefalt pga. en liten additiv effekt på QTC-forlengelse (ca. 10 msek). Ved samtidig bruk er det nødvendig med nøye overvåkning av elektrolytter i serum og EKG, og en aggressiv behandling av alle abnormaliteter. Vitamin K-antagonister: Økt frekvens av INR-overvåkning anbefales ved samtidig bruk. Bilkjøring og betjening av maskiner: Bivirkninger som fatigue og tåkesyn kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Signifikante effekter er vist på alle stadier av reproduksjon hos hunnrotter. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 4 måneder etter siste dose. Ved bruk under graviditet, eller hvis pasienten blir gravid under behandlingen, skal det informeres om muligheten for føtale abnormaliteter eller spontanabort. Behandling av gravide skal bare fortsettes dersom potensiell fordel for moren oppveier risikoen for fosteret.
Amming: Kontraindisert.
Fertilitet: Ingen effekt på fertilitet hos hannrotter i dyrestudier, men fertilitet hos hunnrotter ble nedsatt.
Vandetanib

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, kvalme, oppkast, dyspepsi. Hjerte/kar: QTC-forlengelse, høyt blodtrykk. Hud: Lysømfintlighetsreaksjon, utslett og andre hudreaksjoner (inkl. akne, tørr hud, dermatitt, pruritus), neglesykdommer. Infeksiøse: Nasofaryngitt, bronkitt, øvre luftveisinfeksjoner, urinveisinfeksjoner. Nevrologiske: Hodepine, parestesi, dysestesi, svimmelhet. Nyre/urinveier: Proteinuri, nefrolitiasis. Psykiske: Søvnløshet, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt, hypokalsemi. Øye: Tåkesyn, strukturforandring i hornhinne (inkl. hornhinneavsetninger og opasitet i hornhinne). Øvrige: Asteni, fatigue (tretthet), smerter, ødem. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Kolitt, munntørrhet, stomatitt, dysfagi, forstoppelse, gastritt, gastrointestinal blødning. Hjerte/kar: Hypertensiv krise, iskemiske cerebrovaskulære tilstander. Hud: Palmar-plantar erytrodysestesi (hånd-fot-syndrom), alopesi. Infeksiøse: Pneumoni, sepsis, influensa, cystitt, sinusitt, laryngitt, follikulitt, furunkel, soppinfeksjon, pyelonefritt. Lever/galle: Kolelitiasis. Luftveier: Epistakse, hemoptyse, pneumonitt. Nevrologiske: Skjelving, letargi, bevissthetstap, balanseforstyrrelser, dysgeusi. Nyre/urinveier: Dysuri, hematuri, nyresvikt, pollakisuri, vannlating med urgepreg. Psykiske: Angst. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hyperkalsemi, hyperglykemi, dehydrering, hyponatremi. Undersøkelser: Økning av ALAT og ASAT i serum, vektreduksjon, økning av kreatinin i blod. Øye: Nedsatt syn, ser fargeringer rundt lyspunkter (halo), fotopsi, glaukom, konjunktivitt, tørre øyne, keratopati. Øvrige: Feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Pankreatitt, peritonitt, ileus, intestinal perforering, fekal inkontinens. Hjerte/kar: Hjertesvikt, akutt hjertesvikt, frekvens- og rytmeforstyrrelser, hjerteledningsforstyrrelser, ventrikkelarytmi og hjertestans. Hud: Bulløs dermatitt. Infeksiøse: Appendisitt, stafylokokkinfeksjon, divertikulitt, cellulitt, abscess i abdominalveggen. Luftveier: Respirasjonssvikt, pneumoniaspirasjon. Nevrologiske: Krampeanfall, klonus, hjerneødem. Nyre/urinveier: Kromaturi, anuri. Stoffskifte/ernæring: Feilernæring. Undersøkelser: Hemoglobinøkning, økt serumamylase. Øye: Katarakt, akkommodasjonsforstyrrelser. Øvrige: Nedsatt tilheling.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Mulige symptomer er ikke fastslått. Økning i frekvens og alvorlighetsgrad av bivirkninger som utslett, diaré og høyt blodtrykk er observert ved flere doser ≥300 mg. Mulighet for QTC-forlengelse og torsades de pointes. Overdoseassosierte bivirkninger kan forlenges pga. lang halveringstid.
Behandling: Symptomatisk behandling, spesielt ved alvorlig diaré.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For proteinkinasehemmere L01X E

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer vaskulær endotel vekstfaktorreseptor 2 (VEGF2)-stimulert endotelcellemigrasjon, -proliferasjon og -overlevelse, og nydannelse av blodkar i in vitro-modeller av angiogenese. I tillegg hemmer vandetanib epidermal vekstfaktor (EGF)-stimulert EGF-reseptortyrosinkinase i tumorceller og endotelceller. Vandetanib hemmer EGFR-avhengig celleproliferasjon og celleoverlevelse in vitro. Hemmer også både villtype og de fleste muterte, aktiverte former av RET og hemmer signifikant proliferasjonen i MTC-cellelinjer in vitro.
Absorpsjon: Cmax oppnås vanligvis etter median tid på 6 timer (4-10 timer).
Proteinbinding: Ca. 90% til humant serumalbumin og α1-syreglykoprotein in vitro.
Fordeling: Vd: Ca. 7450 liter.
Halveringstid: Ca. 19 dager i plasma. Steady state etter ca. 2 måneder.
Metabolisme: Via CYP3A4 og flavinholdige monooksygenaseenzymer (FM01 og FMO3).
Utskillelse: Etter 21 dager ble ca. 25% av en enkeltdose gjenfunnet i urin og 44% i feces.

Utleveringsbestemmelser

Det kan kun utleveres én pakke per resept, resepten er kun gyldig for én ekspedisjon.

Sist endret: 13.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.02.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Caprelsa, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg3 × 10 stk. (blister)
374143
H-resept
-
24924,60CSPC_ICON
300 mg3 × 10 stk. (blister)
592977
H-resept
-
52318,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

ctcae (the common terminology criteria for adverse events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fekal inkontinens (fecesinkontinens): Tap av tarmkontroll som fører til ufrivillig lekkasje av avføring.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

follikulitt (hårkjertelbetennelse, hårsekkbetennelse, hårrotsbetennelse): Betennelse i hårsekkene, den delen av overhuden som omslutter roten til et hår.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

hånd-fot syndrom (palmar-plantar erytrodysestesisyndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ils (interstitiell lungesykdom, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

katarakt (grå stær): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

kolelitiasis (gallestein, cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nefrolitiasis (nyrestein, urolitiasis, nefrolitt): Nyrestein (urolithiasis) er sten som dannes i urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyresten er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

uln: Øvre normalgrense.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.