Brufen Retard

BGP Products

Antiflogistikum.

ATC-nr.: M01A E01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 M01A E01
Ibuprofen
 
PNEC: 1 μg/liter
Salgsvekt: 30 325,3109 kg
Miljørisiko: Bruk av ibuprofen gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ibuprofen har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ibuprofen brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 28.01.2019) er utarbeidet av McNeil.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte 800 mg: Hver depottablett inneh.: Ibuprofen 800 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Revmatoid artritt og artroser.

Dosering

Vurderes etter indikasjon, samt pasientens alder. Bivirkninger kan minimeres ved å bruke lavest mulig effektive dose i kortest mulig tidsperiode som er nødvendig for å kontrollere symptomene, se Forsiktighetsregler.
Voksne og barn >12 år: Vanlig døgndose er 2 × 800 mg i én enkeltdose.
Barn <12 år: Anbefales ikke pga. manglende data.
Administrering: Tas med mat ved følsom mage. Skal tas med 1 glass vann. Skal svelges hele for å unngå ubehag i munn og irritasjon i svelg. Skal ikke tygges. Skal ikke suges på. Skal ikke deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke gis dersom acetylsalisylsyre (ASA) eller andre NSAID har forårsaket astma, urticaria eller rhinitt. Tidligere gastrointestinale blødninger eller sår ved bruk av NSAID. Pågående eller tidligere gjentatte episoder (2 eller flere påviste hendelser) med magesår/-blødning. Alvorlig hjertesvikt (NYHA IV), alvorlig leversvikt og/eller nyresvikt. Graviditetens 3. trimester. Skal ikke gis ved tilstander med tiltagende tendens til blødning.

Forsiktighetsregler

Samtidig bruk med andre NSAID, inkl. COX-2-hemmere, bør unngås. Gastrointestinale bivirkninger: Gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner kan oppstå på ethvert tidspunkt under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige plager. Slike bivirkninger kan være fatale. Eldre får oftere bivirkninger, spesielt gastrointestinale blødninger og perforasjoner, ved bruk av NSAID. Risikoen for gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon øker med økt dose, ved tidligere sår, særlig hvis såret har vært komplisert av blødning og perforasjon, og hos eldre. Disse pasientene bør innlede behandlingen med lavest tilgjengelig dose. Ulcusprofylakse (f.eks. med misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes hos disse pasientene, samt hos pasienter som behandles med lavdose ASA eller andre legemidler som øker faren for gastrointestinale hendelser. Pasienter, særlig eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet bør kontakte lege ved uvanlige abdominale symptomer (særlig blødning). Forsiktighet utvises hos pasienter som samtidig benytter legemidler som øker faren for sår eller blødning, slik som perorale kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, SSRI eller preparater med platehemmende effekt, som ASA. Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår under behandling, bør behandlingen avsluttes. Bør gis med forsiktighet ved gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da slik sykdom kan forverres. Dermatologiske reaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse er rapportert svært sjeldent ved bruk av NSAID. Bivirkningene kan være dødelige. Pasientene synes å være mest utsatt for denne type reaksjoner tidlig i behandlingen, de fleste tilfellene oppstår i løpet av 1. behandlingsmåned. Dersom pasienten får utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet bør preparatet seponeres. Infeksiøse og parasittære sykdommer: Unntaksvis kan varicella være årsak til alvorlige hud- og bløtvevsinfeksiøse komplikasjoner. Det kan ikke utelukkes at NSAID har en medvirkende rolle i forverring av slike infeksjoner. Bruk bør derfor unngås ved varicella. Hodepine: Ved langtidsbruk (>3 måneder) av analgetika med inntak hver 2. dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Legemiddelindusert hodepine bør ikke behandles med doseøkning. Analgetika seponeres i samråd med lege. Respiratoriske forstyrrelser: Forsiktighet utvises ved kjent eller tidligere bronkialastma, kronisk rhinitt eller allergiske sykdommer (risiko for bronkospasmer, urticaria eller angioødem). Kardiovaskulære og cerebrovaskulære effekter: Forsiktighet må utvises ved hypertensjon og/eller hjertesvikt, da væskeretensjon og ødem er rapportert. Monitorering og veiledning er nødvendig ved tidligere hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt. Bruk av ibuprofen, spesielt høye doser (2400 mg/dag), kan assosieres med en liten økt risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. myokardinfarkt, slag). Ved ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt med stuvning (NYHA II-III), etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom, bør ibuprofenbehandling kun igangsettes etter grundig vurdering og høye doser bør unngås. Ved risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking), må også grundig vurdering legges til grunn før oppstart av langtidsbehandling, spesielt ved behov for høye doser. Nedsatt nyre-, lever- eller hjertefunksjon: NSAID kan gi nefrotoksisitet i ulike former; interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom og nyresvikt. Forsiktighet bør utvises ved nyre-, hjerte- eller leverinsuffisiens. Ved nedsatt nyre-, lever- eller hjertefunksjon bør laveste effektive dose brukes i kortest mulig tid. Nyrefunksjon bør overvåkes, spesielt ved langtidsbehandling. Renal toksisitet er også sett hos pasienter hvor renale prostaglandiner har en kompensatorisk rolle i vedlikehold av nyrenes gjennomstrømning. Hos disse pasientene kan NSAID gi doseavhengig reduksjon i prostaglandinsyntesen og sekundært i nyrenes blodgjennomstrømning, noe som kan medføre renal dekompensasjon. Pasienter med svekket nyrefunksjon, hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon, eldre og pasienter som behandles med diuretika eller ACE-hemmere har størst risiko. Tilstanden normaliseres vanligvis etter avsluttet NSAID-behandling. Langtidsbruk kan gi renale patologiske endringer. Ved sterk dehydrering må det utvises forsiktighet ved ibuprofenbehandling. Øvrige: Ibuprofen kan maskere infeksjonstegn. Samtidig alkoholinntak kan forsterke GI- og CNS-bivirkninger. Ved tåkesyn eller langtidsbehandling skal nøye oftalmologisk kontroll foretas. Ibuprofen kan gi reversibel hemming av plateaggregasjonen med risiko for forlenget blødningstid. Forsiktighet må utvises ved koagulasjonsforstyrrelser og systemisk lupus erythematosus (SLE). Det er observert sjeldne tilfeller av aseptisk meningitt, sannsynligvis med høyere risiko ved lupus og lignende bindevevssykdommer. Økende alder medfører økt bivirkningsrisiko. Behandling av barn: Erfaring er begrenset. Behandling bør derfor institueres av spesialist i revmatologi eller pediatri. Det foreligger ikke tilstrekkelig klinisk erfaring til å kunne anbefale preparatet til barn. En kan ikke utelukke at langtidsbehandling kan forsinke tilhelingsprosesser, inkl. frakturtilheling. Rask forverring av artroser, selv under kontinuerlig behandling med antiflogistika, kan ikke utelukkes. Bilkjøring/maskinbruk: Reaksjonstiden ved kjøring av bil eller bruk av maskiner kan påvirkes, spesielt ved samtidig bruk av alkohol.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A E01
NSAID bør ikke kombineres med warfarin og tiklopidin pga. additiv hemming av trombocyttfunksjonen og NSAID sin hemming av warfarinmetabolismen. Samtidig bruk av etanol og ibuprofen gir økt blødningsrisiko. NSAID øker effekten av antidiabetika ved samtidig bruk. NSAID sin blødningsrisiko kan forsterkes av ginkgo biloba. Pasienter som tar NSAID og kinoloner kan ha økt risiko for kramper. Mulig økt risiko for nefrotoksisitet når NSAID gis sammen med takrolimus og diuretika. Økt risiko for blodforgiftning når NSAID gis sammen med zidovudin. NSAID kan potensere effekten av sulfonamider. NSAID kan redusere utskillelse av aminoglykosider. Samtidig bruk av ibuprofen og CYP2C9-hemmere kan øke eksponeringen av ibuprofen (CYP2C9-substrat). Reduksjon i ibuprofendosen skal vurderes når potente CYP2C9-hemmere gis samtidig, særlig når høydose ibuprofen gis sammen med vorikonazol eller flukonazol. Samtidig bruk av ibuprofen og ASA er generelt ikke anbefalt pga. mulighet for økte bivirkninger. Det kan ikke utelukkes at langtidsbruk av ibuprofen kan redusere den hjertebeskyttende effekten av lavdose ASA. Interaksjoner forekommer eller kan forekomme ved samtidig behandling med antikoagulantia, digoksin, diuretika, betablokkere, metotreksat, ciklosporin, litium, ACE-hemmere, ciprofloksacin, probenecid, kolestyramin, kortikosteroider, ASA, platehemmere og SSRI eller andre NSAID inkl. COX2-hemmere.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ibuprofen hemmer prostaglandinsyntesen og bruk kan redusere fertiliteten hos kvinner og anbefales derfor ikke til de som forsøker å bli gravide. Hos kvinner som har problemer med å bli gravide, eller er under utredning for infertilitet, bør seponering av ibuprofen vurderes. Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på svangerskapsløpet og/eller embryonal/føtal utvikling. Studier indikerer økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis etter bruk tidlig i svangerskapet. Den absolutte risikoen for kardiovaskulære misdannelser er økt fra <1% til ca. 1,5%. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Ibuprofen skal ikke brukes under 1. og 2. trimester, hvis ikke strengt nødvendig. Dersom ibuprofen brukes av kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være så lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. Bruk i 3. trimester er kontraindisert pga. at bruk kan gi kardiopulmonal toksisitet, renal dysfunksjon, mulig forlenget blødningsperiode eller hemming av rieaktivitet og dermed forsinket eller forlenget fødsel.
Amming: Konsentrasjonen i morsmelk er <1% av plasmakonsentrasjonen. Det er lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket.
Ibuprofen

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi, kvalme, diaré, oppkast, buksmerter, flatulens, forstoppelse, melena, hematemese, forverring av kolitt, Crohns sykdom, gastrointestinal blødning. Hud: Utslett. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Øvrige: Tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni, agranulocytose, aplastisk anemi, hemolytisk anemi. Gastrointestinale: Gastritt, duodenalsår, magesår, ulcerøs stomatitt, gastrointestinal perforasjon. Hud: Urticaria, pruritus, purpura, angioødem, fotosensitivitetsreaksjon. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Rhinitt. Lever/galle: Hepatitt, gulsott, unormal leverfunksjon. Luftveier: Astma, bronkospasme, dyspné. Nevrologiske: Parestesi, somnolens. Nyre/urinveier: Nefrotoksisitet i ulike former, f.eks. tubulointerstitiell nefritt, nefrotisk syndrom og nyresvikt. Psykiske: Søvnløshet, lett uro. Øre: Hørselsskader. Øye: Svekket syn. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Infeksiøse: Aseptisk meningitt. Nevrologiske: Optisk nevritt. Psykiske: Depresjon, forvirring. Øre: Tinnitus, vertigo. Øye: Toksisk optisk nevropati. Øvrige: Ødem. Svært sjeldne (<1/10 000). Gastrointestinale: Pankreatitt. Hud: Alvorlige former for hudreaksjoner, f.eks. erythema multiforme, bulløse reaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Lever/galle: Leversvikt. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Kolitt, Crohns sykdom. Hjerte/kar: Hypertensjon, hjertesvikt, hjerteinfarkt. Hud: Legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS-syndrom).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ibuprofen har lav toksisitet.
Behandling: Symptomatisk.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A E01

Egenskaper

Klassifisering: NSAID med analgetisk og antipyretisk effekt.
Virkningsmekanisme: Hemmer prostaglandinsyntesen. Virkningsmekanismen er ikke helt klarlagt.
Absorpsjon: 2 serumkonsentrasjonstopper etter hhv. ca. 3 og 10 timer.
Proteinbinding: Ca. 99% i det terapeutiske konsentrasjonsområde.
Fordeling: Konsentrasjonen i synovialvæsken er ca. 40% av serumkonsentrasjonen.
Halveringstid: Ca. 2 timer i serum.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: 10-40 μg/ml.
Metabolisme: 60-90% metaboliseres ved hydroksylering og alkyloksidasjon til inaktive metabolitter.
Utskillelse: Ibuprofen og metabolittene utskilles hovedsakelig i urinen (ca. 95%), hvorav ca. halvparten i konjugert form. Ca. 5% utskilles i galle og feces.

Sist endret: 24.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

22.03.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Brufen Retard, DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
800 mg100 stk. (boks)
463273
Blå resept
-
201,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiflogistika (antiflogistikum): Betennelsesdempende legemiddel.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2c9-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C9: Amiodaron, capecitabin, flukonazol, fluorouracil, fluvoksamin, gemcitabin, mikonazol, noskapin, sitaksentan, sulfametoksazol, tegafur, vorikonazol.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

varicella (vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.