TABLETTER, filmdrasjerte 30 mg/120 mg/15 mg og 50 mg/200 mg/25 mg: Hver tablett inneh.: Biktegravirnatrium tilsv. biktegravir 30 mg, resp. 50 mg, emtricitabin 120 mg, resp. 200 mg, tenofoviralafenamidfumarat tilsv. tenofoviralafenamid 15 mg, resp. 25 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt og svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av humant immunsviktvirus-1 (hiv-1)-infeksjon hos voksne, ungdom og barn ≥2 år som veier ≥14 kg, uten nåværende eller tidligere påvist virusresistens mot integrasehemmerklassen, emtricitabin eller tenofovir, se SPC.
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Humant immunsviktvirus (hiv)

Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.


Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring i hiv-behandling.
Voksne, ungdom og barn ≥25 kg
1 tablett à 50 mg​/​200 mg​/​25 mg 1 gang daglig.
Barn ≥2 år ≥14 kg og <25 kg
1 tablett à 30 mg​/​120 mg​/​15 mg 1 gang daglig.
Glemt dose​/​Oppkast Dersom 1 dose er glemt og det er gått <18 timer, skal den glemte dosen tas så snart som mulig og normal doseringsplan følges. Dersom det er gått >18 timer, skal glemt dose ikke tas, og normal doseringsplan følges. Ved oppkast <1 time etter inntak skal ny dose tas.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett​/​moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A og B). Ikke studert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh C), og anbefales derfor ikke.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig hos pasienter ≥35 kg ved ClCR ≥30 ml​/​minutt. Dosejustering ikke nødvendig ved terminal nyresykdom (ClCR <15 ml/minutt) og kronisk hemodialyse, men behandling skal normalt unngås og kun brukes hvis fordel anses å oppveie risiko. Gis etter fullført hemodialysebehandling på dager med hemodialyse. Skal unngås ved ClCR ≥15 ml/minutt og <30 ml​/​minutt, eller <15 ml/minutt uten kronisk hemodialyse, da sikkerhet ikke er fastslått. Det finnes ingen data for å gi doseanbefalinger hos pasienter <35 kg med nedsatt nyrefunksjon eller hos barn og ungdom <18 år med terminal nyresykdom.
  • Barn og ungdom <2 år eller som veier <14 kg: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen data.
  • Eldre ≥65 år: Dosejustering ikke nødvendig.
Administrering Kan tas med eller uten mat. Bør svelges hele. Bør ikke tygges eller knuses pga. bitter smak. Ved svelgevansker kan tablettene deles i 2. De 2 halvdelene må tas etter hverandre for å sikre at hele dosen tas umiddelbart. Delestreken på tablettene à 30 mg/120 mg/15 mg er kun ment for å lette deling ved svelgevansker, og ikke for å dele den i like doser.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av rifampicin eller johannesurt (prikkperikum).

Forsiktighetsregler

Samtidig infeksjon med hiv og hepatitt B-virus (HBV) eller hepatitt C-virus (HCV): Pasienter med kronisk HBV- eller HCV‑infeksjon som samtidig behandles med antiretrovirale legemidler, har økt risiko for alvorlige og potensielt dødelige hepatiske bivirkninger. Sikkerhet og effekt ved samtidig infeksjon med hiv‑1 og HCV er ikke fastslått. Tenofoviralafenamid er aktiv mot HBV. Seponering hos pasienter infisert med både hiv og HBV kan være assosiert med alvorlig akutt forverring av hepatitt, og disse må overvåkes nøye med både klinisk oppfølging og laboratorieoppfølging i minst flere måneder etter seponering. Leversykdom: Sikkerhet og effekt er ikke påvist ved signifikante underliggende leversykdommer. Pasienter med tidligere leverdysfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, har økt risiko for leverfunksjonsforstyrrelser under antiretroviral kombinasjonsterapi (CART), og skal overvåkes i samsvar med vanlig praksis. Seponering må vurderes hvis leversykdommen forverres. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økt lipid- og glukosenivå i blod kan forekomme ved antiretroviral behandling. Kan være forbundet med både sykdomskontroll og livsstil. For lipider er det i noen tilfeller vist at det er en effekt av behandlingen. For monitorering av lipid- og glukosenivå i blod, se etablerte retningslinjer for hiv‑behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles hensiktsmessig. Mitokondriell dysfunksjon etter eksponering in utero: Nukleos(t)idanaloger kan påvirke mitokondriefunksjonen i varierende grad, noe som er mest tydelig med stavudin, didanosin og zidovudin. Mitokondriell dysfunksjon hos hiv‑negative spedbarn eksponert for nukleosidanaloger in utero og​/​eller postnatalt er sett. Disse behandles hovedsakelig med regimer som inneholder zidovudin. De viktigste bivirkningene som er sett er hematologiske forstyrrelser (anemi, nøytropeni) og metabolske forstyrrelser (hyperlaktatemi, hyperlipasemi), ofte forbigående. I sjeldne tilfeller er senere forekommende nevrologiske forstyrrelser sett (hypertoni, kramper, unormal atferd); ukjent om dette er forbigående eller permanent. Disse funnene skal vurderes for alle barn eksponert for nukleos(t)idanaloger in utero, hvor det er alvorlige kliniske funn med ukjent etiologi, spesielt nevrologiske funn. Funnene påvirker ikke gjeldende nasjonale retningslinjer for bruk av antiretroviral behandling av gravide, for å hindre vertikal hiv-overføring. Immunreaktiveringssyndrom: Hos hiv‑infiserte med alvorlig immunsvikt ved oppstart av CART, kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå og gi alvorlige kliniske tilstander, eller symptomforverring. Slike reaksjoner er særlig sett i løpet av de første ukene eller månedene etter oppstart. Relevante eksempler omfatter cytomegalovirusretinitt, generaliserte og​/​eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumonier. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes og, om nødvendig, behandles. Autoimmune forstyrrelser (som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er sett. Tid til inntreden er varierende, og kan være mange måneder etter behandlingsstart. Opportunistiske infeksjoner: Pasienten kan fortsette å utvikle opportunistiske infeksjoner og andre komplikasjoner forbundet med hivinfeksjon under behandling, og bør derfor holdes under nøye klinisk observasjon av lege med erfaring i hiv-behandling. Osteonekrose: Det anses å være flere etiologiske faktorer (inkl. kortikosteroidbruk, alkoholbruk, alvorlig immunsuppresjon, høyere BMI), men osteonekrose er sett i særlig grad hos pasienter med fremskreden hiv‑sykdom og​/​eller langtidseksponering overfor CART. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Nefrotoksisitet: Nedsatt nyrefunksjon, inkl. akutt nyresvikt og proksimal renal tubulopati, er sett med tenofoviralafenamid. Potensiell risiko for nefrotoksisitet pga. kronisk eksponering for lave tenofovirnivåer kan ikke utelukkes. Nyrefunksjonen bør evalueres før​/​ved behandlingsstart og overvåkes under behandling hos alle pasienter, etter klinisk behov. Seponering bør vurderes ved klinisk signifikant nedsatt nyrefunksjon eller tegn på proksimal renal tubulopati. Terminal nyresykdom og kronisk hemodialyse: Skal normalt unngås, men kan brukes ved terminal nyresykdom (ClCR <15 ml/minutt) og kronisk hemodialyse hvis fordel anses å oppveie risiko. Emtricitabineksponeringen er vist å være signifikant høyere enn ved normal nyrefunksjon, og selv om det ikke er vist ytterligere bivirkninger er følgene av dette ikke kjent. Barn <12 år: Reduksjoner i benmineraltetthet (BMD) i ryggraden og hele kroppen unntatt hodet, er sett hos barn 3-<12 år. Langtidseffektene på ben i vekst, inkl. frakturrisiko, er usikre. En tverrfaglig tilnærming anbefales når det skal avgjøres hvilken overvåkning som er hensiktsmessig. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg), og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten bør informeres om at svimmelhet kan forekomme.

Interaksjoner

Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Skal ikke brukes samtidig med andre antiretrovirale legemidler som inneholder tenofoviralafenamid, tenofovirdisoproksil, lamivudin eller adefovirdipivoksil brukt til behandling av HBV-infeksjon. Biktegravir er et substrat av CYP3A og UGT1A1. Samtidig bruk av potente induktorer av både CYP3A og UGT1A1 kan gi redusert plasmakonsentrasjon av biktegravir, tap av terapeutisk effekt og resistensutvikling, og er kontraindisert, se Kontraindikasjoner. Samtidig bruk av potente hemmere av både CYP3A og UGT1A1 kan gi økt plasmakonsentrasjon, og anbefales ikke. Samtidig bruk av følgende legemidler anbefales ikke: Atazanavir, karbamazepin, ciklosporin (i.v.​/​oralt), okskarbazepin, fenobarbital, fenytoin, rifabutin, rifapentin og sukralfat. Biktegravir er et substrat av både P-gp og BCRP. Klinisk relevans er ikke fastslått. Det bør derfor utvises forsiktighet ved samtidig bruk av P-gp- og​/​eller BCRP-hemmere. Samtidig bruk av emtricitabin med legemidler som elimineres ved aktiv tubulær sekresjon, kan øke konsentrasjonen av emtricitabin og​/​eller det samtidig administrerte legemidlet. Legemidler som reduserer nyrefunksjonen, kan øke konsentrasjonen av emtricitabin. Tenofoviralafenamid transporteres av P-gp og BCRP. Samtidig bruk av legemidler som påvirker P-gp- og BCRP-aktiviteten sterkt, kan gi endringer i absorpsjonen av tenofoviralafenamid (P-gp- og​/​eller BCRP-hemmere øker absorpsjonen). Det er forventet at legemidler som induserer P-gp‑aktivitet reduserer absorpsjonen av tenofoviralafenamid, som kan gi tap av terapeutisk effekt og resistensutvikling. Skal ikke tas samtidig med antacida som inneholder magnesium​/​aluminium eller med jerntilskudd på tom mage. Skal tas ≥2 timer før, eller med mat 2 timer etter antacida som inneholder magnesium​/​aluminium. Skal tas ≥2 timer før jerntilskudd eller sammen med mat.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetSkal bare brukes dersom mulige fordeler oppveier mulig risiko.
AmmingBiktegravir og tenofoviralafenamid: Overgang i morsmelk er ukjent. Emtricitabin: Går over i morsmelk. For å unngå hiv-overføring anbefales det at hiv-smittede kvinner ikke ammer.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Vekt og metabolske parametre kan øke i løpet av behandlingen. Immunreaktiveringssyndrom kan oppstå. Osteonekrose er rapportert. Se Forsiktighetsregler og ev. SPC for ytterligere informasjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Opptil 30% av emtricitabindosen og ca. 54% av tenofovirdosen kan fjernes ved hemodialyse.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeBiktegravir er en hiv‑1-INSTI («integrase strand transfer inhibitor»). Hemming av integrase hindrer integrering av hiv‑1‑DNA som er avgjørende for hiv-replikasjonssyklusen. Biktegravir har aktivitet mot hiv‑1 og hiv‑2. Emtricitabin er en nukleosid revers transkriptasehemmer (NRTI) og en nukleosidanalog av 2’‑deoksycytidin. Tenofoviralafenamid er en nukleotid revers transkriptasehemmer (NtRTI) og fosfonamidat-prodrug av tenofovir (2’‑deoksyadenosin monofosfatanalog). Emtricitabin og tenofovir fosforyleres av cellulære enzymer til de farmakologisk aktive metabolittene emtricitabintrifosfat og tenofovirdifosfat som hemmer hiv‑replikasjon gjennom inkorporering i viralt DNA av hiv revers transkriptase (RT), og gir DNA‑kjedeterminering. Emtricitabin og tenofovir har aktivitet mot hiv-1, hiv-2 og HBV.
AbsorpsjonTmax for biktegravir, emtricitabin og tenofovir er hhv. 2-4 timer, 1,5-2 timer og 0,5-2 timer.
ProteinbindingBiktegravir >99%, emtricitabin <4%, tenofovir <0,7%.
HalveringstidBiktegravir ca. 17,3 timer, emtricitabin ca. 10 timer, tenofoviralafenamid ca. 0,5 timer, tenofovir ca. 32 timer.
MetabolismeBiktegravir metaboliseres primært ved oksidativ metabolisme og glukuronidering via CYP3A og UGT1A1. Emtricitabin metaboliseres ved oksidering og glukuronidering. Tenofoviralafenamid metaboliseres til tenofovir av katepsin A i PBMCer (inkl. lymfocytter og andre målceller for hiv) og makrofager, og av karboksylesterase-1 i hepatocytter.
UtskillelseAv en oral biktegravirdose gjenfinnes ca. 60% i feces og 35% i urin. Emtricitabin utskilles primært via nyrene, med ca. 86% i urin, hvorav 13% som 3 metabolitter, og ca. 14% i feces. Tenofovir utskilles via nyrene ved filtrering og aktiv tubulær sekresjon, hvorav <1% uomdannet.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Hold boksen tett lukket. Skal ikke brukes hvis forseglingen over boksåpningen er brutt eller mangler.

 

Pakninger, priser og refusjon

Biktarvy, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
30 mg/120 mg/15 mg 30 stk. (boks)
185143

H-resept

11 290,70 C
50 mg/200 mg/25 mg 30 stk. (boks)
436308

H-resept

11 290,70 C

SPC (preparatomtale)

Biktarvy TABLETTER, filmdrasjerte 30 mg/120 mg/15 mg

Biktarvy TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg/200 mg/25 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

28.04.2023


Sist endret: 15.05.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)