Bortezomib Accord

Accord (Accord Healthcare AB)


Proteasominhibitor, cytostatikum.

L01X G01 (Bortezomib)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Bortezomib (som mannitolboronsyreester) 2,5 mg, mannitol, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

  • Monoterapi eller i kombinasjon med pegylert liposomalt doksorubicin eller deksametason til behandling av voksne med progressivt multippelt myelom som har fått minst 1 tidligere behandling og som allerede har gjennomgått, eller ikke er aktuell for hematopoetisk stamcelletransplantasjon.
  • I kombinasjon med melfalan og prednison til behandling av voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom og som ikke er egnet for høydose kjemoterapi med hematopoetisk stamcelletransplantasjon.
  • I kombinasjon med deksametason, eller med deksametason og talidomid, til induksjonsbehandling av voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for høydose kjemoterapi med hematopoetisk stamcelletransplantasjon.
  • I kombinasjon med rituksimab, syklofosfamid, doksorubicin og prednison til behandling av voksne med tidligere ubehandlet mantelcellelymfom og som ikke er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon.
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Onkologi og kolonistimulerende legemidler

Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.


Dosering

Behandlingsoppstart skal skje under tilsyn av lege med erfaring med behandling av kreftpasienter. Kan administreres av helsepersonell med erfaring i bruk av kjemoterapeutika.
Monoterapibehandling av progressivt multippelt myelom hos voksne som tidligere har fått minst 1 behandling
Anbefalt dose: 1,3 mg​/​m2 kroppsoverflate gis som i.v. eller s.c. injeksjon 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11 i en 21 dagers behandlingssyklus. Denne 3 ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det anbefales at pasienter får 2 sykluser etter bekreftelse av full respons. Pasienter som responderer, men ikke oppnår full remisjon, anbefales totalt 8 sykluser. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Dosejustering ved toksisitet: Behandlingen må stoppes ved grad 3 (G3) ikke-hematologisk eller grad 4 (G4) hematologisk toksisitet, med unntak av nevropati. Så snart toksisitetssymptomene forsvinner kan behandling gjenopptas med 25% redusert dose (f.eks. 1,3 mg​/​m2 redusert til 1 mg​/​m2 eller 1 mg​/​m2 redusert til 0,7 mg​/​m2 ). Hvis toksisitet vedvarer eller gjenoppstår ved laveste dose, må seponering overveies så fremt nytte ikke klart oppveier risiko. Dosejustering ved nevropatiske smerter og​/​eller perifer nevropati: Pasienten behandles som angitt i tabell 1. Pasienter med etablert alvorlig nevropati kan bare behandles med bortezomib etter grundig nytte-​/​risikoanalyse. Tabell 1a: Anbefalt dosejustering ved bortezomibrelatert nevropati:

Alvorlighetsgrad av nevropati

Dosejustering

G1 (asymptomatisk; tap av dype senereflekser eller parestesi) uten smerte eller tap av funksjon

Ingen

G1 med smerte, eller G2 (moderate symptomer; begrenser instrumentelle aktiviteter i dagliglivetb)

Redusere dosen til 1 mg​/​m2 eller endre behandlingsregimet til 1,3 mg​/​m2 1 gang ukentlig

G2 med smerte, eller G3 (sterke symptomer; begrenser egenomsorgsaktiviteter i dagliglivetc)

Behandlingen stoppes inntil toksisitetssymptomene forsvinner. Når toksisitetsproblemet er løst, kan behandlingen gjenopptas med redusert dose på 0,7 mg​/​m2 1 gang ukentlig.

G4 (livstruende følger; omgående intervensjon indisert) og​/​eller alvorlig autonom nevropati

Seponeres

aBasert på dosejustering i fase II- og III-studier på multippelt myelom, og erfaring etter markedsføring. Gradering basert på NCI «Common Toxicity Criteria», CTCAE v. 4.0. bInstrumentelle aktiviteter i dagliglivet: Viser til matlaging, innkjøp av dagligvarer eller klær, bruk av telefon, håndtering av penger, etc. cEgenomsorgsaktiviteter i dagliglivet: Viser til bading, påkledning og avkledning, matinntak, toalettbruk, legemiddelinntak, og ikke sengeliggende.
Kombinasjonsbehandling av progressivt multippelt myelom hos voksne som tidligere har fått minst 1 behandling
Kombinasjonsbehandling med pegylert liposomalt doksorubicin: Bortezomib gis via i.v. eller s.c. injeksjon ved anbefalt dose på 1,3 mg​/​m2 kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11 i en 21 dagers behandlingssyklus. Denne 3 ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Pegylert liposomalt doksorubicin gis med 30 mg​/​m² på dag 4 i behandlingssyklusen, som en 1 times i.v. infusjon etter injeksjon av bortezomib. Inntil 8 sykluser av denne kombinasjonsbehandlingen kan gis så lenge pasienten ikke forverres og tolererer behandlingen. Ved full respons kan behandlingen fortsette i minst 2 sykluser etter første tegn på full respons, selv om dette krever behandling i >8 sykluser. Pasienter med paraproteinnivå som fortsetter å falle etter 8 sykluser, kan også fortsette så lenge behandlingen tolereres og de fortsetter å respondere. For ytterligere informasjon vedrørende pegylert liposomalt doksorubicin, se tilhørende SPC. Dosejustering: Som ved monoterapi, se over. Kombinasjonsbehandling med deksametason: Bortezomib gis via i.v. eller s.c. injeksjon ved anbefalt dose på 1,3 mg​/​m2 kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11 i en 21 dagers behandlingssyklus. Denne 3 ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Deksametason gis oralt med 20 mg på dagene 1, 2, 4, 5, 8, 9, 11 og 12 i behandlingssyklusen. Pasienter som oppnår respons eller stabil sykdom etter 4 sykluser, kan fortsette å få samme kombinasjon i ytterligere maks. 4 sykluser. For ytterligere informasjon vedrørende deksametason, se tilhørende SPC. Dosejustering: Som ved monoterapi, se over.
Kombinasjonsbehandling hos voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom som ikke er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon
Kombinasjonsbehandling med melfalan og prednison: Bortezomib gis via i.v. eller s.c. injeksjon i kombinasjon med oral melfalan og oral prednison som vist i tabell 2. En 6 ukers periode anses som 1 behandlingssyklus. I syklus 1-4 gis bortezomib 2 ganger i uken på dagene 1, 4, 8, 11, 22, 25, 29 og 32. I syklus 5-9 gis bortezomib 1 gang i uken på dagene 1, 8, 22 og 29. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Melfalan og prednison skal begge gis oralt på dag 1, 2, 3 og 4 i den 1. uken av hver behandlingssyklus med bortezomib. 9 behandlingssykluser av denne kombinasjonsbehandlingen gis. Tabell 2: Dosering ved kombinasjonsbehandling:

Bortezomib 2 ganger i uken (syklus 1-4)

Bortezomib 1 gang i uken (syklus 5-9)

Uke

Bz (1,3 mg​/​m2)

M (9 mg​/​m2)
P (60 mg​/​m2)

Uke

Bz (1,3 mg​/​m2)

M (9 mg​/​m2)
P (60 mg​/​m2)

1

Dag 1

Dag 1

1

Dag 1

Dag 1

 

--

Dag 2

 

--

Dag 2

 

--

Dag 3

 

--

Dag 3

 

Dag 4

Dag 4

 

--

Dag 4

2

Dag 8

--

2

Dag 8

--

 

Dag 11

--

 

 

 

3

Hvileperiode

Hvileperiode

3

Hvileperiode

Hvileperiode

4

Dag 22

--

4

Dag 22

--

 

Dag 25

--

 

 

 

5

Dag 29

--

5

Dag 29

--

 

Dag 32

--

 

 

 

6

Hvileperiode

Hvileperiode

6

Hvileperiode

Hvileperiode

Bz: Bortezomib, M: Melfalan, P: Prednison.
Dosejustering under behandling og ved gjenoppstart av behandling ved kombinasjonsbehandling med melfalan og prednison: Før oppstart av ny behandlingssyklus bør platetallet være ≥70 × 109/liter, absolutt nøytrofiltall (ANC) ≥1 × 109/liter og ikke-hematologisk toksisitet bestemt til grad 1 eller baseline. Tabell 3: Dosejustering under påfølgende sykluser med bortezomibbehandling i kombinasjon med melfalan og prednison:

Toksisitet

 

Dosejustering eller -utsettelse

Hematologisk toksisitet i løpet av 1 syklus:

 

 

Forlenget grad 4 nøytropeni eller trombo-
cytopeni, eller trombocytopeni med blødninger i tidligere sykluser

 

Vurder 25% reduksjon av melfalandosen neste syklus.

Platetall ≤30 × 109/liter eller ANC ≤0,75 × 109/liter på doseringsdag for bortezomib (ikke dag 1)

 

Bortezomib seponeres.

Flere bortezomibdoser må stoppes (≥3 doser i syklus med bortezomib 2 ganger i uken, eller ≥2 doser i syklus med bortezomib 1 gang i uken)

 

Bortezomibdose bør reduseres med 1 doseringsnivå (fra 1,3 mg​/​m2 til 1 mg​/​m2, eller fra 1 mg​/​m2 til 0,7 mg​/​m2).

Grad ≥3 ikke-hematologisk toksisitet

 

Bortezomib seponeres inntil toksisitetssymptomer er redusert til grad 1 eller som ved baseline. Behandlingen kan da gjenopptas på 1 doseringsnivå lavere (fra 1,3 mg​/​m2 til 1 mg​/​m2, eller fra 1 mg​/​m2 til 0,7 mg​/​m2). Ved nevropatisk smerte og​/​eller perifer nevropati: Se tabell 1.

For ytterligere informasjon vedrørende melfalan og prednison, se tilhørende SPC.
Kombinasjonsbehandling hos voksne med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon (induksjonsbehandling)
Kombinasjonsbehandling med deksametason: Bortezomib administreres via i.v. eller s.c. injeksjon ved anbefalt dose på 1,3 mg​/​m2 kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11 i en 21 dagers behandlingssyklus. Denne 3 ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Deksametason 40 mg administreres oralt på dagene 1, 2, 3, 4, 8, 9, 10 og 11 av behandlingssyklusen. 4 behandlingssykluser av denne kombinasjonsbehandlingen administreres. Kombinasjonsbehandling med deksametason og talidomid: Bortezomib administreres via i.v. eller s.c. injeksjon ved anbefalt dose på 1,3 mg​/​m2 kroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11 i en 28 dagers behandlingssyklus. Denne 4 ukers perioden er definert som 1 behandlingssyklus. Det skal gå minst 72 timer mellom hver dosering. Deksametason 40 mg administreres oralt på dagene 1, 2, 3, 4, 8, 9, 10 og 11 av behandlingssyklusen. Talidomid 50 mg administreres oralt på dagene 1-14, og hvis det tolereres økes dosen til 100 mg på dagene 15-28, og kan deretter økes ytterligere til 200 mg daglig fra syklus 2 (se tabell 4). 4 behandlingssykluser av denne kombinasjonsbehandlingen administreres. Det anbefales at pasienter med minst 1 delvis respons mottar ytterligere 2 sykluser. Tabell 4: Dosering av kombinasjonsbehandling for pasienter med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for hematopoetisk stamcelletransplantasjon:

Bz + Dx

 

Syklus 1-4

 

 

Uke

1

2

3

 

Bz (1,3 mg​/​m2)

Dag 1, 4

Dag 8, 11

Hvileperiode

 

Dx 40 mg

Dag 1, 2, 3, 4

Dag 8, 9, 10, 11

-

Bz + Dx + T

 

Syklus 1

 

 

 

Uke

1

2

3

4

 

Bz (1,3 mg​/​m2)

Dag 1, 4

Dag 8, 11

Hvileperiode

Hvileperiode

 

T 50 mg

Daglig

Daglig

-

-

 

T 100 mga

-

-

Daglig

Daglig

 

Dx 40 mg

Dag 1, 2, 3, 4

Dag 8, 9, 10, 11

-

-

 

 

Syklus 2-4b

 

 

 

Bz (1,3 mg​/​m2)

Dag 1, 4

Dag 8, 11

Hvileperiode

Hvileperiode

 

T 200 mga

Daglig

Daglig

Daglig

Daglig

 

Dx 40 mg

Dag 1, 2, 3, 4

Dag 8, 9, 10, 11

-

-

Bz: Bortezomib, Dx: Deksametason, T: Talidomid. aTalidomiddosen økes til 100 mg fra uke 3 i syklus 1 kun hvis 50 mg tolereres, og til 200 mg fra og med syklus 2 hvis 100 mg tolereres. bOpptil 6 sykluser kan gis til pasienter som oppnår minst delvis respons etter 4 sykluser.
Dosejusteringer for pasienter som er egnet for transplantasjon
Retningslinjer for dosejustering beskrevet for monoterapi skal følges. Når bortezomib gis i kombinasjon med andre kjemoterapeutika bør passende dosereduksjoner for disse preparatene vurderes iht. deres preparatomtaler.
Pasienter med tidligere ubehandlet mantelcellelymfom (MCL)
Kombinasjonsbehandling med rituksimab, syklofosfamid, doksorubicin og prednison (BzR-CAP): Bortezomib administreres ved i.v. eller s.c. injeksjon ved anbefalt dose på 1,3 mg​/​mkroppsoverflate 2 ganger ukentlig i 2 uker på dagene 1, 4, 8 og 11, etterfulgt av en 10 dagers hvileperiode på dag 12-21. Denne 3 ukers perioden er definert som én behandlingssyklus. 6 behandlingssykluser anbefales, men hos pasienter hvor respons først dokumenteres i syklus 6, kan det gis ytterligere 2 sykluser. Det skal være minst 72 timer mellom hver påfølgende bortezomibdosering. Følgende legemidler administreres som i.v. infusjoner på dag 1 av hver 3 ukers behandlingssyklus: Rituksimab 375 mg​/​m2, syklofosfamid 750 mg​/​m2 og doksorubicin 50 mg​/​m2. Prednison 100 mg​/​m2 administreres oralt på dagene 1, 2, 3, 4 og 5 av hver behandlingssyklus. Dosejustering under behandling for pasienter med tidligere ubehandlet mantelcellelymfom: Før oppstart av en ny behandlingssyklus: Platetallet skal være ≥100 × 109 celler​/​liter og ANC skal være ≥1,5 × 109 celler​/​liter. Platetallet skal være ≥75 × 109 celler​/​liter hos pasienter med benmargsinfiltrasjon eller miltsekvestrering. Hemoglobin ≥8 g​/​dl. Ikke-hematologisk toksisitet skal være redusert til grad 1 eller som ved baseline. Behandlingen skal stoppes dersom det oppstår grad ≥3 bortezomibrelatert ikke-hematologisk toksisitet (unntatt nevropati) eller grad ≥3 hematologisk toksisitet. For dosejustering, se tabell 5 nedenfor. Granulocytt-kolonistimulerende faktorer (G-CSF) kan administreres ved hematologisk toksisitet iht. lokal standard praksis. Profylaktisk bruk av G-CSF bør vurderes ved gjentatte utsettelser av syklusadministrering. Blodplatetransfusjon til behandling av trombocytopeni bør vurderes ved klinisk behov. Tabell 5:

Toksisitet

Dosejustering eller -utsettelse

Hematologisk toksisitet

 

Grad ≥3 nøytropeni med feber, grad 4 nøytropeni som varer >7 dager, platetall <10 × 109 celler​/​liter

Behandlingen skal stoppes i inntil 2 uker til pasienten har ANC ≥0,75 × 109 celler​/​liter og platetall ≥25 × 109 celler​/​liter. Hvis toksisiteten ikke forsvinner, som definert ovenfor, etter behandlingsstoppet, skal bortezomib seponeres. Hvis toksisiteten forsvinner, dvs. pasienten har ANC ≥0,75 × 109 celler​/​liter og platetall ≥25 × 109 celler​/​liter, kan behandlingen gjenopptas på ett doseringsnivå lavere (fra 1,3 mg​/​m2 til 1 mg​/​m2, eller fra 1 mg​/​m2 til 0,7 mg​/​m2).

Hvis platetallet er <25 × 109 celler​/​liter eller ANC <0,75 × 109 celler​/​liter på en bortezomibdoseringsdag (unntatt dag 1 i hver syklus)

Behandlingen skal stoppes

Grad ≥3 ikke-hematologisk toksisitet som anses å være relatert til bortezomib

Bortezomibbehandlingen stoppes inntil toksisitetssymptomene er redusert til grad ≤2. Behandlingen kan da gjenopptas på ett doseringsnivå lavere (fra 1,3 mg​/​mtil 1 mg​/​m2, eller fra 1 mg​/​mtil 0,7 mg​/​m2). For bortezomibrelatert nevropatisk smerte og​/​eller perifer nevropati, stopp og​/​eller modifiser bortezomibbehandlingen som beskrevet i tabell 1.

I tillegg, når bortezomib gis i kombinasjon med andre kjemoterapeutiske legemidler, bør passende dosereduksjoner for disse preparatene vurderes i tilfelle toksisitet iht. anbefalingene i preparatomtalene.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Pasienter med lett nedsatt leverfunksjon trenger ingen dosejustering og bør behandles med den anbefalte dosen. Pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon bør starte med redusert dose på 0,7 mg​/​m2 pr. injeksjon i 1. behandlingssyklus, og en påfølgende doseøkning til 1 mg​/​m2 eller ytterligere dosereduksjon til 0,5 mg​/​m2 kan vurderes basert på toleranse (se tabell 6 samt Forsiktighetsregler og Egenskaper). Tabell 6:

    Grad av nedsatt leverfunksjona

    Bilirubinnivå

     

    ASAT-nivå

    Startdosejustering

    Lett

    ≤1 × ULN

     

    >ULN

    Ingen

     

    >1-1,5 × ULN

     

    Alle

    Ingen

    Moderat

    >1,5-3 × ULN

     

    Alle

    Reduser til 0,7 mg​/​m2 i 1. syklus. Vurder doseøkning til 1 mg​/​m2 eller ytterligere dosereduksjon til 0,5 mg​/​m2 i påfølgende behandlingssykluser basert på pasientens toleranse.

    Alvorlig

    >3 × ULN

     

    Alle

     

     

     

     

    Forkortelse: ULN= «Upper limit of the normal range» (øvre normalgrense). aBasert på NCI Organ Dysfunction Working Group sin klassifisering for gruppering av nedsatt leverfunksjon (lett, moderat, alvorlig).
  • Nedsatt nyrefunksjon: Farmakokinetikken til bortezomib påvirkes ikke ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR >20 ml/minutt/1,73 m2), og dosejustering er derfor ikke nødvendig. Det er uvisst om farmakokinetikken til bortezomib påvirkes hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon som ikke får dialyse (ClCR <20 ml/minutt/1,73 m2). Da dialyse kan redusere konsentrasjonen av bortezomib, skal bortezomib administreres etter gjennomgått dialyse.
  • Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt av bortezomib er ikke fastslått.
  • Eldre: Det er ingen holdepunkter for at dosejustering er nødvendig hos eldre >65 år med multippelt myelom eller mantelcellelymfom. Det foreligger ingen studier på bruk av bortezomib hos eldre med tidligere ubehandlet multippelt myelom som er egnet for høydose kjemoterapi med hematopoetisk stamcelletransplantasjon. Doseanbefalinger kan derfor ikke gis. Hos eldre ≥75 år er BzR-CAP og R-CHOP dårligere tolerert.
Tilberedning​/​Håndtering Skal rekonstitueres av helsepersonell, se pakningsvedlegg for bruksanvisning. I.v. injeksjon: Etter rekonstituering skal 1 ml oppløsning inneholde bortezomib 1 mg. S.c. injeksjon: Etter rekonstituering skal 1 ml oppløsning inneholde bortezomib 2,5 mg.
Administrering Skal ikke gis intratekalt. Ufortynnet injeksjonsvæske skal gis s.c. Fortynnet injeksjonsvæske skal gis i.v. I.v. injeksjon: Fortynnes først til 1 mg/ml og gis som 3-5 sekunders i.v. bolusinjeksjon via perifert eller sentralt venekateter, etterfulgt av skylling med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske. Det skal gå minst 72 timer mellom påfølgende bortezomibdoser. S.c. injeksjon: Gis ufortynnet s.c. i lår eller buk. Bør injiseres i 45-90° vinkel. Injeksjonssted bør varieres ved påfølgende injeksjoner. Ved lokale reaksjoner på injeksjonsstedet anbefales det å gi en mindre konsentrert bortezomiboppløsning s.c. (1 mg/ml i stedet for 2,5 mg/ml) eller bytte til i.v. injeksjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller bor. Akutt diffus infiltrerende lunge- og perikardlidelse.

Forsiktighetsregler

Når preparatet gis i kombinasjon med andre legemidler, skal preparatomtalene til disse legemidlene konsulteres før behandlingen påbegynnes. Intratekal administrering: Fatale tilfeller etter utilsiktet intratekal administrering. Skal ikke administreres intratekalt. Gastrointestinal toksisitet: Er svært vanlig og inkluderer kvalme, diaré, oppkast og forstoppelse. Tilfeller av ileus er rapportert, og pasienter med forstoppelse bør derfor overvåkes nøye. Hematologisk toksisitet: Behandling er svært ofte forbundet med hematologisk toksisitet (trombocytopeni, nøytropeni og anemi). Hos pasienter med residiverende multippelt myelom behandlet med bortezomib monoterapi, og hos pasienter med tidligere ubehandlet MCL behandlet med BzR-CAP, er en av de vanligste hematologiske bivirkningene kortvarig trombocytopeni. Platetallet er lavest på dag 11 i hver syklus, og returnerer vanligvis til baseline før neste syklus. Det er ingen kumulativ trombocytopeni. For mer informasjon om platetall og blødningshendelser i studier, se SPC. Gastrointestinal og intracerebral blødning er rapportert. Platetall bør derfor måles før hver dosering. Behandling bør utsettes når platetallet er <25 × 109/liter eller når platetallet er ≤30 × 109/liter ved kombinasjon med melfalan og prednison. Potensiell behandlingsnytte bør vurderes nøye mot risikoen, spesielt ved moderat til alvorlig trombocytopeni og risikofaktorer for blødning. Telling av alle blodlegemer, med differensialtelling og inkl. trombocytter, skal gjentas ofte under behandlingen. Blodplatetransfusjon bør vurderes ved klinisk behov. Hos pasienter med MCL ble det sett kortvarig nøytropeni som var reversibel mellom syklusene, uten holdepunkter for kumulativ nøytropeni. Nøytrofiltallet var lavest på dag 11 i hver syklus, og returnerte vanligvis til baseline før neste syklus. I studie LYM 3002 ble støttebehandling med kolonistimulerende faktor gitt til 78% av pasientene i BzR-CAP-armen og 61% av pasientene i R-CHOP-armen. Da pasienter med nøytropeni har økt infeksjonsrisiko, bør de overvåkes for tegn og symptomer på infeksjon og behandles omgående ved infeksjon. G-CSF kan administreres ved hematologisk toksisitet iht. lokal standard praksis. Profylaktisk bruk av G-CSF bør vurderes ved gjentatte utsettelser av syklusadministrering. Reaktivering av herpes zoster: Antiviral profylakse anbefales. I fase III-studien hos pasienter med tidligere ubehandlet multippelt myelom, var samlet forekomst av reaktivering av herpes zoster vanligere hos pasienter behandlet med bortezomib + melfalan + prednison sammenlignet med melfalan + prednison (hhv. 14% mot 4%). Hos pasienter med MCL (studie LYM-3002) var forekomsten av herpes zoster-infeksjon 6,7% i BzR-CAP-armen og 1,2% i R-CHOP-armen. Reaktivering av hepatitt B-virus (HBV) og infeksjon: Når bortezomib brukes i kombinasjon med rituksimab skal HBV-screening alltid foretas før behandlingsstart ved risiko for infeksjon med HBV. Bærere av hepatitt B og pasienter med hepatitt B i anamnesen skal overvåkes nøye for kliniske og laboratoriemessige tegn på aktiv HBV-infeksjon under og etter slik kombinasjonsbehandling. Antiviral profylakse bør vurderes. Se preparatomtalen for rituksimab for mer informasjon. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): Svært sjeldne tilfeller av John Cunningham (JC)-virusinfeksjon med ukjent årsak, som medførte PML og dødsfall, er rapportert. Pasienter diagnostisert med PML hadde tidligere fått eller fikk samtidig immunsuppressiv behandling. De fleste tilfeller av PML ble diagnostisert innen 12 måneder etter 1. bortezomibdose. Pasienter bør overvåkes regelmessig for nye​/​forverrede nevrologiske symptomer, eller tegn som kan indikere PML som del av differensialdiagnosen ved CNS-problemer. Ved mistanke om PML bør pasienten henvises til PML-spesialist, og relevante diagnostiske tiltak bør iverksettes. Bortezomib seponeres dersom PML diagnostiseres. Nevropati: Behandlingen er svært ofte forbundet med perifer nevropati, primært av sensorisk karakter. Alvorlig motorisk nevropati med eller uten perifer nevropati av sensorisk karakter er imidlertid rapportert. Insidensen av perifer nevropati øker tidlig i behandlingen og er sett høyest ved behandlingssyklus 5. Nøye overvåkning anbefales mht. symptomer, som f.eks. brennende følelse, hyperestesi, hypoestesi, parestesi, uvelhetsfølelse, nevropatisk smerte eller svakhet. Ved sammenligning av i.v. og s.c. administrering er forekomsten av grad ≥2 perifer nevropati hhv. 41% og 24%. Grad ≥3 perifer nevropati ved i.v. og s.c. administrering forekommer hos hhv. 16% og 6%. Ved ny eller forverret perifer nevropati bør pasienten gjennomgå nevrologisk utredning, og endring av doseringsregime eller s.c. administrering kan være påkrevd. Tidlig og regelmessig overvåkning av symptomer på behandlingsrelatert nevropati med nevrologisk evaluering bør vurderes ved kombinasjon med legemidler som er kjent for å ha en forbindelse med nevropati (f.eks. talidomid), og egnet dosereduksjon eller seponering av behandlingen bør vurderes. I tillegg til perifer nevropati kan medvirkning av autonom nevropati muligens bidra til bivirkninger som postural hypotensjon og alvorlig obstipasjon med ileus. Informasjon om autonom nevropati og dets medvirkning til slike bivirkninger er imidlertid begrenset. For ytterligere informasjon om studier, se SPC. Kramper: Ekstra forsiktighet er nødvendig ved behandling av pasienter med risikofaktorer for kramper. Ortostatisk​/​postural hypotensjon: Er sett av mild til moderat karakter gjennom hele behandlingsperioden. De fleste trenger behandling inkl. justering av antihypertensiver, rehydrering eller administrering av mineralkortikoider og​/​eller sympatomimetika. Et mindretall får synkopeepisoder. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter som har hatt synkope i forbindelse med bruk av legemidler forbundet med hypotensjon eller som er dehydrerte. Pasienten bør instrueres om å rådføre seg med lege ved svimmelhet, ørhet eller tegn til besvimelse. PRES: Er rapportert, og er en sjelden, reversibel, nevrologisk tilstand som utvikler seg raskt og kan gi krampeanfall, hypertensjon, hodepine, letargi, forvirring, blindhet og andre syns- og nevrologiske forstyrrelser. Hjernediagnostikk, helst MR, brukes til å bekrefte diagnosen. Preparatet skal seponeres ved utvikling av PRES. Hjertesvikt: Akutt utvikling eller forverring av kongestiv hjertesvikt, og​/​eller nyoppstått reduksjon i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon, er rapportert. Væskeretensjon kan være predisponerende faktor for tegn og symptomer på slik hjertesvikt. Pasienter med risikofaktorer for eller eksisterende hjertelidelse bør følges nøye. Elektrokardiogramundersøkelser: Isolerte tilfeller av forlenget QT-intervall er sett. Lungelidelser: Det er rapportert om sjeldne tilfeller av akutt, diffus og infiltrerende lungelidelse av ukjent etiologi, f.eks. pneumonitt, lungeinfiltrasjon og akutt lungesviktsyndrom (ARDS), hvorav enkelte fatale. Røntgen thorax anbefales før behandling for å fungere som baseline for mulige lungeendringer etter behandling. Kontinuerlig bortezomib- og daunorubicininfusjon over 24 timer sammen med høydose cytarabin (2 g​/​m2 daglig) anbefales ikke. Nyoppståtte eller tiltagende lungesymptomer (f.eks. hoste, dyspné) bør utredes umiddelbart, og hensiktsmessig behandling igangsettes. Nytte-​/​risikoforholdet må vurderes før fortsettelse av behandlingen. Nedsatt nyrefunksjon: Renale komplikasjoner er hyppige hos pasienter med multippelt myelom. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon bør overvåkes nøye. Nedsatt leverfunksjon: Bortezomibeksponeringen er høyere hos pasienter med moderat eller betydelig nedsatt leverfunksjon, og disse pasientene bør behandles med reduserte doser og overvåkes nøye for bivirkninger. Sjeldne tilfeller av leversvikt er rapportert hos pasienter som samtidig mottar andre legemidler og som har alvorlige underliggende medisinske lidelser. Leverreaksjoner: Andre rapporterte leverreaksjoner omfatter hepatitt, økning i leverenzymer og hyperbilirubinemi, som kan være reversibelt ved seponering. Tumorlysesyndrom: Kan oppstå, spesielt ved stor tumormasse før behandling. Disse pasientene bør monitoreres grundig og adekvate forholdsregler tas. Annet: Potensielle immunkompleksmedierte reaksjoner som serumsykdomlignende reaksjon, polyartritt med utslett og proliferativ glomerulonefritt er mindre vanlig. Bortezomib bør seponeres ved alvorlige reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Kan gi fatigue, svimmelhet, synkope og ortostatisk​/​postural hypotensjon eller tåkesyn. Forsiktighet må utvises, og pasienten frarådes å kjøre eller bruke maskiner hvis disse symptomene oppstår.

Interaksjoner

Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer er ikke anbefalt, da effekten av bortezomib kan reduseres. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med CYP3A4- eller 2C19-substrater. Ved samtidig bruk av orale hypoglykemika bør forsiktighet utvises og normal leverfunksjon bør bekreftes.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen kliniske data. Teratogen effekt av bortezomib er ikke tilstrekkelig undersøkt. Dyrestudier viser ingen effekt på embryo-​/​fosterutvikling hos rotte eller kanin ved den høyeste tolererte dosen maternelt. Dyrestudier for å undersøke virkningen på fødsel og postnatal utvikling er ikke gjennomført. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke kvinnens kliniske tilstand nødvendiggjør behandling. Menn og kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og i 3 måneder etter behandling. Ved bruk under graviditet, eller dersom kvinnen blir gravid under behandlingen, må hun informeres om potensiell risiko for fosteret.
AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Mulighet for alvorlige bivirkninger hos barnet, og amming skal avbrytes.
FertilitetFertilitetsstudier er ikke utført.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Alvorlige bivirkninger rapportert som mindre vanlige ved behandling med bortezomib omfatter hjertesvikt, tumorlyse-syndrom, pulmonal hypertensjon, posterior reversibelt leukoencefalopatisyndrom, akutt diffus infiltrerende lungelidelse og i sjeldne tilfeller autonom nevropati. De vanligst rapporterte er kvalme, diaré, forstoppelse, oppkast, fatigue (utmattelse), pyreksi, trombocytopeni, anemi, nøytropeni, perifer nevropati (inkl. sensorisk), hodepine, parestesi, redusert appetitt, dyspné, utslett, herpes zoster og myalgi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Ved overdosering skal pasienten overvåkes og adekvat støttebehandling iverksettes for å opprettholde blodtrykk og kroppstemperatur.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeHemmer den kymotrypsinlignende aktiviteten til 26S-proteasomet, som degraderer proteiner bundet til ubiquitin. Ubiquitin-proteasom-koblingen spiller en sentral rolle i reguleringen av omsetningen av spesifikke proteiner og dermed opprettholdelse av homeostase i cellene. Hemming av 26S-proteasomet forhindrer proteolyse og påvirker derved flere kaskader av intracellulære signaleffekter som til slutt resulterer i kreftcelledød.
AbsorpsjonGjennomsnittlig Cmax etter 1. dose i.v. bolusadministrering: 57 og 112 ng/ml etter doser på hhv. 1 og 1,3 mg​/​m2. Gjennomsnittlig Cmax ved påfølgende doser: 67-106 og 89-120 ng/ml for doser på hhv. 1 og 1,3 mg​/​m2.
ProteinbindingIkke konsentrasjonsavhengig. In vitro proteinbinding 83%.
FordelingGjennomsnittlig Vd etter i.v. administrering: 1659-3294 liter.
HalveringstidGjennomsnittlig t1/2 i eliminasjonsfasen etter multiple doser: 40-193 timer. Hurtigere eliminasjon etter 1. dose sammenlignet med påfølgende doser. Gjennomsnittlig totalclearance: 102 og 112 liter​/​time etter 1. dose og 15-32 og 18-32 liter​/​time etter påfølgende doser på hhv. 1 og 1,3 mg​/​m2.
MetabolismePrimært oksidativt via CYP3A4, CYP2C19 og CYP1A2 in vitro. Hovedmetabolismeveien er deboronering til 2 deboronerte metabolitter som videre blir hydroksylert til flere metabolitter. Deboronerte metabolitter er inaktive som 26S-protasomhemmere.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i hetteglasset i ytterkartongen for å beskytte mot lys. Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Etter fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet for fortynnet oppløsning på 1 mg/ml er vist i 24 timer ved 20-25°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt, med mindre fortynning​/​rekonstituering er utført under aseptiske forhold, brukes umiddelbart. Hvis den ikke brukes umiddelbart er brukeren ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold før bruk.

 

Pakninger, priser og refusjon

Bortezomib Accord, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
2,5 mg/ml 1,4 ml (hettegl.)
166547

H-resept

11 557,40 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Bortezomib Accord INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2,5 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

25.03.2022


Sist endret: 15.05.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)