Spasmolytikum + antikolinergikum.

ATC-nr.: A03B B01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A03B B01
Butylskopolamin
 
Miljørisiko: Bruk av plantebaserte legemidler gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 22.02.2018) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Butylskopolaminbromid 20 mg, natriumklorid 6 mg, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.


Indikasjoner

Spasmer og motilitetsforstyrrelser i mage-tarmkanalen. Spasmer og dyskinesier i galleveiene. Spasmer i urinveiene. Krampetilstander i de kvinnelige genitalia.

Dosering

Bør ikke tas på sammenhengende daglig basis eller over lengre perioder uten at årsaken til magesmerten undersøkes.
Voksne: Ved akutte spastiske smertetilstander gis 1 ampulle à 20 mg flere ganger daglig. Maks. daglig dose på 100 mg bør ikke overskrides. Kan kombineres med analgetika, f.eks. petidin.
Småbarn og spedbarn: I sterkere tilfeller 1/4 ampulle (5 mg) 3 ganger daglig.
Administrering: Gis s.c., i.m. eller langsomt i.v.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Prostatahypertrofi med urinretensjon, mekaniske stenoser i mage-tarmkanalen, paralytisk eller obstruktiv ileus, megakolon, takykardi, myasthenia gravis, ubehandlet trangvinklet glaukom. Skal ikke gis i.m. til pasienter som behandles med antikoagulantia siden i.m. hematomer kan forekomme. S.c. eller i.v. injeksjon kan brukes hos disse pasientene.

Forsiktighetsregler

Dersom alvorlige, uforklarlige magesmerter vedvarer eller forverres, eller opptrer sammen med symptomer som feber, kvalme, oppkast, endringer i tarmbevegelser, abdominal ømhet, redusert blodtrykk, besvimelse eller blod i avføringen, bør årsaken til symptomene undersøkes. Butylskopolamin kan føre til intraokulær trykkstigning hos pasienter med ubehandlet trangvinklet glaukom. Pasienter som utvikler øyesmerter og røde øyne med synstap etter en injeksjon, skal derfor umiddelbart kontakte øyelege. Anafylaktiske reaksjoner, til dels med sjokk, er observert etter parenteral administrering. Ved injeksjon bør pasienten holdes under observasjon. Forsiktighet må utvises ved parenteral administrering til pasienter med hjertelidelser. Overvåkning av disse pasientene anbefales. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som opplever akkommodasjonsforstyrrelser eller svimmelhet, bør unngå potensielt farlige oppgaver som å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A03B B01
Økt antikolinerg effekt kan oppstå ved samtidig bruk av legemidler som amantadin, antihistaminer, fentiaziner, levodopa, tri- og tetrasykliske antidepressiver, antipsykotika, kinidin, disopyramid og andre antikolinergika (f.eks. tiotropium, ipratropium, atropinlignende forbindelser). Gjensidig opphevet effekt kan oppstå ved bruk sammen med metoklopramid. Samtidig behandling med betaadrenerge midler kan gi takykardi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Epidemiologiske studier indikerer ikke økt forekomst av misdannelser ved bruk i 1. trimester. Det er ikke tilgjengelig andre relevante epidemiologiske data. Antikolinerge midler gitt nær fødsel kan gi effekter på fosterets hjerterytme. Bør ikke brukes under graviditet av forsiktighetshensyn.
Amming: Det foreligger utilstrekkelig informasjon om utskillelse av butylskopolamin og dets metabolitter i morsmelk. Det er ikke klarlagt om barn som ammes kan påvirkes. Preparatet bør derfor ikke brukes under amming.
Fertilitet: Ingen data.
Butylskopolamin

Bivirkninger

Mange av bivirkningene kan tilskrives legemidlets antikolinerge egenskaper. De antikolinerge bivirkningene er vanligvis milde og forbigående. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Hjerte/kar: Takykardi, svimmelhet. Øye: Akkommodasjonsforstyrrelser. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Redusert blodtrykk, flushing. Hud: Dyshidrose. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk (inkl. fatalt), anafylaktiske reaksjoner, dyspné, hudreaksjoner (inkl. elveblest, utslett, erytem og kløe) og annen hypersensitivitet. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Øye: Mydriasis, økt intraokulært trykk. Enkelte tilfeller av alvorlige hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse er rapportert.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Antikolinerge effekter kan observeres.
Behandling: Ved behov bør parasympatomimetika administreres. Hos pasienter med glaukom bør oftalmologisk kontroll utføres umiddelbart. Kardiovaskulære komplikasjoner bør behandles iht. vanlige terapeutiske prinsipper. Takykardi og akkommodasjonsparese kan behandles med f.eks. fysostigmin (1-4 mg i.v., i.m. eller s.c.). Ved respiratorisk lammelse bør intubering og kunstig åndedrett vurderes. Kateterisering kan være nødvendig ved urinretensjon. I tillegg bør hensiktsmessig støttebehandling gis ved behov.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A03B B01

Egenskaper

Klassifisering: Antikolinergikum med kvartær aminogruppe.
Virkningsmekanisme: Blokkerer kompetitivt kolinerge reseptorer. Den spasmolytiske effekt av butylskopolamin skyldes blokkering av parasympatiske ganglier i mage-tarmkanalen, galleveier og urogenitalsystemet. Går ikke over i CNS, og antikolinerge CNS-bivirkninger forekommer derfor ikke. Perifer antikolinerg effekt skyldes en blokkerende effekt på viscerale ganglier i tillegg til anti-muskarin aktivitet.
Proteinbinding: Ca. 4,4% (albumin).
Fordeling: Vd 128 liter. Distribueres hovedsakelig på muskelceller fra abdominal- og bekkenområdet, samt i de intramurale gangliene i de abdominale organene.
Halveringstid: Terminal t1/2 er ca. 5 timer.
Metabolisme: Hydrolyse av esterbindingen er den viktigste metabolismeveien.
Utskillelse: Total clearance er 1,2 liter/minutt. Etter i.v. injeksjon av radiomerket butylskopolaminbromid utskilles 42-62% renalt og 28,3-37% fekalt. Andelen uendret aktiv substans utskilt i urinen er ca. 50%.

Sist endret: 02.01.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.12.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Buscopan, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg/ml5 × 1 ml (amp.)
058164
Blå resept
-
58,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kolinerge reseptorer: Reseptorer (nerveender) som er følsomme for acetylkolin. Forekommer bl.a. i det parasympatiske nervesystemet. De kolinerge reseptoreene deles inn i 2 typer; nikotinerge og muskarinerge reseptorer.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.