Immunstimulerende middel, levende BCG-bakterier.

L03A X03 (Intravesikal BCG-vaksine)



PULVER OG VÆSKE TIL INTRAVESIKALSUSPENSJON: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass (pulver): BCG (Bacillus Calmette-Guérin) -bakterier avledet fra Mycobacterium bovis-stamme RIVM fra stamme 1173-P2 2 × 108 til 3 × 109 levende enheter, polygelin, vannfri glukose, polysorbat 80. II) Pose (væske): Natriumklorid og vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av ikke-invasiv urotelial blærekreft (karsinom): Kurativ behandling av karsinom in situ. Profylaktisk behandling av rekurrens av: Urotelial karsinom begrenset til mukosa (TA G1-G2 hvis multifokal og​/​eller rekurrent tumor, TA grad 3) Urotelial karsinom i lamina propria, men ikke i blærens muskulatur (T1). Karsinom in situ.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Skal administreres av lege med erfaring med denne behandlingen.
Induksjonsbehandling
Voksne inkl. eldre: Behandling skal starte ca. 2-3 uker etter transuretral reseksjon (TUR) eller blærebiopsi, og uten katetertraumatisering, og gjentas med 1 ukes mellomrom i 6 uker. Dette bør oppfølges med vedlikeholdsbehandling (se under), i det minste for tumorer med middels og høy risiko.
Vedlikeholdsbehandling
Voksne inkl. eldre: På grunnlag av kliniske studier anbefales vedlikeholdsbehandling sterkt etter induksjon. Anbefalt vedlikeholdsprogram består av 3 instillasjoner med 1 ukes mellomrom gitt i minst 1 år inntil maks. 3 år i 3., 6., 12., 18., 24., 30., og 36. måned. I dette behandlingsprogrammet administreres opptil 27 instillasjoner i løpet av en 3-års periode. Selv om vedlikeholdsbehandling reduserer tilbakefall og kan redusere sykdomsutvikling, kan bivirkninger og ubehag av behandlingen veie tyngre enn fordelene hos noen pasienter. Derfor er det viktig med vurdering av forholdet mellom nytte og risiko og pasientens preferanser før vedlikeholdsbehandling startes eller fortsettes. Behovet for vedlikeholdsbehandling hver 6. måned utover 1. års behandling bør vurderes ytterligere på grunnlag av tumorklassifikasjon og klinisk respons.
Alvorlige systemiske bivirkninger​/​infeksjoner
Det kan være en utfordring å skille en BCG-infeksjon fra en BCG-immunreaksjon, da symptomene innledningsvis er svært like. I motsetning til dette er en forbigående systemisk BCG-reaksjon en svært vanlig bivirkning som må differensieres. Kliniske tegn​/​symptomer på begynnende BCG-infeksjon/reaksjon er feber >39,5°C i minst 12 timer, feber >38,5°C i minst 48 timer og forverret allmenntilstand. Typiske tegn på infeksjon er utvikling av miliær pneumoni, granulomatøs hepatitt, abnormiteter i leverfunksjonstest (særlig økt alkalisk fosfatase), organdysfunksjon (annet enn urogenitalsystem) med granulomatøs inflammasjon ved biopsi over tid. Ved mistanke om systemisk infeksjon må lege som er spesialist på infeksjonssykdommer konsulteres. BCG-infeksjon kan potensielt være dødelig. Selv om symptomene på systemisk BCG-infeksjon ikke skiller seg fra tuberkulose, er det ikke nødvendig å isolere pasienten, da M. bovis er mindre patogen for mennesker enn M. tuberculosis. I tilfelle av oppblussing av en latent infeksjon viser pasienten vanligvis med febersymptomer og vekttap av ukjent opprinnelse. Diagnosen er utfordrende da symptomene varierer og et årsaksforhold med BCG-infeksjon ikke mistenkes av leger. En korrekt og tidlig diagnose og som en konsekvens, en riktig behandling er viktig for resultatet, særlig hos eldre og funksjonshemmede pasienter for å unngå dødelige konsekvenser. Vær oppmerksom på at pasientvarslingskortet med fokus på emnet må gis til pasienten. Ved mistanke om oppblussing av latent BCG-infeksjon må en spesialistlege på infeksjonssykdommer konsulteres. Ved sepsis, granulomatøse reaksjoner (lunger eller lever) og andre immunmedierte reaksjoner, som konjunktivitt, artritt eller Reiters syndrom kan det anbefales bruk av kortikosteroider i tillegg. Behandling av symptomer, tegn​/​syndrom ved alvorlige systemiske bivirkninger​/​infeksjoner:

Symptomer, tegn eller syndrom

 

Behandling

1) Symptomer på vesikal irritasjon som varer <48 timer

 

Symptomatisk behandling.

2) Ved symptomer på vesikal irritasjon som varer ≥48 timer

 

Stans behandlingen med BCG-medac og start behandling med kinoloner. Hvis problemet ikke er fullstendig løst etter 10 dager, skal isoniazid (INH)1 gis i 3 måneder. Ved antituberkuløs behandling skal behandlingen med BCG-medac definitivt stanses.

3) Samtidig bakteriell infeksjon i urinveiene

 

Utsett behandlingen med BCG-medac til negativ bakteriekultur fra urin igjen oppnås, og antibiotikabehandlingen er ferdig.

4) Andre bivirkninger i urogenitalsystemet: Symptomatisk granulomatøs prostatitt, epididymitt og orkitt, urethral obstruksjon og renal abscess

 

Stans behandlingen med BCG-medac. Gi isoniazid (INH)1 og rifampicin1, i 3-6 måneder, alt etter alvorlighetsgraden. Ved antituberkuløs behandling skal behandlingen med BCG-medac definitivt stanses.

5) Feber <38,5°C i <48 timer

 

Symptomatisk behandling med paracetamol.

6) Hudutslett, artralgi eller artritt eller Reiters syndrom

 

Stans behandling med BCG-medac. Vurder å konsultere spesialist på infeksjonssykdommer. Gi antihistamin eller NSAID. Kortisonbehandling bør vurderes ved immunmediert reaksjon. Hvis dette ikke har noen virkning, gis isoniazid1 i 3 måneder. Ved antituberkuløs behandling skal behandling med BCG-medac definitivt stanses.

7) Systemisk BCG-reaksjon​/​infeksjon2 uten tegn på septisk sjokk

 

Behandlingen med BCG-medac skal definitivt stanses. Vurder kontakt med en spesialist på infeksiøse sykdommer. Gi trippel antituberkuløs terapi1 i 6 måneder og behandling med lavdose kortikosteroid.

8) Systemisk BCG-reaksjon​/​infeksjon med tegn på septisk sjokk

 

Behandlingen med BCG-medac skal definitivt stanses. Gi trippel antituberkuløs behandling1 kombinert med høydose, hurtigvirkende kortikosteroider. Be en spesialist på infeksiøse sykdommer om en vurdering.

1Advarsel: BCG-bakterier er følsomme overfor alle antituberkuløse legemidler som er i bruk nå, bortsett fra pyrazinamid. Hvis trippel antituberkuløs behandling er nødvendig, anbefales vanligvis kombinasjonen isoniazid (INH), rifampicin og etambutol. 2Se definisjon av systemisk BCG-reaksjon​/​infeksjon ovenfor, i Forsiktighetsregler og Bivirkninger.
Spesielle pasientgrupper
  • Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt ikke klarlagt. Ingen data.
Tilberedning​/​Håndtering Suspensjonen rekonstitueres iht. bruksanvisning i pakningsvedlegget. Skal brukes øyeblikkelig etter rekonstituering. Uforlikelighet: BCG-medac er uforlikelig med hypotoniske og hypertoniske oppløsninger.
Administrering Preparatet er beregnet til intravesikal bruk etter rekonstitusjon. Pasienten skal ikke innta væske i løpet av en periode på 4 timer før instillasjon, eller 2 timer etter instillasjon. Et ureterkateter stikkes inn i blæren under sterile forhold. Bruk en tilstrekkelig mengde smøremiddel for å redusere risikoen for å forårsake traume på slimhinnene i urinveiene og dermed risiko for alvorlige komplikasjoner samt for å redusere ubehaget forbundet med inngrepet. Kvinner kan behøve mindre smøremiddel enn menn. Blæren må tømmes før BCG-instillering. Full tømming av blæren etter kateterisering reduserer restmengden av smøremidler som ev. har nådd blæren, før preparatet instilleres. Preparatet føres inn i blæren ved hjelp av et kateter, og ved lavt trykk. Den instillerte suspensjonen bør forbli i blæren i en periode på 2 timer, så langt det er mulig. I løpet av dette tidsrommet bør suspensjonen få tilstrekkelig kontakt med hele overflaten av blærens slimhinne. Pasienten bør derfor mobiliseres så mye som mulig. Pasienter som er sengeliggende, må vendes fra rygg til mage og omvendt, hvert 15. minutt. Etter 2 timer skal pasienten tømme den instillerte suspensjonen ved urinering, i sittende stilling. Med mindre det finnes spesifikke medisinske kontraindikasjoner, anbefales det at pasienten inntar store mengder med væske i 48 timer etter hver instillasjon. Pasienten bør få utlevert pakningsvedlegget og pasientvarslingskortet.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke brukes av pasienter med immunsuppresjon, eller av personer med kongenitale eller akvirerte immundefekter, enten forårsaket av sykdom (f.eks. positiv hiv-serologi, leukemi, lymfom), kreftbehandling (f.eks. cytostatika, strålebehandling) eller immunterapi (f.eks. kortikosteroider). Skal ikke brukes av personer med aktiv tuberkulose. Risiko for aktiv tuberkulose må utelukkes ved grundig anamnese og, hvis indisert ved diagnostiske tester, i samsvar med lokale retningslinjer. Tidligere strålebehandling av blæren. Behandling med preparatet er kontraindisert for ammende. Preparatet skal ikke instilleres før 2-3 uker etter TUR, blærebiopsi eller katetertraumatisering. Blæreperforasjon som kan resultere i en økt risiko for alvorlige infeksjoner i hele kroppen. Akutt urinveisinfeksjon. Asymptomatisk isolert leukocyturi og asymptomatisk bakteriuri er ikke kontraindikasjoner for intravesikal behandling med preparatet, og antibiotikaprofylakse er ikke nødvendig.

Forsiktighetsregler

Skal ikke brukes til s.c., intradermal, i.m. eller i.v. administrering eller vaksinering. Ved håndtering: Preparatet skal ikke håndteres hverken i samme rom eller av samme personale som tilbereder cytotoksiske legemidler til i.v. administrering. Preparatet skal ikke håndteres av personer med kjent immundefekt. Kontakt mellom preparatet og hud eller slimhinner bør unngås. Kontaminering kan medføre overfølsomhetsreaksjon eller infeksjon i det berørte området. Søl av preparatet: Søl av suspensjon skal behandles med et desinfiserende middel med bekreftet aktivitet overfor mykobakterier. Søl på huden skal behandles med et egnet desinfiserende middel. Generell pasienthygiene: Pasienten anbefales å vaske hender og genitalområdet etter vannlating. Det gjelder spesielt ved de første vannlatingene etter instillasjon. Hvis hudlesjoner kontamineres, er bruk av et egnet desinfiserende middel anbefalt. Tuberkulinprøve: Kutane prøver: Intravesikal behandling med preparatet kan forårsake følsomhet overfor tuberkulin, og derved gjøre senere tolkning av kutane tuberkulinprøver til diagnose av mykobakteriell infeksjon mer komplisert. Reaktivitet overfor tuberkulin bør derfor testes før administrering av preparatet. Påvisning av Bacillus Calmette Guérin: Legen bør være klar over at negative resultater ved dyrkning av biopsiprøve og negative prøveresultater ikke utelukker en systemisk BCG-infeksjon. I flere tilfeller var ikke det ikke mulig å påvise bakterier selv om pasienten opplevde en systemisk BCG-infeksjon. De tilgjengelige metodene (mikroskopi, PCR og​/​eller dyrkning og​/​eller påvisning av tuberkulose-kompatibel histologi) er ikke pålitelige. Alvorlige systemiske BCG-infeksjoner/-reaksjoner: Traumatisk instillasjon kan forårsake BCG-septikemihendelser med mulig septisk sjokk og mulighet for dødsfall. Infeksjon i urinveiene skal utelukkes før hver instillasjon av preparatet i blæren (inflammasjon i blærens slimhinne kan øke risikoen for hematologisk disseminasjon av BCG). Hvis en inflammasjon i urinrøret blir oppdaget under behandling, skal behandlingen avsluttes inntil en igjen får negativ bakteriekultur fra urin, og antibiotikabehandling er avsluttet. Muligheten for alvorlig systemisk BCG-infeksjon med behov for antituberkulosebehandling må tas i betraktning før behandlingen med BCG-medac starter, særlig hos eldre pasienter (se Eldre pasienter under) og pasienter med nedsatt leverfunksjon. Alvorlige systemiske BCG-infeksjoner/-reaksjoner er rapportert hos <5%. For tegn og symptomer, se Bivirkninger. I tilfelle mistanke om systemisk infeksjon bør en rådføre seg med lege som er spesialist på smittsomme sykdommer. BCG-infeksjon kan potensielt være dødelig. I motsetning til systemiske infeksjoner viser Reiters syndrom seg hovedsakelig som en immunmediert reaksjon, som ikke nødvendigvis er forårsaket av utbredelse av BCG, men som også kan trigges av BCG som kun er lokalisert i urinveiene. Feber eller makroskopisk hematuri: Behandling bør utsettes til samtidig feber eller makroskopisk hematuri er over. Lav blærekapasitet: Risikoen for blærekontraktur kan øke hos pasienter med lav blærekapasitet. HLA-B27: Pasienter med positiv HLA-B27 kan få en økning i tilfeller av reaktiv artritt eller Reiters syndrom. Oppflamming av latent BCG-infeksjon (inkl. utsatt diagnostisering): Rapporter om enkelttilfeller der BCG-bakterier vedvarte i kroppen i flere år har forekommet. Disse latente BCG-infeksjonene kan flamme opp flere år etter første infeksjon og oppstår spesielt som granulomatøs pneumonitt, abscesser, betente aneurismer, infeksjon i et implantat, transplantat eller omgivende vev. Pasienten må gjøres klar over muligheten for sen oppflamming av latente BCG-infeksjoner og få opplæring om riktige tiltak hvis det oppstår symptomer på systemisk infeksjon, slik som feber og vekttap av ukjent opprinnelse. I tilfelle mistanke om oppflamming av latent BCG-infeksjon bør en konsultere lege som er spesialist på infeksjonssykdommer. Eldre pasienter: BCG-administrering hos eldre er ikke kontraindisert. Risikoen for en systemisk BCG-infeksjon/reaksjon bør imidlertid vurderes før første administrering. Eldre kan ha nedsatt nyre- eller leverfunksjon, noe som kan påvirke behandlingen med antituberkulosemidler i tilfelle alvorlig systemisk BCG-infeksjon/reaksjon. En bør også utvise spesiell forsiktighet hos eldre med nedsatt allmenntilstand. Graviditet: Preparatet skal ikke brukes under graviditet, se Graviditet, amming og fertilitet. Pasienter som har kontakt med personer med immundefekt: Pasienter som behandles med preparatet bør følge egnede hygienetiltak hvis de skal være i kontakt med personer med immundefekt. M. bovis er mindre patogent enn M. tuberculosis og det er ennå ikke rapportert om overføring fra menneske til menneske, men det kan ikke utelukkes, særlig ikke hos pasienter med immundefekt. Seksuell overføring: Det er hittil ikke rapportert seksuell overføring av BCG, men bruk av kondom under samleie anbefales i 1 uke etter behandling med preparatet. Bilkjøring og bruk av maskiner: Lokale eller systemiske symptomer under behandlingen kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

BCG-bakterier er følsomme for antituberkuløse legemidler (som f.eks. etambutol, streptomycin, p-aminosalisylsyre (PAS), isoniazid (INH) og rifampicin), antibiotika og antiseptiske midler. Resistens mot pyrazinamid og cycloserin er beskrevet. Samtidig administrering av antituberkuløse terapeutika og antibiotika, som f.eks. fluorokinoloner, doksycyklin eller gentamicin, bør unngås under intravesikal BCG-instillasjonsbehandling pga. BCGs følsomhet for disse legemidlene.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen eller begrenset mengde data. Reproduktive studier på dyr er ikke utført. Bruk er ikke anbefalt under graviditet.
AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Kontraindisert.
FertilitetIntravesikal BCG-behandling har negativ effekt på spermatogenese og kan forårsake oligospermi eller azoospermi. Dyrestudier antyder at disse effektene kan være midlertidige og reversible. Menn bør likevel rådføre seg om muligheten for bevaring av sperma før behandlingen starter.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Hyppige, men generelt milde og forbigående. Øker vanligvis med antallet BCG-instillasjoner.
Det er vanlig at myalgi oppstår, og i mindre vanlige tilfeller kan artritt/artralgi og hudutslett forekomme. De fleste tilfeller av artritt, artralgi og hudutslett forårsakes av pasientens overfølsomhetsreaksjon overfor BCG. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å stanse behandlingen med BCG-medac.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Det er usannsynlig at overdosering vil forekomme, ettersom et hetteglass med BCG tilsvarer én dose. Det finnes ingen data som indikerer at overdosering kan føre til noen andre symptomer enn de som er beskrevet under Bivirkninger.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeStimulerer immunsystemet og har antitumor-egenskaper. Data fra undersøkelser antyder at BCG virker som en uspesifikk immunmodulerende substans, ikke kun ved en enkel mekanisme, men ved ulike effekter som involverer cellene i immunsystemet. BCG har en stimulerende effekt på milten, øker makrofagfunksjonen i milten, og aktiverer naturlige kreftdrepende celler. BCG-instillasjon stimulerer økningen av granulocytter, monocytter​/​makrofager og T-lymfocytter, som indikerer lokal aktivering av immunsystemet. Det skjer også en økning av cytokiner IL-1, IL-2, IL-6 og TNFα.
UtskillelseDe fleste bacilli skilles ut i urin i løpet av de første timene etter instillasjon. Det er fremdeles ukjent hvorvidt mykobakterier kan være i stand til å trenge gjennom den inntakte uroteliale vegg.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved 2-8°C (i kjøleskap) og i originalpakningen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Etter rekonstituering: Skal brukes øyeblikkelig.

 

Pakninger, priser og refusjon

BCG-medac, PULVER OG VÆSKE TIL INTRAVESIKALSUSPENSJON:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
3 sett (hettegl. + pose)
018718

H-resept

6 500,30 C

SPC (preparatomtale)

BCG-medac PULVER OG VÆSKE TIL INTRAVESIKALSUSPENSJON

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

12/2023


Sist endret: 25.09.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)