Bisoprolol

Sandoz


β1-blokker, selektiv.

C07A B07 (Bisoprolol)



TABLETTER, filmdrasjerte 1,25 mg, 2,5 mg, 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Bisoprololfumarat 1,25 mg, resp. 2,5 mg, 5 mg og 10 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 1,25 mg/2,5 mg: Titandioksid (E 171). 3,75 mg/5 mg/10 mg: Gult jernoksid (E 172), rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Alle styrker: Behandling av stabil, kronisk hjertesvikt med nedsatt systolisk funksjon i venstre ventrikkel som tillegg til ACE-hemmer og diuretika, samt ev. hjerteglykosider (se SPC). Kun 5 mg og 10 mg: Hypertensjon. Angina pectoris.

Dosering

Stabil, kronisk hjertesvikt hos voksne, inkl. eldre: Pasienten må være stabil (uten akutt hjertesvikt) før behandling igangsettes. Det anbefales at legen har erfaring med behandling av kronisk hjertesvikt. Titreringsfase: Bisoprololbehandling skal startes med en titreringsfase, i følgende trinn: 1,25 mg 1 gang daglig i 1 uke. Hvis dosen tolereres godt, økes den til 2,5 mg 1 gang daglig i den neste uken. Hvis dosen tolereres godt, økes til 3,75 mg 1 gang daglig i ytterligere 1 uke. Hvis dosen tolereres godt, økes til 5 mg 1 gang daglig i de neste 4 ukene. Hvis dosen tolereres godt, økes til 7,5 mg 1 gang daglig i de neste 4 ukene. Hvis dosen tolereres godt, økes til 10 mg 1 gang daglig som vedlikeholdsbehandling. Maks. anbefalt dose er 10 mg 1 gang daglig. Forbigående forverring av hjertesvikt, hypotensjon eller bradykardi kan oppstå under og etter titreringsperioden. Tett overvåkning av vitale tegn (hjertefrekvens, blodtrykk) og symptomer på forverring av hjertesvikt, anbefales under titreringsfasen. Symptomer kan allerede oppstå i løpet av 1. behandlingsdag. Endring av behandlingen: Hvis maks. anbefalt dose ikke tolereres godt, bør gradvis dosereduksjon vurderes. Ved forbigående forverring av hjertesvikt, hypotensjon eller bradykardi anbefales ny dosevurdering av legemidlet som brukes samtidig. Det kan også være nødvendig å redusere bisoprololdosen eller stanse behandlingen midlertidig. Gjenopptak og/eller opptitrering av bisoprolol bør alltid vurderes når pasienten er stabil igjen. Behandlingsvarighet: Behandlingen er generelt langvarig.
Hypertensjon/angina pectoris: Voksne: Dosen justeres individuelt, særlig iht. puls og terapeutisk effekt. Anbefalt startdose: 5 mg daglig. Normal dose: 10 mg 1 gang daglig, med maks. anbefalt dose 20 mg 1 gang daglig. Eldre: Start med lavest mulig dose.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Ved stabil, kronisk hjertesvikt: Bisoprolol skal ikke seponeres brått, da dette kan gi kortvarig forverring av tilstanden, spesielt ved iskemisk hjertesykdom. Gradvis reduksjon av daglig dose anbefales. Se også Forsiktighetsregler. Ved hypertensjon/angina pectoris: Behandlingen skal ikke seponeres brått. Dosen bør reduseres gradvis gjennom ukentlig halvering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Stabil, kronisk hjertesvikt: Opptitrering av dosen bør gjennomføres med ekstra forsiktighet ved lever- eller nyrefunksjonslidelser. Hypertensjon/angina pectoris: Dosejustering er normalt ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <20 ml/minutt) og ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, anbefales maks. daglig dose 10 mg. Erfaring med bruk hos dialysepasienter er begrenset, men det er ingen bevis for at doseringsregimet må endres. Barn og ungdom: Ingen erfaring, bruk anbefales derfor ikke.
Administrering: Bør tas om morgenen, med et glass vann. Kan tas før, sammen med eller etter frokost. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Tabletter 2,5 mg: Kan deles i 2 like doser (delestrek). Tabletter 5 mg: Kan deles i 4 like doser (delekors). Tabletter 10 mg: Kan deles i 4 like doser (delekors).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Akutt hjertesvikt eller under episoder av hjertesvikt og dekompensasjon som krever i.v. inotrop behandling. Kardiogent sjokk. AV-blokk II og III. Sick-sinus-syndrom. SA-blokk. Symptomatisk bradykardi. Symptomatisk hypotensjon. Alvorlig bronkial astma eller alvorlig kols. Alvorlige former for perifer arteriell okklusiv sykdom eller alvorlige former for Raynauds syndrom. Ubehandlet feokromocytom. Metabolsk acidose.

Forsiktighetsregler

Ved iskemisk hjertesykdom er det spesielt viktig at behandlingen ikke seponeres brått, med mindre det er gitt klar beskjed om dette, da brå sponering kan gi kortvarig forverring av hjertelidelsen, se Dosering. Initiering og seponering av bisoprololbehandling av stabil, kronisk hjertesvikt må innledes med en spesiell titreringsfase og nødvendiggjør regelmessig overvåkning, se Dosering. Ingen erfaring med behandling av hjertesvikt hos pasienter med: Insulinavhengig diabetes mellitus (type 1), alvorlig nedsatt nyrefunksjon, alvorlig nedsatt leverfunksjon, restriktiv kardiomyopati, kongenital hjertesykdom, hemodynamisk signifikant organisk klaffesykdom eller myokardinfarkt i løpet av siste 3 måneder. Risiko for hjerteinfarkt og plutselig død ved plutselig behandlingsabvrudd hos pasienter med koronar hjertesykdom. Skal brukes med forsiktighet ved: -Hypertensjon eller angina pectoris og medfølgende hjertesvikt. -Bronkospasme (bronkial astma, obstruktive luftveissykdommer); ved bronkial astma eller andre kroniske obstruktive lungesykdommer som kan gi symptomer, bør bronkodilaterende behandling gis samtidig. I enkelte tilfeller kan det oppstå økt luftveismotstand hos astmatikere, som nødvendiggjør doseøkning av β2-agonist. -Diabetes mellitus med store fluktuasjoner i blodsukkerverdier, da symptomer på hypoglykemi (f.eks. takykardi, palpitasjoner eller svetting) kan maskeres. -Streng faste. -Pågående desensitiviseringsbehandling, da bisoprolol kan øke følsomheten for allergener og alvorlighetsgraden av anafylaktoide reaksjoner; adrenalinbehandling vil ikke nødvendigvis alltid gi forventet terapeutisk effekt. -AV-blokk grad I. -Prinzmetals angina. -Perifer arteriell sirkulasjonsforstyrrelse, da forverring av symptomene kan forekomme, spesielt ved behandlingsstart. -Generell anestesi, pga. mulighet for interaksjoner med andre legemidler, med resulterende bradyarytmier, svekket reflekstakykardi og svekkede reflekser til å kompensere for blodtap; betablokade reduserer forekomsten av arytmier og myokardiskemi under induksjon og intubasjon, og forkorter postoperativ periode. Iht. nye anbefalinger bør betablokade fortsettes perioperativt. Anestesilegen skal informeres om betablokaden. Hvis seponering er vurdert som nødvendig, bør seponeringen skje gradvis og være avsluttet ca. 48 timer før anestesi. Psoriasis: Pasienter med psoriasis eller psoriasis i anamnesen skal kun gis betablokkere etter grundig nytte-/risikovurdering. Feokromocytom: Til pasienter med feokromocytom skal bisoprolol først gis etter alfareseptorblokade. Tyreotoksikose: Under behandling med bisoprolol kan symptomer på tyreotoksikose maskeres. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, dvs. så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Kombinasjoner som ikke anbefales: Kalsiumantagonister av verapamiltypen og i mindre grad diltiazemtypen kan gi negativ innflytelse på kontraktilitet og AV-overledning. Verapamil i.v. kan gi uttalt hypotensjon og AV-blokk. Sentraltvirkende antihypertensiver (klonidin og andre som f.eks. metyldopa, moksonidin, rilmenidin) kan forverre hjertesvikt pga. redusert sentral sympatisk tonus (redusert hjertefrekvens og slagvolum, vasodilatasjon). Brå seponering av sentraltvirkende antihypertensiver, særlig før seponering av betablokkere, kan gi økt risiko for rebound-hypertensjon. Gjelder bare kronisk hjertesvikt: Klasse I-antiarytmika kan gi forsterket effekt på AV-overledningstid og negativ inotrop effekt kan øke. Kombinasjoner som bør brukes med forsiktighet: Kalsiumantagonister av dihydropyridintypen kan øke risikoen for hypotensjon, og økt risiko for ytterligere reduksjon i ventrikulær pumpefunksjon hos pasienter med hjertesvikt kan ikke utelukkes. Klasse I antiarytmika kan forsterke effekt på AV-overledningstid og negativ inotrop effekt økes hos pasienter med hypertensjon eller angina pectoris. Klasse III-antiarytmika kan forsterke effekten på AV-overledningstid. Topiske betablokkere (f.eks. øyedråper) kan forsterke de systemiske effektene av bisoprolol. Parasympatomimetiske midler kan øke AV-overledningstiden og risikoen for bradykardi. Kombinasjon med insulin og perorale antidiabetika kan gi økt blodsukkersenkende effekt. Blokade av betaadrenoseptorer kan maskere symptomer på hypoglykemi. Kombinasjon med anestesimidler kan gi svekket reflekstakykardi og økt risiko for hypotensjon. Kombinasjon med digitalisglykosider kan gi nedsatt hjertefrekvens og økt AV-overledningstid. Kombinasjon med NSAID kan redusere bisoprolols blodtrykkssenkende effekt. Kombinasjon med betaagonister kan redusere effekten av begge legemidlene. Kombinasjon med sympatomimetika som aktiverer både alfa- og betaadrenoseptorer kan avmaskere de alfaadrenoseptormedierte vasokonstriktoreffektene av disse midlene og gi økt blodtrykk og forsterket intermitterende klaudikasjon. Disse interaksjonene antas å være mer sannsynlige med ikke-selektive betablokkere. Bruk sammen med blodtrykkssenkende midler, samt andre legemidler med blodtrykkssenkende potensiale (f.eks. TCA, barbiturater, fentiaziner), kan gi økt risiko for hypotensjon. Gjelder bare hypertensjon/angina pectoris: Kombinasjon med klasse I-antiarytmika kan forsterke effekten på AV-overledningstid og negativ inotrop effekt kan øke. Kombinasjoner som skal vurderes: Kombinasjon med meflokin kan gi økt risiko for bradykardi. Kombinasjon med MAO-hemmere (unntatt MAO-B-hemmere) kan gi økt blodtrykkssenkende effekt av betablokker, men også risiko for hypertensiv krise. Kombinasjon med rifampicin kan gi svak reduksjon av halveringstiden til bisoprolol, pga. induksjon av hepatiske legemiddelmetaboliserende enzymer. Normalt er dosejustering ikke nødvendig. Kombinasjon med ergotaminderivater kan gi forverring av perifere sirkulasjonsforstyrrelser.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kan gi skader under graviditet og/eller hos foster/nyfødt barn. Betablokkere gir generelt redusert placentaperfusjon, som har vært forbundet med veksthemming, fosterdød, abort eller for tidlig fødsel. Bivirkninger (f.eks. hypoglykemi og bradykardi) kan opptre hos foster og nyfødt. Hvis betablokkerbehandling er nødvendig, foretrekkes selektive β1-blokkere. Bioprolol anbefales ikke under graviditet, med mindre det helt klart er nødvendig. Hvis behandlingen anses som nødvendig, anbefales overvåkning av uteroplacental blodgjennomstrømning og fosterets vekst. Ved skadelige effekter på graviditet eller foster, anbefales vurdering av alternativ behandling. Det nyfødte barnet må overvåkes nøye. Symptomer på hypoglykemi og bradykardi opptrer vanligvis i løpet av de første 3 dagene.
Amming: Ingen data om utskillelse i human morsmelk eller om sikkerhet ved eksponering for spedbarn. Amming anbefales derfor ikke under behandling.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeGastrointestinale forstyrrelser som kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse
Generelle
VanligeAsteni (hos pasienter med kronisk hjertesvikt), fatigue1
Mindre vanligeAsteni (hos pasienter med hypertensjon eller angina pectoris)
Hjerte
Svært vanligeBradykardi (hos pasienter med kronisk hjertesvikt)
VanligeForverring av eksisterende hjertesvikt (hos pasienter med kronisk hjertesvikt)
Mindre vanligeAV-ledningsforstyrrelser, bradykardi (hos pasienter med hypertensjon eller angina pectoris), forverring av eksisterende hjertesvikt (hos pasienter med hypertensjon eller angina pectoris)
Svært sjeldneBrystsmerter
Hud
SjeldneOverfølsomhetsreaksjoner (som pruritus, flushing, utslett)
Svært sjeldneAlopesi, betablokkere kan fremprovosere eller forverre psoriasis eller fremkalle psoriasislignende utslett
Kar
VanligeFølelse av kulde eller nummenhet i ekstremitetene, hypotensjon (særlig hos pasienter med hjertesvikt)
Mindre vanligeOrtostatisk hypotensjon
Kjønnsorganer/bryst
SjeldneErektil dysfunksjon
Lever/galle
SjeldneHepatitt
Luftveier
Mindre vanligeBronkospasme hos pasienter med bronkial astma eller tidligere obstruktiv luftveissykdom
SjeldneAllergisk rhinitt
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeMuskelkramper, muskelsvakhet
Nevrologiske
VanligeHodepine1, svimmelhet1
SjeldneSynkope
Psykiske
Mindre vanligeDepresjon, søvnforstyrrelse
SjeldneHallusinasjon, mareritt
Undersøkelser
SjeldneForhøyede leverenzymverdier (ALAT, ASAT), økte triglyserider
Øre
SjeldneHørselsforstyrrelse
Øye
SjeldneNedsatt lakrimasjon (tas i betraktning hvis pasienten bruker kontaktlinser)
Svært sjeldneKonjunktivitt
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
HjerteBradykardi (hos pasienter med kronisk hjertesvikt)
Vanlige
GastrointestinaleGastrointestinale forstyrrelser som kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse
GenerelleAsteni (hos pasienter med kronisk hjertesvikt), fatigue1
HjerteForverring av eksisterende hjertesvikt (hos pasienter med kronisk hjertesvikt)
KarFølelse av kulde eller nummenhet i ekstremitetene, hypotensjon (særlig hos pasienter med hjertesvikt)
NevrologiskeHodepine1, svimmelhet1
Mindre vanlige
GenerelleAsteni (hos pasienter med hypertensjon eller angina pectoris)
HjerteAV-ledningsforstyrrelser, bradykardi (hos pasienter med hypertensjon eller angina pectoris), forverring av eksisterende hjertesvikt (hos pasienter med hypertensjon eller angina pectoris)
KarOrtostatisk hypotensjon
LuftveierBronkospasme hos pasienter med bronkial astma eller tidligere obstruktiv luftveissykdom
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper, muskelsvakhet
PsykiskeDepresjon, søvnforstyrrelse
Sjeldne
HudOverfølsomhetsreaksjoner (som pruritus, flushing, utslett)
Kjønnsorganer/brystErektil dysfunksjon
Lever/galleHepatitt
LuftveierAllergisk rhinitt
NevrologiskeSynkope
PsykiskeHallusinasjon, mareritt
UndersøkelserForhøyede leverenzymverdier (ALAT, ASAT), økte triglyserider
ØreHørselsforstyrrelse
ØyeNedsatt lakrimasjon (tas i betraktning hvis pasienten bruker kontaktlinser)
Svært sjeldne
HjerteBrystsmerter
HudAlopesi, betablokkere kan fremprovosere eller forverre psoriasis eller fremkalle psoriasislignende utslett
ØyeKonjunktivitt

1Symptomer oppstår spesielt i begynnelsen av behandlingen hos pasienter med hypertensjon eller angina pectoris. De er vanligvis milde og forsvinner vanligvis i løpet av 1-2 uker.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ved overdose (f.eks. daglig dose 15 mg istedenfor 7,5 mg) er det sett AV-blokk grad III, bradykardi og svimmelhet. Symptomer som forventes er generelt bradykardi, hypotensjon, bronkospasme, akutt hjertesvikt og hypoglykemi. Isolerte tilfeller av bradykardi og/eller hypotensjon er rapportert etter overdosering (maks. 2000 mg) hos pasienter med hypertensjon og/eller koronar hjertesykdom. Alle pasienter er restituert. Stor interindividuell variasjon i følsomheten for en høy enkeltdose, og pasienter med hjertesvikt er sannsynligvis svært sensitive. Behandling av disse pasientene skal derfor alltid initieres med gradvis opptitrering, se Dosering.
Behandling: Behandlingen avbrytes, og støttende og symptomatisk behandling gis. Begrensede data tyder på at bisoprolol ikke lar seg lett dialysere. Generelle tiltak som bør vurderes når klinisk indisert: Bradykardi: Atropin i.v. Ved utilstrekkelig respons kan isoprenalin eller et annet middel med positive kronotrope egenskaper gis forsiktig. Transvenøs pacemaker kan være nødvendig. Hypotensjon: I.v. væsker og vasopressorer. I.v. glukagon kan være nyttig. AV-blokk (grad II eller III): Nøye overvåkning og behandling med isoprenalininfusjon eller transvenøs pacemaker. Akutt forverret hjertesvikt: I.v. diuretika, inotrope midler, vasodilaterende midler. Bronkospasme: Bronkodilaterende behandling, f.eks. isoprenalin, β2-agonist og/eller aminofyllin. Hypoglykemi: Glukose i.v.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Gir meget selektiv blokade av β1-adrenoseptorer. Uten egenstimulerende og relevant membranstabiliserende effekt. Påvirker i liten grad luftveismotstand og β2-medierte metabolske effekter. β1-selektiviteten strekker seg utover det terapeutiske doseringsintervallet.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet ca. 90%.
Proteinbinding: Ca. 30%.
Fordeling: Vd: 3,5 liter/kg. Totalclearance: Ca. 15 liter/time.
Halveringstid: 10-12 timer. Gir effekt i 24 timer etter dosering 1 gang daglig.
Utskillelse: 50% metaboliseres i lever til inaktive metabolitter som utskilles via nyrene. Resterende 50% utskilles uforandret via nyrene.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Bisoprolol, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
1,25 mg20 stk. (blister)
578311
Blå resept
Byttegruppe
56,20 (trinnpris 51,70)C
2,5 mg30 stk. (blister)
401599
Blå resept
Byttegruppe
66,10 (trinnpris 56,50)C
5 mg30 stk. (blister)
432954
Blå resept
Byttegruppe
82,70 (trinnpris 67,70)C
100 stk. (blister)
570088
Blå resept
Byttegruppe
148,30 (trinnpris 103,80)C
10 mg100 stk. (blister)
434925
Blå resept
Byttegruppe
227,80 (trinnpris 138,90)C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 07.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.08.2019