Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Terbutalinsulfat 0,5 mg, natriumklorid 8,9 mg, saltsyre til pH 3,5, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.
Indikasjoner
Bronkospasme ved bronkialastma, kronisk bronkitt, emfysem og andre lungesykdommer hvor bronkokonstriksjon er en kompliserende faktor. Sekretstagnasjon grunnet nedsatt mukociliær transport som f.eks. ved kronisk bronkitt og cystisk fibrose. Korttidsbehandling av ukomplisert prematur fødsel: Utsettelse av fødsel mellom uke 22 og 37 av svangerskapet hos pasienter uten medisinsk eller obstetrisk kontraindikasjon for tokolytisk behandling.Norsk legemiddelhåndbok: Akutt alvorlig astmaanfall
Norsk legemiddelhåndbok: Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)
Norsk legemiddelhåndbok: Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)
Dosering
Individuell.
Bronkospasmer hos voksne
S.c. injeksjon: 1-2 mg (2-4 ml) gis over 24 timer, delt på minst 4 doser. I.v. injeksjon: 0,25-0,5 mg (0,5-1 ml) injiseres langsomt i.v. Injeksjonsoppløsningen fortynnes med sterilt fysiologisk saltvann opptil 10 ml og gis langsomt i.v. over 5 minutter. Dosen kan måtte gjentas med korte intervaller (et par timer). Døgndosen (24 timer) bør ikke overskride 2 mg. I.v. infusjon: 1-2 mg (2-4 ml) gis over 24 timer som en kontinuerlig infusjon. En initial støtdose på opptil 0,1 mg (0,2 ml) kan gis over 10 minutter.
Bronkospasmer hos barn
S.c. injeksjon: Opptil 25 μg/kg (0,05 ml/kg) gis over 24 timer, delt på minst 4 doser. I.v. infusjon: Opptil 25 μg/kg (0,05 ml/kg) gis over 24 timer som en kontinuerlig infusjon. En initial støtdose på opptil 1,5 μg/kg (0,003 ml/kg) kan gis over 10 minutter.
Korttidsbehandling av prematur fødsel
Behandling skal kun initieres av fødselslege eller lege med erfaring med bruk av tokolytiske legemidler. Behandlingen bør utføres på egnet sted med nødvendig utstyr for å kunne overvåke helsetilstand til mor og foster kontinuerlig. Behandlingsvarigheten bør ikke overskride 48 timer, da hovedeffekten av tokolytisk terapi er en utsettelse av fødsel med opptil 48 timer. Før bruk bør pasienten vurderes mht. kontraindikasjoner og forsiktighetsregler. Terbutalin bør administreres så tidlig som mulig etter diagnostisering. Initialt kan 5 μg/minutt gis som en infusjon over 20 minutter. Dosen kan deretter økes med 2,5 μg/minutt i 20 minutters intervaller inntil kontraksjonene stopper. >10 μg/minutt er sjelden nødvendig, og en dose på 20 μg/minutt skal ikke overskrides. La infusjonen fortsette i 1 time med valgte infusjonshastighet, deretter reduseres infusjonshastigheten med 2,5 μg/minutt i 20 minutters intervaller ned til den laveste vedlikeholdsdosen der kontraksjoner unngås.
Tilberedning/Håndtering I.v. injeksjon ved bronkospasmer hos voksne: Injeksjonsoppløsningen fortynnes med sterilt fysiologisk saltvann opptil 10 ml. Forslag til fortynning ved korttidsbehandling av prematur fødsel: 2 ampuller à 5 ml (= 5 mg) fortynnes med 1000 ml isoton dekstrose (glukose)- eller natriumkloridoppløsning. Fortynnet injeksjonsvæske (inneholdende 5 μg terbutalinsulfat/ml) bør brukes innen 12 timer. Terbutalin skal ikke fortynnes med alkaliske oppløsninger. Natriumkloridoppløsninger anbefales ikke til fortynning hvis pasienten har premature rier, da denne type oppløsninger synes å øke risikoen for lungeødem. Dersom natriumkloridoppløsning likevel brukes, må pasienten overvåkes meget nøye. Injeksjonsvæsken kan tilsettes oppløsninger i glassbeholdere og PVC-poser.
Administrering Bronkospasmer hos voksne: Gis s.c. eller i.v. som injeksjon eller infusjon. Bronkospasmer hos barn: Gis s.c. eller som i.v. infusjon. Korttidsbehandling av prematur fødsel: Gis som i.v. infusjon. Titreres individuelt, mht. begrensende faktorer som hemming av kontraksjoner, økt hjertefrekvens og blodtrykksendringer, se Forsiktighetsregler. Væskevolumet som legemidlet administreres i bør være minimalt. Utstyr som kan kontrollere infusjonen bør benyttes, en pumpe er foretrukket.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Enhver eksisterende medisinsk tilstand der betaagonister kan ha en uheldig effekt, f.eks. ved pulmonal hypertensjon og hjertesykdom som hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati eller andre former for obstruksjon av venstre ventrikkels utløp, f.eks. aortastenose. Behandling av prematur fødsel: Enhver tilstand ved svangerskap <22 uker, som tokolytisk behandling ved eksisterende iskemisk hjertesykdom eller ved signifikante risikofaktorer for iskemisk hjertesykdom, truende abort under 1. og 2. trimester, enhver tilstand hos mor eller foster hvor forlengelse av svangerskapet er risikabelt, f.eks. alvorlig toksemi, intrauterin infeksjon, vaginal blødning pga. placenta previa, eklampsi eller alvorlig preeklampsi, placentaløsning eller dersom navlestrengen er i klem, intrauterin fosterdød, kjent dødelig medfødt eller dødelig kromosommisdannelse.Forsiktighetsregler
Det må utvises forsiktighet ved tyreotoksikose. Kardiovaskulære effekter kan oppstå. Betaagonister er assosiert med sjeldne tilfeller av kardial iskemi. Korttidsbehandling av prematur fødsel: Beslutning om å sette i gang terbutalinbehandling bør tas etter nøye nytte-/risikovurdering. Terbutalin bør brukes med forsiktighet under tokolyse. Tokolyse med betaagonister er ikke anbefalt dersom vannet er gått eller dersom livmorhalsen har åpning på >4 cm. Kardiorespiratorisk funksjon hos moren og, dersom praktisk mulig, for fostret bør overvåkes, gjennom hele behandlingen. Følgende parametre bør overvåkes: Blodtrykk og hjertefrekvens, EKG, elektrolytt- og væskebalanse (for å forebygge pulmonalt ødem), glukose og laktatverdier (særlig hos diabetikere, ved behandling av prematurfødsel kan mødre med diabetes utvikle hyperglykemi og laktacidose ved høye doser terbutalin og særlig hos disse pasientene bør glukose og syre-basebalansen overvåkes nøye), kaliumverdier (se Interaksjoner). Behandlingen bør avbrytes ved tegn på myokardisk iskemi (som brystsmerter, EKG-forandringer). Bør ikke brukes som et tokolytisk middel ved signifikante risikofaktorer for hjertesykdom eller ved mistanke om hjertesykdom i anamnesen (f.eks. takyarytmier, hjertesvikt, eller hjerteklaffsykdom). Ved prematur fødsel hos pasienter med kjent eller mistenkt hjertesykdom, bør lege med erfaring innen kardiologi vurdere om behandlingen er hensiktsmessig. Pulmonalt ødem: Pulmonalt ødem og myokardiskemi er rapportert hos mødre under eller etter behandling av prematur fødsel med betaagonister. Væskebalanse og kardiorespiratorisk funksjon bør kontrolleres nøye. Disponerende faktorer som flerlingesvangerskap, hypervolemi, infeksjon hos moren og preeklampsi, kan gi økt risiko for utvikling av pulmonalt ødem. Administrering med pumpe, istedenfor i.v. infusjon, vil begrense risikoen for hypervolemi. Seponering bør vurderes ved tegn til utvikling av pulmonalt ødem eller myokardiskemi. Blodtrykk og hjertefrekvens: Ved infusjon av betaagonist vil vanligvis morens hjertefrekvens øke med 20-50 slag pr. minutt. Morens hjertefrekvens bør monitoreres, og behovet for å kontrollere slike økninger vha. dosereduksjon eller seponering bør vurderes individuelt. Generelt bør ikke morens hjertefrekvens få øke til en stabil hastighet på >120 slag pr. minutt. Morens blodtrykk kan falle noe under infusjon, med større effekt på det diastoliske enn det systoliske blodtrykket. Fall i diastolisk blodtrykk er vanligvis innenfor et intervall på 10-20 mm Hg. Påvirkning av infusjonen på fosterets hjertefrekvens er mindre tydelig, men en økning på opptil 20 slag pr. minutt kan forekomme. For å minimere risikoen for hypotensjon forbundet med tokolytisk behandling, bør forsiktighet utvises for å unngå cavakompresjon ved å holde pasienten i sideleie på venstre eller høyre side under infusjonen. Diabetes: Administrering av betaagonister er forbundet med økt blodglukose. Glukose og laktatverdier i blod bør derfor kontrolleres hos diabetikere, og diabetesbehandlingen justeres tilsvarende for å være hensiktsmessig under tokolyse. Hypertyreose: Bør kun administreres med forsiktighet ved tyreotoksikose, etter nøye nytte-/risikovurdering. Respiratoriske indikasjoner: Pasienter med underliggende alvorlig hjertesykdom (f.eks. iskemisk hjertesykdom, arytmier eller alvorlig hjertesvikt) bør instrueres om å oppsøke medisinsk hjelp ved brystsmerter eller andre symptomer på forverring av hjertesykdom. Ved symptomer som dyspné og brystsmerter, må det vurderes om disse kan ha respiratorisk eller kardial opprinnelse. Diabetikere som starter med terbutalinterapi bør få kontrollert blodsukkeret nøye, pga. faren for hyperglykemi. Potensiell alvorlig hypokalemi kan oppstå som følge av behandlingen. Spesiell forsiktighet bør utvises ved akutt alvorlig astma da risikoen kan øke ved hypoksi. Den hypokalemiske effekten kan potenseres ved samtidig behandling med andre legemidler. Det anbefales at serumkaliumnivåene monitoreres i slike situasjoner. Ved utilstrekkelig respons på akuttbehandling med terbutalin, bør laktacidose vurderes som en mulig medvirkende årsak til de respiratoriske symptomene.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetBronkospasme: Økning i fosterets hjertefrekvens er påvist i forbindelse med i.v. β2-stimulatorbehandling av gravide. Forbigående hypoglykemi er rapportert hos nyfødte etter β2-stimulatorbehandling av moren. Preparatet skal bare brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Prematur fødsel: Kontraindisert for behandling av prematur fødsel før svangerskapsuke 22.
AmmingGår over i morsmelk, men påvirkning på barnet er lite sannsynlig ved bruk av terapeutiske doser.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Forekomst av bivirkninger avhenger av dose og administreringsmåte. Initial dosetitrering vil ofte redusere forekomst av bivirkninger. De vanligste bivirkningene samsvarer med den farmakologiske aktiviteten av betaagonister og kan begrenses eller unngås vha. nøye overvåkning av hemodynamiske parametre, slik som blodtrykk eller hjertefrekvens, og passende dosejustering. De forsvinner vanligvis ved seponering eller spontant i løpet av de første 1-2 ukene av behandlingen.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerHodepine, uro, tremor, kvalme, toniske muskelkramper, palpitasjoner, takykardi, hjertearytmier. Av og til blodtrykksfall. Hyperglykemi, laktacidose, hypokalemi (vanligvis ikke behandlingstrengende).
BehandlingAlvorlige tilfeller: Magetømming, aktivt kull. Bestem syre-base-balansen, blodsukker og elektrolytter. Hjertefrekvensrytme og -trykk monitoreres. En kardioselektiv betablokker er foretrukket antidot. Betablokkere bør brukes med forsiktighet pga. muligheten for å indusere bronkial obstruksjon. Ved kraftig blodtrykksfall bør det gis et volumøkende medikament. Ved premature rier: En standarddose med et loop-diuretikum (f.eks. furosemid) bør gis i.v. Dersom blødningstendensen øker ved keisersnitt, bør propranolol 1-2 mg gis i.v.
Egenskaper og miljø
KlassifiseringSelektiv β2-stimulator.
VirkningsmekanismeVirker i terapeutiske doser hovedsakelig på β2-reseptorene i bronkialmuskulaturen. Øker nedsatt mukociliær transport. Stimulering av β2-reseptorene i uterusmuskulaturen gir relakserende effekt.
AbsorpsjonEtter s.c. injeksjon oppnås bronkodilaterende effekt innen 5 minutter. Maks. effekt nås innen 30 minutter.
HalveringstidPlasmahalveringstiden er ca. 16 timer.
UtskillelseEtter i.v. eller s.c. administrering utskilles 90% renalt i løpet av 48-96 timer, hvorav 60% som umetabolisert substans.
Pakninger, priser og refusjon
Bricanyl, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 0,5 mg/ml | 10 × 1 ml (amp.) 579110 |
349,30 | C |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
13.10.2015
Sist endret: 21.10.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)