Busilvex

Pierre Fabre

Cytostatikum.

ATC-nr.: L01A B01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 6 mg/ml: 1 ml inneh.: Busulfan 6 mg, dimetylacetamid, makrogol 400.


Indikasjoner

Busilvex fulgt av syklofosfamid (BuCy2) er indisert som forberedende behandling før konvensjonell transplantasjon av hematopoetiske stamceller (HPCT) hos voksne pasienter når kombinasjonen anses som det beste tilgjengelige alternativet. Fludarabin fulgt av Busilvex (FB) er indisert som forberedende behandling før transplantasjon av hematopoetiske stamceller (HPCT) hos voksne pasienter som er kandidater for et RIC-regime (kondisjonering med redusert intensitet). Busilvex fulgt av syklofosfamid (BuCy4) eller melfalan (BuMel) er indisert som forberedende behandling før konvensjonell transplantasjon av hematopoetiske stamceller hos barn/ungdom.

Dosering

Pasienten bør premedisineres med krampeløsende middel for å forebygge krampeanfall. Det anbefales å gi krampeløsende midler 12 timer før Busilvex til 24 timer etter den siste dosen Busilvex. Antiemetika bør administreres før første dose av Busilvex og gis i et fast regime i samsvar med lokal praksis under hele administreringen.
I kombinasjon med syklofosfamid eller melfalan: Voksne: Anbefalt dose er busulfan 0,8 mg/kg som 2 timers infusjon hver 6. time i 4 påfølgende dager, totalt 16 doser, etterfulgt av syklofosfamid 60 mg/kg/dag i 2 dager og hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HPCT). Syklofosfamidbehandlingen bør ikke innledes før minst 24 timer etter den 16. dosen av Busilvex. Barn og ungdom (0-17 år): Anbefalt dose er som følger:

Faktisk kroppsvekt (kg)

Busilvex-dose (mg/kg)

<9

1

9-<16

1,2

16-23

1,1

>23-34

0,95

>34

0,8

Dosen gis som 2 timers infusjon hver 6. time i 4 etterfølgende dager, totalt 16 doser, etterfulgt av 4 sykluser med 50 mg/kg kroppsvekt syklofosfamid (BuCy4) eller 1 administrering av 140 mg/m2 melfalan (BuMel). Syklofosfamid- eller melfalanbehandlingen bør ikke innledes før minst 24 timer etter den 16. dosen av Busilvex.
I kombinasjon med fludarabin (FB): Voksne: Anbefalt dose er fludarabin som en enkelt 1 times infusjon daglig i en dose på 30 mg/m2 i 5 påfølgende dager, eller 40 mg/m2 i 4 påfølgende dager. Busilvex administrert i en dose på 3,2 mg/kg som en enkelt 3 timers infusjon daglig umiddelbart etter fludarabin, i 2 eller 3 påfølgende dager. Barn og ungdom (0-17 år): Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet anbefales spesielt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet anbefales. Eldre: Samme dose for eldre som for voksne. Overvektige voksne: Dosering basert på justert ideell kroppsvekt bør overveies. Overvektige barn: Anbefales ikke til overvektige barn og ungdom med kroppsmasseindeks >30 kg/m2.
Tilberedning/Håndtering: Preparatet må fortynnes før bruk med natriumklorid 9 mg/ml oppløsning til injeksjon, eller glukoseoppløsning til injeksjon 5%. Mengden fortynningsmiddel må være 10 ganger volumet av preparatet for å sikre en endelig konsentrasjon av busulfan på ca. 0,5 mg/ml. Tilsett alltid preparatet til fortynningsmidlet, ikke omvendt. Se pakningsvedlegg eller SPC for ytterligere informasjon vedrørende fortynning. Fortynnet oppløsning er klar og fargeløs. Skal ikke gis samtidig med annen i.v. oppløsning. Sprøyter av polykarbonat skal ikke brukes sammen med preparatet.
Administrering: Bør gis under veiledning av lege med erfaring i forberedende behandling før hematopoetisk stamcelletransplantasjon. Fortynnet preparat administreres som i.v. infusjon før hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HPCT). Bør ikke gis som hurtig i.v. bolus eller perifer injeksjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet.

Forsiktighetsregler

Busulfan utskilles i moderat grad i urin og forsiktighet anbefales ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon. Leverprøver bør kontrolleres regelmessig. Hos barn <9 kg bør terapeutisk legemiddelmonitorering vurderes i hvert enkelt tilfelle, spesielt hos svært små barn og premature barn (se Egenskaper). Det foreligger begrenset klinisk erfaring fra bruk av busulfan hos barn med fanconianemi. Bør derfor brukes med forsiktighet hos denne gruppen pasienter. Konsekvensen av behandling er uttalt benmargssuppresjon. Full blodtelling, inkl. differensialtelling av hvite blodceller, og telling av plater bør utføres hyppig under behandling og frem til bedring oppnås. Profylaktisk bruk av antiinfektiva (antibakterielle, mykotiske, virale) bør overveies under den nøytropene perioden. Støttende behandling med plater og røde blodceller, så vel som bruk av vekstfaktorer som G-CSF, brukes når det er medisinsk indisert. Hepatisk veneokklusiv sykdom er en betydelig komplikasjon. Hjertefunksjon bør kontrolleres regelmessig. Forekomst av akutt respiratorisk distress-syndrom forbundet med interstitiell lungefibrose er rapportert. Krampeanfall er rapportert ved høydosebehandling med busulfan. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter som hatt krampeanfall. Disse pasientene bør få krampeløsende profylakse. I studier med voksne og barn er data for Busilvex fremkommet ved samtidig administrering av enten fenytoin eller benzodiazepiner som krampeprofylakse. Busulfan kan nedsette fertilitet, menn rådes derfor til ikke å bli fedre under og i opptil 6 måneder etter behandling, og til å søke råd for kryokonservering av sæd før behandling. Ovariesuppresjon og amenoré forekommer ofte hos premenopausale kvinner. Den økte risikoen for sekundær malignitet bør forklares for pasienten. Trombotisk mikroangiopati (inkl. fatal) etter hematopoetisk celletransplantasjon (HCT), er rapportert etter forberedende høydosebehandlinger der busulfan ble administrert i kombinasjon med en annen forberedende behandling.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01A B01
Administrering av itrakonazol til pasienter som får høydose busulfan kan resultere i redusert busulfanclearance. Plasmakonsentrasjonen av busulfan kan øke ved samtidig bruk av metronidazol. Ved samtidig bruk av itrakonazol eller metronidazol bør pasienten kontrolleres nøye for tegn på busulfantoksisitet. Interaksjoner er ikke sett ved samtidig bruk av flukonazol (soppmiddel). Ketobemidon kan være forbundet med høye nivåer av busulfan i plasma. Spesiell forsiktighet anbefales derfor når disse kombineres. Tidsintervallet mellom siste orale busulfanadministrering og første syklofosfamid- eller melfalanadministrering kan påvirke utviklingen av toksisitet. En redusert forekomst av hepatisk veneokklusiv sykdom og annen regimerelatert toksisitet er observert hos pasienter når tiden mellom siste dose busulfan og første dose syklofosfamid eller melfalan er >24 timer. Busulfan og fludarabin har ingen felles metaboliseringsmekanisme. For FB-regimer er det ikke rapportert interaksjoner mellom i.v busulfan og fludarabin hos voksne. Paracetamol kan redusere glutationnivåer i blod og vev, og kan derfor redusere busulfanclearance. Samtidig systemisk fenytoinadministrering til pasienter som får høydose oralt busulfan er rapportert å øke busulfanclearance, pga. induksjon av glutation-S-transferase, mens ingen interaksjoner er rapportert ved bruk av benzodiazepiner som diazepam, klonazepam og lorazepam. Ingen holdepunkter for en enzyminduserende effekt av fenytoin er sett ved bruk av Busilvex.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert ved graviditet. Kvinner i fertil alder må bruke effektiv prevensjon under og opptil 6 måneder etter behandling.
Amming: Ukjent om busulfan eller DMA blir utskilt i morsmelk. Pga. muligheten for tumorgenisitet, bør amming avbrytes ved behandling med busulfan.
Fertilitet: Busulfan kan svekke mannens eller kvinnens fertilitet. Det anbefales ikke å bli gravid under behandling og opptil 6 måneder etter behandling. Se Forsiktighetsregler.
Busulfan

Bivirkninger

I kombinasjon med cyklofosfamid eller melfalan: Alvorlig toksisitet som omfatter blod-, lever- og respirasjonssystemet er ansett som forventede konsekvenser av behandlingen. Disse inkl. infeksjon og transplantat-mot-vert-sykdom (GVHD). Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, trombocytopeni, anemi, pancytopeni, febril nøytropeni. Gastrointestinale: Kvalme, stomatitt, oppkast, diaré, forstoppelse, dyspepsi, analt ubehag, abdominalsmerter, ascites. Hjerte/kar: Takykardi, hypertensjon, hypotensjon, vasodilatasjon, trombose. Hud: Utslett, kløe, alopesi. Immunsystemet: Allergisk reaksjon. Infeksiøse: Rhinitt, faryngitt. Lever/galle: Gulsott, hepatomegali. Luftveier: Dyspné, hoste, hikke, neseblødning. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, muskelsmerter, leddsmerter. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Nyre/urinveier: Dysuri, oligouri. Psykiske: Angst, depresjon, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, hyperglykemi, hypomagnesemi, hypokalemi, hypokalsemi, hypofosfatemi. Undersøkelser: Forhøyede transaminaser, forhøyet bilirubin, forhøyet γ-GT, forhøyede alkaliske fosfataser, vektøkning, unormale pustelyder, forhøyet kreatinin. Øvrige: Feber, asteni, forkjølelse, smerter, ødem, generelt ødem, smerte eller betennelse på injeksjonsstedet, brystsmerter, mukositt. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Øsofagitt, ileus, blodoppkast. Hjerte/kar: Arytmi, atrieflimmer, kardiomegali, perikard effusjon, perikarditt. Hud: Erytem, pigmentlidelser, hudavskalling. Lever/galle: Veneokklusiv leversykdom. Luftveier: Hyperventilering, respirasjonssvikt, alveolblødninger, astma, atelektase, pleuraeffusjon. Nyre/urinveier: Hematuri, moderat nyreinsuffisiens. Psykiske: Forvirring. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Undersøkelser: BUN-økning, nedsatt ejeksjonsfraksjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning. Hjerte/kar: Lårarterietrombose, ventrikulære ekstrasystoler, bradykardi, kapillært lekkasjesyndrom. Luftveier: Hypoksi. Nevrologiske: Encefalopati, cerebral blødning, krampeanfall. Psykiske: Delirium, nervøsitet, hallusinasjon, uro. Ukjent frekvens: Endokrine: Hypogonadisme. Gastrointestinale: Tann-hypoplasi. Kjønnsorganer/bryst: Prematur menopause, ovariesvikt. Luftveier: Interstitiell lungesykdom. Øye: Grå stær, fortynnet hornhinne, linsesykdommer. I kombinasjon med fludarabin (FB): Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré, stomatitt. Infeksiøse: Virusinfeksjon, CMV-reaktivering, EBV-reaktivering, bakterieinfeksjon. Lever/galle: Veneokklusiv leversykdom. Nyre/urinveier: Hemoragisk cystitt. Stoffskifte/ernæring: Hypoalbuminemi, elektrolyttforstyrrelser, hyperglykemi. Undersøkelser: Forhøyede transaminaser, forhøyet bilirubin, forhøyet alkalinfosfatase. Øvrige: Mukositt. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Utslett. Infeksiøse: Invasiv soppinfeksjon, lungeinfeksjon. Luftveier: Lungeblødning. Nevrologiske: Hodepine, nevrologiske sykdommer. Nyre/urinveier: Nyresykdommer. Undersøkelser: Forhøyet kreatinin. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, tann-hypoplasi. Hjerte/kar: Atrieflimmer. Infeksiøse: Hjerneabscess, cellulitt, sepsis. Lever/galle: Ikterus, leversykdommer. Luftveier: Respirasjonssvikt. Nevrologiske: Cerebral blødning, encefalopati. Nyre/urinveier: Oliguri. Psykiske: Agitasjon, forvirringstilstand, hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Undersøkelser: Forhøyet blodlaktatdehydrogenase, forhøyet blodnivå av urinsyre, forhøyet blodurea, forhøyet γ-GT, vektøkning. Øvrige: Asteni, ødem, smerte.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Intet kjent antidot mot busulfan, annet enn hematopoetisk stamcelletransplantasjon. Uten hematopoetisk stamcelletransplantasjon vil anbefalt dose gi overdosering. Hematologisk status bør kontrolleres nøye og omfattende støttetiltak iverksettes etter medisinsk behov. Dialyse bør overveies. Busulfan metaboliseres ved glutationkonjugering, og administrering av glutation kan vurderes. Busilvex-overdosering vil også øke dimetylacetamid (DMA)-eksponeringen. De viktigste toksiske virkningene er levertoksisitet og sentralnervøse effekter (CNS). CNS-forandringer kommer før de mer alvorlige bivirkningene. Intet kjent antidot mot DMA. Ved overdosering vil håndtering omfatte generell symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01A B01

Egenskaper

Klassifisering: Bifunksjonelt alkyleringsmiddel.
Virkningsmekanisme: Potent cytotoksisk substans og bifunksjonelt alkyleringsmiddel. I vandig medium gir frisetting av metansulfonatgruppene karboniumioner som kan alkylere DNA, noe som antas å være en viktig biologisk mekanisme for den cytotoksiske effekt.
Proteinbinding: Reversibel binding til plasmaproteiner er ca. 7%, mens irreversibel binding, primært til albumin, er ca. 32%.
Fordeling: Terminalt Vd er 0,62-0,85 liter/kg. Busulfankonsentrasjonen i cerebrospinalvæsken er sammenlignbar med den i plasma.
Halveringstid: Voksne: Oralt busulfan: Total plasmaclearance er 2,25-2,74 ml/minutt/kg. Terminal halveringstid er 2,8-3,9 timer. Farmakokinetikk hos pediatrisk populasjon: Kontinuerlig variasjon av clearance fra 2,49-3,92 ml/minutt/kg er konstatert hos barn fra <6 måneder opptil 17-årsalder. Halveringstiden varierte fra 2,26-2,52 timer. Inter- og intra-pasientvariasjoner i plasmaeksponering var lavere enn hhv. 20% og 10%. Ved anbefalt dose oppnådde 70-90% av barn ≥9 kg det terapeutiske vinduet (900-1500 µmol/liter×minutt). Det ble imidlertid observert en høyere variabilitet hos barn <9 kg, der 60% av barna oppnådde det terapeutiske vinduet. For de resterende 40% var AUC jevnt fordelt enten under eller over ønskede grenseverdier.
Metabolisme: Oralt busulfan: Hovedsakelig i lever ved glutationkonjugering. Ingen av metabolittene antas å bidra signifikant til effekt eller toksisitet.
Utskillelse: Ca. 30% av administrert dose utskilles i urin i løpet av 48 timer, 1% uendret.

Oppbevaring og holdbarhet

Kjemisk og fysisk stabilitet etter fortynning er <8 timer (inkl. infusjonstid) ved oppbevaring i romtemperatur, og <12 timer ved oppbevaring i kjøleskap fulgt av 3 timer i romtemperatur (inkl. infusjonstid). Preparatet bør brukes umiddelbart etter fortynning.

Sist endret: 29.06.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.05.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Busilvex, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
6 mg/ml8 × 10 ml (hettegl.)
130309
-
Byttegruppe
24622,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atelektase: Tap av lungevolum som følge av at en del av lungen har kollapset og dermed er lufttom..

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cmv (cytomegalovirus): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hepatomegali (forstørret lever, leverforstørrelse): Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

menopause (klimakterie, overgangsalder): Menopause inntrer når eggstokkene produserer så lite østrogen og progestogen at menstruasjonen stopper opp. Dette skjer normalt i 44-50-årsalderen.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).