Caelyx

Janssen

Cytostatikum.

ATC-nr.: L01D B01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01D B01
Doksorubicin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av doksorubicin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Doksorubicin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at doksorubicin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 18.01.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSKONSENTRAT: 1 ml inneh.: Pegylert liposomalt doksorubicinhydroklorid 2 mg, fullhydrogenert soyafosfatidylkolin, kolesterol, ammoniumsulfat, sukrose, histidin, saltsyre/natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Monoterapi for pasienter med metastaserende brystkreft hvor det er økt risiko for hjertekomplikasjoner. Fremskreden ovarialkreft hos kvinner der førstehånds platinumbasert kjemoterapi har sviktet. I kombinasjon med bortezomib for behandling av progredierende myelomatose (multippelt myelom) hos pasienter som tidligere har fått minst én behandling og som har gjennomgått eller ikke er egnet til benmargstransplantasjon. Aids-relatert Kaposis sarkom (KS) hos pasienter med omfattende mukokutan eller visceral sykdom.

Dosering

Skal kun administreres under tilsyn av onkolog eller lege spesialisert på administrering av cytotoksiske midler. Preparatet har unike farmakokinetiske egenskaper og skal ikke byttes ut med andre formuleringer av doksorubicinhydroklorid.
Brystkreft/Ovarialkreft: 50 mg/m2 gis i.v. 1 gang hver 4. uke, så sant sykdommen ikke forverres og pasienten tolererer behandlingen.
Progredierende myelomatose (multippelt myelom): 30 mg/m2 gis som 60-minutters i.v. infusjon umiddelbart etter bortezomib-infusjonen (på dag 4 i det 3 uker lange bortezomib-regimet). Bortezomib-regimet består av 1,3 mg/m2 på dag 1, 4, 8 og 11 hver 3. uke. Dosen skal gjentas så lenge pasienten responderer tilfredsstillende og tolererer behandlingen. Dosen på dag 4, for begge legemidlene, kan utsettes opp til 48 timer, om medisinsk nødvendig. Det bør gå minst 72 timer mellom 2 bortezomibdoser.
Aids-relatert KS: 20 mg/m2 gis i.v. hver 2.-3. uke. Kortere intervall enn 10 dager bør unngås ettersom legemiddelakkumulering og økt toksisitet ikke kan utelukkes. Pasienten bør behandles i 2-3 måneder for å oppnå terapeutisk respons, og om nødvendig forlenges behandlingen.
Dosejustering som følge av toksisitet: Dosen kan reduseres eller utsettes for å håndtere bivirkninger som palmar-plantar erytrodysestesi, stomatitt, hematologisk toksisitet eller for pasienter med multippelt myelom i kombinasjon med bortezomib. Se SPC og tabeller for dosejustering basert på grad av toksisitet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Før administrering skal leverfunksjonen undersøkes vha. vanlige kliniske laboratorietester som ALAT/ASAT, alkalisk fosfatase og bilirubin. Pga. liten erfaring med disse pasientene, skal dosen reduseres. Bilirubin 1,2-3,0 mg/dl ved behandlingsstart: 1. dose reduseres med 25%. Bilirubin >3 mg/dl ved behandlingsstart: 1. dose reduseres med 50%. Tolereres 1. dose uten økning av bilirubin eller leverenzymer i serum, kan 2. dose (syklus 2) øke til neste dosenivå. Dvs. dersom 1. dose reduseres med 25%, kan 2. dose økes til full dose, eller dersom 1. dose reduseres til 50%, kan 2. dose økes til 75% av full dose. Tolereres dosen kan den økes til full dose ved neste syklus. Preparatet kan gis til pasienter med levermetastaser med bilirubin- og leverenzymnivåer opptil 4 × ULN. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosereduksjon. Barn og ungdom ≤18 år: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt. Eldre ≤75 år: Ingen påviste endringer i farmakokinetikken. Splenektomi hos aids-KS-pasienter: Anbefales ikke ved operativt fjernet milt.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget. Oppløsning med synlig utfelling eller andre forandringer skal ikke benyttes. Inneholder ikke konserveringsmiddel og fortynningen skal utføres aseptisk. Bruk av andre fortynningsvæsker eller nærvær av bakteriostatiske midler som benzylalkohol kan gi utfelling. Doser <90 mg og ved aids-relatert KS: Fortynnes i 250 ml glukose 5% infusjonsvæske. Doser ≥90 mg: Fortynnes i 500 ml glukose 5% infusjonsvæske.
Administrering: Fortynnet oppløsning skal gis i.v. Skal ikke gis ufortynnet eller som bolusdose. Det anbefales at infusjonsslangen kobles via sideporten til en i.v. infusjon av glukose 50 mg/ml (5%) for videre fortynning. Dette reduserer risikoen for trombose og ekstravasasjon. Infusjonen kan gis i en perifer vene. Skal ikke brukes sammen med in-line-filtre. Skal ikke gis i.m. eller s.c. Infusjonshastighet: Brystkreft/Ovarialkreft/Multippelt myelom: For å minimere risikoen for infusjonsreaksjoner gis initial dose med hastighet ≤1 mg/minutt. Dersom ingen infusjonsreaksjoner observeres kan påfølgende infusjoner gis i løpet av 60 minutter. Ved infusjonsreaksjoner bør infusjonen endres som følges; 5% av total dose infunderes sakte i løpet av de første 15 minuttene. Dersom dette tolereres uten reaksjon, kan infusjonshastigheten dobles i de etterfølgende 15 minuttene. Hvis dette også tolereres, kan infusjonen fullføres i løpet av den neste timen med en total infusjonstid på 90 minutter. Aids-relatert KS: Gis via i.v. infusjon i løpet av 30 minutter.

Kontraindikasjoner

Skal ikke gis til pasienter med overfølsomhet for doksorubicin, peanøtter, soya eller noen av innholdsstoffene. Skal ikke brukes for å behandle aids-KS som kan behandles effektivt med lokalbehandling eller systemisk alfa-interferon.

Forsiktighetsregler

Caelyx og andre formuleringer av doksorubicinhydroklorid skal ikke brukes om hverandre, pga. forskjeller i farmakokinetikk og dosering. Hjertepåvirkning: EKG bør overvåkes hos alle pasienter. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med nedsatt hjertefunksjon. Pasienter med behandlingstrengende kardiovaskulær sykdom bør bare behandles med Caelyx dersom fordelene oppveier mulig risiko. Evalueringstester og metoder for overvåkning av hjertefunksjonen under antrasyklinbehandling bør anvendes i følgende rekkefølge: EKG-overvåkning, LVEF, endomyokardbiopsi. Det eksisterer ingen kumulativ dose der behandlingen må avbrytes. Ved kumulativ livslang antrasyklindose på 450 mg/m2 er imidlertid vurdering av venstre ventrikkelfunksjon obligatorisk før administrering av hver ytterligere dose. Pasienter som får andre antrasykliner bør overvåkes nøye. Den totale dosen av doksorubicinhydroklorid skal være summen av doser fra tidligere eller samtidig administrerte kardiotoksiske forbindelser, f.eks. andre antrasykliner/antrakinoner eller 5-FU. Dersom LVEF-verdier indikerer en mulig hjerteskade, bør fordelene ved behandlingen veies opp mot risikoen for skade på myokard. Ved mistanke om kardiomyopati bør endomyokardbiopsi vurderes. Hjertesvikt pga. kardiomyopati kan opptre plutselig, uten forutgående EKG-forandringer, eller den kan også utvikles flere uker etter avsluttet behandling. Myelosuppresjon: Studier med ovarialkreftpasienter behandlet med 50 mg/m2, viser at myelosuppresjonen generelt er mild til moderat, reversibel og ikke forbundet med tilfeller av nøytropen infeksjon eller sepsis. En lignende lav insidens av myelosuppresjon er sett hos pasienter med brystkreftmetastaser. Myelosuppresjon synes å være dosebegrensende bivirkning hos aids-KS-pasienter. Pga. potensialet for benmargssuppresjon skal blodtelling utføres jevnlig, minimum før hver dosering. Ved ANC-tall <1000/mm3 og/eller ved platetall <50 000/mm3 bør behandlingen midlertidig stoppes. Støttebehandling i form av G-CSF eller GM-CSF kan gis i påfølgende sykluser dersom ANC-tallet er <500/mm3 for bryst- og ovarialkreftpasienter eller dersom ANC-tallet er <1000/mm3 for aids-KS-pasienter. Vedvarende alvorlig myelosuppresjon kan føre til superinfeksjoner og blødning. Sekundære orale neoplasmer: Svært sjeldne tilfeller av sekundær oralkreft er rapportert ved langtidseksponering (>1 år) og ved kumulativ dose >720 mg/m2. Diagnosen ble stilt både under behandling og inntil 6 år etter siste dose. Pasienten bør undersøkes regelmessig for munnsår eller oralt ubehag som kan indikere sekundær oralkreft. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Alvorlige og iblant livstruende infusjonsrelaterte reaksjoner kan oppstå få minutter etter infusjonsoppstart. Ved tidlige symptomer/tegn på infusjonsreaksjoner, skal infusjonen avbrytes umiddelbart. Et midlertidig avbrudd opphever vanligvis symptomene uten ytterligere behandling. Infusjonen gjenopptas deretter med lavere hastighet, se Administrering. Legemidler til behandling av infusjonsrelaterte symptomer og førstehjelpsutstyr skal være tilgjengelig. Hos de fleste kan behandlingen fortsette etter at alle symptomene er opphørt, uten at reaksjonen kommer tilbake. Infusjonsreaksjoner oppstår sjelden etter 1. behandlingssyklus. Palmar-plantar erytrodysestesi (PPE): Oppstår som oftest etter 6 eller flere uker med behandling. Hos de fleste forsvinner utslettet etter 1-2 uker, med eller uten kortikosteroidbehandling. Utslettet er dose- og frekvensavhengig og kan reduseres ved å utvide doseintervallet i 1-2 uker eller ved dosereduksjon, se SPC. For noen pasienter kan reaksjonen imidlertid være alvorlig og svekkende, og behandlingen må stoppes. Stomatitt: Det kreves normalt ingen dosejustering ved stomatitt med mindre denne påvirker pasientens evne til å innta fast føde. I tilfeller hvor det er behov for dosejustering, kan doseintervallet utvides med 1-2 uker eller dosen reduseres, se SPC. Nekroser: Lokal nekrose etter ekstravasal injeksjon sees sjelden, men preparatet bør likevel betraktes som vevsirriterende. Ved tegn eller symptomer på ekstravasal injeksjon skal infusjonen umiddelbart avsluttes. Lokal reaksjon kan dempes ved å legge is på det ekstravasale området i ca. 30 minutter. Infusjonen gjenopptas i en annen vene. Diabetikere: Det bør tas hensyn til at legemidlet inneholder sukrose og administreres i glukose 50 mg/ml (5%) infusjonsvæske.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01D B01
Bør brukes med forsiktighet ved samtidig behandling med legemidler som er kjent for å interagere med doksorubicinhydroklorid. Kan potensere den toksiske effekten av andre antineoplastiske midler. Det er rapportert om forverret syklofosfamidindusert hemoragisk cystitt og økt hepatotoksisitet av 6-merkaptopurin ved bruk av doksorubicinhydroklorid. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av andre cytotoksiske midler, spesielt myelotoksiske midler.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Mistenkes å forårsake alvorlige misdannelser ved bruk under graviditet og skal derfor ikke brukes dersom det ikke er helt nødvendig. Kvinner i fertil alder bør unngå graviditet mens de eller deres mannlige partner blir behandlet og i 6 måneder etter avsluttet behandling.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Pga. risikoen for alvorlige bivirkninger hos barnet som ammes skal mødre avslutte ammingen før behandlingsoppstarten.
Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ikke undersøkt.
Doksorubicin

Bivirkninger

For Grad 3/4-toksisitet og ytterligere detaljer, se SPC. Brystkreft: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, stomatitt, oppkast. Hud: palmar-plantar erytrodysestesi (PPE, hånd-fot syndrom), alopesi, utslett. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Asteni, tretthet, uspesifikk slimhinnebetennelse. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, anemi, nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Abdominale smerter, forstoppelse, diaré, dyspepsi, sår i munnen, kvalme, stomatitt, smerter i munnen. Hjerte/kar: Ventrikulær arytmi. Hud: Tørr hud, misfarging av huden, unormal pigmentering, erytem, utslett, utbrudd av bulløst utslett, dermatitt, erytematøst utslett, negleforstyrrelse, skjellete hud. Infeksiøse: Faryngitt, follikulitt, soppinfeksjon, forkjølelsessår (ikke forårsaket av herpes), øvre luftveisinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Brystsmerter. Luftveier: Neseblod. Muskel-skjelettsystemet: Kramper i bena, smerter i bena, muskel- skjelettsmerter. Nevrologiske: Parestesi, perifer nevropati. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øye: Lakrimasjon, tåkesyn. Øvrige: Svakhet, feber, smerter, asteni, uspesifikk slimhinnebetennelse, ødem, leggødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Nøytropeni. Gastrointestinale: Sår i munnen, forstoppelse, oppkast. Hud: Unormal pigmentering, erytem. Infeksiøse: Faryngitt. Nevrologiske: Søvnighet. Øvrige: Tretthet, svakhet, smerter. Ovarialkreft: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, anemi, nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Forstoppelse, diaré, kvalme, stomatitt, oppkast. Hud: PPE, alopesi, utslett. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Asteni, slimhinneforstyrrelse. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, anemi, trombocytopeni, hypokromisk anemi. Gastrointestinale: Abdominale smerter, dyspepsi, munnsår, kvalme, stomatitt, oppkast, magesmerter, diaré, munnsår, øsofagitt, gastritt, dysfagi, munntørrhet, flatulens, tannkjøttbetennelse, smaksforandring. Hjerte/kar: Kardiovaskulær forstyrrelse, vasodilatasjon. Hud: Tørr hud, misfarging av huden, alopesi, utslett, vesikobulløst utslett, pruritus, eksfoliativ dermatitt, hudforstyrrelse, makulopapulært utslett, svetting, akne, åpne sår på huden. Immunsystemet: Allergisk reaksjon. Infeksiøse: Faryngitt, infeksjon, oral candidose, herpes zoster, urinveisinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Vaginitt. Luftveier: Dyspné, økt hoste. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, myalgi. Nevrologiske: Parestesi, søvnighet, hodepine, svimmelhet, nevropati, hypertoni. Nyre/urinveier: Dysuri. Psykiske: Uro, depresjon, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, kakeksi. Undersøkelser: Vekttap. Øye: Konjunktivitt. Øvrige: Feber, smerter, asteni, slimhinneforstyrrelse, smerter, frysninger, brystsmerter, ubehag, perifert ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Forstoppelse, dyspepsi, munnsår. Infeksiøse: Faryngitt. Nevrologiske: Parestesi, søvnighet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Feber. Multippelt myelom: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Kvalme, diaré, oppkast, forstoppelse, stomatitt. Hud: PPE, utslett. Nevrologiske: Perifer sensorisk nevropati, nevralgi, hodepine. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Asteni, tretthet, pyreksi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, anemi, febril nøytropeni, lymfopeni. Gastrointestinale: Abdominale smerter, dyspepsi, kvalme, diaré, oppkast, stomatitt, øvre abdominale smerter, sår i munnen, munntørrhet, dysfagi, aftøs stomatitt. Hjerte/kar: Hypotensjon, ortostatisk hypotensjon, rødming, hypertensjon, flebitt. Hud: Tørr hud, PPE, pruritus, papuløst utslett, allergisk dermatitt, erytem, hyperpigmentering, petekkier, alopesi, legemiddelutløst erupsjon. Infeksiøse: Herpes simplex, herpes zoster, pneumoni, rhinofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, oral candidose. Kjønnsorganer/bryst: Skrotal erytem. Luftveier: Dyspné, hoste, neseblod, anstrengelsesdyspné. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i ekstremiteter, Artralgi, myalgi, muskelspasmer, muskelsvakhet, muskel-skjelettsmerter, muskel-skjelett-brystsmerter. Nevrologiske: Perifer nevropati, nevropati, parestesi, polynevropati, svimmelhet, dysgeusi, nevralgi, letargi, hypoestesi, synkope, dysestesi. Psykiske: Insomni, angst. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, anoreksi, dehydrering, hypokalemi, hyperkalemi, hypomagnesemi, hyponatremi, hypokalsemi. Undersøkelser: Vekttap, økt aspartataminotransferase, redusert ejeksjonsfraksjon, økt blodkreatinin, økt alaninaminotransferase. Øye: Konjunktivitt. Øvrige: Asteni, tretthet, perifert ødem, frysninger, influensalignende sykdom, sykdomsfølelse, hypertermi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Forstoppelse, abdominale smerter, dyspepsi. Hud: Utslett. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Hodepine, perifer sensorisk nevropati, parestesi, svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Øvrige: Pyreksi. Aids-relatert KS: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, anemi, leukopeni. Gastrointestinale: Kvalme. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, stomatitt, oppkast, munnsår, abdominale smerter, glossitt, forstoppelse, kvalme og oppkast. Hjerte/kar: Vasodilatasjon. Hud: Alopesi, utslett. Infeksiøse: Oral candidose. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Undersøkelser: Vekttap. Øye: Retinitt. Øvrige: Asteni, feber, infusjonsrelaterte akutte reaksjoner. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: PPE. Nevrologiske: Parestesi. Psykiske: Forvirring.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Akutt overdosering forverrer den toksiske effekten av mukositt, leukopeni og trombocytopeni.
Behandling: Støttebehandling skal iverksettes, og omfatter ev. antibiotikabehandling, blodtransfusjoner og symptomatisk behandling av mukositt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For antrasykliner og lignende substanser L01D B

Egenskaper

Klassifisering: Cytotoksisk antrasyklinantibiotikum isolert fra Streptomyces peucetius var. caesius.
Virkningsmekanisme: Ikke nøyaktig klarlagt. En antar at inhibering av DNA-, RNA- og proteinsyntesen ved å interferere med baseparing i DNA dobbelhelix, og dermed forhindre replikasjon, er årsaken til legemidlets cytotoksiske effekt.
Fordeling: Den pegylerte (MPEG-beskyttede) liposomtilberedningen av doksorubicinhydroklorid sirkulerer lengre i plasma enn doksorubicin standardformulering. Formuleringen gir en høyere konsentrasjon av doksorubicin i Kaposis sarkomtumorer enn i normalt vev. Doksorubicin viser stor grad av distribusjon til vev (Vd 700-1100 liter/m2), rask elimineringsclearance (24-73 liter/time/m2). Caelyx derimot er stort sett begrenset til vaskulært væskevolum og clearance av doksorubicin fra blod er avhengig av den liposomale bæreren. Doksorubicin frigjøres etter at liposomene lekker ut til det omliggende vevet. Pegylert liposomalt doksorubicin gir redusert kardiotoksisitet både i form av redusert LVEF og tegn eller symptomer på kongestiv hjertesvikt i forhold til standardformulering.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Ved ekvivalente doser gir Caelyx signifikant høyere plasmakonsentrasjon og AUC-verdier enn doksorubicin som standardformulering.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares kaldt (2-8°C). Skal ikke fryses. Etter rekonstituering med glukose 50 mg/ml (5%) infusjonsvæske bør oppløsningen brukes umiddelbart. Fortynnede oppløsninger som ikke brukes umiddelbart skal oppbevares kjølig og brukes innen 24 timer. Restinnhold skal kasseres.

Sist endret: 26.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05/2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Caelyx, INFUSJONSKONSENTRAT:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 ml (hettegl.)
117676
-
-
4405,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alaninaminotransferase (alat): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anc (all neutrophil cells, absolutt nøytrofiltall): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

benmargstransplantasjon: Overføring av benmarg fra et individ (dyr eller menneske) til et annet.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

follikulitt (hårkjertelbetennelse, hårsekkbetennelse, hårrotsbetennelse): Betennelse i hårsekkene, den delen av overhuden som omslutter roten til et hår.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hånd-fot syndrom (palmar-plantar erytrodysestesisyndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

multippelt myelom (myelomatose, benmargskreft, plasmacellemyelom): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

uln: Øvre normalgrense.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.