Bricanyl

Bricanyl Turbuhaler

AstraZeneca

Adrenergikum.

ATC-nr.: R03A C03




Miljørisiko i Norge
 R03A C03
Terbutalin
 
PNEC: 240 μg/liter
Salgsvekt: 7,43 kg
Miljørisko: Bruk av terbutalin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Terbutalin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Terbutalin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 05.12.2013) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INHALASJONSVÆSKE TIL NEBULISATOR, oppløsning i endosebeholdere 2,5 mg/ml: Bricanyl: Hver endosebeholder inneh.: Terbutalinsulfat 5 mg, natriumklorid 16 mg, dinatriumedetat, saltsyre til pH 3, renset vann. Isoton.


INHALASJONSPULVER 0,25 mg/dose og 0,5 mg/dose: Bricanyl Turbuhaler: Hver dose inneh.: Terbutalinsulfat 0,25 mg, resp. 0,5 mg. Ingen tilsetningsstoffer eller drivgasser.


Indikasjoner:

Bronkospasme ved bronkialastma, kronisk bronkitt, emfysem og andre lungesykdommer hvor bronkokonstriksjon er en kompliserende faktor. Sekretstagnasjon grunnet nedsatt mukociliær transport som f.eks. ved kronisk bronkitt og cystisk fibrose.

Dosering:

Bricanyl inhalasjonsvæske til nebulisator: Ved bruk som vedlikeholdsbehandling skal pasienten også gis optimal antiinflammatorisk behandling, f.eks. inhalerte kortikosteroider, leukotrienreseptorantagonister. >20 kg: Vanlig dosering: 5 mg (1 endosebeholder, 2 ml) inhaleres inntil 4 ganger pr. døgn. Barn <20 kg: Vanlig dosering: 2,5 mg (1/2 endosebeholder, 1 ml) inhaleres inntil 4 ganger pr. døgn.
Bricanyl Turbuhaler: Individuell. Brukes ved behov. Voksne og barn >12 år: Vanlig dosering: 0,25-0,50 mg ved behov eller hver 6. time. I alvorlige tilfeller inntil 1,5 mg pr. doseringstilfelle. Maks. 6 mg pr. døgn. Barn 5-12 år: Vanlig dosering: 0,25-0,50 mg ved behov eller hver 6. time. I alvorlige tilfeller inntil 1 mg pr. doseringstilfelle. Maks. 4 mg pr. døgn.
Tilberedning/Håndtering: Inhalasjonsvæske til nebulisator: Dersom hele dosen i endosebeholderen ikke brukes på en gang, kan resten oppbevares i forstøverapparatet i inntil 24 timer, se Oppbevaring og Holdbarhet.
Administrering: Se pakningsvedlegg. Inhalasjonsvæske til nebulisator: Se pakningsvedlegg. Skal brukes i forstøverapparat med eller uten assistert ventilasjon ved akutte eller subakutte forstyrrelser hvor konvensjonelle inhalatorer er utilstrekkelige og i vedlikeholdsbehandling ved alvorlige bronkoobstruktive tilstander. Inhalasjonspulver: Se korrekt inhalasjonsteknikk i pakningsvedlegget. Ved hver inhalasjon vil en del av den inhalerte dosen avsette seg i munnhulen. Munnskylling anbefales derfor etter hver bruk for å minimalisere unødvendig systemisk eksponering for terbutalin. Ved bruk til små barn er det viktig å forsikre seg om at de kjenner til korrekt bruk av Turbuhaleren.

Kontraindikasjoner:

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler:

Det må utvises forsiktighet ved tyreotoksikose. Kardiovaskulære effekter kan oppstå. Betaagonister er assosiert med sjeldne tilfeller av kardial iskemi. Pasienter med underliggende alvorlig hjertesykdom (f.eks. iskemisk hjertesykdom, arytmier eller alvorlig hjertesvikt) bør instrueres om å oppsøke medisinsk hjelp dersom de opplever brystsmerter eller andre symptomer på forverret hjertesykdom. Ved symptomer som dyspné og brystsmerter, må det vurderes om disse kan ha respiratorisk eller kardial opprinnelse. Må brukes med forsiktighet til pasienter som har eller har hatt bronkospasme. Diabetespasienter som starter med terbutalinterapi bør få sjekket sitt blodsukker nøye pga. faren for hyperglykemi, samt hos pasienter som har eller har hatt bronkospasme. Potensiell alvorlig hypokalemi kan oppstå som følge av behandling med β2-agonist. Spesiell forsiktighet bør utvises ved akutt alvorlig astma da risikoen kan øke ved hypoksi. Den hypokalemiske effekten kan potenseres ved samtidig behandling med andre legemidler (se Interaksjoner). Det anbefales at kaliumnivåene i serum monitoreres i slike situasjoner. Hos pasienter som ikke responderer tilstrekkelig på akutt behandling med Bricanyl bør laktacidose vurderes som en mulig medvirkende årsak for de respiratoriske symptomene. Pasienter med vedvarende astma som trenger vedlikeholdsbehandling med β2-agonister bør også gis optimal antiinflammatorisk behandling. Disse pasientene må rådes til å fortsette å ta den antiinflammatoriske behandlingen etter at de har fått Bricanyl, selv om symptomene avtar. Dersom symptomene vedvarer, eller behovet for behandling med β2-agonister øker, tyder det på en forverring av den underliggende tilstanden, noe som berettiger revurdering av behandlingen. Inhalasjonsteknikken bør sjekkes regelmessig. Hvis en tidligere effektiv dose ikke lenger gir samme symptomlindring bør pasienten oppsøke lege så snart som mulig, da det kan være forverret tegn på astma. Økt antall inhalasjoner av β2-agonist må ikke forsinke ny vurdering av astmabehandlingen. Inhalasjonsvæske til nebulisator: Optimal dose må justeres for hvert enkelt forstøverapparat.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R03A C03
Betablokkere, fremfor alt ikke-selektive, kan redusere eller helt oppheve effekten av β2-stimulatorer. Halotananestetika bør unngås ved behandling med β2-agonister da de øker risiko for hjertearytmier. Andre halogenerte anestetika bør brukes med forsiktighet sammen med β2-agonister. Pga. den hypokalemiske effekten av betaagonister skal andre kaliumreduserende legemidler kun brukes med forsiktighet og etter nøye vurdering av nytte/risiko. Hypokalemi øker risiko for hjertearytmi og predisponerer for digoksintoksisitet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Lang klinisk erfaring ved bruk av β2-agonister har ikke gitt holdepunkter for at typiske klasse-effekter ved høye doser, som er sett i dyrestudier, har klinisk betydning ved terapeutiske doser. Preparatet kan brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Amming: Går over i morsmelk, men effekt på barnet er lite sannsynlig ved bruk av terapeutiske doser.
Terbutalin

Bivirkninger:

Bivirkningsfrekvensen er lav ved terapeutiske doser. Signifikante systemiske bivirkninger er usannsynlige ved bruk av terbutalin til inhalasjon, fordi farmakologisk aktive konsentrasjoner av legemidlet ikke gjenfinnes i den systemiske sirkulasjonen. De fleste bivirkningene forsvinner som regel spontant i løpet av de første 1-2 ukene av behandlingen. Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Skjelving, hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Takykardi, hjertebank. Muskel-skjelettsystemet: Toniske muskelkramper. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Stoffskifte/ernæring: Laktacidose. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Hjertearytmier, f.eks. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler, myokardiskemi. Hud: Urticaria og eksantem. Luftveier: Bronkospasme. Psykiatriske: Søvn- og atferdsforstyrrelser som agitasjon, hyperaktivitet og rastløshet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Hodepine, uro, tremor, kvalme, toniske muskelkramper, palpitasjoner, takykardi og hjertearytmier. Av og til blodtrykksfall. Hyperglykemi, laktacidose, hypokalemi (vanligvis ikke behandlingstrengende). Behandling: Alvorlige tilfeller: Magetømming, aktivt kull. Bestem syre-basebalansen, blodsukker og elektrolytter. Hjertefrekvensrytme og -trykk monitoreres. En kardioselektiv betablokker er foretrukket antidot. Se Giftinformasjonens anbefalinger R03C C03.

Egenskaper:

Klassifisering: Selektiv β2-stimulator. Virkningsmekanisme: Virker i terapeutiske doser hovedsakelig på β2-reseptorene i bronkialmuskulaturen. Øker nedsatt mukociliær transport. Stimulering av β2-reseptorene i uterusmuskulaturen gir relakserende effekt. Absorpsjon: Inhalert terbutalin virker i løpet av få minutter. Turbuhaler er effektiv under et akutt astmaanfall. Ved bruk av Turbuhaler når ca. 20-30% av tilført dose lungene og absorberes derfra. Effekten varer opptil 6 timer. Metabolisme: Ingen aktive metabolitter dannes.

Oppbevaring og holdbarhet:

Inhalasjonsvæske til nebulisator: Endosebeholdere i åpnet folie er holdbar i inntil 3 måneder. Åpnet endosebeholder må brukes innen 24 timer etter at den er åpnet. Ved anbrudd av pakningen kan ikke resterende innhold antas å være sterilt. Dette må vurderes hvis intensjonen er å bruke resterende innhold ved en senere anledning.

Sist endret: 26.01.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

13.10.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Bricanyl, INHALASJONSVÆSKE TIL NEBULISATOR, oppløsning i endosebeholdere:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,5 mg/ml50 × 2 ml (endosebeholdere)
399618
Blå resept
-
184,80CSPC_ICON

Bricanyl Turbuhaler, INHALASJONSPULVER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,25 mg/dose200 doser
198226
Blå resept
-
140,30CSPC_ICON
0,5 mg/dose100 doser
503449
Blå resept
Byttegruppe
85,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (forkammerflimmer): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

emfysem: Sykdomstilstand der alveolene i lungene blir ødelagt. Lungene mister sin elastisitet og det blir vanskeligere å puste. Dette fører til at utvekslingen av oksygen fra luften og karbondioksid (et avfallsstoff fra kroppen) forverres og oksygenmangel kan oppstå. Emfysem er ofte forårsaket av røyking, men kan også være arvelig. Lungemfysem og kronisk bronkitt gir sammen opphav til sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tyreotoksikose (hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.